Endelig er vinter, mørketid, is, slaps, kulde og glatt underlag kommet. De andre familiemedlemmene vil derfor i det lengste være innendørs og jeg slipper masing om kjøring til ulike kjøpesentre der ditt og datt er bare sååå billig. Og skulle de likevel ønske seg ut på veiene, så er det bare å nevne at ”jamen er det mange østeuropeiske trailere ute på veiene på sommerdekk gitt…”

Så dypt nede i en av kjellerens bunkere kan jeg derfor sitte totalt i fred og ro med nyydelig lukt av lakk, lim og varmt loddetinn.   Bak meg i skuffer og skap ligger "tusen" prosjekter som venter. Teak kongevogn (Ao Type 1 litra 206 anno 1910, ombygd til kongevogn) er innkjøpt halvferdig og skal ferdigbygges. Skreiabanens Type 9 skal loddes av en bekjent før jeg tar meg av innredning, superdetaljering, lakk og dekaler.

Godsvogner skal loddes og lakkes. Ø3 bunntømmingsvogn og en T4 Type 1 stakevogn ditto. Dioramaer skal detaljeres, telefonkiosker og aviskiosker skal bygges og lakkes. Og snart kommer Jevnaker stasjon i posten med 300 deler - Skipsmodellers juvelen i kronen. Hack Brückens mesterlige broer skal inn på banene. Flotte, nye telegrafmaster skal loddes og lakkes og fleksibel spesialledning med kobbergrønnskjær fra Epokemodeller skal monteres på. KL skal opp både på jernbane- og trikkediorama. Bare å tenke på alle prosjektene gjør at den fjerne våren oppleves som rundt neste sving.

Og på forumet popper det opp "skap"-byggere med betydelig talent som inspirasjon og incitament for byggefingrene. Så her i gården setter jeg like godt i gang med å bygge om en av Norges to (?) Køf skiftetraktorer til norsk design. Lenge har jeg lett etter de norske dørsidene, men så vips kom jeg over en påbegynt norsk Køf (Märklin)sammen med en komplett tysk Køf fra Brawa. Og jamen fikk jeg tak i dekalsettet også på Romerike Modell Verksted på Strømmen.

Den slaktemodne Märklinmodellen har altså begge de norske vognsidene pålimt. Heldigvis ikke loddet, men limt med superlim. Og da løser acetonen kjapt opp limet. Og lakken forsvinner lett med litt bremsevæske.

Jeg tipper at når de nært forestående feriedagene plutselig er der så sitter det adskillig flere MJ-gnomer enn meg rundt om i hobbykottene; som har listet seg vekk fra tanter, onkler, barnebarn og ektefeller. Men får de sitte der i fred? Gjør som meg. Gul varseltrekant med teksten ”Åpen gass – eksplosjonsfare” på hobbydøren hjelper. Og hvem vet – en bitteliten gassloddebrenner kan sikkert være farlig nok den. Om jeg bare hadde brukt den…




   

Det ble en fin liten sak, bygget med fokus på norske detaljer.

Tog wrote: Køf'en må vel komme høyest på listen når det gjelder å aspirere til Norges styggeste lokomotiv ever. [...]

I så måte må nok Köf'en se seg slått av både Ska 205 og El 1:

http://forsk.njk.no/mdb/mdb.php?allefoto=1&type=175

http://forsk.njk.no/mdb/mdb.php?allefoto=1&hid=1

Å kalle El 1 som "stygg" tror jeg vil falle mange tungt for brystet. Hvis man først skal uttale seg om estetikk vedrørende lok (hvilket mange nok vil mene er en perifer kategori å vurdere lokmotiver etter), så men heller noe om de i den motsatte enden av skalaen.

ses wrote: Å kalle El 1 som "stygg" tror jeg vil falle mange tungt for brystet. Hvis man først skal uttale seg om estetikk vedrørende lok ([...]), så men heller noe om de i den motsatte enden av skalaen.

Nå, nå, det er bare maskiner vi diskuterer her, ikke damer...

Lokkassen på El 1 bærer preg av at man har slengt på noen plater der det var nødvendig for å kapsle inn "innmaten", uten nevneverdig hensyn til estetikk. Spesielt områdene rundt førerommene bærer mye preg av brutte linjer. Det er godt mulig dette var hensiktsmessig for betjening og vedlikehold, men vakkert var det ikke. Spesielt ille ble det da de i senere år, i likhet med bl.a. El 5 og El 8, fikk disse skjemmende rørene på utsiden av lokkassen.

El 5, som var noen få år yngre, med samme aksel-anordning og relativt lik lengde og vekt, hadde derimot en lokkasse som (i leveranseutførelsen) ga inntrykk av at det hadde vært tenkt en del på det estetiske. Mulig det var i årene mellom disse loktypene at man begynte å ta estetiske hensyn ved utvikling av elektriske lok, om det da ikke var NHJ som hadde strengere krav enn NSB.

