Lillehammer stasjon
Printed From: MJF Forum
Category: Modelljernbane i alminnelighet
Forum Name: Design, sporplaner og konstruksjon av underbygning
Forum Description: Rommet for å drøfte sporplaner innredning av rom og bygging av underlaget til din modelljernbane
URL: http://forum.mjf.no/forum_posts.asp?TID=9792
Printed Date: 19 april 2024 at 11:22
Software Version: Web Wiz Forums 12.05 - http://www.webwizforums.com
Topic: Lillehammer stasjon
Posted By: steinel
Subject: Lillehammer stasjon
Date Posted: 06 februar 2016 at 10:40
|
Hei. Jeg går svanger med en tanke om å bygge Lillehammer Stasjon anno 1960-65. Er i besittelse av det gamle stillverket fra stasjonen før fjernstyringen kom. Stillverket i restaurert tilstand må være en del av anlegget. Mine gamle Märklinskinner er ubrukelig til formålet så klart. Har begynt å handle inn litt nyere skinner og også lokomotiver. Hvis jeg skal bygge i riktig målestokk, blir stasjonen 4,75 meter pluss vending i hver ende til venteområde i planet under. Tenker at når Dovreekspressen drar nordover, skal den etter en tid komme tilbake nordfra. Samme for sørgående. Jeg holder på å samle bilder og studere hvordan stasjonen var i 60-65, men er de noen som vet om det går an å få tak i en nøyaktig sporplan fra den gangen?  |
Replies:
Posted By: jhv
Date Posted: 06 februar 2016 at 11:31
|
http://kart.finn.no" rel="nofollow - http://kart.finn.no har flyfoto fra 1967. Se under fanen Historiske. |
Posted By: Håvard H
Date Posted: 06 februar 2016 at 12:08
Et kjempespennende prosjekt som skal bli artig å følge! Det gamle stilllverket er skikkelig stilig. Ville vært forsiktig under restaureringen så det ikke mister den opprinnelige karakteren. ------------- Mvh Håvard H http://trainspast.wordpress.com" rel="nofollow - Modelljernbaneforeningen På Sporet Av Den Tapte Tid |
steinel wrote:Posted By: steinel
Date Posted: 06 februar 2016 at 13:05
Suverent
 Akkurat det jeg trengte. |
Posted By: Per Hilton
Date Posted: 06 februar 2016 at 13:34
Enig! Dette er mer enn "stilig"! Det er faktisk panelet fra norges første relésikringsanlegg (tatt i bruk 12.10.1938), og utvilsomt verdt å ta vare på. Aldeles utrolig at det dukker opp nå! Jernbanemuseet har panelet fra Hundorp, av samme type. http://digitaltmuseum.no/011023073261" rel="nofollow - http://digitaltmuseum.no/011023073261 I NJKs nyutgivelse (2007) av Trygve Johannesens "Sikkerhetstjenesten ved de norske jernbaner i de første 100 år, 1854-1954", står det samme panelet avbildet (side 54) slik det var da det var nytt. |
Posted By: Svein_H
Date Posted: 06 februar 2016 at 14:59
|
Litt OT, men hvor i all verden er det folk kommer over slike gamle stillverkspaneler, og hva ligger noe sånt på i pris? ------------- H0, norsk på 50-tallet en gang http://www.hjemstad.no" rel="nofollow - Min hjemmeside |
Posted By: cmi
Date Posted: 06 februar 2016 at 15:01
| Jeg har et fra en nedlagt stasjon i Oslo hvis du er interessert, send pm i så fall |
Posted By: Håvard H
Date Posted: 06 februar 2016 at 16:06
Her høres det ut som en telefon til jernbanemuseet er på sin plass! De kan sikkert gi gode tips til hvordan stillverket bør restaureres. Kanskje bør eieren la stillverket forbli i original stand, og heller bygge en replika til å styre modelljernbanen. ------------- Mvh Håvard H http://trainspast.wordpress.com" rel="nofollow - Modelljernbaneforeningen På Sporet Av Den Tapte Tid |
Posted By: Asgeir
Date Posted: 06 februar 2016 at 16:42
|
Jeg har det gamle stillverket til Hakadal og en FREMO modell av stasjonen har vært i emning i flere år. Min første tanke når jeg fikk tak på stillverket var å integrere det i modulene, men det viste seg raskt meget upraktisk: det er rett og slett for stort og i tillegg fryktelig tungt. Løsningen blir nettopp å lage en replika i skala 1:87 - akkurat som stasjonen - det kommer til å se mye mer "riktig" ut, blir vesentlig enklere å koble opp og frakte rundt (både på arbeidsbenken og som ferdig modell). ------------- Asgeir Bygger NSB og litt SJ 50-tallet |
Posted By: steinel
Date Posted: 06 februar 2016 at 16:59
|
Det var faren min som fikk stillverket på stasjonen da fjernstyringa kom. Tror det skulle kastes. Etter han har jeg tatt vare på det. Kanskje ikke så godt som jeg burte :-o Jernbanemuseet på Hamar vil ikke ha det, ikke Maihaugen heller. Jeg har funnet bilde av det da det var nytt i '38. Nei, kanskje jeg bare skal pusse litt på det og lage en replika til anlegget som Håvard foreslår? Uansett må formålet være at det skal lyse på sporene der det er tog, vise signalene og stillingen på pensene. Slik så det ut i '38  |
Posted By: ses
Date Posted: 06 februar 2016 at 17:12
|
Artig! En liten ting: lampene skal ikke lyse der det er tog (eller hensatte vogner), men omvendt. Lys betyr at sporet er ledig. Dette kalles fail safe. Dvs. at hvis en lyspære går, vises feil, men det er bedre at man tror at et tog står der, enn at det ikke står der og faktisk er der. Da kan det oppstå kinkige situasjoner. Ellers har det vært lange diskusjoner om alle detaljene ved slike stillverkstransparenter (som er det offisielle navnet på slike), hvordan stillerne brukes, hva lampene betyr osv på NJKs forum. Her er par interessante slike diskusjoner: http://medlem.njk.no/forum/forum.php?aut=0&modul=traad&toppinnlegg=190118&rom=24" rel="nofollow - Stillerapparat - flere spørsmål http://medlem.njk.no/forum/forum.php?aut=0&modul=traad&toppinnlegg=153359&rom=24" rel="nofollow - Stillverkstablåer ------------- Svein S |
Posted By: steinel
Date Posted: 06 februar 2016 at 19:04
|
Takk for masse interessante innlegg ang stillverk. Tror nok kanskje at det blir en replika men at originalen allikevel står sammen med anlegget. Her er sporplan anno 1961. Tenkte å printe den ut (blir "noen" A4-ark) og legge ut på gulvet for å se om det går an å få til dette. Vi er oppe i 6 meter pluss vending i hver ende. Så det spørs om jeg må krympe lengden feks med 1 meter. Hva synes dere om det?  |
Posted By: jhv
Date Posted: 06 februar 2016 at 22:38
|
