SveinR wrote: Jeg holder på med en tunnel som jeg skal ha i Fremo sammenheng, den er i 1:1 forbilde ganske lav. Nå var JBV her med en di3 og måtte stanse rett før, antennen tok i tunneltaket. Så spørsmålet er, vil en di2 gå klar? Høyden er 51mm fra skinnetopp til tunneltak, hvor høy er di2 fra skinnetopp til taket.

En standard Di2 med fløyte på taket, vil rage rundt 4200mm over skinnetopp. Dette med gjennomsnittlig hjulringer. Dette blir da 48,2 mm i H0. Men hvilken Di2 på markedet i dag er 100% nøyaktig i skala...?

Hilsen  Kjetil

Dag Cato wrote: Hei Svein, jeg tror nesten jeg vil anbefale deg å være litt flksibel med profilet. Gjør det litt større så slipper du problemer når du kommer på treff. Om det gjelder Lavoll tunnell som er tenkt brukt i Sandnes så har vi funnet løsningen. Et av de innleide tulipanlokene kan brukes. Det er betydelig mindre enn Di3.

Tunnellen er alt laget, så det må en større ombyggning til for at profilen kan økes. Men jeg har alt gjort slik som de gjorde i virkeligheten, gravde meg nedover slik at skinnenen ligger direkte på grunnfjellet.

Ellers får en besørge all transport med Skd206

Dag Cato wrote: Det var det da Kanskje litt liten i moderne sammenheng?

Har trimmet min og bygget den om til Skd2006, så den skal nok møte dagens krav Men spørs om arbeidsmiljøloven setter en stopper for kjøringa..

Jeg tror de forskjellige modellutgavene av Di 2 har forskjellig høyde?

Den første utgaven (MaK-versjon) fra HobbyTeknikk for NMj var nok den høyeste? Den er tilpasset Fleischmann´s understell m/rundmotor og hytta er vel da litt for stor og høy?

Andre utgaven basert på hvitmetallbyggesett fra ModelLoco for NMJ  av de 2 første Thune-lokene med "rundt hyttetak" (2.604 + 605?) er basert på Roco-understell. Dette er nok den laveste modellen av Di2? - Mener å ha lest et sted at disse 2 lokene fikk denne spesielle hytta nettopp for bruk der det var problemer med profilet? Det er nok kanskje denne modellen som er mest aktuell?

Den siste utgaven av "vanlig BMV-Di2" har nok en høyere hytte.

 Jeg får ikke kontrollmålt på mine modeller, her jeg sitter.

Vet ikke om det er Flikkeidtunnellen som blir for trang for deg,Svein?
En "trøst" er å vite at Di2 aldri har vært brukt på denne banen. Den ble ikke bare for høy men også for tung.

Hei Svein

Min modell av Di2, gamle NMJ sin modell med Fleischmann understell, "ruver" med lakk, ca. 51mm over skinnetoppen.

Bengt

Kjell H. wrote: Hei Svein! Jeg skal kontrollmåle alle modellene når jeg er tilbake i Kristiansand. Det blir nok ikke før om en ukes tid. Håper at det er OK for deg. MVH Kjell H.

Ja det er OK det Får ikke gjort så mye med det heller, enten går det eller så går det ikke

I min tid Ble det benyttet Skd220c og bm89, Jeg husker så vidt bm87 men da var jeg ikke gamle pjokken. Ellers så har Bm86 vært innom, samt at type 20 var mye brukt fram til 60-tallet.

Av litt mer spesiell transport var nok kjelene fra Anders Halvorsen, disse ble lastet på noen dyplastvogner og en hadde en mal på den laveste tunnellen på stasjoenen som en kjørte fram og tilbake over. Så de skrudde av del for del på kjelen for å få den igjennom.. Hva slags vogner dette var vet jeg ikke, men husker jeg ikke feil fra et bilde jeg har sett så var det 3 akslet boggievogner.

Ellers ble det fraktet mange fritidsbåter fra Draco på banen, husker at det var fult med båter på stasjonen når jeg var liten  (barneskolen ligger rett ved stasjonen),

Ellers så var det vel vanlige G vogner som gikk..

Jeg er gammel nok til å huske godstransporter på Flekkefjordsbanen.

