Høyden på en di2 |
Post Reply |
Author | ||
SveinR
Fremo og MjF medlem Joined: 03 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 1215 |
Post Options
Thanks(0)
Posted: 02 august 2006 at 15:22 |
|
Jeg holder på med en tunnel som jeg skal ha i Fremo sammenheng, den er i 1:1 forbilde ganske lav. Nå var JBV her med en di3 og måtte stanse rett før, antennen tok i tunneltaket. Så spørsmålet er, vil en di2 gå klar? Høyden er 51mm fra skinnetopp til tunneltak, hvor høy er di2 fra skinnetopp til taket.
|
||
Mvh
-SveinR Det finnes en skiftetraktor til alt |
||
Wickerman
Veteran Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 1211 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
Hvis du har en Di3 uten antenne(føre den ble modenistert), eller hjulene er nedslitte vil lok loket kunne passere gjenom tunnelen. Diameteren på hjulene vill variene etter som de blir dreid ned, når de er slitte, eller får hjuslag. |
||
A matter of life and death
|
||
kness
Medlem i MJF Joined: 03 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 719 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
En standard Di2 med fløyte på taket, vil rage rundt 4200mm over skinnetopp. Dette med gjennomsnittlig hjulringer. Dette blir da 48,2 mm i H0. Men hvilken Di2 på markedet i dag er 100% nøyaktig i skala...? Hilsen Kjetil |
||
Dag Cato
FREMO-forummedlem Joined: 01 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 874 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
Hei Svein,
jeg tror nesten jeg vil anbefale deg å være litt flksibel med profilet. Gjør det litt større så slipper du problemer når du kommer på treff. Om det gjelder Lavoll tunnell som er tenkt brukt i Sandnes så har vi funnet løsningen. Et av de innleide tulipanlokene kan brukes. Det er betydelig mindre enn Di3. |
||
MVH
DC Steinsnes? Hvilken Steinsnes? |
||
SveinR
Fremo og MjF medlem Joined: 03 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 1215 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
Tunnellen er alt laget, så det må en større ombyggning til for at profilen kan økes. Men jeg har alt gjort slik som de gjorde i virkeligheten, gravde meg nedover slik at skinnenen ligger direkte på grunnfjellet. Ellers får en besørge all transport med Skd206
|
||
Mvh
-SveinR Det finnes en skiftetraktor til alt |
||
Dag Cato
FREMO-forummedlem Joined: 01 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 874 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
Det var det da
Kanskje litt liten i moderne sammenheng? |
||
MVH
DC Steinsnes? Hvilken Steinsnes? |
||
SveinR
Fremo og MjF medlem Joined: 03 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 1215 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
Har trimmet min og bygget den om til Skd2006, så den skal nok møte dagens krav Men spørs om arbeidsmiljøloven setter en stopper for kjøringa.. |
||
Mvh
-SveinR Det finnes en skiftetraktor til alt |
||
Wickerman
Veteran Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 1211 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
Bare vognene passer inn i profilen da. Eller at vognene tilates fremført med lav hastighet Edited by Wickerman - 02 august 2006 at 20:12 |
||
A matter of life and death
|
||
Kjell H.