"Selektiv komprimering" er ganske vanlig i MJhobbyen. For mange år siden begynte jeg å bygge en stasjon - helt i skala. Det ble mye bortkastet plass og arbeide. Tenk igjennom hvordan du vil bruke sporene, ta utgangspunkt i det korteste gjennomgående, og hvor lange tog som skal bruke dette. Dimensjoner deretter resten etter dette. Det er mitt råd |
Posted By: KnuT
Date Posted: 07 februar 2016 at 03:01
|
Jeg tok en titt på flyfoto fra 1967 og ser at det er flere godsspor nord for stasjonen. Har du tenkt å få de med på et anlegg? Jeg tenker at det vil kunne gi en flere muligheter for godstrafikken, men også et mer komplisert anlegg. Lykke til. ------------- hilsen KnuT mvh KnuT http://peavineandsf.blogspot.com/" rel="nofollow - The Peavine and Santa Fe i H0 Digitrax DCC |
Posted By: steinel
Date Posted: 07 februar 2016 at 11:44
|
Ser på forkorting, jhv. Bredden må være riktig, men det er mulig kanskje å gå ned til ca 75% på selve stasjonsområdet og kutte en del av dobbeltsporet nordover mot og over brua over Mesnaelva. KnuT, hadde vært morsomt med godsområdet på Lurhaugen og sidepor enda lenger nord som går inn til et industriområde. Det sidespiret er delvis borte på bildet fra 67, men det er med i sin helhet på kartet fra '61. Men det blir nok for stort
 Sliter litt med å få plass til bare stasjonsområdet. |
Posted By: GETEL57
Date Posted: 07 februar 2016 at 16:07
|
Spennende prosjekt og litt av et klenodium. Holder på med et lignende prosjekt og mitt problem ble fort lengde. Tilgjengelig lengde i rommet: 470 cm Ønske: El18 + 7 B7 vogner = 240 cm Min. radius på kurve inn på stasjonen 85-90 cm + 5 cm klaring på hver side til endeveggene: 190 cm Etter alt dette: 40 cm igjen til strekk på stasjonen. Begrense til maks 6 B7? Dybde: Jeg har lagt stasjonen på 110cm over gulvet og en skyggestasjon under. 110 cm er fin observasjonshøyde når jeg sitter på en kontorstol med hjul. Dybden er 100 cm og det blir krevende å jobbe med detaljer inn mot vegen og ved inngripen med "hånden fra oven", lett å komme borti master etc. For din periode er kanskje toglengden kortere og du kan få mer plass i endene. Dybden din ut fra kart blir vel ca 100 cm. Lykke til http://kart.finn.no/?lng=10.46177&lat=61.11517&zoom=18&mapType=historicalm-Lillehammer-2006&markers=10.46156,61.11459,r,Lillehammer%7C10.46156,61.11459,r,Lillehammer" rel="nofollow - El18 med 8 B7 på Lillehammer ------------- Terje |
Posted By: steinel
Date Posted: 07 februar 2016 at 19:26
|
Hei GETEL57. Ja, det med lengde er et problem. Faktisk vet jeg ikke hvor jeg skal ha anlegget enda, har et par rom i kjellerne og et svært rom på loftet på garasjen. Helst vil jeg ha det i stua, men det blir nok ikke aktuelt, hehe. Lange tog, da jeg var liten så jeg 2 damplok og ett Di.3 i 3-spann som dro 60 godsvogner oppover Gudbrandsdalen. Ikke skjønner jeg at det var mulig. Da har jeg printet ut en sporplan. Reduserte lengden til 75% og kortet inn nordenden. Fortsatt er det plass til lange tog, lengre enn jeg har tenkt å kjøre. Hele printet er 4,5 meter. Det blir fort 6 meter med svinger ned i venteområde under. Det er bare Nohab'en som er riktig for perioden, resten er noen av mine gamle Märklinlok og vogner. Jeg får la det stå noen dager og fundere på fortsettelsen. Vet ikke om jeg kanskje bør tegne stasjonen i et PC-program?  |
Posted By: jhv
Date Posted: 07 februar 2016 at 19:50
|
Ser ut til å bli et flott prosjekt ! Vinteren 1965/66 var jeg i militæret på Jørstadmoen. Permreisen til Trondheim gikk på Fredag ettermiddag med et 88-sett. Husker ikke materiellet i Nattoget sørover på Søndag kveld. Lykke til. |
Posted By: steinel
Date Posted: 07 februar 2016 at 20:12
Takk. Dovreekspressen ja :-) Må nok få tak i en slik. Tror ikke det er noe som er mere typisk og riktig for perioden enn de. |
Posted By: H. Lindholm
Date Posted: 08 februar 2016 at 13:20
Med 3 lokomotiver burde det da være helt problemfritt å dra 60 godsvogner? |
Posted By: steinel
Date Posted: 08 februar 2016 at 18:54
Hei, det gjorde i hvert fall skikkelig inntrykk på en liten kar for 55år siden å se et godstog på over 800 meter oppover Gudbrandsdalen.
|
Posted By: steinel
Date Posted: 08 februar 2016 at 19:00
Vel, her er min eneste mulighet til å gjennomføre prosjektet, en stor del av denne veggen må bort samtidig med oppussing av rommene. Da får jeg 5,5 meter og plass til å komme rundt på baksiden fra begge ender. Den lengden må jeg bare klare meg med. Har slått fra meg tanken om å drive på loftet på garasjen, lettere å tusle ned i trivelige rom i kjelleren. |
Posted By: b e pedersen
Date Posted: 08 februar 2016 at 21:03
|
Da håper vi det er en lettvegg (dvs ikke-bærnde) ------------- Bjørn Egil |
Posted By: H. Lindholm
Date Posted: 08 februar 2016 at 21:42
Det gjorde nok inntrykk på både små og store karer! Det gjorde helt sikkert inntrykk på togleder også, for den gangen var det ikke noen overflod av kryssingsspor som kunne ta så lange tog. Da er det om å gjøre at man ikke får forsinkelser eller annet som gjør at man må legge om kryssinger med andre lange godstog til stasjoner med korte kryssingsspor. |
Posted By: jhv
Date Posted: 08 februar 2016 at 22:21
|
Ser at du har tegnet to spor mot lokstallen - som også kartet fra 1961 viser. Men var ikke denne egentlig enkeltsporet ? Den ble vel revet av medlemmer fra NJK for gjenbruk, tror jeg. Men for all del - Ønsker du en dobbeltsporet stall, så bygg den gjerne slik, tror ikke så mange vil reagere på det. |
Posted By: H. Lindholm
Date Posted: 09 februar 2016 at 00:09
Det stemmer at lokstallen i Lillehammer opprinnelig hadde to spor. Som enkeltsporet var ene langveggen annerledes enn den andre, den var (så vidt jeg husker) uten vinduer fordi den var oppført etter at den andre halvparten av stallen var fjernet. Taket var også litt usymmetrisk av samme grunn, mønet var ikke over stallens senterlinje, og porten stod ikke midt på endeveggen. På kart.finn.no kan man velge "Lillehammer-kart 1961", der er det også vist tosporet lokstall. Det er over 40 år siden lokstallen på Lillehammer ble revet av NJK for å gjenoppføres på Krøderbanen. At den aldri lot seg gjenoppføre er en annen sak.... 
