Tagging og grafitti er vel noe jernbanesektoren rammes hardest av, men man hører ikke så mye prat om det blandt oss jernbane-loonies. Derfor vil jeg starte en aldri så liten diskus på emnet:
- Er tagging og grafitti bare hærverk eller kan det også være kunst?
- Bør det åpnes for lovlige taggevegger?
- Er tagging pent? Frisker det opp grå murvegger?
- Er det bare misforstått ungdom som står bak det?
- Hvordan bør problemet takles?

Jeg har laget en liten side med eksempler på tagging og grafitti og har også komentert noen av uttrykkene på hjemmesiden min

Refererer også til andre artikkeler om emnet:

"Sensur av vår tids kunst" dagbladet.no
"Tok tagger på fersken" østlandets blad

Nå vil jeg høre deres meninger! Ikke vær sjenert for å si din mening!

Her er jeg helt på linje med Roger. Tagging og grafitti på annen manns eiendom er og blir hærverk. Uansett hvordan man vrir og vender på det. Man har forsøkt å gi bort lovlige vegger for fri benyttelse av de som driver med slikt, men det har overhodet ikke hjulpet på problemene i samfunnet. Eneste løsningen jeg kan se er at myndighetene innfører to ting: det ene er at de som blir offer for hærverket og tar personen(e) på fersk gjerning, kan holde de igjen med makt til politiet kommer. Det andre er at straffeutmålingen virkelig må svi på pungen for de det gjelder.

Når det gjelder "misforstått ungdom", så er det vel rett og slett ungdommen som utøver tagging og grafitti som har totalt misforstått reglene i samfunnet. For noen år siden var det en tagger som klarte det kunststykket å klatre opp på et 69-sett på Filipstad som stod under spenning. Ka-Zapp så var han omkommet og settet tok fyr. Kluthuene i kretsen til taggeren skulle nå "hedre" den forulykkede ved å tagge et annet sett. Da kan man virkelig begynne å snakke om ungdom som har misforstått. Først driver de med ulovlige gjerninger og utøver hærverk på annen manns eiendom. Og når en av de beklageligvis dør av ulovligheten, så vil de altså begå nye lovbrudd for å hedre personen?? Hallo i luken....

Hilsen  Kjetil

Var i Helsinki sommeren 2005 for 2 kvelder med iron maiden i Hartwall Areena(12500 pr kveld)

Siden det ble tid til andre ting også, benyttet jeg adledningen å ta trikken ned til kaia. Hvor båtene til Sverige går fra. Der hadde en gjeng ungdomer fått plass på deler av kaia, og laget grafitti og dette helt lov.

Så nærmest ut, som en utstilling.

 

Som svar på det Andreas sier vil jeg sitere stopptagging.no: "Løser egne taggevegger problemet?
Mange lurer på hvorfor ikke kommunen gir taggerne egne vegger, der de kan tagge lovlig. Svaret er at det har vært forsøkt, med det resultat at taggingen i naboområdet økte betydelig.

Det viser seg også at lovlige taggevegger fungerer som rekrutteringssted og øvingsplass for barn og ungdom. I tillegg ble taggeveggenes eksistens benyttet som "alibi" for de som ble tatt med spraybokser på seg."

De er inne på noe, men jeg er enig i at en delvis legalisering kan ha en positiv effekt. Det beste hadde kanskje vært å trekke det inn i fritidsklubber som en organisert aktivitet på linje med skating og sjakk.

carlf wrote: Som svar på det Andreas sier vil jeg sitere stopptagging.no: "Løser egne taggevegger problemet? Mange lurer på hvorfor ikke kommunen gir taggerne egne vegger, der de kan tagge lovlig. Svaret er at det har vært forsøkt, med det resultat at taggingen i naboområdet økte betydelig. Det viser seg også at lovlige taggevegger fungerer som rekrutteringssted og øvingsplass for barn og ungdom. I tillegg ble taggeveggenes eksistens benyttet som "alibi" for de som ble tatt med spraybokser på seg." De er inne på noe, men jeg er enig i at en delvis legalisering kan ha en positiv effekt. Det beste hadde kanskje vært å trekke det inn i fritidsklubber som en organisert aktivitet på linje med skating og sjakk.

Alternativ er å øke straffen for tagging å forsøke å skremme taggerne til å holde fingra unna.

