Osbanens Baldwin lok i modell
Printed From: MJF Forum
Category: Modelljernbane i alminnelighet
Forum Name: H0 2-skinne
Forum Description: For spørsmål relatert til H0/1:87 DC
URL: http://forum.mjf.no/forum_posts.asp?TID=10263
Printed Date: 25 november 2024 at 17:19
Software Version: Web Wiz Forums 12.05 - http://www.webwizforums.com
Topic: Osbanens Baldwin lok i modell
Posted By: Lars-Erik K
Subject: Osbanens Baldwin lok i modell
Date Posted: 28 januar 2017 at 23:40
|
Finnes Baldwin loket til Osbanen i HOe i modell? http://www.svenska-lok.se/Fotos/Materiel/NOB_Baldwin_1917.jpg" rel="nofollow - Baldwin-loket http://www.osbanen.no/obv/images/baldwin1.jpg" rel="nofollow - Bilde av samme lok For Urskog-Hølandsbanen hadde Baldwin-lok også: https://dms-cf-05.dimu.org/image/03RWTiwKmu?dimension=1200x1200" rel="nofollow - Baldwin-loket til Urskog-Hølandsbanen https://dms-cf-05.dimu.org/image/02RWTiwKmt?dimension=250x250" rel="nofollow - Samme lok Disse lokene må jo gått andre sted. Eller laget noen like til andre baner andre baner i Europa eller America? Så de må finnes i modell? |
Replies:
Posted By: GETEL57
Date Posted: 29 januar 2017 at 10:32
|
Kan bare bidra med noen flere bilder http://marcus.uib.no/topic/1f2f2656-24e4-4c14-8e13-714a1caf88d1" rel="nofollow - Osbanen ------------- Terje |
Posted By: ses
Date Posted: 29 januar 2017 at 13:10
Det behøvde de ikke. BAldwins lokomotivproduksjon skjedde allerede på den tiden etter samlebåndsprinsippet. Man tager en kjel fra det lageret, et par sylidre fra den hylla, aksler derfra osv. Det gjorde at de kunne levere ferdige lokomotiver etter bare et par måneder etter bestilling. Bestillerne hadde sine kravspesifikasjoner som lokene skulle holde seg innenfor. Hvor romsligere de var jo raskere var det å finne fram til deler som passet sammen. Men ofte passet de dårligere sammen enn hva som var vanlig for europeiske lokfabrikker, men der var da leveringstiden raskt ett år etter bestilling. Disse fire lokene på bildet nedenfor til Rørosbanen ble bestilt 14. juni 1896 og levert 21. august samme år, altså omtrent samtidig med de omsøkte lokene for UHB og NOB. De viste seg imidlertid å være flere tonn tyngre enn kravspesifikasjonen, hvilken skapte en del brudulje innad i NSB-systemet for lokene var teoretisk for tunge for de broene de skulle trafikkere. Men togene måtte gå, så man bestemte seg for at broene tålte mer enn man opprinnelig hadde fastsatt (på papiret).  ------------- Svein S |
Lars-Erik K wrote:Posted By: TorsteinS
Date Posted: 29 januar 2017 at 13:20
|
Dette bildet fra Osbanen ser nesten ut som det er fra et MJ-anlegg, pga. perspektivet og stor blender: http://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-dju-bx-0493.html" rel="nofollow - http://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-dju-bx-0493.html
|
Posted By: TeVe
Date Posted: 29 januar 2017 at 18:59
Baldwins berømmelige lagerhold er en seiglivet myte. At Baldwin kunne levere raskt skyldes nok hovedsaklig at de hadde .... standard tegninger hvor de raskt kunne tegne ut et lokomotiv uten å måtte konstruere det fra bunnen av og .... at de hadde et erfarent mannskap som kunne gjøre nødvendige tilpasninger direkte i verkstedet og .... som ble lønnet etter stykkpris Noen stykkpriser ble ikke endret på tiår så for å øke lønnen siun måtte arbeideren stadig øke sin hurtighet og dyktighet til kunne bygge et lokomotiv. . ------------- Terje V. |
Posted By: ses
Date Posted: 29 januar 2017 at 21:54
|