|
Posted By: TorsteinS
Date Posted: 09 februar 2016 at 01:03
Med 60 av datidens vogner tror jeg ikke toget kan ha vært så langt. Den gang var det få godsvogner som var lenger enn G4 og T4, begge 11,3 m. Det var fortsatt en del G3-vogner (typisk 7,7 m uten bremserhus/-plattform), N2 (8,9 m), N3 (9,1 m), T3/Tl3 (8,9 m) og eldre tyskervogner (typisk rundt 9 m) i drift. Det kan ha vært med noen boggivogner f.eks av type To4 (17,3 m), men de fantes det ikke så mange av. De første G5-vognene var kommet (litt kortere enn G4), men ikke vogntypene som senere ble til Gbs (Gr5), Os og Kbps. Så jeg tviler på om gjennomsnittlig vognlengde var noe særlig over 10 m. Om de to damplokene var stortyskere, utgjorde lokene samlet ca. 65 m. Med 60 vogner tror jeg ikke toget kan ha vært noe særlig lenger enn 700 m. Men for all del, også det var en anseelig lengde.
|
Posted By: steinel
Date Posted: 09 februar 2016 at 07:46
|
Takk for innspill og flott bilde Som riktignok er tatt noe senere, etter elektrifiseringen. Mulig lokstallen ble bygget om for å få plass til kjøreledningene? Ellers har jeg ikke helt kontroll rett nord for svingskiva. På flyfotoene fra 67 og 68 og på bildet over er det et tredje spor som går inn i en bitte liten lokstall. Hverken sporet eller lokstallen er på kartet fra 61. Der er det faktisk ingen spor, men noe som kan se ut som en større lokstall der sporet på 67 68 bildene går. Et spørsmål fra en fersking på dette. På bildet ser det ut som det ikke er noe forskjell på ballasten og grusen på stasjonsområdet ellers? Stemmer det, eller kan det være noe forskjell på grovheten?
|
Posted By: steinel
Date Posted: 09 februar 2016 at 08:49
|
Åh, nå fikk jeg kjempelyst til å begynne å lage svingskive. Her kan det bli litt moro å pusle litt med motorer, sleperinger og elektronikk. Har en kompis med laser, skulle tro at plankedekket skulle passe til laserskjæring. Den steinsettinga kan man muligens få kjøpt? Får se etter flere bilder av svingskiver for flere detaljer.
|
Posted By: ses
Date Posted: 09 februar 2016 at 09:09
Ganske sikkert. Man vil legge finere grus på toppen der personalet skal gå langs sporet, enn pukken som skal holde sporet på plass og samtidig sørge for god drenering. Nå brukte man fra starten naturlig forekommende grus som hentet ut fra grustak, det mange gjerne kaller sand. Dreneringsevnen til slik grus varierer imidlertid veldig og kan ofte forringes ofte med årene. Allerede på 1800-tallet begynte man å legge sporet i pukk på utsatte steder, f.eks. på Drammenbanen fra 1872 opp Lieråsen. Etterhvert overtok pukk mer og mer, og i dag er så godt som all eldre grusballast skiftet ut med pukk, også på stasjonsområder der personalet skal gå, men da selvsagt av mye finere steinstørrelse enn i sporet. Det er vel det som kalles maskingrus. Det er ikke utenkelig at hele Lillehammer stasjon lå med naturgrus midt på 1960-tallet. Så godt som hele Gudbrandslasbanen ble lagt med naturgrus. Det gjorde store deler av Raumabanen så sent som på 1920-tallet også. Det var først på 1980-tallet at Raumabanen fikk pukk over hele og Rørosbanen omtrent på samme tiden. ------------- Svein S |
Posted By: Kleindorf
Date Posted: 09 februar 2016 at 16:00
|
Det refereres her flere ganger til kart.finn.no og link til historiske flyfoto, noe jeg også kikket på for flere år siden. Digi.no beskriver dette %20" rel="nofollow - http://www.digi.no/personligteknologi/2012/02/21/finn.no-har-fatt-historiske-flyfoto og viser bilde med fliken "Historiske" mellom "Vis Kart" og Vis kartsymboler". Hos meg vises den nå bare som blankt felt som ikke kan aktiveres. Hverken i Firefox, Chrome eller IE kommer "Historiske" fram og jeg har testet på to av mine PC'er. Er fliken fortsatt der hos dere, eller ... ? ------------- Your mind is like a parachute - it doesn"t work before it is open : Frank Zappa (norsk HO, Fremo, US O skala) |
Posted By: jarleek
Date Posted: 09 februar 2016 at 16:14
|
Det finnes også muligheter for å finne gamle bilder på www.norgeibilder.no ------------- Jarle VE Fersking i TMJK |
Posted By: jhv
Date Posted: 09 februar 2016 at 16:45
Prøv å zoome inn på ønsket område. Hvis området er for stort, blir fliken blank. |
Posted By: Kleindorf
Date Posted: 09 februar 2016 at 17:28
|
Se der, ja. Tilstrekkelig zooming løste problemet. Takker ------------- Your mind is like a parachute - it doesn"t work before it is open : Frank Zappa (norsk HO, Fremo, US O skala) |
Posted By: Laurenz
Date Posted: 09 februar 2016 at 18:11
Det fungerer aldeles bra hos meg (Chrome)  |
Posted By: Kleindorf
Date Posted: 09 februar 2016 at 20:35
