Her kommer et langt innlegg med et forslag til en skikkelig strategi for rekruttering av nye folk til MJ-hobbyen:

Rekrutteringsforslagene som folk hittil har kommet med på forumet mener jeg er ganske feilslåtte fordi de forutsetter at potensielle interessenter selv oppsøker hobbyen. Det tror jeg er veldig naivt og en lite effektiv måte å rekruttere på. Vi må heller tenke omvendt og velge en strategi der hobbyen oppsøker folket. I dagens samfunn finnes et nærmest grenseløst utvalg av fritidsinteresser/aktiviteter/ting som fanger folks oppmerksomhet. Modelljernbane drukner i mengden og i tillegg er hobbyen forbundet med et noe urettmessig «nerdestempel». Svært få kommer da til oss på egenhånd, selv når det arrangeres messer og lignende, fordi de færreste tenker at «dette kan være en hobby for meg». Vi må derfor ha en strategi for å stikke oss ut OG som treffer en nerve hos folk som i utgangspunktet aldri hadde tenkt tanken på å begynne med MJ.

De færreste «vanlige» nordmenn ville sagt at MJ virker spennende, så hva er det med da med denne hobbyen som gjør at vi likevel kan treffe en nerve i «vanlige» folk? Jo, nesten ALLE mennesker, både unge og voksne synes det er artig å se på ting i miniatyr! (Her er et av mange eksempler på dette: http://www.tv2.no/a/5435785/). Dette enkle faktum er vår «fot i døra» til folks bevissthet. Klarer vi å skape iver over det å se noe i miniatyr OG anskueliggjøre for seeren hvilket potensial for personlig vekst og engasjement som ligger i å pusle med ting i miniatyr, har vi en meget god mulighet for å faktisk rekruttere en del nye folk.

Så, hvordan skal vi klare å skape iver rundt det å se noe i miniatyr OG anskueliggjøre for folk hvilket potensial for personlig vekst og engasjement som ligger i å pusle med slikt? Jo, vi lager et flott modelljernbaneanlegg av en viss størrelse og plasserer dette permanent et sentralt sted i Norge der svært mange mennesker passerer og «tilfeldigvis» får øye på det. Da treffer vi et størst mulig antall, skaper nysgjerrighet og fascinasjon hos dem, uten at de selv oppsøkte hobbyen i utgangspunktet. Vi oppsøkte dem! Jeg tenker det vil være strategisk klokt å plassere en slik installasjon enten på Oslo S eller på Gardermoen Lufthavn, da dette er steder med svært høy gjennomstrømning av folk fra hele landet og alle samfunnslag (halvparten av landets befolkning bor for øvrig på det sentrale østland. Oslo S har 150 000 besøkende i døgnet(!). Muligens er like mange eller enda flere innom Gardermoen i løpet av et år. I tillegg passer plasseringen godt tematisk (begge plassene dreier seg om samferdsel).

Anlegget må likevel gjøre mer enn å bare stå der og skape iver, vi må fange folk videre inn når de først står ved der og titter.

• ·        For det første må anleggets «utside» (monter, fargevalg, skrift osv.) ha et stilrent uttrykk slik at vi gir folk assosiasjoner av at dette er noe «ordentlig» og stilig, ikke amatørmessig utført. Å etablere et godt visuelt førsteinntrykk er viktig dersom folk senere skal bli mentalt i stand til å se for SEG SELV i denne hobbyen. Dette trenger ikke nødvendigvis koste så mye. Grundig gjennomtenkt forarbeid rundt utforming, materialer, fargevalg og stil vil få oss langt.
• 
  
