Påbörjar denna tråd som har legat stilla ett tag.

Edited by Bo11 - 14 mars 2015 at 14:04

Väl genomtänkt etsplåt, allt blir så mycket enklare.

Skiftetraktor wrote: Det blir jo virkelig fint. Hva gjør du for å unngå at allerede påloddede deler faller av i neste loddeoperasjon?

For meg så ser det ut som en NMJ modell. Har skjedd en del på oppbyggingen av disse settene, så vil påstå at dagens teakvognbyggesett fra f.eks Steinar & Steinar er vesentlig enklere og mer gjennomtenkt.

Det är mycket riktigt en byggsats ifrån NMJ.

Innan jag avslutar lödningen på vagnskorgen, så skär jag till och anpassar de stora bitarna till vagnen.

Skiftetraktor wrote: Det blir jo virkelig fint. Hva gjør du for å unngå at allerede påloddede deler faller av i neste loddeoperasjon?

Bruker man loddefett eller flussmiddel festes delene med et fres, og platen blir ikke så varm at andre deler faller av. Se artikkel om lodding i nyeste utgave av MJ-bladet.

Vagnen växer fram lite efterhand.

Edited by Bo11 - 22 mars 2015 at 09:44

Har provat lite av färgerna där skillnaden är att grunden är en hasselnöt,s ton i akryl och inte gul ockra.

Hej Per.

miniclub89drg wrote: Hei Bo. Har du produsent og artikkelnummer for ekehjulene du broker?

Kjell H. wrote: Er det korrekt med dobbeltspilehjul på denne vognen? Jeg trodde at det var kun enkeltspilehjul I bruk på slike vogner - eller?

Kjell H

Kjell H. wrote: Er det korrekt med dobbeltspilehjul på denne vognen? Jeg trodde at det var kun enkeltspilehjul I bruk på slike vogner - eller?

I utgangspunktet stemmer nok dette, men det kommer litt an på hva du mener med "slike vogner". Den boggitypen som er på 432 (1904-boggier)kan jeg ikke huske å ha sett med noe annet enn alminnelige enkle eikehjul eller platehjul. Det har imidlertid vært mange forskjellige boggityper på norske trevogner

DFo 432 er en relativt "moderne" norsk trevogn, bygget i 1920. En sak som dog er litt uvanlig er at den er bygget i Södertälje. De fleste norske trevogner er bygget av norske verksteder, men noen ble bygget i Sverige og noen i Danmark.

Boggiene på 432 er såkalte "1904-boggier", dette referer til nummeret på boggitegningen. Dette er den mest moderne boggitypen som ble brukt på praktisk talt alle vanlige norske trevogner etter ca 1916-1917. Enkelte eldre vogner fikk senere sine opprinnelige boggier skiftet til 1904-boggier.
Boggi 1904 er en etter norske forhold kraftig bygget boggi, den anses som god og driftssikker og har gode bremseegenskaper. De fleste trevogner med denne boggitypen ble tillatt kjørt i 100 km/t. Den har imidlertid ikke de aller beste løpeegenskapene, bakerste vogn i toget kan noen ganger få en tendens til å begynne å "logre" når hastigheten kommer over 60-70 km/t. Vogner med boggi 812 går mye penere i sporet, men 812-boggien er spinklere og har ikke så gode bremser, vogner med denne boggien fikk derfor ikke gå fortere enn 80 km/t.

Generelt har det vært fire forskjellige typer hjulaksler på "alminnelige" norske trevogner, tre typer med eikehjul og en med platehjul (med påkrympet hjulring, må ikke forveksles med helhjul). Som alltid ellers har det selvfølgelig forekommet noen unntak.

Eldste type eikehjul med T-profileiker (tverrsnittet på eikene er T-formet) og 10 eiker.
Disse hjulene er støpt i åpen sandform. Eikene er bredest innerst, baksiden (innsiden) av eikene er helt flat.



Stjerneeikehjul med 8 smidde dobbelteiker:



"Vanlige" eikehjul med 10 eiker (nyeste type eikehjul), tverrsnittet på eikene er ovalt:


Alle disse hjultypene (og platehjul) har vært i bruk på de fleste boggitypene mens det var glidelager på alle vogner. Siden 1904-boggiene var "moderne" boggier beregnet for større belastning og dessuten hadde litt annerledes mål på akselkassene og akselkasseføringene tror jeg dog ikke at disse har hatt de to eldste typene eikehjul.
Da man begynte å bygge om hjulsatsene til rullelager ble det nok valgt nyeste type eikehjul eller platehjul. Jeg kan ikke huske å ha sett de to eldste typene eikehjul med rullelager, men jeg skal ikke påstå at det ikke har forekommet.

En annen sak er at det på personvogner av tre har vært helt vanlig at ikke alle hjulakslene på samme vogn var like, det var mer regelen enn unntaket. Slik har det vært helt siden platehjulene begynte å komme før siste krig. Svært ofte var det tre aksler med eikehjul og en aksel med platehjul, men også andre kombinasjoner kunne forekomme. På vogner med de eldre boggitypene kunne det også forekomme tre forskjellige typer hjul, på noen vogner hendte det at ingen aksler var like.
Dette skyldtes ganske enkelt at revisjon av hjul og aksellagre skjedde fortløpende og uavhengig av vognrevisjonene. Nyreviderte hjulaksler ble satt inn på lager i vilkårlig rekkefølge, og når en vogn ble gjort ferdig etter revisjon ble det satt inn de akslene som tilfeldigvis stod ytterst.
Jeg har ikke noen sikre notater eller bilder av hva vogn 432 har pr. i dag, men tilgjengelige bilder viser at den i alle fall har platehjul i begge akser i boggien i konduktørenden. I postenden ser det ut til at i hvert fall den ene akselen har eikehjul. Tidligere kan den selvfølgelig ha hatt andre kombinasjoner, eventuelt bare eikehjul.

En svært vanlig kombinasjon i 1904-boggier med rullelager sees her på CFo 213 - en aksel med platehjul og en med alminnelige eikehjul i samme boggi.


Et eksempel på fire forskjellige aksler på samme vogn kan man se på vogn 86 på Krøderbanen. Denne vognen har 2370-boggier og glidelager, og er dermed ikke representativ for "moderne" trevogner med 1904-boggier, men den er litt interessant allikevel.
Boggi i den ene enden - en aksel med eldste type T-profileiker og en aksel med platehjul:


Boggi i den andre enden - en aksel med alminnelige eikehjul og en aksel med stjerneeikehjul:

Vagnens tak ska få vatten avrinningslister.