http://kart.finn.no har flyfoto fra 1967.
Se under fanen Historiske.

jhv wrote: http://kart.finn.no har flyfoto fra 1967. Se under fanen Historiske.

Litt OT, men hvor i all verden er det folk kommer over slike gamle stillverkspaneler, og hva ligger noe sånt på i pris?

Per Hilton wrote: Enig! Dette er mer enn "stilig"!  Det er faktisk panelet fra norges første relésikringsanlegg (tatt i bruk 12.10.1938), og utvilsomt verdt å ta vare på.  Aldeles utrolig at det dukker opp nå! Jernbanemuseet har panelet fra Hundorp, av samme type. http://digitaltmuseum.no/011023073261 I NJKs nyutgivelse (2007) av Trygve Johannesens "Sikkerhetstjenesten ved de norske jernbaner i de første 100 år, 1854-1954", står det samme panelet avbildet (side 54) slik det var da det var nytt.

Her høres det ut som en telefon til jernbanemuseet er på sin plass! De kan sikkert gi gode tips til hvordan stillverket bør restaureres.

Kanskje bør eieren la stillverket forbli i original stand, og heller bygge en replika til å styre modelljernbanen.

Det var faren min som fikk stillverket på stasjonen da fjernstyringa kom. Tror det skulle kastes. Etter han har jeg tatt vare på det. Kanskje ikke så godt som jeg burte :-o Jernbanemuseet på Hamar vil ikke ha det, ikke Maihaugen heller.

Edited by steinel - 22 mai 2018 at 17:52

Takk for masse interessante innlegg ang stillverk. Tror nok kanskje at det blir en replika men at originalen allikevel står sammen med anlegget.

Edited by steinel - 22 mai 2018 at 17:54

Jeg tok en titt på flyfoto fra 1967 og ser at det er flere godsspor nord for stasjonen.

Spennende prosjekt og litt av et klenodium.

Holder på med et lignende prosjekt og mitt problem ble fort lengde.
Tilgjengelig lengde i rommet: 470 cm
Ønske: El18 + 7 B7 vogner = 240 cm
Min. radius på kurve inn på stasjonen 85-90 cm + 5 cm klaring på hver side til endeveggene: 190 cm
Etter alt dette: 40 cm igjen til strekk på stasjonen. Begrense til maks 6 B7?

Dybde:
Jeg har lagt stasjonen på 110cm over gulvet og en skyggestasjon under. 110 cm er fin observasjonshøyde når jeg sitter på en kontorstol med hjul. Dybden er 100 cm og det blir krevende å jobbe med detaljer inn mot vegen og ved inngripen med "hånden fra oven", lett å komme borti master etc.

For din periode er kanskje toglengden kortere og du kan få mer plass i endene. Dybden din ut fra kart blir vel ca 100 cm.

Lykke til
El18 med 8 B7 på Lillehammer

Edited by GETEL57 - 07 februar 2016 at 16:13

Ser ut til å bli et flott prosjekt !

Vinteren 1965/66 var jeg i militæret på Jørstadmoen.
Permreisen til Trondheim gikk på Fredag ettermiddag med et 88-sett.
Husker ikke materiellet i Nattoget sørover på Søndag kveld.

Lykke til.

steinel wrote: Lange tog, da jeg var liten så jeg 2 damplok og ett Di.3 i 3-spann som dro 60 godsvogner oppover Gudbrandsdalen. Ikke skjønner jeg at det var mulig.

Med 3 lokomotiver burde det da være helt problemfritt å dra 60 godsvogner?

Vel, her er min eneste mulighet til å gjennomføre prosjektet, en stor del av denne veggen må bort samtidig med oppussing av rommene. Da får jeg 5,5 meter og plass til å komme rundt på baksiden fra begge ender. Den lengden må jeg bare klare meg med. Har slått fra meg tanken om å drive på loftet på garasjen, lettere å tusle ned i trivelige rom i kjelleren.

Edited by steinel - 22 mai 2018 at 17:57

steinel wrote: H. Lindholm wrote: steinel wrote: Lange tog, da jeg var liten så jeg 2 damplok og ett Di.3 i 3-spann som dro 60 godsvogner oppover Gudbrandsdalen. Ikke skjønner jeg at det var mulig. Med 3 lokomotiver burde det da være helt problemfritt å dra 60 godsvogner? Hei, det gjorde i hvert fall skikkelig inntrykk på en liten kar for 55år siden å se et godstog på over 800 meter oppover Gudbrandsdalen.

Det gjorde nok inntrykk på både små og store karer! Det gjorde helt sikkert inntrykk på togleder også, for den gangen var det ikke noen overflod av kryssingsspor som kunne ta så lange tog. Da er det om å gjøre at man ikke får forsinkelser eller annet som gjør at man må legge om kryssinger med andre lange godstog til stasjoner med korte kryssingsspor.

jhv wrote: Ser at du har tegnet to spor mot lokstallen - som også kartet fra 1961 viser. Men var ikke denne egentlig enkeltsporet ? Den ble vel revet av medlemmer fra NJK for gjenbruk, tror jeg. Men for all del - Ønsker du en dobbeltsporet stall, så bygg den gjerne slik, tror ikke så mange vil reagere på det.

Det stemmer at lokstallen i Lillehammer opprinnelig hadde to spor. Som enkeltsporet var ene langveggen annerledes enn den andre, den var (så vidt jeg husker) uten vinduer fordi den var oppført etter at den andre halvparten av stallen var fjernet. Taket var også litt usymmetrisk av samme grunn, mønet var ikke over stallens senterlinje, og porten stod ikke midt på endeveggen.
På kart.finn.no kan man velge "Lillehammer-kart 1961", der er det også vist tosporet lokstall.

Det er over 40 år siden lokstallen på Lillehammer ble revet av NJK for å gjenoppføres på Krøderbanen. At den aldri lot seg gjenoppføre er en annen sak....

Takk for innspill og flott bilde  Som riktignok er tatt noe senere, etter elektrifiseringen. Mulig lokstallen ble bygget om for å få plass til kjøreledningene?

steinel wrote: Et spørsmål fra en fersking på dette. På bildet ser det ut som det ikke er noe forskjell på ballasten og grusen på stasjonsområdet ellers?  Stemmer det, eller kan det være noe forskjell på grovheten?