Jeg lurer på om noen av dere har erfaringer med kjøre-egenskaper til småserieproduksjoner/håndlagde modeller av norske lok? Jeg tenker da på modeller fra NMJ, Brimalm, Agder modellteknikk(?), med flere.

Det jeg da tenker på, er hvorvidt de holder seg på skinnene, strømopptak, trekk-kraft, hastighet ol.

Med andre ord, er de laget for å være hyllemodeller, eller er de laget for å kjøre med?

Hei

Men ganske interessant!

Hilsen

Dan

Vi har et NMJ to-seksjoners El 12 - med sårbare løpehjul - på banen på Ofoten Museum. Det skal ha (og får) hyggelig kurveradius. I sommermånedene stoppes og startes det av publikum dagen lang, i vintersesongen noe sjeldnere. Først hvis dritt og lort har fått fylle opp begynner det å lugge. Har ruslet og gått slik i det må vel være fem-seks år nå. Alt annet enn en hyllemodell.

Terje S

Hei

I tillegg til praktiske erfaringer kunne det også være nyttig å vite hvor mye man må legge til i ombyggingskostnader i tillegg til kjøpet av supermodellen før den virker på hjemmeanlegget.
Da tenker jeg både på egne arbeidstimer som modellen må gjennomgå av ombygging og modifisering, og på eventuelle direkte kroner som leverandøren tar for å gjøre modellen kjørbar på eget anlegg.

Det har bl.a. tidligere vært diskutert hvordan Brimalms modell av 24B har måtte gjennomgå tilpassinger for at løpeboggien ikke skulle spore av i hver eneste sporveksel eller kurve med litt "feil" overhøyde.

Bra du tar opp spørsmålet Sven Ole. Det dukker alltid opp når nye modeller står på innkjøpslista.

Min erfaring er at kjøreegenskapene til småseriemodeller varierer ganske mye mellom produksjonseksemplar og hvilken modell det gjelder. Det vil derfor ikke være mulig å komme med helt generelle betraktninger om at det ene er bra, mens det andre er dårlig.

Allikevel går det an å komme med noen betraktninger rundt dette med kjøreegenskaper for de respektive fabrikat som innleder ønsket, basert på egne erfaringer:

NMJ´s egne modeller har vært i markedet i ca. 20 år. Her har jeg erfart at det er forskjell på gangegenskapene til de ulike modellene, spesielt for El 8 der det ikke er like enkelt å få løpeakselen til å følge med i alle kurver. Ellers er gangegenskapene på NMJ´s modeller generelt blitt bedre med årene og ganske gode på de siste års modeller (fra El 11/17 og videre). - Selvfølgelig "arver" også modellen noen av problemene og fordelene som forbildet også hadde mht. gangegenskaper. Modellene til NMJ er oftest utstyrt med Cannon-motorer. Jeg mener at det kun er BM86/91 som har Faulhaber. Begge motorer er kvalitetsprodukter, men startspenningen på Cannon er oftest litt høyere. - Man kunne gjerne skrevet en "liten avhandling" om hver enkelt hovedmodell, men det kan kanskje være tema for noen som føler seg utfordret til det i MJ-bladet?

Brimalm har jeg 7-8 modeller av og her har jeg mange ganger satt spørsmål om gangegenskapene tilfredstiller forventningene - i og med produsenten selv ønsker å fremheve dem. Mine første Brimalm-modeller som SJ A og B har jeg ennå ikke funnet en slak nok "standardkurve" som gjør at modellen kjører sikkert - uten avsporing. - Selv ikke Roco-Line sin slakeste kurve er god nok. Hovedproblemet synes å være løpeaksler/boggi. Her synes det som om Brimalm forsøker å holde dimensjoner mest mulig i proposjoner til forbildet, mens en god "kjøremodell" enten krever et avansert hjuloppheng eller "bredt skulderparti" over sylinderene? Type 24 fra Brimalm har foruten en "problematisk løpeaksling" kun strømopptak på tender og blir fort stående ved saktekjøring i veksler.

Agder Modellteknikk har stor variasjon mellom eksemplarer. Noen går bra og andre krever justering. BM69 krever også ganske slake kurver, noe man ikke skulle tro om man ser på den relativt store avstand som er mellom vognene? - Ikke regn med å kunne kjøre settet rundt 36 cm. radius, selv om vognkoblingene skulle kunne tillate dette. Agder bruker Faulhaber.

Gereide sine motorvognmodeller er basert på Märklin/Trix motor og understell og har derfor mest tilsvarende kjøreegenskaper. Lok som El 16 og 17 hadde understell fra Roco og tilsvarende kjøreegenskaper.

Rettet et par skrivefeil. KH

Edited by Kjell H.

Kjell H. wrote: Min erfaring er at kjøreegenskapene til småseriemodeller varierer ganske mye mellom produksjonseksemplar og hvilken modell det gjelder. Det vil derfor ikke være mulig å komme med helt generelle betraktninger om at det ene er bra, mens det andre er dårlig.

Ganske så sikkert.  Jeg er ikke eier av verken Brimalm-modeller eller NMJ Superline, men jeg har en Topline-modell, NMJ El10.

Utseeendemessig er den grei nok, men den manglet detaljer som sikkerhetshåndtak under bufferne og koblingskrok.
Motorens mildt sagt elendige egenskaper gjorde modellen i utgangspunktet mest egnet som vitrinemodell.  Men, siden jeg kjøper lok for å kunne bruke dem har jeg nå byttet motoren ut med et Faulhaber-kit fra SB Modellbau.  Strømopptaket var neste skuffelse.  Modellen tar riktignok opp strøm fra alle seks hjulene, men slepekontaktene er verken plassert mot flensen eller hjulets bakside. De sleper mot hjulbanen og er dermed velegnet som mottaker for all skitt hjulene får.  Ikke særlig gjennomtenkt dersom modellen er tenkt til noe annet enn et liv i et vitrineskap.
Hjulene er NEM, og loket holder seg bra på sporet. 

På Bergensmessen kjørte Bm 69 settet på Nils Gullhav sitt Marklin-annlegg med svært knappe svingradier og c-skinner kontinuerlig i to dager uten noen problermer.

 

 

 

Vennlig hilsen Erik Thorsen.

 

Viggo ba om at BM69 fikk et større mellomrom i mellom vognene i settet for å klare mindre radiuser. For å klare det kan man ikke kjøre med kortbobling på settet, når det er små rariuser.

Edited by Wickerman

Kanskje Nils Gullhav kan opplyse om radien på kurvene kanskje?

 

Vennlig hilsen Erik