Medlem i MJF Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 2479 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
Jeg tror de forskjellige modellutgavene av Di 2 har forskjellig høyde? Den første utgaven (MaK-versjon) fra HobbyTeknikk for NMj var nok den høyeste? Den er tilpasset Fleischmann´s understell m/rundmotor og hytta er vel da litt for stor og høy? Andre utgaven basert på hvitmetallbyggesett fra ModelLoco for NMJ av de 2 første Thune-lokene med "rundt hyttetak" (2.604 + 605?) er basert på Roco-understell. Dette er nok den laveste modellen av Di2? - Mener å ha lest et sted at disse 2 lokene fikk denne spesielle hytta nettopp for bruk der det var problemer med profilet? Det er nok kanskje denne modellen som er mest aktuell? Den siste utgaven av "vanlig BMV-Di2" har nok en høyere hytte. Jeg får ikke kontrollmålt på mine modeller, her jeg sitter. Vet ikke om det er Flikkeidtunnellen som blir for trang for deg,Svein? |
||
SveinR
Fremo og MjF medlem Joined: 03 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 1215 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
Ja det er Flikkeidtunnellen, og hadde det vært opp til meg så hadde ikke slike "beist" fått lov til å kjøre der, men når en engang blir koblet til Fremonettet, så må en tåle litt av hvert Men kunne du ha kontroll målt, hadde det var topp |
||
Mvh
-SveinR Det finnes en skiftetraktor til alt |
||
bengtka
Veteran Joined: 16 januar 2005 Location: Norway Status: Offline Points: 108 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
Hei Svein Min modell av Di2, gamle NMJ sin modell med Fleischmann understell, "ruver" med lakk, ca. 51mm over skinnetoppen. Bengt
|
||
Kjell H.
Medlem i MJF Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 2479 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
Hei Svein! Jeg skal kontrollmåle alle modellene når jeg er tilbake i Kristiansand. Det blir nok ikke før om en ukes tid. Håper at det er OK for deg. MVH |
||
SveinR
Fremo og MjF medlem Joined: 03 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 1215 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
Ja det er OK det Får ikke gjort så mye med det heller, enten går det eller så går det ikke |
||
Mvh
-SveinR Det finnes en skiftetraktor til alt |
||
terje-o
FREMO-forummedlem Joined: 03 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 260 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
Hei hei, bare for å spore litt av: Kva slags materiell blei orginalt nytta for frakt av gods på Flekkefjordsbanen, og kva omfang hadde dette? Helsing |
||
SveinR
Fremo og MjF medlem Joined: 03 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 1215 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
I min tid Ble det benyttet Skd220c og bm89, Jeg husker så vidt bm87 men da var jeg ikke gamle pjokken. Ellers så har Bm86 vært innom, samt at type 20 var mye brukt fram til 60-tallet. Av litt mer spesiell transport var nok kjelene fra Anders Halvorsen, disse ble lastet på noen dyplastvogner og en hadde en mal på den laveste tunnellen på stasjoenen som en kjørte fram og tilbake over. Så de skrudde av del for del på kjelen for å få den igjennom.. Hva slags vogner dette var vet jeg ikke, men husker jeg ikke feil fra et bilde jeg har sett så var det 3 akslet boggievogner. Ellers ble det fraktet mange fritidsbåter fra Draco på banen, husker at det var fult med båter på stasjonen når jeg var liten (barneskolen ligger rett ved stasjonen), Ellers så var det vel vanlige G vogner som gikk..
|
||
Mvh
-SveinR Det finnes en skiftetraktor til alt |
||
jevistad
FREMO-forummedlem Joined: 02 november 2004 Location: Norge Status: Offline Points: 1286 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
Det ligger noen bilder på NJK-stasjonsdatabasen. Blant annet bilde av dette godstoget. Så kjøreklar 220c hadde vært gangbart |
||
Kjell H.
