Det er fullt mulig å velge å bruke digitalstyrineng bare på lokomotivene og tradisjonell styring med brytere og knapper av sporveksler og signaler. Styring av lokomotiver er en ting, styring av sporveksler og signaler en annen.

Styring av penser og signaler (hvis man har det), trenger man uansett hvor mange tog man vil kunne styre om gangen. Men i sin enkleste form kan penser legges om for hånd. Nå kjenner jeg ikke så mye til moderne Märklin, men i før-digital tid i M-skinnenes dager, kunne man legge om Märklin-veksler som har vekselmotor (eller "elektrisk pens" som vi omtalte slike som på 60-tallet) ved hjelp av en stillpult. Stillpulten bestod ikke av annet enn åtte trykknappbrytere (for 4 veksler) som gav kortvarig strøm til en av spolene i dobbeltspoleomskiftermotoren i vekselen slik at den la seg over. Jeg vil være overrasket om ikke dette er fullt mulig fortsatt med nyere typer Märklin-veksler, og om anlegget ellers er digitaldrevet eller ikke.

Tenkt til kjøre togene digital med Marklin sin mobilestastion 2. Kan marklin sine signaler f.eks. kobles direkte inn på pensene til marklin slik at styres samtidig ? Hva er forskjellen på signalene til marklin utenom at står den ene har dekoder inni seg og prisforskjellen ?

Beklager er nok bare jeg som ordlegger meg utrolig dårlig da grunnet lite kunnskap om penser og signaler.
Prøvde forklare noe slik som at pensen og signalet er koblet slik at toget kjører inn på høyre spor er grønt når toget passert blir signalet rødt og pensen da hopper over til andre sporet hvor også står et signal men det lyser da grønt. Altså slik at neste tog på linjen ikke kjører inn på samme spor som forrige tog kjørte inn på og ender med krasj og brann i toget.
Så lurer går dette ann å koble på noen måte med marklin sine penser og signaler ?

Hei takk for svar inntil videre. Styres dette da via slike små søte hvite bokser eller via digitale dekoder koblet til f.eks. mobil stasjon 2 kontrolleren til marklin?

Hei takk for svar. Ut i fra spørsmålet mitt vil dette med kontaktskinnen da automatisk svitsje over pens og signal på likt ? Kanskje jeg spør om litt mye men har du noen mulighet for å tegnet dette så kan se i praksis ? slik at jeg ser hvordan koblingen med ledninger osv er gjort.

Problemet er at har ikke bestemt meg enda for hva skal gå for siden derfor søker hjelp siden får jo alt fra skaladesign, viesmann, marklin osv. Marklin har jo 2 forskjellige type en billig en og en med slags dekoder inni så lurer på hva jeg trenger siden prisforskjellen er jo noe på dette .

Hm begynner forstå litt mere men ikke lett når er meget uerfaren på dette med signaler og penser ved sammenkobling. Ikke lett å ordlegge seg når ikke har fagkunnskapen så beklager.

Spør etter hjelp siden greit å planlegge om skal kjøre dette via Marklin MS2 eller annet alternativ før setter i gang å kjøpe pensemotorer, pensedekodere, signaler siden prisen blir fort en del penger dumt å kjøpe galt utstyr.

Edited by marklintog - 15 april 2014 at 01:10

Logisk ja er nøkkelordet her:) Finnes det noen tegninger eventuelt på dette hvordan kobler ?
Om skjønt riktig så kan jeg få koblet opp signalene og pensene sammen inn til marklin ms2 eller til egne bokser med trykkknapper.
Disse dekoder boksene til viesmann og marklin brukes disse om skal koble til marklin ms2 er grønn på dette derfor søker hjelp. Og hvor kommer marklin sine signaler med innebygget dekoder inni dette i forskjell på billig signalene dems ?

Hva vil forskjellen være om jeg kobler disse billige signalene til slik kontrollpult med trykknapper kontra kobler til dekoder boks ? Hvordan kobler jeg dyre signalene med digital inni seg til ms2 ?

På en liten bane så er enklest kanskje med pulter med slik trykknapper på også koble pens og signal sammen inn på dem 4 forskjellige funksjonsknappene ?
Lest litt om det på nettet at ser ut som skal kunne gå koble sammen stikkene fra f.eks. penser og signaler inn på samme også videre inn i boksen stemmer dette ?

Er nokså grønn på dette med signaler skjønner liksom ikke helt forskjellen da på om har billige typen marklin signaler + k83 dekoderen også koblet da til ms2 kontrolleren stemmer dette ?
kontra om har dyre typen marklin signaler med innebygget dekoder. Er denne dekoderen innebygget + om skal ha store anlegg og trenger mange adresser til hvert signal ? slipper enn k83 dekoderen om kjøper dyre markin signaler ? en tegning merker jeg på forskjellene på dette kunne være meget greit slik at forstår litt mere ikke bare tekst.

Merker føler meg litt :( siden ikke forstår dette. Bare så dumt begynne kjøpe feil siden blir fort en del penger av signaler og penser.