Som besvart over her så fungerte det med tilstrekkelig nedzooming. Antar jeg var mer i satelittbildemodus når jeg ikke fikk det til å funke.  Apropos den bæreveggen som ønskes fjernet. Det går jo å lage en stor åpning lik et vindu der med bæring over? Eller en ståldrager øverst med et vertikalt støtteben. Det er en god grunn til at det kalles bærevegg Til et anlegg jeg pusler med hjemme i kjelleren har jeg lagd et hull i 30 cm. tykk bærevegg til naborommet, slik at det er plass til en dobbeltsporet tunell gjennom hullet, til spor der med vendesløyfe. ------------- Your mind is like a parachute - it doesn"t work before it is open : Frank Zappa (norsk HO, Fremo, US O skala) |
Posted By: steinel
Date Posted: 13 februar 2016 at 13:28
|
Da har jeg kjøpt inn nesten nok skinner og penser. Mangler noen penser, men har noe på gang på finn. Jeg må nok innse at plassen i kjelleren er noe begrenset. Holder på med sporlegging på stuegulvet for å se hva jeg får til. Blir jeg skutt hvis jeg reduserer stasjonen til 4 spor? Spor 5 blir uansett ganske kort. Lillehammer stasjon er veldig organisk. De lange hovedsponsor ligger i slak sving. Det er stilig og det får jeg til, men alle pensene som har slak sving på rettdelen får jeg så klart ikke til. Det blir noen tilnærminger. |
Posted By: steinel
Date Posted: 14 februar 2016 at 21:21
|
Tror jeg nærmer meg målet nå. Det ble 5 spor, men pga veggen i kjelleren har jeg valgt å flytte svingskive og godsområdet sørover. Vegger kommer nå ca 45 cm inn i anlegget der de oransje lappene er. Nordenden av stasjonen er også kortet ytterligere. Ellers blir alle elementer og spor med. Jeg mangler foreløpig 3 penser. I vente/vendeområdet i planet under mangler jeg flere penser. Jeg har bestemt meg for å begynne med å bygge svingskiven første. Tenkte å lage en egen byggetråd. Den kommer til å ha noen uvanlige tekniske løsninger. Er det noen som har ide om hvor dyp grava er på denne svingskiva og hvordan selve brua ser ut fra siden?  |
Posted By: H. Lindholm
Date Posted: 14 februar 2016 at 22:18
| Bilde av http://digitaltmuseum.no/011013100740?page=2&rows=72&query=lillehammer%20stasjon&pos=112" rel="nofollow - svingskive Lillehammer på www.digitaltmuseum.no |
Posted By: steinel
Date Posted: 14 februar 2016 at 23:13
Ah, supert. Det var midt i blinken Takk.
|
Posted By: steinel
Date Posted: 10 mars 2016 at 17:43
| I dag snakket jeg med en som var nærmeste nabo til Lillehammer Stasjon i den riktige perioden. Tydeligvis hadde han hengt mye på svingskive- og godsområdet som barn. Han fortalte noe interessant, også lokalhistorisk. Ved et av sporene som går nordvestover fra svingskiva, ble det dyttet en tankvogn med fyringsolje til Gudbrandsdal Uldvarefabrik. Det ble koblet på et rør som gikk rett ned til tankene i fabrikken. Jeg må finne ut mer og etterhvert få tak i en autentisk tankvogn som kan stå på sporet. |
Posted By: steinel
Date Posted: 20 mars 2016 at 10:49
|
"Rullende materiell" skrev min far på pappesken med Märklin lokomotiver og vogner som jeg hentet ned fra loftet for vel en måned siden. Mange gode minner. Selv om jeg har digitalisert noen av lokene og det er mange fine vogner, er det neppe noe særlig som vil egne seg på Lillehammer Stasjon anno 1960-65. Dette er jo et langtidsprosjekt (5år?) så jeg kommer til å samle litt etter hvert. Skal nok klare å tilegne meg en del kunnskap, men den viten om 1:1 og H0 som finnes her på forumet går langt utenpå dette. Pr. i dag er jeg ikke superopptatt av 100% skalalikhet, men det kan jo tenkes at jeg blir det etterhvert. Mye bestemmes av penger. Har mye annet morsomt å bruke penger på også Jeg er foreløpig heller ikke så opptatt av om vognnummer og loknummer er riktig.Lurte på å lage en egen tråd, men det er kanskje ikke nødvendig. Vi får se. I tillegg til det jeg har, trenger jeg masse vogner, minst et damplok til, et skiftelok, kanskje en di3 til og det store på ønskelisten er så klart en BM88 Dovreekspressen. Så langt har jeg: Märklin 63A 2843 stortysker NMJ Di3 627 Märklin B1 19926 Märklin B1 19926 Märklin B1 19926 Märklin F1 21402 NMJ G4 503.103 NMJ G4 503.110 |
Posted By: steinel
Date Posted: 28 mars 2016 at 12:33
|
Jeg er ganske sikker på at jeg har sett bilde av en gammel ærverdig dobbel lokstallen i murstein på Lillehammer stasjon. Noen som kan hjelpe meg å finne igjen et slik bilde, evt vet noe om denne og hvorfor det ble bygget en skeiv trestall i stedet? Mulig jeg har drømt. |
Posted By: GETEL57
Date Posted: 30 mars 2016 at 00:15
|
Det er mulig det er lokstallen du ser i bakgrunnen med det karakteristiske taket, menjeg er ikke sikker http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?id=101335&skjema=2&fm=4" rel="nofollow - Lillehammer stasjon 1906 ------------- Terje |
Posted By: Mojo
Date Posted: 30 mars 2016 at 22:42
|
Hei! Det ligger sporplaner og bilder fra Lillehammer stasjon i bladet På sporet nr 71 1992. Skal bygge Lillehammer stasjon selv etter vert. Så jeg følger med på lenken din. Mye tips og ta med seg.
