BR89 er en samlebetegnelse som ble brukt på alle treakslede tanklok (totalt 13 grunntyper) som ble overtatt av Deutsche Reichsbahn Gesellschaft i 1920. For å skille de forskjellige typevariantene fra hverandre fikk de derfor en typeindeks (89.0, 89.1, 89.2, 89.3-4 osv.).
I tillegg ble det bygget en enhetsloktype i 1934-38 som også fikk betegnelsen BR89.0 (II). Denne er forbilde for Märklins mest vanlige damploktype, men Märklin har også hatt modell av prøyssisk T8/BR89.0 (I)
Se også Lokomotiv- und Triebwagenbaureihen der Deutschen Reichsbahn
Noen svært få prøyssiske T3-lok (BR89.70-75) ble utstyrt med tender (som er det korrekte navnet på "kullvogn") for å øke aksjonsradien. Tenderen ("kullvognen") har en stor vanntank med en mindre kullbeholder på toppen.
Typenummerne fra BR80 til BR96 omfatter alle typer tanklokomotiver for godstog. BR89-variantene er dermed klassifisert som godstoglok, men de ble også brukt til skifting og små persontog på sidelinjer.

Ja, i utgangspunktet er en kullvogn en vogn for alminnelig transport av kull, mens tender er en vogn som er permanent tilkoblet et damplokomotiv og som inneholder lokomotivets vann- og kullbeholdning. Jeg tror imidlertid at det er tilnærmet umulig å utrydde ordet "kullvogn" som betegnelse på tender, både fordi det er så inngrodd, og fordi folk flest bare ser kullhaugen. De færreste vet at alminnelige tendere som oftest har plass til ca. tre ganger så mye vann som kull, vannet ser man jo ikke. Det er veldig vanlig at folk forundret spør hvorfor vi fyller vann ned i en åpning bakerst på "kullvognen", mange tror at man fyller rett fra vanntårnet og ned i kjelen.
At tanklok har beholdere for vann og kull er også et mysterium for mange. Jeg har fått utallige spørsmål om hvordan man kan kjøre med sånne lokomotiver når man ikke har noen "kullvogn". For å gjøre forvirringen komplett, så har jo sadeltanklok vannbeholderen liggende over kjelen, og da ser det jo ut som man fyller vann rett ned i kjelen fra vanntårn eller vannstender.