Hei!

Det som er laget av modeller av NSB type 63 "Stortysker", baserer seg på modeller av BR. 52 (slik som i virkeligheten). Hvorhvidt meg bekjent har ikke Roco noen BR. 52 i sitt sortiment, men en BR. 50.

BR. 52 er en krigs- og sparevariant av BR. 50, og de er derfor ulike på en rekke punkter. I siste nr. av Modell og Elektronikk stod det riktig nok en ombyggingsartikkel om å bygge om en Roco BR. 50 til en NSB type 63, men jeg mener at det allikevell de blir for ulike, og at det er enklere å forsøke å finne en allerede produsert modell av NSB type 63.

Märklin, Liliput og Gützold har alle BR. 52 i sitt modell-program, og har ved tidligere anledninger brukt disse som basis for å lage Stortyskeren. Hvorhvidt meg bekjent er det ikke lenger noen Stortysker i produksjon fra disse lenger, selv om BR. 52 stadig finnes i sortimentet. Noen Stortyskere fra disse produsentene finnes kanskje igjen på lager hos norske mj-forhandlere, men det er relativt stor sjanse for å finne (pent) brukte eksemplarer til salgs på mj-messer og andre salgssteder på internett.

 

Takker for svar.

Har ringt NMJ, de hadde heller ingen på lager.
Må nok finne noe på bruktmarkedet.

Vet liliput har flere produksjoner av Stortyskeren.
Er det store forskjeller på utseende og kjøreegenskaper på disse?

Hilsen

Rune

Er det slik at den siste/nyeste utgaven av Liliput sin Stortysker også har motoren montert i tenderen, eller er motoren her montert i loket?

 

Hei og takk for tipset!

Er dette loket som gikk i norge? http://eurolokshop.com/lil105203.html
Ser det leveres uten "skylapper". Er dette mulig å få tak i eller?
Fargen på loket, er den rett iforhold til norske utgaver?

I så fall hadde jo dette vært et godt kjøp, med tanke på at det både er DCC klart og 5pol motor.

 

Hilsen
Rune

 

Litt off-topic - men er det noen som vet hvorfor røykskjermer er montert på DRB 52 og sikkert mange andre tog, hva er misjonen med disse?

Helge skriver: "Et lokomotiv er en gjenstand, et tog er en handling. "Tog" er den handlingen som utføres når rullende materiell (et lokomotiv med eller uten vogner, motorvogn/-sett eller annet materiell) kjøres fra en stasjon til en annen. "

Nå er vi vel nok en gang på vei langt ut på viddene i forhold til det som var spørsmålet, men sånn har det lett for å bli. Min kommentar om hva som er tog var rettet mot at røykskjermer ikke monteres på "tog", men på "lokomotiv".

Vi kan sikkert diskutere dette med hva som er tog eller ikke tog i det uendelige, men det som i formell sammenheng er udiskutabelt er at betegnelsen tog er knyttet til at det foregår (eller skal foregå) en handling. Denne handlingen er at rullende materiell (som i dagens forskrifter benevnes "kjøretøy") skal kjøres fra en stasjon, ut på linjen, og enten videre til neste stasjon eller tilbake til utgangsstasjonen.
Uten denne direkte tilknytningen til handlingen er ikke materiellet noe tog. En menneskemengde er heller ikke noe 17de maitog før de samler seg og setter seg i bevegelse i prosesjon på datoen 17/5. Eller et 1. maitog hvis en menneskemengde gjør det samme den 1. mai.

Om man også har andre oppgaver er vel lite relevant? Det er fortsatt handlingen som er å gå i tog eller å kjøre tog, ikke personene eller gjenstanden.

Som jeg i mange sammenhenger har gjentatt til kjedsommelighet er jeg selvfølgelig helt enig i at "allmennheten" ikke skal behøve å forholde seg strengt til de formelle betegnelsene på verken "tog" eller andre ting, men det bør være mulig å påpeke språklige nyanser i et fagforum (som jo dette er).
Det blir uansett nokså merkelig hvis man skal omtale et lokomotiv som står inne i lokomotivstallen eller en godsvogn som står alene på et buttspor som "et tog". Jeg har i alle fall aldri møtt noen som er uenige når jeg i slike tilfeller har opplyst om at disse gjenstandene er henholdvis "et lokomotiv" eller "en vogn", ikke "et tog".

I togframføringsforskriften som Svein siterer fra er "tog" en hendelse.
For at det skal kalles et tog må følgende forutsetninger være tilstede:
Det må være trekkraftkjøretøy, en eller flere vogner, et tognummer, en rute.
Kombinasjonen av disse forutsetningene er det som defineres som tog.
Hendelsen er at fysiske lokomotiv(er) og vogn(er) skal flyttes fra stasjon A til stasjon B.

ses wrote: I togframføringsforskriften som jeg siterte fra, er ikke tog en hendelse, men "kjøretøy" når de brukes til å kjøre et tog (og man kjører gjenstander, ikke hendelser

Vi behøver ikke diskutere dette mye lenger, men jeg må påpeke at togfamføringsforskriften faktisk ikke bygger definisjonen "kjøretøy" på den handlingen det er å kjøre tog, men omvendt.
Togframføringsforskriften definerer "kjøretøy" som det samme som tidligere ble definert som "rullende materiell" - med andre ord alle lokomotiver, vogner og alt annet som kan rulle på egne hjul på sporet. Kjøretøyene er kjøretøyer hele tiden, uansett om de for øyeblikket skal brukes til å kjøre tog eller ikke.
Definisjonen "tog" bygger på at den handlingen det er å kjøre tog utføres med en eller flere gjenstander som er definert som kjøretøy.