Medlem i MJF Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 2479 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
Jeg er gammel nok til å huske godstransporter på Flekkefjordsbanen. Som Svein R. sier, så var transportene for Halvorsens dampkjelefabrikk spektakulære. Det er forøvrig 2 slike fabrikker i Flekkefjordsområdet da sønnene til gamle smed Halvorsen ikke kunne bli enig om hvem som skulle drive fabrikken etter gamlingen gikk bort. Halvorsens kjelefabrikk leverte utallige dampkjeler til meierier, skoler, sykehus og annen industri som trengte lavtrykksdamp i produksjonen. Kjelene er ganske riktig, tilpasset profilet på Flekkefjordsbanen. Akseltrykket var bare 11 tonn og det var derfor også problematisk å benytte større dyplastvogner på banen. Jeg har sett kjeler som ble hengt opp mellom 2 åpne 2-akslede T3-vogner. Dampdomer og annet som stakk ut ble skrudd av under transporten. Derfor ble den ene av brødrene Halvorsens kjelefabrikker flyttet til Sirnes på 60-tallet. Det nye sporet mellom Sirnes og Sira som kom ifm. bygging av Sørlandsbanen under krigen, fikk vanlig normalsporsprofil og dette sporavsnittet tillot også høyere akseltrykk. Ellers var det noen spetakulære transporter av brannbiler og busser, både ferdige og som chassis (ofte Ford). De ble bygget hos O.C.Axselsens Karosserifabrikk på Drangeid. Ferdigbygde brannbiler og busser av den største typen ble nok oftest for høy for en O eller T -vogn og måtte transporteres på veien men chassiset kom på jernbanen (og uten gummi på hjulene, da det kun var treringer på felgene grunnet norsk toll på bilgummi). Andre transporter var tretønner fra O.C. Axelsens tønnefabrikk (O.C.A. var en mangfoldig herre med mange forskjellige aktiviteter). Disse ble oftest lastet opp på L3-vogner med presenning over og det var ofte større partier som ble avskipet samtidig. Opplasting skjedde oftest i nærheten av kullskuret nede på Verven der O.C.A. hadde tønnelageret sitt. Tønnene ble forøvrig transportert på lekter med slepebåt fra tønnefabrikken på Drangeid og til byen, selv om fabrikken hadde eget sidespor på Drangeid. Tønnene ble rullet opp i vognene på ramper som så ut som stiger og lempet siste stykke slik at tønnelasset kom opp i høyde med bommen på L3-vognene. Til Drangeid kom ofte tønnestav (på lastekasser?) fra Setesdalen. Disse lastekassene ble fylt med stav på forskjellige stikkspor langs Setesdalsbanen, der enkelte bønder produserte stav på gårdssager om vinteren. Lastekassene ble løftet over på T3-vogner på Grovane og jeg mener å huske å ha sett slike vogner stå på sidesporet på Drangeid. Da visste jeg ikke så mye om dette, men i ettertid forstår jeg hva jeg kan ha sett. - O.C.A. hadde en utrolig fin Diamond-T- lastebil som ble brukt til alt mulig av interntransport. I G-vogner kom ofte kolonialvarer til byens grossister. Disse ble losset og kjørt med hest og vogn eller lastebil til grossererenes lager. Her husker jeg Lindhom, Dunsed og Ole Skogestad med hest og kjerre. De 2 første drev også gårdsbruk men Ole tok sertifikat i voksen alder da hesten hans ble for gammel og kjøpte seg en blå Opel Blitz lastebil. Ellers kjørte også Thom Gabrielsen med sin grønne Mercedes ( han dro også kjeletransportene fra Halvorsen på spesialhenger med bilen sin), samt Skailand som også hadde en Mercedes. Glemte i farten båttransportene av Draco-båter de siste årene det var godstransport på banen. Båter ble ofte stablet opp på lasterampen inne på stasjonsområdet og transportert dekket av blå Draco-presenninger på O-vogner. Større båter ble transportert på dyplastvogner. Det var en gang på tale å legge inn et sidespor til fabrikken like nord for jernbanebroa på Loga, men det ville ikke Stavanger distrikt ha noe av, da de ikke satte pris på å ha trafikk på banen da de hele tiden ønsket å legge den ned. Det gikk båter som last helt frem til det ble stopp på godstransport med banen midt på 80-tallet. På 60-tallet var fortsatt det som nå er E39 mellom Kristiansand og Stavanger RV40 (Nå RV44). Veien gikk om Jøssingfjord og over Fosselandsheia da tunnellene mellom Sirnes og Tronviken fortsatt hadde