Det fraråder jeg på det sterkeste, da maks. inngangsspenning er 16V, mens spenningen ved DCC ofte er høyere.

Jeg ville heller ha brukt en LM317 som spenningsregulator og 2 motstander på hhv. 220 og 1100 ohm for å få temmelig nøyaktig 1,5V.
Det har jeg brukt på utallige modeller i flere tiår!
Sørg for god kjøling av denne ICen dersom du belaster den > 0,2A - ellers vil den begynne å blinke når den blir varm. dette er en sikkerhetsfunksjon for å unngå overheating.

Dette blir fort varmt, enten man bruker formotstand eller LM317.   Om man har plass (22x17x4 mm) kan en DC/DC-modul være et alternativ.

Om man bruker en spenningsregulator, enten den er lineær (LM317)  eller en DC/DC-omformer, så vil jeg ikke anbefale å koble "jord" på regulatoren til en funksjonsutgang. Koble heller "jord" til intern "jord"/GND (negativ spenning fra likeretter) i dekoderen. Hver pære kobles da mellom utgangen av regulatoren og en funksjonsutgang. Da kan samme regulator brukes til flere pærer styrt av ulike funksjonsutganger, og man kan om ønskelig også bruke dimme-funksjoner i dekoderen.

TorsteinS wrote: Om man bruker en spenningsregulator, enten den er lineær (LM317)  eller en DC/DC-omformer, så vil jeg ikke anbefale å koble "jord" på regulatoren til en funksjonsutgang. Koble heller "jord" til intern "jord"/GND (negativ spenning fra likeretter) i dekoderen. Hver pære kobles da mellom utgangen av regulatoren og en funksjonsutgang. Da kan samme regulator brukes til flere pærer styrt av ulike funksjonsutganger, og man kan om ønskelig også bruke dimme-funksjoner i dekoderen. "Jord" fra dekoderen er ikke tilgjengelig på 8-pins (eller 6-pins) dekoderkontakter, så med slike dekodere må man lodde en ekstra ledning til riktig punkt. Om dekoderen har tilkobling for ekstra kondensator, kan antagelig minus-tilkoblingen derfra brukes. [/DIV

Det er ofte vanskelig å finne skikkelig 0-volt eller jord (GND) på dekodere.
- Selv om GND er ført ut til loddepunkt på f.eks. MTC21-dekodere kan man ikke være sikker på at dette er samme GND som F-utgangen. Jeg har prøvd en gang på ESU LP 3.0-dekodere å bruke GND som referanse til LM317. Dette var ikke vellykket, da utgangen lå på ca. 4 V (etter det jeg husker). Det kan også være vanskelig å lodde på ledninger på SMD-komponenter som er montert på dekoderen. Man får også lett loddebroer.

En alternativ måte å skape "kunstig" GND utenfor dekoderen til LM317 er å montere 2 dioder til hver skinnestreng/strømopptak. Da kobles GNDREF på LM317 til disse diodene (katode til hver skinnestreng).
Da det alltid(?) er en brolikeretter for strømmen på dekoderen, får man samme spenningsfall over de eksterne diodene som på dekoderen.

LM 317 var belastet med ca. 25mA, så det var ikke det!
Om det går kun 1 mA i motstandsnettverket, så er det ikke noe problem.
Det går ørlite mer strøm gjennom den 220 ohmsmotstanden som ligger mot jord. Den kommer fra LM317.
Jeg har brukt samme delemotstander i årevis med godt resultat.
Jeg bruker ikke 1N400X-dioder men 1N4148, så de skal være raske nok til å "henge med" den ellers "langsomme" DCC-protokollen. De tåler etter det jeg husker 100mA og ved 1 mA ligger de godt over "knekkpunktet" for diodekarakteristikken.
- Man ønsker jo å holde tap så lave som mulig. det er nok med effekttapet som en serieregulator gir.

Per Hilton wrote: Det fungerer dårlig fordi det kunstige jordpunktet ikke er stabilt når DCC-signalet snur (polvendes).  Punktet kan stabiliseres ved å sette en kondensator (10uF f.eks.) mellom den regulerte utgangen og det kunstige jordpunktet.

Det er nøyaktig det samme som skjer i dekoderen ;-)

Der er det en brolikeretter som lager likespenning av DCC-strømmen.
- Om man setter 2 dioder for å gjenskape minus, så er det bare noen få mV i forskjell mellom minus i dekoderen og "kunstig" minus som gjenskapes utenfor.
På NEM651 lages + til lysene i loket på samme måte.

Man trenger ikke kondensator for å få en slik krets til å virke da flankene på DCC-pulsen har relativt kort stigetid i forhold til pulslengde.