Forøvrig har DC oppsummert veldig klart forutsetningene for at noe skal være "tog". Men det er vel bedre å si at tog er en "handling", ikke en "hendelse"?
("Hendelser" er noe vi helst vil unngå i jernbanesammenheng....)

Ved søk på "stortysker" på finn.no kommer det frem flere lok som har lite eller intet å gjøre med det vi i Norge kjenner som stortysker.
Av de 13 treffene man får i dette øyeblikk er det bare 7 som er tysk BR52 eller norsk type 63. De øvrige 6 lokene er andre typer.

12 lok selges av samme person. Av disse er det bare de lokene som ikke ar Roco-lok som er BR52 eller type 63.
Ett av lokene er en tysk 012 (Roco 43340) som presenteres som "nært beslektet med vår egen stortysker". DBs 012 (opprinnelig 01.10) er et ekspresstoglok som ikke har noe mer til felles med en stortysker enn at det er et stort damplok.
De øvrige Rocolokene er forskjellige varianter av BR50. Som det er påpekt lenger opp i tråden var BR52 et forenklet krigslok som i prinsippet var basert på BR50, men det er bare hovedmål og ytelse som er noenlunde tilsvarende. Det aller meste ellers er til dels svært forskjellig, og nær sagt alt avviker utseendemessig. I forhold til BR50 er BR52 faktisk en helt ny konstruksjon hvor det ble lagt vekt på enkelhet, fjerning av alle kompliserte og vedlikeholdskrevende deler, ekstremt kort produksjonstid, og lavest mulig forbruk av krigsviktige metaller som kobber, messing tinn, sink m.v. I en BR52 som den kom ut fra fabrikkene på 40-tallet var forbruket av slike metaller under 100 kg pr lok, mot nesten et tonn por en BR50.
Å si at en BR50 er "omtrent lik" en BR52 vil være det samme som å sette en Mercedes-stjerne på en Opel og fortelle at den er "så og si lik" en Mercedes. Hvis man prøvde seg på noe sånt overfor en bilsamler ville man øyeblikkelig blitt ledd ut.

Ett av lokene (Roco 43294) presenteres som "litra BR 52", "kalt stortysker her hjemme", men det er en 052, ikke en BR52.
En misforståelse som ofte dukker opp er at BR 52 og 052 er samme loktype, men det er det ikke.
Da Deutsche Bundesbahn i 1968 gikk over til EDB-nummerering på damplokene fikk alle loktyper i utgangspunktet en 0 foran typenummeret. Løpenummeret for alle lok skulle bare være tresifret, de som hadde firesifret nummer fra før fikk i de fleste tilfeller bare fjernet det første sifferet. Av forskjellige årsaker ble det gjort en god del unntak fra dette systemet.
BR50 var den eneste typen hvor det i 1968 fortsatt var mer enn 1000 lok i drift, derfor måtte man ta i bruk en typenummerserie i tillegg til 050. Siden det ikke lenger var noen driftslok igjen av BR 52 og 53 ga man BR50-lokene betegnelsene 050, 051, 052 og 053. De lokene som hadde hatt løpenummer mellom 001 og 999 fikk beholde dette, og ble 050. For lokene med firesifret løpenummer ble det første sifferet i løpenummeret "flyttet" til sistesifferet i typenummeret, slik at lok med løpenummer fra 1000 til 1999 ble 051, løpenummer fra 2000 til 2999 ble 052, og løpenummer fra 3000 ble 053.
Rocolok art. 43294 hadde opprinnelig typebetegnelse BR50 2440. Fra 1968 fikk det dermed betegnelsen 052 440-5 - men det ble ikke noen BR52 av den grunn.

En annen detalj man bør være klar over er at vi i Norge ikke har enerett på betegnelsen "stortysker. Eksempelvis har det ved flere privatbaner i Sverige forekommet at banens største tyskproduserte damplok ble kalt "stortysk" eller "stortyskare", men disse lokene kunne være forskjellige fra bane til bane, og hadde ikke noen likhet med våre "stortyskere"

Spennende tråd. Interessant lesning, selv om mye er flere år gammelt. 

Kan bildet av vedfyring for Type 63 være fra den tiden Stortyskere ennå trakk tog gjennom Kvineshei- og Hegebostad-tunellene? Var det mindre røyk på denne måten?

Edited by Kjell H. - 14 mars 2019 at 15:18

Kjell H. wrote: Lenge siden det var skrevet noe i denne tråden... Det jeg har et spørsmål om, er det noen som vet at stortyskeren  tilsynelatende gikk med ved/kullfyring hvor veden lå lengst bak på tenderen? Var veden kun for opptenning - eller var det så dårlig kull tilgjengelig  at man måtte legge ved inn i fyrkassen for i det hele tatt få noe effekt?   Jeg har funnet et bilde som er fra hjemkomsten av Grini-fanger i begynnelsen av mai 1945 som er interessant. Det tilhører Vest-Agder Museet. https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/qnMqVo/Redder-historien--Han-der-virker-jo-sabla-kjent-#&gid=1&pid=98 (Det er bilde nr. 93 i den sammenhengende rekken fra oven fra FVN. Det er også ikke sikkert at alle uten abonnement får åpnet den?)

H. Lindholm wrote: .... Bildet er nok uansett tatt etter at krigen var slutt.