Foresten en morsom debatt du har satt igang her Carl - Frederic

Mvh Andreas

kness wrote: carlf wrote: Hvis noe sånt blir lov har man jo da alibi til å banke dritten ut av en stakkar som har krotet litt på en dørkarm og si til politiet at han prøvde å rømme. Det er stor forskjell på å holde noen igjen, kontra det å banke de opp. Her er det snakk om å holde de igjen til politiet ankommer. Jeg ville definitivt gjort det siste. Ned i bakken med de, kneet i ryggsøylen og deretter ringt nødnummeret. Hilsen  Kjetil

Kanskje du. men husk at det finnes merkelige mennesker der ute og noen kan sikkert unnskylde seg med at det var for å holde den mistenkte tilbake...

I en situasjon der man oppdager en tagger i aksjon bør man heller observere det som skjer og notere seg signalementet til taggeren, hvis mulig ta bilde av han fremfor å sette seg selv i fare ved å gripe inn.

Edited by carlf - 03 september 2006 at 19:01

Hei!

carlf wrote: kness wrote: carlf wrote: Hvis noe sånt blir lov har man jo da alibi til å banke dritten ut av en stakkar som har krotet litt på en dørkarm og si til politiet at han prøvde å rømme. Det er stor forskjell på å holde noen igjen, kontra det å banke de opp. Her er det snakk om å holde de igjen til politiet ankommer. Jeg ville definitivt gjort det siste. Ned i bakken med de, kneet i ryggsøylen og deretter ringt nødnummeret. Hilsen  Kjetil Kanskje du. men husk at det finnes merkelige mennesker der ute og noen kan sikkert unnskylde seg med at det var for å holde den mistenkte tilbake...

Som jeg skrev litt lenger opp, skal man virkelig vite hva man gjør i det øyeblikket man velger å pågripe en annen person. Pågripelsen skal foregå så skånsomt som mulig, og uten mer makt enn aller høyst nødvendig. Den makt man utøver, må utøves slik at den ikke påfører den pågripne skader, ellers "sitter man i saksa" selv. Ett annet aspekt å vurdere er jo at man ikke kjenner til gjerningspersonen(e)s evne til å "ta igjen". På grunn av forhold som dette, er det ett marked for de som arrangerer kurs i denne type konflikthåndtering.

På den annen side, skjellig grunn til mistanke forutsetter omtrent at man tar gjerningspersonen på helt fersk gjerning, og jeg gjentar at det tar kun noen få sekunder å tegne en "tagg". Med andre ord må man omtrent se på når det skjer, og da burde man vel heller kanskje søke å avverge handlingen fremfor å forsøke å forsvare enn pågripelse i ettertid.

Jeg er for tagging. På samme måte som jeg er for reklame i det offentlige rom.

"Visuell forsøpling" er et emne som kan omfatte ganske mye, fra masete og dominerende kommersiell virksomhet, skriblerier som tagging og grafitti, til innstallasjoner som betegner seg selv som kunst. Felles er at det kan oppfattes som visuell forsøpling.

Det en synes er nydelig, synes en annen er motbydelig - diskusjonen som hva som er visuelt forsøplende blir vanskelig, så lenge det er smak og behag som diskuteres.

Her er det tagging som er tema. Kunst tilside, kommersiell reklame likeså - selv om begge deler er ment å skulle fange vår oppmerksomhet i likhet med taggingen.

Spørsmål 1: - Er tagging og grafitti bare hærverk eller kan det også være kunst?

Det kan være enten/eller, eller begge deler. Enten det er SprayDude eller Vebjørn Sand som står for "kunstverk" både her og der, er det hærverk hvis eier av eiendommen ikke har gitt samtykke. Selv om noe gis estetisk verdi, fritar ikke det "kunstneren" for ansvar. Jeg kan m.a.o. ikke spraymale noens modeller, ryggtavle, gjerde eller vegg hvis ikke eier sier at det er ok, selv om det er i DaVinci-klasse, eller innenfor kunsthistoriske korrekte kunstformer. Det utstedes ikke amnesti fra riksantikvar eller konservator, det er hærverk hvis du endrer på annen manns eiendom uten hans samtykke.

 

Spørsmål 2: Bør det åpnes for lovlige taggevegger?

Det kan neppe forbys, hvis veggens eier synes det er i orden - med mindre ordensmakt eller naboer finner det sjenerende. For min egen del ser jeg mer brysomme konsekvenser enn positive. Det er nesten fristende å sammenlikne "lovlig taggevegg" med sprøyterom - det blir ikke færre narkomane av å ha eget sprøyterom.

 

Spørsmål 3: - Er tagging pent? Frisker det opp grå murvegger?

Hvorvidt å skrible sin egen signatur/initialer/kallenavn overalt er pent eller ikke avhenger av øyet som ser. De aller fleste ser liten eller ingen estetisk verdi i det, snarere tvert i mot. For meg er det som hannbikkjer som pisser overalt for å markere revir mer enn å uttrykke en trang til å oppvise estetikk. "En dåre skriver sitt navn overalt".

