Slike vogner, fra nettopp Nacco, går i GreenCargos tog til Sarpsborg og også til Rolvsøy terminal litt lenger nord. Det er mulig at Borregaard i Sarpsborg er mottaker, og der har de eget spornett jeg ikke har hatt innsyn til. Rolvsøy terminal er imidlertid lettere å få oversikt over, og det er er en ganske klassisk konfigurert terminal: 1 togspor, og 4 - 5 hensettingsspor nedfelt i asfalt med god plass mellom til lossing over på bil. Rolvsøy håndterer ikke bare kjemikalievognene, men også endel stålcoilvogner av Shimms-typen.
Edit: fant en artikkel i Teknisk Ukeblad om lossing av gassvogner på Rolvsøy, med bilder av selve lossingen. (Bla i bildene under overskriften )
http://m.tu.no/petroleum/2008/12/09/nervepirrende-gassapning

http://jernbane.net/phorum/read.php?8,67224,67224

Edited by Lars Gjertsen - 27 september 2015 at 21:29

Ja vognene på Rolvsøy ser mer ut som gassvogner, noe som stemmer overens med artikkelen i TU

Edited by bkv1 - 27 september 2015 at 22:05

Takk for all info. Saltsyre eller svovelsyre, samme for meg. Jeg skal ikke ha et ikke et bestemt forbilde. Jeg leter bare for å finne ut hva som kan være noenlunde riktig i modell.

Jeg vil kjøre et heltog, og trafikken blir nokså enkel. Jeg kjører ut fra terminalen og gjennom hele anlegget som er dobbeltsporet med sløyfe i hver ende. Jeg kommer altså tilbake samme vei, men i det andre sporet, og kjører inn på terminalen igjen. Jeg tror terminalen blir kjemikalienes avsender , og ikke mottaker, men det kan jeg tenke mer over. Jeg trenger da noe som får det til å se ut som et sted der sånne vogner fylles eller tømmes. Jeg har god plass i lengden til dette toget. Bredden er det værre med så jeg må nok nøye meg å antyde en stor fabrikk.

Falconbridge i Kristiansand produserer slik svovelsyre. De sender ett tog med slike tankvogner i uken. Svovelsyren ble tidligere brukt i papirindustrien. - Trolig havner disse vognene i Sverige nå?
Transporten skjer med liknende tankvogner.

Tidligere produserte de SO2-gass (men det er nok enklere å håndtere svovelsyre enn gass?).

Ja, de heter visstnok Glencore nå etter at konsernet har blitt slått sammen et par ganger de siste årene - men i Kristiansand heter det fortsatt Falconbridge på folkemunne.

Etter det jeg vet, ender sporet ut i 2 oppstillingsspor på fabrikkområdet. Det er ikke annen trafikk på linjen nå (men man har planer om en containerterminal direkte fra skip til jernbane). Det står ikke oppstilt noen vogner på stasjonen unntatt når det kommer tomvogner og de fulle vognene blir skiftet ut. Om dette gjøres i en eller to operasjoner, vet jeg ikke? Skifteloket kommer fra godsterminalen på Langemyr, så dette skjer bare en gang om uken og ikke når en vogn er full.
Er vognslerken for lang til at det er plass til den på ett av oppstillingssporene, så er det ikke problemer om vognene står plassert over vekselen da dette er eneste trafikk der. Det er også mulig å forbinde vognene med slanger, slik at alle fylles samtidig.

Jeg mener å huske at det er 2 spor for tankvogner? Nå er det nesten 50 år siden jeg var der (sommerjobb). Etter det jeg husker, var det 3.og 4. sporet for "vanlige" godsvogner som lastet nikkel, kobber eller kobolt? (De 2 midterste var for lasting av tankvogner.)
Disse spor for "fast" last mener jeg ikke er i bruk lenger.
Det er nok en vanlig trailer du ser i nærheten av tankvognen?Tankvognene kommer tomme til Falconbridge. Lastetankene som ble brukt tidligere til SO2-gass er de to kuletankene du ser i nærheten. Ellers er det nok rørsystem for svovelsyren fabrikken fremstiller og ingen interntransport med trailer.

Om du følger sporet i retning stasjonen, går det i en kulvert under tankanlegget til Statoil som er nærmeste nabo. De har fylleanlegg for trailere.

Kjell H. wrote: Tankvognene kommer tomme til Falconbridge.

Nei. Tankvognene kommer med saltsyre TIL Kristiansand, og går tomme tilbake til Sarpsborg.

Snakker vi da om 2 typer kjemikalier som fraktes på jernbane?