• ·        Anlegget bør selvfølgelig være pent laget, men ikke utelukkende i en «stil». Den bør inkorporere flere stiler fordi ulike folk har ulike motivasjoner for å drive med MJ. Blir det «bare» et anlegg i Jon Einar Vistad-klassen vil det selvfølgelig imponere visuelt, men kun treffe nerven hos folk som appelleres av tanken på ekstrem nøyaktighet. Anlegget bør derfor bake inn alle sider ved hobbyen som kan tenkes å «treffe». Artige hendelser/scenarier (brann, tivoli, russebuss, konsert, romantiske møter, krangel på puben, buss for tog, osv. Lista kan gjøres uendelig) bør inn. Mange fascineres av nettopp dette, noe mega-anlegget i Hamburg også spiller tungt på. Her kan det også lages tekstplakater med korte, lyriske «historier» som omtaler hendelsene som skjer: «Christine står på perrongen i den lyse sommerkjolen. Koffertene er pakket. Hun skal reise helt til Trondheim og begynne studiene i biologi. Hun kvier seg. Er det virkelig celler og DNA jeg vil bruke livet mitt på? Hva med Simen som blir igjen her? Osv.osv» (beklager noe middelmådige litteraturferdigheter her, men dere skjønner tegningen. Alle Preiserfigurer har et liv og en historie). Kort sagt: Historier og hendelser som skaper spenning, forventning, latter, alvor, gjenkjennelse og nysgjerrighet. Lyder, datastyring av togene, signalene, biler osv. må også til for å pirre interessen hos den teknologiinteresserte forbipasserende. Trær, vann og natur for den estetisk interesserte. Et felt av anlegget kan også vise hvordan det ser ut på undersiden/baksiden. Altså hvordan det er konstruert, for å pirre den snekker/malerinteresserte. Osv. osv. Kort sagt: lag et anlegg som viser flest mulige sider ved hobbyen som ulike mennesker med ulike forutsetninger kan bli fascinert av. 
• 
  
• ·        Anlegget bør legge opp til INTERAKSJON: Knapper som folk kan trykke på for å lyse opp bestemte ting. Ved hver ovennevnte «historie» kan en knapp lyse opp det omtalte området/personen eller få det aktuelle området til å bevege på seg hvis det er mulig. Eksempelvis en knapp som får karusellen til å gå rundt eller russebussen til å blinke og dunke ut festmusikk. Noen av togene bør styres automatisk for å vise digitalstyringens muligheter, mens andre tog bør få egne styringer slik at publikum kan styre de selv, veksle mellom enkelte spor og kanskje til og med skifting av vogner (skiftelokvirksomhet, altså) dersom dette lar seg gjøre teknisk innenfor et avgrenset område, for på den måten gi følelsen av kontroll over sitt eget tog. Det er viktig for å gi en ekte opplevelse av en vesentlig del av hobbyen («Hey, jeg er lokfører/sjefen her, jo!»). Det er for øvrig viktig at det er gratis å bruke anlegget. Det senker terskelen for å bruke det. Å måtte fiske frem mynter (som man kanskje ikke har) og dermed måtte gjøre en aktiv handling for å få interagere med anlegget gjør at betydelig færre vil "fanges inn" dit vi vil ha dem. Det er dumt å ikke dytte folk den siste avgjørende meteren over målstreken når vi først har fått dem frem til glasset. 
• 
  
• ·        For det tredje bør man rundt anlegget gi kort, god og lettfattet info om hobbyens potensial for PERSONLIG VEKST OG GLEDE. Disse tekstene må utarbeides slik at de treffer en nerve hos den uinvidde, på DERES premisser. Ikke informer om eksempelvis tekniske detaljer som forskjeller på digitalstyringssystemer, 2-og 3 skinnesystem osv. Teksten bør heller dreies mot hva den enkelte kan ha å «vinne» personlig på å begynne med MJ. Svein Sando kan være en veldig god mann å spille på her, da han har skrevet mye, blant annet om gledene ved hobbyen og om MJ som allmenndannelse http://www.adressa.no/meninger/article1303702.ece. Kort sagt: tekster som tar utgangspunkt i vanlige folks enkle fascinasjon over ting i miniatyr og som deretter trekker tråden til det personlige vekstpotensialet (utvikle sine egne evner). (For voksne mennesker kan det eksempelvis argumenteres med at MJ-hobbyen er en utmerket aktivitet for å fremme egen mental helse. For en sliten karrieremann/kvinne med alt for mange baller i luften er MJ ren meditasjon!)
• 
  