smalspor jernbaneprofil og resten av veien var grusvei. Trailertrafikk var vanskelig. Dette forårsaket at mange trailere satt seg fast eller ble så "skremt" at de valgte å losse over til jernbane i Flekkefjord. Slikt ga også noe trafikk til banen i trailertrafikkens spede begynnelse. Jeg har også minner fra sommerens 2 høydepunkt. Det ene var når sirkustoget til Arnardo kom til Flekkefjord. Det var et langt ekstratog med G-vogner (som ble brukt til stall for dyrene) og stakevogner for sirkustilhengere og biler. Det har vært elefanter i G4-vogn på Flekkefjordsbanen. I den perioden det gikk BM86 på Flekkefjordsbanen, ble denne ofte brukt til å trekke ned en ilgodsvogn med stykkgods som kom østfra. Denne ble losset inn i godshuset. Søndre sporskifter inn til godshuset ble anlagt for å skifte inn denne vogna, da BM86 hadde lite tid for skifting før den måtte returnere med passasjerer som skulle rekke ettermiddagstoget til Kristiansand i 16-tiden. Selv om det ikke akkurat er direkte godstrafikk, kan jeg si litt om bruk av Gx eller "koffert". Det var en "koffert" i Flekkefjord. "Kofferten" sto alltid foran sporrenseren i enden av butten slik at den var lett å hente ved behov. Den ble i det vesentlige brukt til postkjøring når posten kom med daghurtigtoget østfra. Gx-en ble lastet og losset utenfor stasjonsbygget av en postmann med 3-hjulsykkel, eller de få gangene det var ekstra mye post brukte de en 4-hjuls håndtralle/vogn. Min mors onkel Thorvald var postmann og jeg har vært med mange turer på postsykkelen med post til Gx-en. Under større stevner eller når ett av musikkorpsene var på tur, ble Gx-en også tatt frem til bagasjetransport. Dette ble faktisk litt terapi og mimring over barndomsminner fra Flekkefjord. Når jeg tenker tilbake, blir jeg utrolig lysten på å prøve å gjenskape noe av dette i modell. Jeg skriver alt dette for å gi "Fremofolket" litt bakgrunn for å kunne danne seg et bilde av godstrafikken på Flekkefjordsbanen på 50- og 60-tallet som hjelp til et trafikkspill - kanskje en gang i nær framtid? (Lagt til et par avsnitt etter som minnene kommer tilbake) Edited by Kjell H. - 04 august 2006 at 18:24 |
||
SveinR
Fremo og MjF medlem Joined: 03 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 1215 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
Ellers så finnes det vel bilder av nestenulykken når en di3 prøver seg på Flikkeidtunnellen Kunne en klart seg uten kobelstenger, så vet jeg om en som har en kjørbar, men dog uten lakk (foreløpig)
takk for fyldig info. Ellers så er en hjertelig velkommen til å lage fremo-modul av Flekkefjordsbanen. får en bare laget Sira stasjon, så har en det topp på treff
..rettet en av MANGE leifeskriv Edited by SveinR - 04 august 2006 at 00:07 |
||
Mvh
-SveinR Det finnes en skiftetraktor til alt |
||
jevistad
FREMO-forummedlem Joined: 02 november 2004 Location: Norge Status: Offline Points: 1286 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
Joda, men jeg hadde egentlig ikke så lyst til å vise det siden det er tatt med blitz Men OK da, her er det: |
||
terje-o
FREMO-forummedlem Joined: 03 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 260 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
Utroligt bra svar fra Kjell H
Tror nesten jeg kan finne på å melde meg frivillig til en sage-skru-&-lime helg dersom dere skal i gang med Sira. Det er utrolig hva en kan få gjordt på 2-3- dager dersom en har: - Skikkelige tegninger - Alle materialer og råvarer - Skikkelig og nok verktøy - Lokale - 3-4 personer som har vært borti det før Vi kan jo diskutere det på treffet MVH Terje O |
||
SveinR
Fremo og MjF medlem Joined: 03 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 1215 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
I boka om Flekkefjordsbanen er det et bilde av en 3 slike vogner med kjeler. For meg ser det ut som de to bakerste er vanlige(lima) dyplastvogner, mens den forreste er en dyplastvogn med 3 akslet boggie. Ja takk for beskrivelsen Kjell, dette sammen med det har skrevet i mail til meg blir kunne ha vært det kapittel jeg savner i den Flekkefjordbane boka. .