|
Posted By: steinel
Date Posted: 05 april 2016 at 16:42
|
Igår var jeg hjemme hos en kar som muligens er den siste gjenlevende som jobbet på stasjonen i 1960. Vi fikk snakket om litt av hvert, også lokstallen som han mente var i teglstein og hadde 2 spor bak den i tre som er et påbygg fra 1960. Men det er et bitte lite spor og en bitte liten stall i nordvestlig retning fra svingskiva. Han fortalte at der holdt skifterne til. At det var spor og noe materiell der husket han ikke. Men det går helt klart et spor inn i det lille bygget. Det er neppe plass til en Di2. Hva kan ha vært der utenom brakke for skifterne? Selv om han begynner å bli glemsk, kjente han helt klart igjen skifteloket jeg hadde med. I hvert fall kjente han det nesten igjen, for det var en V60. Så jeg tolket at det var en Di2 på Lillehammer på den tiden, men vi fant ikke ut om det var rødt eller grønt. Den lille stallen/brakka til skifterne til høyre på bildet.  |
Posted By: ses
Date Posted: 05 april 2016 at 17:48
|
Jeg foreslår at du tar med dette spørsmålet om lokstallen til NJKs forum, og stiller det der. Der er det mange med betydelig kompetanse om slike ting. Selv stiller jeg meg skeptisk til teorien om at den av tre var et påbygg fra 1960. Jeg var så vidt med å rive den stallen i ca 1973, og så vidt jeg husker framstod den som en betydelig eldre konstruksjon. Den ble tatt ned bit for bit for å kunne brukes på nytt på Kløftefoss (Krøderbanen). Hvor mye av den som ble gjenbrukt er jeg dog usikker på. Jeg mener jeg har et bilde fra rivingen i arkivet mitt hjemme (er på jobb nå). ------------- Svein S |
Posted By: steinel
Date Posted: 05 april 2016 at 21:33
|
Hei. God ide å prøve 1:1 forumet, det har jeg ikke tenkt. Her er et bilde jeg fant som skal være tatt i 1960 hvor vi ser den siste delen av lokstallen under bygging eller ombygging. Bak skimtes et byggverk (må være lokstallen videre sørover) som ser ut til å være høyere og av en annen karakter.  |
Posted By: ses
Date Posted: 05 april 2016 at 23:50
Her er bildet av rivingen i august 1973. Denne konstruksjonen virker større enn den lille stallen på Friedls bilde. ------------- Svein S |
Posted By: steinel
Date Posted: 09 april 2016 at 12:42
|
Takk for bilde Svein
Jeg fant endelig et bilde som viser lokstallen før den ble bygget på eller endret i 1960 til en rar skeiv enkeltsporet stall. På dette bildet ser vi nok den opprinnelig symmetriske dobbeltsporede stallen. Slik vil jeg ha den på mitt anlegg selv om jeg kanskje jukser litt med et par år   |
Posted By: ses
Date Posted: 09 april 2016 at 13:07
|
Jeg vil tro at den stallen vi rev i 1973 var med to spor. ------------- Svein S |
Posted By: Bhal
Date Posted: 09 april 2016 at 14:08
Riving av denne stallen var noe av det første jeg var med på i NJK, og jeg husker den som enkeltsporet. Dette fremgår vel også klart av bidet Helge la ut 9.februar i denne tråden. mvh Bjørn |
Posted By: ses
Date Posted: 09 april 2016 at 15:34
Sorry, glemte det bildet til Helge. Det som er pussig er at den avkortingen av trestallen må ha skjedd kun få år før NJK rev den. For dette flyfotoet fra 1968 viser åpenbart en lang stall med plass for to spor selv om bare ett av sporene ligger igjen i 1968. ------------- Svein S |
Posted By: Bhal
Date Posted: 09 april 2016 at 17:18
|
[QUOTE=ses] Sorry, glemte det bildet til Helge. Det som er pussig er at den avkortingen av trestallen må ha skjedd kun få år før NJK rev den. For dette flyfotoet fra 1968 viser åpenbart en lang stall med plass for to spor selv om bare ett av sporene ligger igjen i 1968. QUOTE] Svein Det bildet du legger ut nå gjør meg ganske enkelt (mer enn normalt) forvirret. Når jeg ser på dette bildet så går sporet rett over tørnet så langt jeg kan skjønne til venstre for stallen. På bildet til Helge går sporet over tørn rett inn i stallen. Hva er det jeg ikke får med meg/ ser? Forøvrig ser stallen på ditt bilde for meg ikke ut til å være bred nok til to spor, men----. En helt annen ting, som jeg ikke tror har vært nevnt i tråden. Sporet inne i stallen er kortere enn stallens (tilsynelatende) lengde. Den søndre delen av stallen var oppholdsrom, garderobe(?) (og overnatting?). Den pipa som er synlig mener jeg må være fra ovn i denne delen. mvh Bjørn ------------- mvh Bjørn |
Posted By: Snikkaren
Date Posted: 09 april 2016 at 18:43
|
Jeg er enig at det siste bildet her forvirrer endel. Når jeg ser på godsvognene, vil jeg nå si de ikke står på sporet... Dermed, når jeg tar skyggene på alt i bildet i betraktning, vil jeg si det er bare plass til ett spor i stallen... Eller trenger jeg nye briller....
------------- Ove No problem is so big or so complicated that it can't be run away from! - Charles M. Schulz |
Posted By: Laurenz
Date Posted: 09 april 2016 at 21:40
Tror ikke du trenger nye briller nei. Bildet på Finn er satt sammen av flere. Jeg mistenker at det har oppstått en liten forskyving da bildene ble satt sammen. Derfor ser det på bildet ut som om godsvognene står på bakken. Det vil også forklare hvorfor det ene sporet ikke går i den hallen men treffer litt ved siden av.
|
Posted By: jhv
Date Posted: 09 april 2016 at 22:23
|
Jeg tror at forklaringen på "forskyvningen" er at på denne tiden ble flyfoto ofte trykket med rød og grønn farge, og da med litt forskyvning. Da kunne en få en slags 3D-virkning hvis en så på de med spesielle briller. Hvis dette da ble trykket i svart-hvitt kunne resultatet bli som hos Finn.no. Noen av oss eldre har kanskje vært på kino og sett 3D-film med utleverte briller - med et rødt og et grønt plastglass ?