• ·        I tillegg til skriftlig info rundt anlegget bør det settes opp QR koder som gjør at folk med smarttelefonen enkelt kan linkes til en nettside i regi av MJF. Denne nettsiden kan starte med tekster/info på nivået som nevnt over (hva har den enkelte å «vinne» personlig på å begynne med hobbyen), i tillegg til underkategorier som går lenger, eksempelvis enkle starttips og videre mer detaljert info om tekniske ting, bygging, stiler på anlegg, oppdatert info om kommende messer osv. Store, gode, inspirerende bilder/videoer er likevel helt nødvendig på nettsiden fordi vi mennesker ofte kjøper et budskap gjennom de visuelle signalene fremfor ord. I tillegg er gode bilder/videoer en meget effektiv måte å skape nysgjerrighet og fascinasjon over hobbyen.

Klarer vi ovennevnte, har vi kort og godt etablert et LANDEMERKE som svært mange etter hvert får kjennskap til og ønske om å se på, også neste gang de passerer. Da har man plassert modelljernbane mye lenger frem i bevisstheten til folk flest, i tillegg til å skape positive assosiasjoner til hobbyen. Da er det sannsynlig at flere vurderer et startsett til poden til jul. Eller til seg selv… Denne landemerkeeffekten er uhyre viktig. Det er eksempelvis ikke tilfeldig at mange vet om modelljernbanen på Trondheim stasjon. Det er fordi den står strategisk plassert der mange mennesker passerer. Uavhengig av om de passerer daglig eller en gang i året VET alle som har vært på Trondheim stasjon om dette anlegget og forbausende mange må gå bort og ta en titt, selv om de har sett det før. Anlegget skissert over tar steget mye lenger og driver aktiv rekruttering gjennom interaksjon, tekst og internett når en person kommer bort for å titte.

Jeg antar at MJF har begrenset med ressurser til å drive nyrekruttering, men forslaget skissert over er definitivt det mest effektive i forhold til å treffe flest nye potensielle MJ-ere. Det trenger ikke bli alt for dyrt (jeg skisserer noen forslag til finansiering under) og det vil være organisatorisk overkommelig å gjennomføre for MJF. Å bruke tid/penger på å oppgradere et medlemsblad/spalter i dette, en nettside eller øke antallet messer er fullstendig meningsløst nettopp fordi alt dette forutsetter at folk SELV oppsøker hobbyen. Det skjer ikke i 2016. Vi må oppsøke folk der de befinner seg.

Når det gjelder kostnadene og praktisk gjennomføring av et slikt anlegg går det an å tenke klokt og kostnadseffektivt:

• ·        Anlegget trenger ikke nødvendigvis bygges helt nytt, man kan bruke/oppgradere et eksisterende eller slå flere anlegg sammen.
• 
  
• ·        Flere klubber kan gå sammen og bygge hver sin seksjon av anlegget, slik at arbeidsbyrden ikke blir så stor på den enkelte. På den måten får klubbene vist frem arbeidene sine til titusener av mennesker årlig. Det i seg selv må jo være enormt givende og morsomt for alle de som har deltatt. I tillegg er det en utmerket reklame/rekrutteringsarena for å skaffe nye klubbmedlemmer.
• 
  
• ·        Butikker og leverandører MÅ involveres. Eksempelvis NMJ, Togbutikken, Amundsen, SkalaDesign osv. De vil ha stor egennytte av å bidra med materiell slik at prosjektet blir realisert. Også utenlandske leverandører bør involveres (Heki, Herpa, Roco, Preiser, Noch, Peco +++). Rekrutterer anlegget flere MJ-ere, vokser omsetningen til butikkene og leverandørene. Å bidra på dette anlegget er kort og godt meget god reklame og økonomisk gunstig på sikt.
• 
  
• ·        Sammenlignet med forslagene om å organisere og finansiere økt messeaktivitet (med hensikt å rekrutte nye MJ-ere), dreier dette forslaget seg om å heller rette innsatsen mot ETT enkelt prosjekt. Noe som gjør organiseringsjobben og finansieringsutfordringene med tilhørende potensiell usikkerhet/krangel mye mer overkommelig for MJF.
• 
  