Om disse uttalelsene skulle falle noen som har lagt ned masse arbeid i bevaring og restaurering av El 1 tungt for brystet , må jeg påpeke at dette på ingen måte er noen kritikk av arbeidet de gjør. Også loktyper som alltid har vært stygge, fortjener å bevares. Men om en El 1 hadde blitt pen etter oppussing, ville det ikke vært restaurering, men vandalisering av et teknisk kulturminne. De kan gjøre en pen lakkeringsjobb og få krom og messing til å skinne, men utformingen av loket er det ikke noe å gjøre med.

ses wrote: Tog wrote:  Øyet som ser osv. Nettopp derfor er slike diskusjoner om estetikk bortkastet. Man sårer noen, og fryder andre. Men klokere blir man neppe av slike kontroverser som det er vanskelig å knytte til objektive kriterier. Man kan selvsagt beskrive bruk av gylne snitt eller avvik fra dette, linjer som brytes eller ikke, men hvorvidt slike brytninger er estetisk vellykkede eller mislykkede kan ikke avgjøres.

De siste tiårene i Norge er terskelen for å trekke "krenket-kortet" blitt stadig lavere. Å bli så politisk korrekte at man ikke tåler å høre andres meninger om dette og hint tror jeg bare bidrar til å apatisere folk.

En fri meningsutveksling om hvorvidt tekniske duppeditter er blitt mere eller mindre estetiske med årene må da være en høyst legitim ordveksling. Så psyke og svake kan vi da ikke tillate oss å bli at ikke jeg kan mene at årets Opel er vakrere enn Ford uten at noen skal ta til tårene.

Og selv om det ikke finnes noen endelig fasit for skjønnhet, så finnes det også med respekt å melde et visst minste felles multiplum der de fleste for eksempel synes the Beauty er vakrere enn the Beast. Det får alle djupt såra og vonbrotne i så fall bare leve med. Og ikke av.

Meninger om estetikk er et positivt aktivum i et dynamisk samfunn. Håndterbare spenninger skaper fremdrift. Det vet alle MJ'ere godt...

Kontroversielt er det ikke, men uinteressant. Og så ser jeg ikke at det har noen som helst positiv betydning for MJ eller MJ-ere å kåre Norges styggeste lok. Hva er hensikten? 

Tog wrote:   De siste tiårene i Norge er terskelen for å trekke "krenket-kortet" blitt stadig lavere. Å bli så politisk korrekte at man ikke tåler å høre andres meninger om dette og hint tror jeg bare bidrar til å apatisere folk. En fri meningsutveksling om hvorvidt tekniske duppeditter er blitt mere eller mindre estetiske med årene må da være en høyst legitim ordveksling. Så psyke og svake kan vi da ikke tillate oss å bli at ikke jeg kan mene at årets Opel er vakrere enn Ford uten at noen skal ta til tårene. Og selv om det ikke finnes noen endelig fasit for skjønnhet, så finnes det også med respekt å melde et visst minste felles multiplum der de fleste for eksempel synes the Beauty er vakrere enn the Beast. Det får alle djupt såra og vonbrotne i så fall bare leve med. Og ikke av. Meninger om estetikk er et positivt aktivum i et dynamisk samfunn. Håndterbare spenninger skaper fremdrift. Det vet alle MJ'ere godt...

På en måte er jeg enig i det meste du skriver her, men på den annen side slett ikke.

Jeg tror vi krenker hverandre mer enn noen gang i dette samfunnet. Det viser de mange nettdebattene at vi gjør. På den annen side må vi også oppleve motstand for å tåle verre ting - og også for å bli bedre i noe. 

Jeg tror jeg reagerer på å debattere akkurat dette emnet nettopp fordi det ikke gjør oss bedre i noe som helst. Det er uinteressant fra et MJ-synspunkt hva som er Norges styggeste lok. Og så er det nok riktig som TorsteinS antyder, at jeg tenker på de som har nedlagt tusenvis av gratistimer med å restaurere El 1 og El 5. For dem er nok El 1 et vakkert lok, så langt jeg har kunnet fornemme av disse. 

ses wrote: Kontroversielt er det ikke, men uinteressant. Og så ser jeg ikke at det har noen som helst positiv betydning for MJ eller MJ-ere å kåre Norges styggeste lok. Hva er hensikten?

Om det temaet er så uinteressant og egentlig ikke så kontroversielt likevel, hva er da hensikten med å dra i gang nok en forstyrrende og enda mindre interessant metadebatt?

Tilbake til byggeprosjektene: På tegningen av kongevogna kan det se det ut som vognkassa skal forlenges eller forkortes med 4 bord. Dette får jeg ikke til å rime helt, siden Roco-vognas lengde på 224 mm stemmer tilnærmet perfekt med kongevognas lengde på 19500 mm. Er dette en kompensasjon for at Rocos sovevogner er litt for korte i forhold til forbildet (19800 mm for WLBo1b type 1 og WLAo1a type 1), slik at vogna må forkortes noe for at proporsjonene ikke skal bli feil? Eller betyr tegningen at det på modellen blir noen bord for mye mellom to av vinduene? Eller at det må settes inn 4 bord ekstra fordi det forsvinner noen bord der man setter sammen to vinduer til ett bredt vindu?