|
Posted By: Bhal
Date Posted: 10 april 2016 at 09:42
|
Tok en tur på Digitalt museum, og med søkeord "Lillehammer stasjon" dukker det opp to bilder , blant 240, som jeg synes er interessante i denne sammenhengen. Det første har tittelen "damplokomotiv type 30b nr. 348 foran lokomotivstallen på Lillehammer stasjon" og er tatt av Georg Friedl i 1961. Delvis bak loket viser bildet porten og gavlen på stallen i enkeltsporet utførelse, og loket ser ut til å stå på en sporstump som antagelig er det som er igjen av sporet som gikk inn i den andre, da fjernede, delen av stallen. Det andre bildet finnes med to bildetitler, hvorav den første som dukker opp antagelig er gal. Bildet skal være tatt i 1895 og vise "Lillehammer stasjon: stasjonsmester Niels Peter Amundsen". Bildet viser sydenden av lokstallen i originalutførelse med tilbygget for personalrom/ overnatting, en masse (relativt) pent oppstilte mennesker, og stasjonsbygningen til høyre. Bildemotivet stemmer mye bedre med den andre tittelen det dukker opp med, "Gruppebilde av betjeningen ved Lillehammer stasjon", og er da datert 1920. For øvrig takk for forklaringen på merkverdighetene i det forrige bildet, et bilde kan altså ikke bare fortelle, men også "lyve" mer enn tusen ord. En fortsatt god søndag Bjørn ------------- mvh Bjørn |
Posted By: steinel
Date Posted: 20 april 2016 at 16:15
Tar meg den frihet å legge ut dette bildet som morten.h publiserte i 2007. Her ser vi et vanntårn som ligner veldig på det jeg skal ha på Lillehammer stasjon. Noen som vet om det er byggesett, evt fra hvem? Eller om morten.h har laget det fra scratch? |
Posted By: Henning L
Date Posted: 20 april 2016 at 16:39
|
Det der er nok byggesettet fra Artitec av vanntårnet på bl.a Lillehammer st. - mulig noen har et liggende for salg? ------------- mvh Henning L http://blog.tmjk.no" rel="nofollow - "It ain"t bragging if you've done it!" |
Posted By: steinel
Date Posted: 21 april 2016 at 09:49
Takk for det, Henning. Jeg har surfet noen timer etter vanntårn, water tower, wasserturm modelleisenbahn osv uten å finne noe som ligner. Det er heller ikke på Artitec sin hjemmeside. Hvis noen vet noe mer er jeg veldig takknemlig. Og jeg blir enda mer glad hvis noen skulle ha dette tårnet eller byggesettet til salgs. Stein
|
Posted By: Asgeir
Date Posted: 21 april 2016 at 13:35
|
Gå inn på www.my1287.dk bygninger/vanntårn Der ligger bilde av forbilde på Lillehammer og modellen fra Artitec ------------- Asgeir Bygger NSB og litt SJ 50-tallet |
Posted By: steinel
Date Posted: 22 april 2016 at 09:27
|
Da har jeg fått tak i et vanntårn Takk til selger og til andre for innspill.
|
Posted By: steinel
Date Posted: 27 april 2016 at 14:48
|
Da er jeg den lykkelige eier av vanntårnet på Lillehammer stasjon. Svingskive, vanntårn, 63A, Di3, B1 og F1  Hva blir neste, lokstallen tror jeg. Nå vet jeg jo akkurat hvordan den så ut og Svein S har skaffet meg originaltegning. Litt usikker på om jeg skal finne et byggesett som ligner eller................... |
Posted By: steinel
Date Posted: 15 august 2016 at 21:58
|
Jeg har så smått begynt å lodde på en teakvogn Steinar & Steinar BFo2b type 7. Men jeg er ikke i stand til å finne byggebeskrivelsen. Noen som har den, eller vet akkurat hvor den ligger? Jeg har sett på den del andre beskrivelser, men det er detaljer på denne som er noe annerledes.
Edit: Da har jeg fått byggebeskrivelse. Tusen takk
|
Posted By: steinel
Date Posted: 02 februar 2017 at 22:02
Har begynt å få litt system på det rullende materiellet til stasjonen. Jeg tar bilder og legger de inn i et regneark. Greit å ha med seg på feks messer når man er ute på shopping. Det blir nok litt +/- 1960 på materiellet, men det får gå. Det viktige er at folk vil kjenne igjen lok og vogner. Det er 6 regneark så langt. Først lokomotivene jeg har.  Edit 1: 3.607 lagt til 10/2-2017 Edit 2: 3.624 lagt til 13/2-2017
|
Posted By: steinel
Date Posted: 02 februar 2017 at 22:07
|
Posted By: steinel
Date Posted: 02 februar 2017 at 22:10
 |
Posted By: steinel
Date Posted: 02 februar 2017 at 22:13
 |
Posted By: steinel
Date Posted: 02 februar 2017 at 22:17
 |
Posted By: steinel
Date Posted: 02 februar 2017 at 22:24
  |
Posted By: H. Lindholm
Date Posted: 02 februar 2017 at 23:16
En annen god grunn til å ha et register er hvis hele eller deler av samlingen skulle gå tapt eller "komme på avveie". Helt fra den gang for veldig mange år siden da jeg bare hadde bare noen få lokomotiver og en ikke særlig stor samling vogner har jeg ført lister over alt materiell. Først på papir, senere ble det overført til regneark. I listene ble alle relevante data innført. I tillegg til fabrikat, type osv. ble også anskaffelsesdato, hvor anskaffet, kjøpspris, brukt/nytt, om vogner hadde belysning, om det var gjort ombygginger, osv. registrert. Når man først har det i et regneark er det raskt og greit hvis man gjør det fortløpende. Jeg hadde riktignok ikke noen bilder (det var jo før digitalfoto gjorde slikt så enkelt som det er i dag), men jeg hadde gitt alle enheter et eget løpenummer som var skrevet på understellet på alle lok og vogner. For noe år siden hadde jeg ubudne gjester i min kjellerbod. Da var det veldig greit å kunne gå til både politiet og forsikringsselskapet med listen. Det ble overhode ikke stilt noen kritiske spørsmål ved riktigheten, for det var helt åpenbart for begge instanser at det ikke var noe jeg hadde slengt sammen der og da. Etter en tid ble en gjerningsmann lokalisert, og han hadde ingen god forklaring på hvorfor alt som ble funnet hos ham også stod på listen politiet hadde med seg, og heller ikke hvorfor alle de håndskrevne nummerne på understellene stemte med nummerne på listen. En del av materiellet kom dessverre aldri til rette, men takket være listen gikk oppgjøret med forsikringsselskapet uten noen problemer overhode. Siden jeg hadde anskaffelsesdato og daværende pris var det enkelt å beregne "nåverdi", selv om det var modeller som var utgått for lengst. I den tiden jeg ekspederte i modelljernbanebutikk var det flere ganger innom noen som skulle ha en katalog og en prisliste for forsikringsformål, enten på grunn av innbrudd eller brann. Det er tungt å rekonstruere sånt etter hukommelsen hvis man har hatt en del materiell. Så ja - en noenlunde detaljert liste kan være gull verd.
|
Posted By: Kjell H.