Som Svein R. sier, så var transportene for Halvorsens dampkjelefabrikk spektakulære. Det er forøvrig 2 slike fabrikker i Flekkefjordsområdet da sønnene til gamle smed Halvorsen ikke kunne bli enig om hvem som skulle drive fabrikken etter gamlingen gikk bort. Halvorsens kjelefabrikk leverte utallige dampkjeler til meierier, skoler, sykehus og annen industri som trengte lavtrykksdamp i produksjonen. Kjelene er ganske riktig, tilpasset profilet på Flekkefjordsbanen. Akseltrykket var bare 11 tonn og det var derfor også problematisk å benytte større dyplastvogner på banen. Jeg har sett kjeler som ble hengt opp mellom 2 åpne 2-akslede T3-vogner. Dampdomer og annet som stakk ut ble skrudd av under transporten. Derfor ble den ene av brødrene Halvorsens kjelefabrikker flyttet til Sirnes på 60-tallet. Det nye sporet mellom Sirnes og Sira som kom ifm. bygging av Sørlandsbanen under krigen, fikk vanlig normalsporsprofil og dette sporavsnittet tillot også høyere akseltrykk.

Ellers var det noen spetakulære transporter av brannbiler og busser, både ferdige og som chassis (ofte Ford). De ble bygget hos O.C.Axselsens Karosserifabrikk på Drangeid. Ferdigbygde brannbiler og busser av den største typen ble nok oftest for høy for en O eller T -vogn og måtte transporteres på veien men chassiset kom på jernbanen (og uten gummi på hjulene, da det kun var treringer på felgene grunnet norsk toll på bilgummi).

Andre transporter var tretønner fra O.C. Axelsens tønnefabrikk (O.C.A. var en mangfoldig herre med mange forskjellige aktiviteter). Disse ble oftest lastet opp på L3-vogner med presenning over og det var ofte større partier som ble avskipet samtidig. Opplasting skjedde oftest i nærheten av kullskuret nede på Verven der O.C.A. hadde tønnelageret sitt. Tønnene ble forøvrig transportert på lekter med slepebåt fra tønnefabrikken på Drangeid og til byen, selv om fabrikken hadde eget sidespor på Drangeid. Tønnene ble rullet opp i vognene på ramper som så ut som stiger og lempet siste stykke slik at tønnelasset kom opp i høyde med bommen på L3-vognene.

Til Drangeid kom ofte tønnestav (på lastekasser?) fra Setesdalen. Disse lastekassene ble fylt med stav på forskjellige stikkspor langs Setesdalsbanen, der enkelte bønder produserte stav på gårdssager om vinteren. Lastekassene ble løftet over på T3-vogner på Grovane og jeg mener å huske å ha sett slike vogner stå på sidesporet på Drangeid. Da visste jeg ikke så mye om dette, men i ettertid forstår jeg hva jeg kan ha sett. - O.C.A. hadde en utrolig fin Diamond-T- lastebil som ble brukt til alt mulig av interntransport.

I G-vogner kom ofte kolonialvarer til byens grossister. Disse ble losset og kjørt med hest og vogn eller lastebil til grossererenes lager. Her husker jeg Lindhom, Dunsed og Ole Skogestad med hest og kjerre. De 2 første drev også gårdsbruk men Ole tok sertifikat i voksen alder da hesten hans ble for gammel og kjøpte seg en blå Opel Blitz lastebil. Ellers kjørte også Thom Gabrielsen med sin grønne Mercedes ( han dro også kjeletransportene fra Halvorsen på spesialhenger med bilen sin), samt Skailand som også hadde en Mercedes.
G-vognene fikk av og til returlast i form av sålelær fra Dalens Garveri. Læret var stablet på små paller. Overlær fra Aarnes Garveri ble også sendt med jernbanen. De hadde også eget sidespor på andre siden av broen på Drangeid.
Flekkefjord hadde 2 møbelfabrikker på den tiden. Det var Olaf Tønnessen og Alfred Sand sine møbelfabrikker. De sendte ferdige møbler med jernbanen i G-vogner.