Noen linker som kan være av interesse i den forbindelse:

Typetegning Ao type 1: http://forsk.njk.no/mdb/visbilde.php?id=40757

Typetegning WLBo1b type 1: http://forsk.njk.no/mdb/visbilde.php?id=40959

Typetegning WLAo1a type 1: http://forsk.njk.no/mdb/visbilde.php?id=40957

Bilde av vogn 206, pluss noen årstall: http://forsk.njk.no/mdb/mdb.php?eid=7688

Det finnes for tiden også et bilde av den andre vognsiden på Jernbanemuseets side om rullende materiell:

http://www.norsk-jernbanemuseum.no/no/samlinger/rullende-materiell

TorsteinS wrote: Om det temaet er så uinteressant og egentlig ikke så kontroversielt likevel, hva er da hensikten med å dra i gang nok en forstyrrende og enda mindre interessant metadebatt?

Siden du betrakter metadebatter som både forstyrrende og lite interessante, skal jeg spare deg for å svare på det spørsmålet du faktisk stiller. Men det var nå en gang ditt "forstyrrende" innlegg om El 1 som satte det hele i gang.

Godt nyttår!

Den bergepanseren diskuterte vi i kveld, og det flottese kranvogna vi noen sinne har hatt. Desverre forsvant den da vi sjaltet ut M48, men noen andre land ha beholdt den på grunn av den store kapasiteten.

Bunntømmingsvognen synes jeg ser ut som en Ø2?
http://www.njk.no/kroderbanen-rullende-materiell/godsvogner/4712-o2-16913

Har begynt på kongevognen Ao.206 igjen. Vognkassen baserer seg på en Roco teak sovevogn. På hver side må en vindusrekke endres til 3-ruters. Ved å benytte en annen vognkasse er det mulig å få til dette, slik min forgjenger på prosjektet hadde påbegynt før han gav seg.

Interiøret er en del annerledes. Sidegangen er ganske OK, men innenfor de 3-ruters vinduene befinner kongens salong seg med en sofa samt fire lenestoler og et mindre bord. Sovekupeene er arrangert slik at fire sovekupeer er omgjort til to større. Her er det også en bedre stol samt et lite bord.

Selvsagt er det en hel del andre detaljer, men akkurat denne del av innredningen tar jeg ikke så stor hensyn til. Det som etter mitt skjønn er greit, er å benytte de utsagede sovesofaene til produksjon av lenestolene. Bortsett fra noen hull i gulvet samt den nye skilleveggen mellom regentenes sovekupeer, trenger man ikke noe annet materiell. Nærmest gratis med andre ord.

Som bildene viser gjenstår en del pussing her og der, men alt i alt er det ganske greit å konvertere en sovevogn til en kongevogn. Skulle vel hatt noen kongelige Preisere, men jeg vet ikke om fabrikanten har satset på blått blod.

Vognkasse og kupeer er nå snart klargjort for grunning, lakking og teakifisering. Som dekaler skal benyttes NSB i metall samt ditto for litra 206. Har du en kritisk nagleteller-venn med mer enn vanlig godt syn så bør selvsagt også chassiset omlittereres noe. Får se hva jeg får tak i.

Jeg har dessuten valgt å tilpasse vognkassen til Rocos understell, og dette medfører selvsagt at vognlengden ikke blir 100 prosent korrekt i forhold til forbildet. Men pytt, pytt...



Edited by Tog - 11 januar 2014 at 17:29

Kongevogna er bygget etter hovedtegning 1110 (og endret etter skisse 454) sammen med WLABo1b type 1 nr. 207, som dermed har samme mål og inngangsparti. Men de er særlinger!

Korrekte dekaler er viktig å ha når en bygger. Og litt tid kan det ta før man får tak i komplette sett. Nå er imidlertid julens produksjon ferdig dekal-satt og etter den første lakkingen gjenstår bare overlakkering av dekalene med matt klarlakk. Dette demper i ettertid Tamiyas Dull Reds litt for rødlige skjær. Deretter kan lysfibrene på type 9 knekkes av.

Understellet til Cmdo type 9 skal nå gjennom egen lakkprosess samt maling av interiør. Dessuten må det til lakkering av tidsriktige speil. Disse blir vendbare. Blir forresten spennende å se hvorledes Brawas versjon blir. Får den med takrenner og nedløpsrør? Får den korrekt antall ventilatorer? Får den postkasser? Selvsagt har jeg bestilt også en slik med litra 18293 som supplement til min litra 18292.

På godsvognen T4 gjenstår trefarving av tregulvet og kjettinger på stakene samt last foruten altså matt klarlakk over dekalene.

På Ø2'en skal monteres fjærende buffere og gruslast - evnt. pukk. Blir vel jackoporfyll nede i kassen med grus på toppen.