Date Posted: 03 februar 2017 at 11:47
|
Jeg har hatt slik liste i > 25 år på data nå! Registrerer 25 parameter på hver artikkel jeg kjøper, så jeg har relativt god oversikt over det jeg har. En back-up av listen oppbevarer jeg på et annet sted enn der jeg bor, slik at jeg er sikret. De siste årene har f.eks. Märklin kommet med serienummer på lok, som kan være nyttig å registrere. Dette forhindrer meg ikke på "å bomme" på modeller jeg har fra tidligere - dessverre. Begynte å gjøre det i dBASE-programmet og har siden konvertert til Access.
|
Posted By: steinel
Date Posted: 03 februar 2017 at 12:36
|
For en samler med mye materiell er det fint med en database. Det finnes helt sikkert APPer for dette også. Jeg skal ikke ha så veldig mye mer enn dette til stasjonen min, men en del godsvogner, tankvogner, flatvogner og slik trenger jeg nok. Regnearkene gir meg god oversikt hvis jeg skulle komme over noe og ikke husker feks vognnummeret. Det jeg har som ikke er lagt inn enda er: NOR tankvogn fra Scala Design Vinmonopolet tankvogn fra Scala Design En god del CAD87 vogner. (flatvognene kan jeg ikke bruke ettersom det er for lave flenser til Märklinpensene, de får stå på et sidespor) Nesten ferig SKD215.104 Påbegynt NMJ 30A 2 stk reisegods/konduktør messing teak for Roco (den ene har jeg begynt å bygge) I går oppdaget jeg at Märklin kom med en Di3 i 2014 (engangsserie). Märklin nummer 39671 Di3.624 mfx m/lyd. Vet ikke hvorfor jeg ikke har oppdaget det før, men da startet søk, for den "måtte" jeg ha. Ingen i hele verden så ut til å ha den, men Lokstallen Hobby i Narvik hadde den på lager vet du. Så, herved er den bestilt. Før eller siden skal jeg også ha tak i en Märklin Di3.607 fra startsettet 29660. Og så klart, BM88, Dovreekspressen. |
Posted By: steinel
Date Posted: 03 februar 2017 at 14:10
Og så en grønn Di2  Aiai, dette kommer vel til å balle på seg.
|
Posted By: steinel
Date Posted: 06 februar 2017 at 09:41
WIIIII!!! Jammen vant jeg en auksjon på Facebookgruppa "Modelljernbane kjøp og salg" på en Märklin Di3.607. Håper den er i like bra stand som det så ut på bildene. Men nå får det vær nok Di3er: 605, 607, 624 og 641. Disse Märklinlokene er nok ikke 100% autentiske ettersom jeg har forstått, men jeg synes de er helt strålende og kjører som en drøm
|
Posted By: Håvard H
Date Posted: 06 februar 2017 at 13:51
Slik poster en ekte entusiast! ------------- Mvh Håvard H http://trainspast.wordpress.com" rel="nofollow - Modelljernbaneforeningen På Sporet Av Den Tapte Tid |
Posted By: steinel
Date Posted: 10 februar 2017 at 17:20
|
I går kom 3.607. Kjøpt på Facebookgruppa "Modelljernbane, kjøp, salg og bytte". Den er i veldig bra stand selv om begge tyfonene var knekt. Tipper at det har skjedd fordi den kom i esken til 37665 Nohab/GM Demonstrator. Sikkert mulig å få tak i nye. Den har mfx og lyd og så vidt jeg skjønner nytt sjassis og karosseri i forhold til de 2 gamle jeg har fra før. CS3 er på vei, får ikke prøvekjørt den før den også er i hus. Gleder med skikkelig. Dette tror jeg virkelig er en kjøremaskin  |
Posted By: TorsteinS
Date Posted: 10 februar 2017 at 17:38
Det er kanskje like greit, da jeg tror den utgaven hadde alt for digre tyfoner, i størrelsesorden det dobbelte av korrekt lengde. I "gamle" dager hadde Märklins Di.3 en noenlunde riktig størrelse på tyfonene, og det regner jeg med at også gjelder deres nye modell i korrekt målestokk (3.624), så skaff heller tyfoner for en av disse, evt. for Rocos Di.3, når du evt. bestiller nye.
|
Posted By: steinel
Date Posted: 13 februar 2017 at 14:39
En ny skjønnhet i stallen Må vel kle av henne etter hvert  |
Posted By: Laurenz
Date Posted: 13 februar 2017 at 15:37
|
En flott samling du har der! Veldig lurt å legge inn i regneark. Jeg har gjort det selv men den er ikke ajour lenger da pc'n den ligger på ligger i koma.
 Så back-up er ingen dum ide nei. Det er ikke verre en at jeg plukket ut harddisken her og nå så da får jeg ut fila.Jeg har lurt på om jeg også skulle lagt inn "revisjon" av lokomotiver. Kjekt å ha litt peiling på når et lok ble smurt sist. |
Posted By: Johannn
Date Posted: 13 februar 2017 at 17:12
|
Eg har excelark med kolonner for: produsent, artnr, jernbaneselskap, eks. Nsb type, eks. El.18 nummer, eks. 2257 farge, eks. Sølv/rød m/bilde merknad, (her står det om dekoder er orginal eller ettermontert og evt med lyd) pris, leverandør, leveringsdato, (estimert på månad for førehandstinga materiell) DCC adresse, (satt eller tenkt) som regel loknr. Her blir alt ført inn frå førehandstinging med fargekoder for: Bestilt, ikkje levert Bestilt, sendt (i posten) Levert Og selvfølgelig både lagra på pc og onedrive. ------------- Norsk H0 2005-, Digitrax Xephyr Xtra, Z21, foreløpig lagra i skap pga oppussing, samt settrackbane sporadisk oppsatt for at junior skal få køyre tog. |
Posted By: H. Lindholm
Date Posted: 13 februar 2017 at 17:32
|
Her har du alt som er nødvendig (og mer til) for å kunne dokumentere samlingen overfor politi og/eller forsikringsselskap hvis du en gang i tiden skulle komme i den situasjon at et slikt dokumentasjonsbehov skulle oppstå. Vi får håpe at behovet aldri kommer. Hvilke andre detaljer den enkelte vil legge inn for sin egen oversikts skyld kan jo variere. Når samlingen blir stor, det har gått en stund og noe kanskje er nedpakket og lagret, så husker man ikke alle detaljer. Da er det greit å kunne sjekke så man ikke anskaffer unødvendige dubletter, eller lar være å anskaffe noe man gjerne vil ha fordi man trodde man allerede hadde det. Noen har opplevd begge deler. Har jeg hørt.....
