Spenningsregulator
Printed From: MJF Forum
Category: Modelljernbane i alminnelighet
Forum Name: Modelljernbane og elektronikken
Forum Description: For spørsmål om elektriske komponenter, analoge styringer og koblinger
URL: http://forum.mjf.no/forum_posts.asp?TID=9842
Printed Date: 22 november 2024 at 18:31
Software Version: Web Wiz Forums 12.05 - http://www.webwizforums.com
Topic: Spenningsregulator
Posted By: dibe
Subject: Spenningsregulator
Date Posted: 28 februar 2016 at 19:57
|
Hei Kan man bruke en https://www.elfadistrelec.no/no/ldo-spenningsregulator-sot-223-microchip-mcp1703a-1202e-db/p/17312761?q=Spenningsregulator&filter_Utgangsspenning=1.2+V&page=2&origPos=703&origPageSize=50&simi=99.05" rel="nofollow - slik til å regulere spenningen til lysutgangen på en decoder, når man har 1,5V glødepærer? MVH BD ------------- HO,DCC, Zimo |
Replies:
Posted By: TorsteinS
Date Posted: 28 februar 2016 at 21:23
|
Det fraråder jeg på det sterkeste, da maks. inngangsspenning er 16V, mens spenningen ved DCC ofte er høyere. Bruk heller en seriemotstand, men pass på at den tåler nok effekt. Pass også på at 1,5V-pærene ikke trekker mer strøm enn utgangene fra dekoderen tåler.
|
Posted By: dibe
Date Posted: 28 februar 2016 at 21:29
|
Takk for ett godt svar MVH BD ------------- HO,DCC, Zimo |
Posted By: Kjell H.
Date Posted: 28 februar 2016 at 23:54
|
Jeg ville heller ha brukt en LM317 som spenningsregulator og 2 motstander på hhv. 220 og 1100 ohm for å få temmelig nøyaktig 1,5V. Det har jeg brukt på utallige modeller i flere tiår! Sørg for god kjøling av denne ICen dersom du belaster den > 0,2A - ellers vil den begynne å blinke når den blir varm. dette er en sikkerhetsfunksjon for å unngå overheating. |
Posted By: SveinF
Date Posted: 29 februar 2016 at 12:40
| Bruker du spenningsregulatorer med TO-220 kapsling eller benytter du mindre utgaver Kjell H? |
Posted By: Per Hilton
Date Posted: 29 februar 2016 at 12:56
|
Dette blir fort varmt, enten man bruker formotstand eller LM317. Om man har plass (22x17x4 mm) kan en DC/DC-modul være et alternativ. Denne har justerbar utgangsspenning, og kan levere 3A (!). Koster 6,35 kr. inklusiv frakt. http://www.ebay.com/itm/Mini-3A-DC-DC-Converter-Adjustable-Step-down-Power-Supply-Module-replace-LM2596s-/371451400661" rel="nofollow - http://www.ebay.com/itm/Mini-3A-DC-DC-Converter-Adjustable-Step-down-Power-Supply-Module-replace-LM2596s-/371451400661 |
Posted By: Kjell H.
Date Posted: 29 februar 2016 at 18:30
Det avhenger av strømmen! TO220-kapsling brukes > 50 mA. Ofte er det "bare" 2 lamper på < 20 mA som tennes av gangen - eller spenningsregulatorene sitter "fordelt" på loket/vognen (med flere enn kun en spenningsregulator). Da holder det med en som har mindre overflate/kapsling. Jeg har brukt å kjøpe spenningsregulatorer i TO220-utførelse som er helt kapslet. Da behøver man ikke isolerbrikke dersom den skrus fast i en metalldel. Da kan den belastes sikkert 0,5A uten å bli for varme? Noe mer har ikke vært nødvendig for meg. NMJ bruker en SMD-utgave på sine modeller. Den er mindre enn TO220 og har lett for å gå varm, spesielt om strømmen er > 100 mA. Det er tilfelle på Superline-utgavene av BM64,86 og 87. Her trekker innvendig lys for mye strøm. |
SveinF wrote:Posted By: TorsteinS
Date Posted: 29 februar 2016 at 19:36
|
Om man bruker en spenningsregulator, enten den er lineær (LM317) eller en DC/DC-omformer, så vil jeg ikke anbefale å koble "jord" på regulatoren til en funksjonsutgang. Koble heller "jord" til intern "jord"/GND (negativ spenning fra likeretter) i dekoderen. Hver pære kobles da mellom utgangen av regulatoren og en funksjonsutgang. Da kan samme regulator brukes til flere pærer styrt av ulike funksjonsutganger, og man kan om ønskelig også bruke dimme-funksjoner i dekoderen. "Jord" fra dekoderen er ikke tilgjengelig på 8-pins (eller 6-pins) dekoderkontakter, så med slike dekodere må man lodde en ekstra ledning til riktig punkt. Om dekoderen har tilkobling for ekstra kondensator, kan antagelig minus-tilkoblingen derfra brukes. Om en kobler regulatoren til en F-utgang, kan det bli en kraftig, potensielt skadelig, strømpuls når man slår utgangen på, da en regulator vanligvis har en kondensator på inngangen.