Det finnes en del vegger som er grå og som inngår i en arkitektonisk helhet. Den arkitektoniske helhet er ikke alltid oppfattet som pen, men den blir neppe penere av at jeg skribler med spraylakk. Selv om jeg har tillatelse fra veggens eier, hvilket igjen er tvilsomt at jeg får. Jeg har hittil tilgode å blir forfrisket av slurvete signaturer utført på vegg med sprayboks.

Spørsmål 4: - Er det bare misforstått ungdom som står bak det?

En grundig sosiologisk hovedoppgave kan muligens besvare dette med en test av denne hypotesen. Det bemerkes likevel at selv om jeg føler meg misforstått, fritar det meg ikke for lover eller andre gjeldende normer. Selv om jeg mener at oppvekst og samfunnet skulle ha skylda for noe, blir det ikke bedre at jeg utagerer og gir andre skylda. Den som står bak tagging forsøpler, uansett hvor gammel, misforstått eller selvrettferdig han eller hun er.

 

Spørsmål 5: - hvordan bør problemet takles?

Mener carlf selv at det er et "problem som skal takles" overhodet? I så fall synes det merkelig at hjemmesiden som det lenkes til forsøker å gi "problemet et kunsterisk perspektiv." Det er forvirrende. Men hvis carlf egentlig spør om vi er enig i at tagging kan være kunst, er svaret fra meg, "Nei, det er påtrengende visuell forsøpling med tvilsom kunstnerisk verdi, uansett hva utførende mester måtte mene om egen fortreffelighet hva evne til å fremføre budskap. Hærverk er det uansett, og den estetiske verdi er marginal hvis vi tar for oss de uttrykk som gjengis i bildene fra stasjonene."

At taggere som utfører hærverk belønnes med juling, bøter og samfunnstjeneste bør fortelle de som lurer at tagging oppfattes som alt annet enn forfriskende. Dette budskapet er ikke spesielt dårlig skjult, og kan trygt oppfattes som et klart hint om å la være å unnskylde oppmerksomhetstrangen sin med at det er kunst man bedriver.

Beærer man seg selv som "kunstnerisk" i sin utfoldelse, holder man på i et atelier, og siden ber man om å få lov å holde utstilling.

edit: srkiveleif ble rettet på.

Edited by Lars Gjertsen - 04 september 2006 at 13:52

carlf wrote: Hjemmesiden min er ment for å fremheve at grafitti/tagging kan ha et kunstnerisk uttrykk og er ikke bare et resultat av ungdoms fritidsproblemer.

Jeg kjøper ikke helt den. Det er mulig de ikke har fritidsproblemer, men de har et stort problem med å skjønne lovligheten av det de driver med. Hærverk på annen manns eiendom kan aldri bli kunst. Uansett hvor mye man forsøker å forsvare det. Gjøres det på en lovlig vegg med eiers tillatelse kan man derimot diskutere temaet videre.

Hilsen  Kjetil

Grafitti kan helt klart være kunst, ingen tvil om det. Tagging er som å pisse for å markere revir, og dermed en helt annen ting.

Grafitti er vel et samlebegrep, det brukes om både slagord etc som skrives på vegger og malerier. Slagord er vel knapt kunst, men jeg har sett endel brukbar poesi - om ikke annet så får det deg til å flire eller tenke en tanke eller to.
En gammel favoritt var "Æksos å bly, æ tror æ må spy, bilfri by!". Dessverre fjernet nå, etter mange år.

Den typen grafitti er jo helt borte, nesten, sakte forvitrer restene av de sinte og svartkledde på 80/90-tallet...

Utsagn med mening og innhold - og en undergang, trist mur eller annen passende flate - er helt ok, spørru meg. Men det ser man jo nesten ingen ting av lenger. Kanskje er det håp: Ungdommen har begynt å gå med buttons igjen!

Malerier - piecer - kan være helt greie, men hva pokker skal de male på tog og folks vegger og sånt for... ?

Det de med "misforstått ungdom" har jeg ikke noe tro på som unnskyldning. Ungdom har alltid vært misforstått, følt seg utenfor og ikke helt visst hvor de skal gjøre av seg. Trassige og sure og umulige. De utvikler i ulik grad interne regler og lever parallelle liv til oss andre - der det å utfordre regler og forventninger er vanlig, der språk, moral og mening er vevd sammen på ugjennomtrengelig og uforståelig vis for oss andre.