|
Posted By: steinel
Date Posted: 13 februar 2017 at 18:30
Mine fire skjønnheter  Helt klart at disse skaper noen følelser. Det sterkeste lydminnet fra jeg var liten er Di3er som akselererte nordover fra Lillehammer stasjon 100 meter fra huset vårt. Tror dette er alle Märklin har laget i rødbrun gammeldesign. Nå er jeg kjempefornøyd. Den nyeste (til høyre) har nytt sjassis med drift på begge boggier og hefteringer på 2 aksler. Det blir ekstra spennende å teste den når CS3 kommer i hus.  |
Posted By: bjornp
Date Posted: 13 februar 2017 at 18:56
|
Lækker samling! Jeg har 607'en og har lurt litt på 624'en (den nyeste). Den har jo bl.a. skalariktig lengde - men er den større på andre måter også (høyde, bredde)? -Bjørn |
Posted By: steinel
Date Posted: 13 februar 2017 at 20:14
|
Hei Bjørn. Så ikke innlegget ditt før jeg hadde pakket skjønnhetene godt ned igjen. Ellers kunne jeg målt. Blir nok ikke mange dagene før de skal opp igjen når CSen kommer. Det ser ut som jeg fikk den siste som Lokstallen hadde. Nå står den som utsolgt. |
Posted By: mjens1
Date Posted: 13 februar 2017 at 23:04
| Du har ikke tenkt å skaffe deg Di 3 fra Heljan? De finnes i AC varianter og ser veldig bra ut. |
Posted By: steinel
Date Posted: 14 februar 2017 at 09:27
Inntil akkurat nå var jeg lykkelig uvitende om Heljan Di3 AC
|
Posted By: Tåge
Date Posted: 14 februar 2017 at 14:42
|
Siden du kjører en litt eldre epoke. Du har ikke vurdert og kjøpe Märklin sin Di3.623 - grønn med hvit stripe? Den har vist artikkel nr 3137. De har også lager Di 3.602 i demo design. Artikkel nr 37665. Amundsen har vel også laget Di 3.602 i grønn. Disse passer jo in i den epoken din .------------- Mvh Åge Det er bedre med ti tommeltotter en med ingen ....
|
Posted By: bjornp
Date Posted: 15 februar 2017 at 17:42
|
Jeg fikk et ekspemplar av Cad87 sin N2-flatvogn i posten i dag. Hjulene som følger med er ganske ubrukelige, ja. Men etter litt måling og prøving fant jeg ut at Brawa AC-hjul nr. 2187 passer (Togbutikken har disse). I tillegg limte jeg fast en balansevekt på 5g midt under vognen. Da økte vognvekten fra ubrukelige 10g til brukbare 20g (platehjulene er tyngre enn eikehjulene). I tillegg ruller Brawa-hjulene mye bedre enn originalhjulene. Har prøvekjørt vognen en del nå og jeg klarer ikke å få den til spore av på C-skinner, hverken i vanlige sporveksler eller i en dobbel kryssveksel :-) For øvrig så passer Märklin sine eikehjul nr. 700230 fint til G3-vognene fra Cad87.
|
Posted By: steinel
Date Posted: 15 februar 2017 at 18:02
|
Så bra 😀 Synes vognene er fine, så det er synd om de bare må stå til pynt. G3 vognene går greit på K-skinnene mine, men de har jo denne irriterende slakken i koblingene. |
Posted By: bjornp
Date Posted: 15 februar 2017 at 19:00
|
Jeg har prøvd meg på en fix av den slakken i koblingen på G3-vognene. Jeg er fornøyd med den så langt, men det prøves på eget ansvar ;-) Hittil har jeg bare mod'et en vogn, for å prøve det ut litt. Jeg har byttet ut den originale koblingsleamikken med Roco nr. 40343. For å gi koblingskulissene fra Roco en stabil anleggsflate mot vognbunnen har jeg limt på noen biter av et gammelt kredittkort (Det som er hvitt på bildet). Deretter limte jeg fast koblingskulissene. For det at skulle bli plass til hjulene måtte jeg kutte av noen små biter av festeplatene på koblingskulissene, før jeg limte dem på. Jeg har ikke målt om plasseringen av koblingen er i hht. NEM-normen, men så langt har det fungert bra.
|
Posted By: programmeringssporet
Date Posted: 15 februar 2017 at 19:51
|
Mine 4 problemer med G3. 1. Metalvekten forstyrret NFC brikken. 2. Litt lav vekt i forhold til europeisk standard. 3. Fungerer ikke med Fleischmann kortkobling (profi) 4. Slark Løsningen på koblingen er å fore opp 1 mm i koblingsfestet. Jeg laget derfor en 3d profil som løser disse fire problemene. I tillegg trenger jeg 2 M2 20 mmm bolter med skiver og muttere. 2 stk 8mm muttere for vekt. På prototypen under brukte jeg leire for å feste mutterene, på den endelige versjonen er lommen litt mindre - slik at jeg må presse mutterene inn : Her er prototypen :  |
Posted By: steinel
Date Posted: 15 februar 2017 at 21:13
|
Jeg ble inspirert til en egen løsning. Vi MJere gjør som i andre hobbyer, The Frank Sinatra Way. I klartekst: "My Way" Brettet en smal plastfolie og limte fast på sjakta så slakken ble borte. Må gjøre det på en vogn til for å se hvordan det funker. Det litt merkelige er at den hjerteformede delen er slipt manuelt eller støping. Tydelig at de har hatt et problem som ble løst på den måten, men som skapte et annet problem. Nå er slakken på denne vogna borte og sjakta svinger fint til siden og fram.  |
Posted By: steinel
Date Posted: 19 februar 2017 at 19:33
Liste over CAD87 G3 vognene mine til Lillehammer stasjon. Blir nok litt smussing etterhvert som jeg får prøvd meg litt på det. |
Posted By: steinel
Date Posted: 19 februar 2017 at 19:58
Mine CAD87 N2 |
Posted By: steinel
Date Posted: 24 april 2017 at 10:45
Da har Thor Bjerke skaffet fram originale tegninger av godsterminalen. Godt å ha gode venner og kontakter på de rette stedene Den sto opprinnelig på Otta stasjon og ser ut til å ha blitt flyttet til Lillehammer i 1921. Da ble den samtidig forlenget ved at det ble skjøtt inn en ekspedisjon og venteromsdel. |
Posted By: Håvard H
Date Posted: 24 april 2017 at 11:59
|
Hoi! Ny byggetråd på gang? (henter øl & pocorn) ------------- Mvh Håvard H http://trainspast.wordpress.com" rel="nofollow - Modelljernbaneforeningen På Sporet Av Den Tapte Tid |
Posted By: steinel
Date Posted: 24 april 2017 at 12:13
Haha
Mye øl. |
Posted By: Kristoffer6951
Date Posted: 24 april 2017 at 22:18
|
Ser fram til fortsettelsen
|