Jeg lurer på om noen av dere har erfaringer med kjøre-egenskaper til småserieproduksjoner/håndlagde modeller av norske lok? Jeg tenker da på modeller fra NMJ, Brimalm, Agder modellteknikk(?), med flere.

Det jeg da tenker på, er hvorvidt de holder seg på skinnene, strømopptak, trekk-kraft, hastighet ol.

Med andre ord, er de laget for å være hyllemodeller, eller er de laget for å kjøre med?

Hei

Men ganske interessant!

Hilsen

Dan

Hei !

Ja, det er vel så at de dyre, men akk så forseggjorte modellene, er litt for forbildetro, og går derfor fint på et stort anlegg med kurveradier tett opp til forbildet.

Men så fort du tar samme lok" og setter det på et mindre hjemmeanlegg, med krappe kurver så oppfører det seg ikke så fint lenger.

Utfordringen må være å få supermodeller til å gå like supert  overalt!

MJ-hilsen Tom Lynga

Min erfaring er at kjøreegenskapene til småseriemodeller varierer ganske mye mellom produksjonseksemplar og hvilken modell det gjelder. Det vil derfor ikke være mulig å komme med helt generelle betraktninger om at det ene er bra, mens det andre er dårlig.

Allikevel går det an å komme med noen betraktninger rundt dette med kjøreegenskaper for de respektive fabrikat som innleder ønsket, basert på egne erfaringer:

NMJ´s egne modeller har vært i markedet i ca. 20 år. Her har jeg erfart at det er forskjell på gangegenskapene til de ulike modellene, spesielt for El 8 der det ikke er like enkelt å få løpeakselen til å følge med i alle kurver. Ellers er gangegenskapene på NMJ´s modeller generelt blitt bedre med årene og ganske gode på de siste års modeller (fra El 11/17 og videre). - Selvfølgelig "arver" også modellen noen av problemene og fordelene som forbildet også hadde mht. gangegenskaper. Modellene til NMJ er oftest utstyrt med Cannon-motorer. Jeg mener at det kun er BM86/91 som har Faulhaber. Begge motorer er kvalitetsprodukter, men startspenningen på Cannon er oftest litt høyere. - Man kunne gjerne skrevet en "liten avhandling" om hver enkelt hovedmodell, men det kan kanskje være tema for noen som føler seg utfordret til det i MJ-bladet?

Brimalm har jeg 7-8 modeller av og her har jeg mange ganger satt spørsmål om gangegenskapene tilfredstiller forventningene - i og med produsenten selv ønsker å fremheve dem. Mine første Brimalm-modeller som SJ A og B har jeg ennå ikke funnet en slak nok "standardkurve" som gjør at modellen kjører sikkert - uten avsporing. - Selv ikke Roco-Line sin slakeste kurve er god nok. Hovedproblemet synes å være løpeaksler/boggi. Her synes det som om Brimalm forsøker å holde dimensjoner mest mulig i proposjoner til forbildet, mens en god "kjøremodell" enten krever et avansert hjuloppheng eller "bredt skulderparti" over sylinderene? Type 24 fra Brimalm har foruten en "problematisk løpeaksling" kun strømopptak på tender og blir fort stående ved saktekjøring i veksler.

Agder Modellteknikk har stor variasjon mellom eksemplarer. Noen går bra og andre krever justering. BM69 krever også ganske slake kurver, noe man ikke skulle tro om man ser på den relativt store avstand som er mellom vognene? - Ikke regn med å kunne kjøre settet rundt 36 cm. radius, selv om vognkoblingene skulle kunne tillate dette. Agder bruker Faulhaber.

Gereide sine motorvognmodeller er basert på Märklin/Trix motor og understell og har derfor mest tilsvarende kjøreegenskaper. Lok som El 16 og 17 hadde understell fra Roco og tilsvarende kjøreegenskaper.

Rettet et par skrivefeil. KH

Så du mener at det ikke er mulig å kjøre BM69-modellene i 36 cm-kurver? Det virker jo nesten litt rart all den tid Viggo har delfinansiert prosjektet og vel hatt som et av sine hovedkrav at de skulle kunne kjøre i slike Marklin-kurver. Ellers er det vel ingen mening i å ha en "uendelighet" av avstand mellom motorvogndelene slik man har sett det på de som står utstilt i butikken hos ham?

Hva mener du evt. er minste radius som disse BM69-settene fungerer tilfredsstillende i?

Kjell H. wrote: Min erfaring er at kjøreegenskapene til småseriemodeller varierer ganske mye mellom produksjonseksemplar og hvilken modell det gjelder. Det vil derfor ikke være mulig å komme med helt generelle betraktninger om at det ene er bra, mens det andre er dårlig.

Ganske så sikkert.  Jeg er ikke eier av verken Brimalm-modeller eller NMJ Superline, men jeg har en Topline-modell, NMJ El10.

Utseeendemessig er den grei nok, men den manglet detaljer som sikkerhetshåndtak under bufferne og koblingskrok.
Motorens mildt sagt elendige egenskaper gjorde modellen i utgangspunktet mest egnet som vitrinemodell.  Men, siden jeg kjøper lok for å kunne bruke dem har jeg nå byttet motoren ut med et Faulhaber-kit fra SB Modellbau.  Strømopptaket var neste skuffelse.  Modellen tar riktignok opp strøm fra alle seks hjulene, men slepekontaktene er verken plassert mot flensen eller hjulets bakside. De sleper mot hjulbanen og er dermed velegnet som mottaker for all skitt hjulene får.  Ikke særlig gjennomtenkt dersom modellen er tenkt til noe annet enn et liv i et vitrineskap.
Hjulene er NEM, og loket holder seg bra på sporet. 

Det vil kanskje ikke være en komplett umulighet å få BM69 gjennom 36cm-kurver. Jeg kjenner ikke AC-settene til Amundsen, men mine DC-utgaver har lave flenser - noen mellomting mellom RP25 og NEM og da er det ikke mye å styre en boggi som også har slepesko med? På motorvognen er det drift på alle 4 hjul med kardanger og temmelig lange drivaksler - må vite. Det gjør at all bevegelse må fanges opp av drivknuten som sitter i boggien. Med en så lang modell som BM69 vil vinkelen på dette drivleddet bli betydelig i krappe kurver!

Det er lett å jamnføre med BM67 og86/91 til NMJ som har et tilsvarende opplegg. - Går disse modeller bra i slike krappe kurver?

På Bergensmessen kjørte Bm 69 settet på Nils Gullhav sitt Marklin-annlegg med svært knappe svingradier og c-skinner kontinuerlig i to dager uten noen problermer.

Vennlig hilsen Erik Thorsen.

Hei Erik!

 Jeg vet ikke hva som er "svært knappe svingradier" for deg i centimenter?

Jeg har kjørt mine likestrømssett på Piko-A-Gleis med 42 cm. radius og dette gikk forsåvidt greit men føltes for meg å være på grensen av hva settet kunne klare? - Men modellen fortjener da virkelig ikke slike "leketøysradier"?

Det er i hvert fall hyggelig å høre at BM69 går bra i krappe kurver!!!

Den danner da et unntak mht. hva man er vant med hos småseriemodeller!

(Og så var det å få trykket på tangentene i rett rekkefølge da!)

Kanskje Nils Gullhav kan opplyse om radien på kurvene kanskje?

Vennlig hilsen Erik

Minste C- skinneradie. 360mm

Hilsen Nils