|
Posted By: SveinF
Date Posted: 29 februar 2016 at 22:00
|
Takk for info |
Posted By: Kjell H.
Date Posted: 01 mars 2016 at 16:37
Det er ofte vanskelig å finne skikkelig 0-volt eller jord (GND) på dekodere. - Selv om GND er ført ut til loddepunkt på f.eks. MTC21-dekodere kan man ikke være sikker på at dette er samme GND som F-utgangen. Jeg har prøvd en gang på ESU LP 3.0-dekodere å bruke GND som referanse til LM317. Dette var ikke vellykket, da utgangen lå på ca. 4 V (etter det jeg husker). Det kan også være vanskelig å lodde på ledninger på SMD-komponenter som er montert på dekoderen. Man får også lett loddebroer. En alternativ måte å skape "kunstig" GND utenfor dekoderen til LM317 er å montere 2 dioder til hver skinnestreng/strømopptak. Da kobles GNDREF på LM317 til disse diodene (katode til hver skinnestreng). Da det alltid(?) er en brolikeretter for strømmen på dekoderen, får man samme spenningsfall over de eksterne diodene som på dekoderen. |
Posted By: TorsteinS
Date Posted: 01 mars 2016 at 17:45
Om det var ca. 4 V på utgangen av en LM317 som egentlig skulle gitt 1,5V, må jeg spørre om du målte med eller uten last. LM317 er spesifisert for en minste last på 10 mA, mens verdiene for spenningsdeleren du oppga bare vil gi vel 1 mA. Da vil LM317 gi høyere spenning.
Da bør man passe på å bruke raske nok dioder. Vanlige likeretterdioder som 1N4001-1N4007 kan være for trege for DCC. Samme spenningsfall forutsetter dessuten at det ikke brukes Schottky-dioder i dekoderen og vanlige til regulatoren, eller motsatt.
|
Posted By: Kjell H.
Date Posted: 02 mars 2016 at 10:31
|
LM 317 var belastet med ca. 25mA, så det var ikke det! Om det går kun 1 mA i motstandsnettverket, så er det ikke noe problem. Det går ørlite mer strøm gjennom den 220 ohmsmotstanden som ligger mot jord. Den kommer fra LM317. Jeg har brukt samme delemotstander i årevis med godt resultat. Jeg bruker ikke 1N400X-dioder men 1N4148, så de skal være raske nok til å "henge med" den ellers "langsomme" DCC-protokollen. De tåler etter det jeg husker 100mA og ved 1 mA ligger de godt over "knekkpunktet" for diodekarakteristikken. - Man ønsker jo å holde tap så lave som mulig. det er nok med effekttapet som en serieregulator gir. |
Posted By: Per Hilton
Date Posted: 02 mars 2016 at 12:32
Det fungerer dårlig fordi det kunstige jordpunktet ikke er stabilt når DCC-signalet snur (polvendes). Punktet kan stabiliseres ved å sette en kondensator (10uF f.eks.) mellom den regulerte utgangen og det kunstige jordpunktet.
|
Posted By: Kjell H.
Date Posted: 02 mars 2016 at 15:03
Det er nøyaktig det samme som skjer i dekoderen ;-) Der er det en brolikeretter som lager likespenning av DCC-strømmen. - Om man setter 2 dioder for å gjenskape minus, så er det bare noen få mV i forskjell mellom minus i dekoderen og "kunstig" minus som gjenskapes utenfor. På NEM651 lages + til lysene i loket på samme måte. Man trenger ikke kondensator for å få en slik krets til å virke da flankene på DCC-pulsen har relativt kort stigetid i forhold til pulslengde. |