- Etter det jeg vet, bruker man å tilsette svovel til nikkelmatten i rosteprosessen ("Lurgi-ovner"). Svovel kom tidligere med båt til kaianlegget.
Ved reduksjon av nikkelmetall med svovel, dannes SO2. Dette utslippet ble stanset for > 50 år siden. Et sted må avfallsproduktet ta veien når det ikke blir sluppet ut?
Rostovnene er vel fortsatt en del av prosessen da det var en hendelse med en lærling som ble skadet der for få år siden?

Hva de bruker saltsyre i store mengder til, er ukjent.

Som sagt, er det nesten 50 år siden jeg jobbet på Falconbridge. (Det var den tiden man måtte ha ett års praksis for å studere videre til ingeniør - noe som dessverre er borte.) - Hadde 6 mnd. av praksistiden der.

Svovelsyre har en temmelig høy egenvekt(nesten 2 ganger så mye som vann). Det er derfor tungt å pumpe. Tankvognene er derfor vanlig å fylle i toppen og tømme i bunnen (med "gravity fall") - ellers måtte tankvognen trykksettes til nesten 7-8 bar for å få noe flow. (Er diameteren 3 meter, så må man ha minst ha 5,5 bar for å tømme den med trykkluft).
Man kunne selvfølgelig bruke en transportabel "deepwell-pumpe" - men det er vel for komplisert?
Derfor mener jeg at de vogner som er tilkoblet anlegget fylles av stasjonære pumper.

- Mener at jeg har lest at Falconbridge sluttet å selge SO2 i gassform da dette skapte større risiko under transport enn syre (SO2 løst i vann = H2SO4)? SO2 er en skummel gass som danner svovelsyre i lungene. For 50 år siden måtte vi gå med gassmaske i beredskap på store deler av bedriften.

Saltsyre er en del lettere men fortsatt tyngre enn vann.

Som sagt, har jeg ikke bivånet skifting av tankvogner. Jeg har imidlertid sett at det bruker å stå en vognslerke i spor 6 på stasjonen i helgene.
Om Skd 204 fra Langemyr som bruker å skifte vognene, tar de med til Krossen eller Langemyr - eller de blir hentet på stasjonen av lokomotiv eller godstog, vet jeg ikke.

I følge de grafiske rutene heter togparet 4904/4903, og går til/fra Kristiansand stasjon.
Ankomst Lørdag 0056, og avgang Søndag 2348.

Er enig med Kjell H at de gule armene ser ut som en fylleanordning.
Kan det være at det fylles på korrosjonshindrende gass/væske etter at vognene er tømt ?

jhv wrote: Er enig med Kjell H at de gule armene ser ut som en fylleanordning. Kan det være at det fylles på korrosjonshindrende gass/væske etter at vognene er tømt ?

Godt mulig at man ikke har fjernet fylleanordningene, siden vognlasten forsvant. Den forsvant rundt slutten av 2003 for Kristiansand sin del.

8 kjemikalievogner i samme tog er kanskje langt med norsk forbilde. Alternative er å ha oppstihttp://www.scherzer.net/umschlag/kesselwagen-be-und-entladesysteme/lingsspor med tomme/fulle vogner. Lagring av kjemikalier om for eksempel ammoniakk er også lagret i fjellanlegg. Du kan da ha et tømme/fylleanlegg med rørføring inn i et fjellanlegg. Her er noen lenker for losse/lasteanlegg. Kjemisk industri er rør og tårn i hopetall i bakgrunnen


Tømmeanlegg

anlegg

Som Kjell H var inne på: Vognene forbundet med slanger, og kun ett tilkoblingspunnkt.

Blir/ble ikke "Pelle Parafin" fyllt/tømt på denne måten ?

Flydrivstofftoget Sjursøya - Gardermoen vv.

Flydrivstofftoget frakter parafin til depotanlegget ved OSL. Det er et av de tyngste godstogene i Norge, Ofotbanen unntatt. Toget fikk fort kallenavn "Pelle parafin". Tankvognene her er større og lengre enn Nacco-vognene som er omtalt i denne tråden, og toget deles svært sjelden - bare når det må utføres reparasjon /vedlikehold.
Både lastingen på Sjursøya og lossingen på Gardermoen skjer fra ett punkt, uten at toget må flyttes. Vognene i hhv fremste og bakerste halvdel av toget er forbundet med slanger, og losse- lastested er midt I toget, to punkter for hhv fremre og bakre del. Det krever ganske god presisjon fra lokfører å få posisjonert toget; jeg tror avvik ikke er på mer enn +/- 15 cm fra senter.
Syretoget Borregaard - Falconbridge (Glendale) har ikke slike forbindelsesslanger ut fra hva jeg har observert. Det er riktig at dette toget har opp til 12-13 vogner, men kortere versjoner er også observert.