• ·        Det kan tenkes at et slikt anlegg kan kvalifisere til offentlig finansiell støtte? Det bør undersøkes.
• 
  
• ·        Dersom anlegget skal stå på Oslo S må man argumentere for dette overfor NSB. Her er tre argumenter som kan veie tungt i deres ører: For det første vil et slikt anlegg bidra til å bygge et positivt bilde av NSB, fordi det er et beint frem hyggelig innslag i deres offentlige rom. Den positive følelsen anlegget frembringer (også hos majoriteten av publikum som aldri kommer til å begynne med MJ), vil publikum mentalt knytte til NSB som selskap. Dette bidraget til positivt omdømme trenger NSB sårt fordi de blant passasjerene får skylda for det meste som er galt med norsk jernbane. Urettmessig eller ei. For det andre vil et slikt anlegg bidra til å mildne atmosfæren på stasjonen. Et modelljernbaneanlegg er en kontrast til stasjonslivet ellers. Et mildt, rolig og koselig element. Et pusterom/oase fra byens kjas og mas, noe som gjør oppholdet på stasjonen hyggeligere. For det tredje vil et slikt anlegg gjøre ventetiden kortere. Særlig for de med barn. Den subjektive opplevelsen av reisetid er viktig for folks valg av fremkomstmiddel (eksempelvis går det nesten like raskt å ta tog som fly mellom Oslo og Stockholm, men fly oppleves likevel betydelig raskere). Et anlegg som gjør den subjektive opplevelsen av reisetid kortere vil kunne bidra til at flere velger toget, noe NSB er interessert i fra et profittsynspunkt. Anlegget er kort og godt et rasende billig og enkelt bidrag til omdømmebyggingen og delvis omsetningen, sammenlignet med summene de bruker på reklame og omdømmebygging i media. Danske DSB sitt syn på modelljernbanen som står i Hovedbanegården i København bekrefter poengene over: http://www.dsb.dk/om-dsb/presse/nyheder/afsloring-af-kobenhavns-hovedbanegards-nye-modeljernbane/
   
• ·        MJF-bør ta den overordnede ledelsen av prosjektgjennomføringen, men i MJ-miljøet finnes mange høyt kompetente folk. Disse bør man dra nytte av i gjennomføringen av prosjektet. Noen er dyktige til å skrive, noen dyktige til å organisere, andre har kompetanse på nettsider atter andre har kompetanse/kontakter som kan være nyttige for manøvrering i det offentlige system. Osv. osv.
• 
  
• ·        I forhold til kommunikasjonsstrategi og helhetlig konsept kan min kone trolig bidra som sparrepartner. Hun er (i all beskjedenhet) en meget dyktig strategisk designer og har jobbet med merkevarebygging for tunge norske næringslivsaktører som eksempelvis Tine og Freia. Hun vet kort sagt hvordan vi bør fremstille det hele visuelt, språklig og på hvilke flater, slik at vi faktisk treffer «nerven» hos folk og får dem til å seriøst vurdere hobbyen. Måten hobbyen presenteres på kan også bidra til å fjerne noe av det uheldige «nerdeimaget» og snu dette til noe kult. Smale interesser er faktisk ikke helt utrendy, noe man eksempelvis ser med ølbrygging, Birken og vinylsamlere. Modelljernbane er også smalt, men en gjennomtenkt strategi kan gjøre at det ikke oppfattes som sært og uattraktivt.

Ble mye tekst dette, så det er på sin plass med en oppsummering:

• ·        Oppsøk folket. Folket kommer nemlig ikke til oss av seg selv.
• ·        Plasser et flott modelljernbaneanlegg som viser de mange dimensjonene ved hobbyen på en plass der svært mange mennesker ferdes og dermed ser det. Et landemerke som alle kjenner til.
• ·        Gjør anlegget til en installasjon som via tekst, interaksjon og nettside treffer nerven hos vanlige folk som aldri ville tenkt tanken om å begynne med modelljernbane, slik at flere begynner å vurdere det.
• ·        Involver klubbene, driftige personer og leverandørene. De er alle i samme båt og alle vil vinne på delta, enten finansielt eller personlig.

MVH Martin Farstad Jenssen