Deter mulig at det er en myte. Min påstand referer til Damplokomotiver i Norge s. 393: "Samme året [1889] satt fabrikken rekord i å sette sammen et lok raskest. Det tok åtte dager fra de startet til loket rillet ut, noe som skyldtes Baldwins rasjonelle produksjometode med masseproduserte enkeltdeler som ble satt sammen i montasjehallen til ferdige lok." Dessverre oppgir ikke boka noen kilde for det som står om Baldwin, og jeg husker ikke i dag, over 30 år senere, hvem som skrev det kapitlet (det var ikke meg). Men hva er dine kilder for at dette er en myte? ------------- Svein S |
Posted By: H. Lindholm
Date Posted: 29 januar 2017 at 23:40
|
Sannheten lå kanskje et sted imellom? Standardisering er et gammelt begrep, men det er svært forskjellig i hvilken grad forskjellige miljøer og virksomheter har tatt det til seg. Den tekniske utviklingen medfører jo også at det er grenser for hvor lenge man kan holde på en bestemt standard. Det har også vist seg at litt for høy grad av standardisering i en del tilfeller fører til produkter som ikke fungerer optimalt, fordi man da ikke får den rette balansen mellom komponentene. For små lokfabrikker (eksempelvis i Norge) ville det selvfølgelig ikke være særlig god butikk å produsere opp enkeltkomponenter for å ha på lager for mulige kommende lokbestillinger. Bare armaturer (injektorer, unionstykker, ventiler osv.) for noen lok ekstra ville bety en relativt stor kostnad som man ikke visste om man fikk betalt for. Hvis det dessuten skulle være etter bestillers tegning, og spesielt konstruert for hver loktype, så var det klart at det måtte bli et tapsprosjekt. Å produsere opp deler for muligens å kunne skjære ned produksjonstiden lite grann var nok ikke særlig interessant i praksis. For en gigantfabrikant som Baldwin, som dessuten selv bestemte hvordan mye skulle utformes, stilte det seg sikkert helt annerledes. Om de produserte opp noen hundre - eller kanskje noen tusen - injektorer, pumper og andre typer utstyr og deler som de brukte på mange loktyper for å ha dem på lager, så visste de selvfølgelig at det uansett ville bli brukt i løpet av kort tid. Da kunne de legge opp en rasjonell produksjon av slike deler, og det var bare å hente på lageret og montere etter hvert, selv om selve hovedkonstruksjonen kanskje ble tegnet ut for hvert oppdrag - gjerne etter standardiserte maler.
|
Posted By: programmeringssporet
Date Posted: 30 januar 2017 at 02:08
|
Baldwin var f.eks. en av de første som tok i bruk standard gjenger på skruer (USS thread) i 1870 årene. Skruegjenger av forskjellige standarder var et stort problem helt opp til 1948, da det ble etablert en internasjonal standard for de ikke-metriske gjengene. Engelsk og amerikansk bilindustri har fortsatt utfordringer med dette. De første internasjonale metriske standardene kom rundt 1900. Hvordan er det på gammelt norsk jernbanemateriell ? Mange forskjellige gjengestandarder ? |
Posted By: jhh61no
Date Posted: 30 januar 2017 at 07:11
|
Hei Interessant diskusjon men er vel i ferd med å bevege seg bort fra trådstarters spørsmål om lokomotivene i modell .. ------------- Jarle H Hansen Bergen Digitrax SuperChief/Empire Builder. TrainController Gold/TrainProgrammer 8.0B5,LDT, LocoIO, Zimo++ |
Posted By: ses
Date Posted: 30 januar 2017 at 08:46
|
Det gjenspeiler vel to ting: 1) det er slik samtaler ofte utvikler seg, fra tema til tema. Er det noe galt i det? 2) det er vanskelig å svare noe særlig mer på det opprinnelige spørsmålet ------------- Svein S |
Posted By: Stian
Date Posted: 31 mars 2017 at 11:53
|
Øystein pettersen har laget et osbanelok i H0 ------------- Norsk matriell en gang på 60-70tallet Mvh stian |
Posted By: Lars-Erik K
Date Posted: 03 april 2017 at 22:53
| Det har jeg sett det er ikke Baldwin-loket som gikk på Osbanen. Han har laget. |