Glemte i farten båttransportene av Draco-båter de siste årene det var godstransport på banen. Båter ble ofte stablet opp på lasterampen inne på stasjonsområdet og transportert dekket av blå Draco-presenninger på O-vogner. Større båter ble transportert på dyplastvogner. Det var en gang på tale å legge inn et sidespor til fabrikken like nord for jernbanebroa på Loga, men det ville ikke Stavanger distrikt ha noe av, da de ikke satte pris på å ha trafikk på banen da de hele tiden ønsket å legge den ned. Det gikk båter som last helt frem til det ble stopp på godstransport med banen midt på 80-tallet.
Noen av disse O-vognene kom også med last til Flekkefjord. Det var nye biler til en av byens 2 bilforetninger. (Du kunne velge mellom Opel og Ford). Opel kom faktisk 2 i bredden på en O-vogn rundt 1960. Dette går ikke ved kontrollmåling vil du kanskje si, men NSB hadde laget noen U-profiler som ble stukket ned i festene til stakene og dannet både støtte og styring for bilhjulene på hver side.

På 60-tallet var fortsatt det som nå er E39 mellom Kristiansand og Stavanger RV40 (Nå RV44). Veien gikk om Jøssingfjord og over Fosselandsheia da tunnellene mellom Sirnes og Tronviken fortsatt hadde smalspor jernbaneprofil og resten av veien var grusvei. Trailertrafikk var vanskelig. Dette forårsaket at mange trailere satt seg fast eller ble så "skremt" at de valgte å losse over til jernbane i Flekkefjord. Slikt ga også noe trafikk til banen i trailertrafikkens spede begynnelse.

Jeg har også minner fra sommerens 2 høydepunkt. Det ene var når sirkustoget til Arnardo kom til Flekkefjord. Det var et langt ekstratog med G-vogner (som ble brukt til stall for dyrene) og stakevogner for sirkustilhengere og biler. Det har vært elefanter i G4-vogn på Flekkefjordsbanen.
Likeså var det en kar fra Rogaland (Stavanger) som het Lende? han hadde mange ponnier og små kjerrer. Lende brukte å komme til Flekkefjord hver sommer med ponniene sine og haddde likeens G-vogner som stall til disse på stasjonsområdet.

I den perioden det gikk BM86 på Flekkefjordsbanen, ble denne ofte brukt til å trekke ned en ilgodsvogn med stykkgods som kom østfra. Denne ble losset inn i godshuset. Søndre sporskifter inn til godshuset ble anlagt for å skifte inn denne vogna, da BM86 hadde lite tid for skifting før den måtte returnere med passasjerer som skulle rekke ettermiddagstoget til Kristiansand i 16-tiden.

Selv om det ikke akkurat er direkte godstrafikk, kan jeg si litt om bruk av Gx eller "koffert". Det var en "koffert" i Flekkefjord. "Kofferten" sto alltid foran sporrenseren i enden av butten slik at den var lett å hente ved behov. Den ble i det vesentlige brukt til postkjøring når posten kom med daghurtigtoget østfra. Gx-en ble lastet og losset utenfor stasjonsbygget av en postmann med 3-hjulsykkel, eller de få gangene det var ekstra mye post brukte de en 4-hjuls håndtralle/vogn. Min mors onkel Thorvald var postmann og jeg har vært med mange turer på postsykkelen med post til Gx-en. Under større stevner eller når ett av musikkorpsene var på tur, ble Gx-en også tatt frem til bagasjetransport.

Dette ble faktisk litt terapi og mimring over barndomsminner fra Flekkefjord. Når jeg tenker tilbake, blir jeg utrolig lysten på å prøve å gjenskape noe av dette i modell.

Jeg skriver alt dette for å gi "Fremofolket" litt bakgrunn for å kunne danne seg et bilde av godstrafikken på Flekkefjordsbanen på 50- og 60-tallet som hjelp til et trafikkspill - kanskje en gang i nær framtid?

(Lagt til et par avsnitt etter som minnene kommer tilbake)

SveinR wrote: Ellers så finner det vel bilder av nesten ulykken når en di3 prøver seg på Flikkeidtunnellen

Joda, men jeg hadde egentlig ikke så lyst til å vise det siden det er tatt med blitz

Men OK da, her er det:

kjell H. wrote: Kjelene er ganske riktig, tilpasset profilet på Flekkefjordsbanen. Akseltrykket var bare 11 tonn og det var derfor også problematisk å benytte større dyplastvogner på banen. Jeg har sett kjeler som ble hengt opp mellom 2 åpne 2-akslede T3-vogner. Dampdomer og annet som stakk ut ble skrudd av under transporten.

