Finnes Baldwin loket til Osbanen i HOe i modell?

Baldwin-loket

Bilde av samme lok


For Urskog-Hølandsbanen hadde Baldwin-lok også:

Baldwin-loket til Urskog-Hølandsbanen

Samme lok

Disse lokene må jo gått andre sted. Eller laget noen like til andre baner andre baner i Europa eller America? Så de må finnes i modell?

Edited by Lars-Erik K - 28 januar 2017 at 23:51

Lars-Erik K wrote: Disse lokene må jo gått andre sted.

Det behøvde de ikke. BAldwins lokomotivproduksjon skjedde allerede på den tiden etter samlebåndsprinsippet. Man tager en kjel fra det lageret, et par sylidre fra den hylla, aksler derfra osv. Det gjorde at de kunne levere ferdige lokomotiver etter bare et par måneder etter bestilling. Bestillerne hadde sine kravspesifikasjoner som lokene skulle holde seg innenfor. Hvor romsligere de var jo raskere var det å finne fram til deler som passet sammen. Men ofte passet de dårligere sammen enn hva som var vanlig for europeiske lokfabrikker, men der var da leveringstiden raskt ett år etter bestilling.

Disse fire lokene på bildet nedenfor til Rørosbanen ble bestilt 14. juni 1896 og levert 21. august samme år, altså omtrent samtidig med de omsøkte lokene for UHB og NOB. De viste seg imidlertid å være flere tonn tyngre enn kravspesifikasjonen, hvilken skapte en del brudulje innad i NSB-systemet for lokene var teoretisk for tunge for de broene de skulle trafikkere. Men togene måtte gå, så man bestemte seg for at broene tålte mer enn man opprinnelig hadde fastsatt (på papiret).

Lagre

Edited by ses - 29 januar 2017 at 13:11

ses wrote: Lars-Erik K wrote: Disse lokene må jo gått andre sted. Det behøvde de ikke. BAldwins lokomotivproduksjon skjedde allerede på den tiden etter samlebåndsprinsippet. Man tager en kjel fra det lageret, et par sylidre fra den hylla, aksler derfra osv.

Baldwins berømmelige lagerhold er en seiglivet myte. At Baldwin kunne levere raskt skyldes nok hovedsaklig at de hadde

.... standard tegninger hvor de raskt kunne tegne ut et lokomotiv uten å måtte konstruere det fra bunnen av og

.... at de hadde et erfarent mannskap som kunne gjøre nødvendige tilpasninger direkte i verkstedet og

.... som ble lønnet etter stykkpris Noen stykkpriser ble ikke endret på tiår så for å øke lønnen siun måtte arbeideren stadig øke sin hurtighet og dyktighet til kunne bygge et lokomotiv.


.

Sannheten lå kanskje et sted imellom?

Hei

Interessant diskusjon men er vel i ferd med å bevege seg bort fra trådstarters spørsmål om lokomotivene i modell ..

Øystein pettersen har laget et osbanelok i H0