Edited by marklintog - 15 april 2014 at 21:32

Helt enig med "Programmeringssporet". Hvis man på forhånd ikke har noe særlig greie på elektrisitet, men vil kunne bruke dette på en god måte på MJ-anlegget, er det viktig å starte med det helt enkle, og så bygge seg oppover derfra.
Før man begynte (omtrent på 1990-tallet) å tilby ulike digitale løsninger for MJ, benyttet man seg av forholdvis enkle elektriske løsninger, og det var mulig for de fleste å komme til en forståelse av dette om man ville og gjorde en viss innsats med å tilegne seg litt grunnleggende elektrisitetslære. For egen del lærte jeg veldig mye om dette med mitt Märklinanlegg, samtidig som vi hadde elektrisitetslære på fysikken i realskolen.

Når man i dag starter med digitale startsett, så mister man faktisk en god pedagogisk mulighet til å måtte tilegne seg litt elektrisitetskunnskap, for det er helt umulig av seg selv i dag å finne ut av hvordan dekodere og styringsenheter virker. Man kan selvsagt følge en beskrivelse av hvordan man kobler opp et spor til sentralen, får satt kode på lokomotivene, og får lokene til å gå. Men å skjønne hva som skjer og hvorfor, det krever elektronikkunnskap på et helt annet nivå. 

Nå trenger man generelt ikke skjønne alt som skjer i tekniske duppeditter for å kunne bruke dem, men jo mer man skjønner og vet om den grunnleggende teknikken, jo lettere er det både å ane hva som er feil hvis noe ikke virker, eller å utnytte dingsene i et samspill med hverandre.

Jeg vil tro at man får mer ut av digitalteknikk på MJ hvis man først lærer seg ikke-digital teknikk for MJ. Da er det lettere å gå et skritt lenger inn i den digital verden. Derfor tenker jeg at man i første omgang ikke bør hoppe direkte til digitalstyring av alt som er på anlegget, men nøye seg med lokomotivene, og holde seg til enklere metoder for styring av veksler, signaler i første omgang.

Du kan i praksis koble så mange signaler eller veksler du vil til samme momentbryter (trykknapp i stillpult, fjærende kontakt i skinne o.l.), for det er vel neppe snakk om flere enn 2-3.
Er det veldig mange magnetartikler som skal drives over samme momentbryter, bør man øke ledningstykkelsen der de går felles, for ellers kan du tape for mye effekt i å varme opp ledningen, og i ekstreme tilfeller kan isolasjonen på ledning smelte dersom ledningen er for tynn. Men før ledningen smelter, vil antagelig strømforskyningen gi så lav spenning over selve elektromagneten i vekselen at den ikke vil legge om. (Alt dette har med kjennskap til grunnleggende elektrisitetslære: Ohms lov bl.a.)


Edited by ses - 16 april 2014 at 13:15

Det er akkurat det jeg forsøkte å svare på. Men det spørs hva du mener med "inngang"? Er det noe annet enn "inn på momentbryteren"? Momentbrytere står som sagt i stillpulten og i kontaktskinnen når den trigges av slepeskoen.

La meg prøve å illustrere dette med en tegning:


Jeg kjenner bare "gammel" Märklin, dvs. før-digital, så symboler og farger kan avvike i dag. Det er det sikkert noen som kan si noe om. Tegningen viser systemet i normalstilling, dvs. slik tingene er når ingen betjener systemet.

Generelt oppfører elektrisk strøm slik at den prøver å gå fra et sted med høy spenning (her 16 volt) til et sted med lavere spenning (her 0 volt).

Gul utgang på Märklins strømforskyning var (er?) gul. Den er på 16 volt, og brukes til det som trenger en fast spenning, slik som belysning, såkalte magnetartikler (elektrisk spole med strømmer oppfører seg en magnet) som sporveksler, signalreleer mm.  Märklin bruker dobbeltspole. Spolen trekker på en jernbit som igjen flytter på noe annet ad mekanisk vei, for eksempel sporvekseltungen, eller en elektrisk kontakt eller flere (=relé). Jernbiten blir liggende i den spolen som trakk. Det er ingen fjærbelastning, så for å legge jernbiten til den andre siden, må den andre spolen få en strøm så den kan trekke. Dobbeltspoler har den fordelen at den trenger bare strøm idet man skal skifte stilling. (Som man skjønner finnes det systemer med enkeltspoler, som krever andre måter å styres på.)

Tegningen visser de to spolene (sorte) i en vekselomleggingsmekaniske. Fra hver av spolene går det ut en blå ledning med en rød og en grønn stikk. For at magneten skal trekke (vekselen legges i den ene retningen), må den blå ledningen kobles til 0 volt kortvarig (1 sekund typisk).

På tegningen har jeg tegnet to måter den kortvarige elektriske koblingen kan skje. Den ene måten er ved en trykknapp (=momentbryter) i en stillpult. Den andre måten er en av-på-bryter i en kontaktskinne (ligger alltid i av-stilling når det ikke er en slepesko som aktiverer bryteren i skinnen).

Hvis man trykker på knappen eller en slepesko passerer kontaktskinnen, går det en strøm fra gult, gjennom en av spolene i magnetartikkelen, gjennom blå ledning og til brun ledning og tilbake til strømforskyningen. Da legger vekselen seg i den stillingen som den spolen legger den til. For den andre spolen må man ha en tilsvarende anordning.

Dobbeltspolereleer kan også brukes til å styre signalene. Disse kan da skiftes om på samme måte som vist på tegningen, med stillpult, kontaktskinne, eller enhver annen anordning som kobler to elektriske ledere til hverandre kortvarig.