I boka om Flekkefjordsbanen er det et bilde av en 3 slike vogner med kjeler. For meg ser det ut som de to bakerste er vanlige(lima) dyplastvogner, mens den forreste er en dyplastvogn med 3 akslet boggie.

Ja takk for beskrivelsen Kjell, dette sammen med det har skrevet i mail til meg blir kunne ha vært det kapittel jeg savner i den Flekkefjordbane boka.  .

terje-o wrote: Utroligt bra svar fra Kjell H Tror nesten jeg kan finne på å melde meg frivillig til en sage-skru-&-lime helg dersom dere skal i gang med Sira. Det er utrolig hva en kan få gjordt på 2-3- dager dersom en har: - Skikkelige tegninger - Alle materialer og råvarer - Skikkelig og nok verktøy - Lokale - 3-4 personer som har vært borti det før     Vi kan jo diskutere det på treffet MVH Terje O

Problemet er vel hvor en skal ha dette!  Hmm Flekkefjord er jo veldig sentralt mellom Arendal og Sandnes

Hei Tore!

Jeg har dessverre ikke et like nært forhold til Grimstad som til Flekkefjord, selv om jeg har tilbragt 3 år der borte fra 1970. Da var GRB allerede forlengst historie. Derfor kan dere ikke forvente noe tilsvarende.

Mine første erindringer fra Grimstad er fra da banen var i drift. Det som virket utrolig fasinerende for meg den gang, var Høvdings Skipsopphogging som lå der som Odden Senter nå ligger. Jeg tror til og med det var et sidespor bort dit? - I hvert fall var det (kran?)skinner på kaien. På slutten av 50-tallet var det stor virksomhet på "hoggeriet". Det virket som om mye av vrakgodset var deler av gamle skipsvrak som var hevet og konstruksjoner fra tidligere tyske befestningsverk. Tror faktisk at det ble hogget en del hvalbåter der på den tiden? Jernskrapet ble nok både mottatt og sendt videre med båt og ikke jernbane? I den tiden gikk det BM87 på GRB og den var nok ikke like eksotisk og spennende for meg, da det var minst 3 slike i Flekkefjord.

Jeg har kjørt med GRB en gang. Da var vi på båttur med den gamle danskeferja Jylland fra KDS til Grimstad. Husker at vi tok toget (BM87) et lite stykke ut fra byen (til Grøm?) på picknic noen timer.

Ellers var Grimstad da synonymt med Grimstad Konserves (GK) og Fuhr. GK lå da nærmere sentrum og det luktet eddik i hele byen! Hvilket forhold Fuhr og GK hadde til GFB er for meg ukjent.

Det har gledet meg at mange har gitt positiv tilbakemelding på all mimringen til tross for at jeg har "misbrukt" tråden som gjelder "høyden på en Di2". Håper på tilgivelse for det og unnskyld avsporingen!

Lovde å sjekke høyden på alle 3 utgaver av Di2 når jeg fikk anledning.
Til min forbauselse skiller det ikke mer enn 1 mm. på mine modeller. Siste utgave er høyest 52mm. da den ahr mye "pynt" på førerhytta. De 2 andre utgavene har jeg målt til 51 mm. over skinnestreng.

Ut fra profilen på Flikkeid-tunnellen, vil jeg tro at om noe kommer gjennom, så må det være 604/605 med den lave Thune-hytta?

Forøvrig - tilbake til 1:1.

Flikkeidtunnellen hadde (som de fleste øvrige tunneller på Flekkefjordsbanen) lekkasjeproblemer). - Hvor ellers kan man finne på å kalle tunneller for "Migaren")?
Om vinteren i lange frostperioder ble det isdannelser og man måtte hugge en renne langs skinnestrengen for hjulflensene, samt fjerne istapper inne i tunnellen. Da akselvekt var så liten på banen, var man alltid redd for avsporing da man fryktet at hjulflensene ikke klarte å skjære gjennom isen.