Problemet er vel hvor en skal ha dette! Hmm Flekkefjord er jo veldig sentralt mellom Arendal og Sandnes |
||
Mvh
-SveinR Det finnes en skiftetraktor til alt |
||
Mr Bridger
Fremo og MjF medlem Joined: 05 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 1185 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
Kjell H : Kan du være så snill å skrive et like bra og informativt innlegg om Grimstadbanen?
|
||
Kjell H.
Medlem i MJF Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 2479 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
Hei Tore! Jeg har dessverre ikke et like nært forhold til Grimstad som til Flekkefjord, selv om jeg har tilbragt 3 år der borte fra 1970. Da var GRB allerede forlengst historie. Derfor kan dere ikke forvente noe tilsvarende. Mine første erindringer fra Grimstad er fra da banen var i drift. Det som virket utrolig fasinerende for meg den gang, var Høvdings Skipsopphogging som lå der som Odden Senter nå ligger. Jeg tror til og med det var et sidespor bort dit? - I hvert fall var det (kran?)skinner på kaien. På slutten av 50-tallet var det stor virksomhet på "hoggeriet". Det virket som om mye av vrakgodset var deler av gamle skipsvrak som var hevet og konstruksjoner fra tidligere tyske befestningsverk. Tror faktisk at det ble hogget en del hvalbåter der på den tiden? Jernskrapet ble nok både mottatt og sendt videre med båt og ikke jernbane? I den tiden gikk det BM87 på GRB og den var nok ikke like eksotisk og spennende for meg, da det var minst 3 slike i Flekkefjord. Jeg har kjørt med GRB en gang. Da var vi på båttur med den gamle danskeferja Jylland fra KDS til Grimstad. Husker at vi tok toget (BM87) et lite stykke ut fra byen (til Grøm?) på picknic noen timer. Ellers var Grimstad da synonymt med Grimstad Konserves (GK) og Fuhr. GK lå da nærmere sentrum og det luktet eddik i hele byen! Hvilket forhold Fuhr og GK hadde til GFB er for meg ukjent.
Det har gledet meg at mange har gitt positiv tilbakemelding på all mimringen til tross for at jeg har "misbrukt" tråden som gjelder "høyden på en Di2". Håper på tilgivelse for det og unnskyld avsporingen! Edited by Kjell H. - 04 august 2006 at 18:30 |
||
Mr Bridger
Fremo og MjF medlem Joined: 05 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 1185 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
Hehe. Nei, men dette var da litt iallefall! :) Det er mye frakt til og fra både GK og Fuhr på min modellversjon av GFB.
|
||
Kjell H.
Medlem i MJF Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 2479 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
Lovde å sjekke høyden på alle 3 utgaver av Di2 når jeg fikk anledning. Ut fra profilen på Flikkeid-tunnellen, vil jeg tro at om noe kommer gjennom, så må det være 604/605 med den lave Thune-hytta? Forøvrig - tilbake til 1:1. Flikkeidtunnellen hadde (som de fleste øvrige tunneller på Flekkefjordsbanen) lekkasjeproblemer). - Hvor ellers kan man finne på å kalle tunneller for "Migaren")? |
||
SveinR
Fremo og MjF medlem Joined: 03 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 1215 |
Post Options
Thanks(0)
|
|
Takker for svar! Jeg har "gravd" med litt ned, så materiell som er 51mm over skinnestrengen bør gå. Den med 52mm ville jeg nok ha testa, før en gav full spiker igjennom .
|
||
Mvh
-SveinR Det finnes en skiftetraktor til alt |
||
Post Reply | |
Tweet |
Forum Jump | Forum Permissions You cannot post new topics in this forum You cannot reply to topics in this forum You cannot delete your posts in this forum You cannot edit your posts in this forum You cannot create polls in this forum You cannot vote in polls in this forum |