Det har alltid vært noe galt med ungdommen, som kjent, men de fleste innordner seg jo etterhvert, eller finner et ståsted, iallefall. Sånn som tidligere taggere og grafittimalere som etterhvert har begynt å gjøre ordentlig kunst av det.
Sånn som punkere som etterhvert mestra mye mer enn tre grep ble etablerte og "høy elskede" musikere. Dum Dum boys, f.eks.
Men de fleste blir jo bare helt ordinære A4-mennesker med unger og jobb og mas og kjas.

Det vil aldri være akseptert å gjøre hærværk, som å male ned noens vegg jo helt definitivt er. Like fordømt er det noen som finner det meningsfullt. Det er ikke deres vegg, deres verden, deres samfunn - veggen står der og muliggjør en provokasjon mot alt det vi andre står for -- eller som de tror vi står for, samtidig som handlingen knytter kompiser sammen, gir spenning, er rettet mot noe.

Det er i allefall ikke et skrik om å bli forstått. Mye av gleden ligger jo i det å ikke bli forstått, i å være noe for seg selv, utenfor, men blant likesinnede, folk som jo faktisk forstår.

Hærværk viser seg å egentlig bare ha en løsning: gi de som ødelegger et eierforhold til tingene/husene/busskurene/klasserommene. Eller samfunnet de lever i, en tro på framtid og muligheter og i det hele tatt og alt det der. Jo mer fremmedgjort og fjernt det blir, jo mindre vil de det er snakk om føle seg knyttet til samfunnet. Hvordan? Vet da pokker, men en begynnelse ville vært å ansvarliggjøre folk og dempe utviklingen mot et enda mer individualistisk jakt-på-lykken-samfunn.

Mvh
Henning L
"Pass dæ for åndsvesenet!"


Edited by Henning L - 04 september 2006 at 19:09

einjen wrote: Og så registrerer jeg at det er noen her som snakker om å gi barn juling. Vel... Hvis jeg hadde sett en voksen mann jule opp en mindreårig, så vær ikke i tvil om hvems kneskåler som hadde fått seg en knekk.....

Ja, la nå barna få utfolde seg...

Det er vel lov å håpe at arbeidsplassen (ute og inne), bilen og bopelen din blir griset ned noe så jævlig. (Dette er nemlig hverdagen for veldig mange som bor rundt i Oslo.) Da spørs det om du fortsatt tenker "Du verden, så flotte kunstneriske uttrykk"!

Kanskje du til og med kunne oppdage en gjeng som tagger, slik at disse truer deg med deng, eller rett og slett angriper deg.

PS Du er sikkert en grei kar, men jeg anser deg som meget naiv når det gjelder dette temaet. Derfor denne tonen fra meg.

 

 

 

 

 

Edited by J-I Hansen - 04 september 2006 at 22:23

Halo folkens. Det er jo ikke snakk om vold mot barn/unge som ikke er myndige. Er personen "modig" /voksen nok til å risikere bøter /teoretisk fengsling for tagging tåler personen å bli konfrotert med det- enten han/hun vil eller ikke.

Ja jøss.
Bank jævelskapen ut av unga, så skal du se det blir folk av de!

makan!

Jeg har samme oppfatning som traiNman.

Mye av all den heslige og glorete reklamen som pryder bygninger, tog og busser kan ikke tjene noen anne hensikt enn å virke som inspirasjon for taggere for å "fremme sitt budskap" på samme måte?

Jeg liker selv ikke avisen VG og valgte en gang ut en annen og nøytral taxi da jeg ikke ville være bekjent av å kjøre i den som sto først i rekken med heldekkende VG-reklame. Taxisjøføren var tydelig f... på meg for det, men jeg er i min fulle rett til dette. Mht. busser og tog er det vanskeligere å være så selektiv, derfor bør slike transportmidler være mer nøytrale. - Jeg få nå i hvert fall ikke mer lyst på en melkesjokolade om jeg ser eller kjører i et skittent BM69 med heldekkende reklame for produktet. Jeg irriterer meg heller over at melkesjokoladen kunne ha vært større eller billigere om jeg ikke skulle betale for reklamen også.

Tilbake til tagging. De av oss som vokste opp under og like etter krigen husker sikkert noen av "H7" og "Leve Kongen" taggene som sto plassert på de mest iøyenfallende og vanskeligst tilgjengelige steder?Tror faktisk at de som utførte denne taggingen hadde høy respekt hos folk flest? - Kan det være noe av det samme som gjør seg gjeldende hos taggerene i dag mht. en generell samfunnsprotest?

Edited by Kjell H. - 05 september 2006 at 10:17