Denne tråden her tidligere "endestykker ".
Tråden sklei litt ut og måtte derfor få et nytt navn.

_________________________________________


Hællæ! Og god jul!

Jeg lurer på om endestykker er å få kjøpt noe sted?   

Har noen prøvd eller mener noe om nmj sitt modulsystem?

Edited by Thobbe - 21 januar 2014 at 00:03

Var inne på nettsiden hans nå og fant ikke noe modulsett eller endestykker

Send en mail eller ring, Tore har langt mer enn det som ligger på nettet.

Ok. Takk for svar Ludefladen!!

Edited by Thobbe - 25 desember 2013 at 10:49

mulig jeg har et par liggende til overs om ikke

Hvor mye vil du evt. ha for de Stian?
Blir en type industri ja Svein. Men dette er helt i starten av grublestadiet. Jeg er meget åpen for forslag. Har aldri bygd noe før.   

Det er sikkert mulig med en kortere stasjon, men så veldig anvendelig som kryssingsstasjon på Fremo-treff vil den jo ikke være da. Men den kan jo fungere som et stoppested der man kan sette ut en vogn eller to, så aktivitet på stoppestedet kan det jo være.

(Jeg følger her NSBs tradisjonelle betegnelse på stoppested, som et ekspedisjonssted der man ekspederte stykkgods og/eller vognlast og/eller reisende, men ikke togmeldinger; dvs. at tog kunne ikke krysse på et stoppested. Stoppesteder hadde ekspedisjonsbygning(er), men gjerne av noe mindre format enn på fullverdige stasjoner.)

Var mitt forslag så stusselig/på jordet at ingen gidder å komme med litt tilbakemelding? Eller ligger alle og ruller i ribbefettet og ikke orker løfte lft-fingeren?

Jeg lurer på om det må ligge et mesdingblåserverksted der. Mottar messing, gull og sølv og sender ut fine trompeter. ( Er selv trompetist).

Tenker også at jeg kan dele denne modulen i to omtrent midt mellom stasjonsbygningen og godshus på tegningen min i innlegget over,slik at jeg eventuelt senere kan sette inn en dobbeltsporet modul slik at man får mulighet for kryssing med toglengder på to meter. Finnes det ikke egne endestykker med dobbeltspor?

Thobbe wrote: Hmm. Tror kanskje jeg går for et stoppested. Jeg har klusset litt på et ark. Åpen for innspill og ideer. Trengs signaler? Hva blir i såfall riktig oppsett av dette?

Et stoppested har per definisjon ikke signaler - det ekspederes jo ikke tog her. Lokstall vil det helelr aldri være på et stoppested. Slikt finnes/fantes bare på de større stasjonene, typisk der baner møtes, og endestasjoner. Traktorstall har det derimot vært ved mindre stasjoner dersom stasjonen har betjent så mange sidespor at det har vært nyttig med et eget skifteaggeregat for stasjonen, for å forkorte arbeidstiden for godstog som betjener stasjonen.

Dersom du vil forlenge stoppestedet slik at det kan fungere som en stasjon, har du fire mulige løsninger for signaler etter norsk forbilde på enkeltsporet bane:

1. Ingen signaler. Stasjonen sikres med at togekspeditøren (txp) setter opp flagg ved ytterste veksel. Avgangssignal gis muntlig til togfører fra plattform, eller ved grønt flagg utenfor ekspedisjonshuset for tog som ikke skal stoppe.

2. Enkle innkjørsignalapparater. Egentlig samme ordning som over, men flagget erstattet av en enkelt lavt signal med rød og grønn lampe som styres fra en bryter på txp-kontoret.

3. Stasjon med komplett sikringsanlegg, men ikke fjernstyrt. 5-lys innkjørhovedsignal i hver retning 200 meter utenfor ytterste veksel. Signalene markerer stasjonsgrensen. Skiftebevegelser på stasjonen når innkjørsignalene står i stopp kan skje innenfor stasjonsgrensen. Et 3-lys utkjørhovedsignal i hver retning plassert rett utenfor sporvekslene der togsporene går sammen til ett togspor. Hvert enkelt togspor har gjerne et dvergsignal i tillegg som viser hvilket spor et kjør-signal vises for, selv om det for stasjoner med 2 togspor normalt vil gis av seg selv om det er 1 eller 2 grønne lamper som lyser. 1 grønn vises for togvei over avvikende sporveksler, mens 2 grønne krever at det ikke ligger avvikende sporveksler i togveien. Dessverre finnes det ikke operativer modeller av dvergsignaler etter norsk forbilde.

4. Stasjons med komplett sikringsanlegg og fjernstyrt. Som over, men felles utkjørsignal erstattes med utkjørsignal for hvert enkelt togspor, og dverger brukes ikke. Dette er slik det er mest vanlig å finne på norske stasjoner i dag. En stasjon med 2 togspor vil da som oftest ha disse signalene:
-2 stk. 5-lys innkjørhovedsignaler, ett for hver retning.
-2 stk. 3-lys utkjørhovedsignal, ett for hvert spor som ikke går over avvikende sporveksler, ett for hver retning.
-2 stk. 2-lys utkjørhovedsignal, ett for hvert spor som går over en eller flere avvikende sporveksler, ett for hver retning.



Edited by ses - 28 desember 2013 at 08:59

Ja, det glemte jeg. Haltdalen er også utstyrt slik.

Takk for masse fin informasjon!! Kjempemoro! Jeg tror jeg går for stoppested i første omgang. Og utvider en gang seinere med midtmodul og signaler. Det var stall for skiftetraktor jeg mente ja. Er det mulig å bedrive skifting på sidesporene eller må jeg da ha signaler?

Industrispor har minsteradius på 700mm, mens det er 1000mm som gjelder ellers. I ditt tilfelle betyr det at du kan klare deg med kortere veksler ut til traktorstallen og de to sidesporene til høyre, mens for togmøte må du ha lengre veksler i begge ender av møtesporet samt der sidesporet fortsetter rett frem (over godshuset). Dette har jo betydning for hvor mye plass du har til rådighet ellers, det var derfor jeg lurte på hvor lange vogner du har og hvor lange seksjoner du kan håndtere. Lurer også på hva slags veksler du tenker på å bruke, siden de ulike produsentene har ulike mål. F.eks kan du bruke Pecos medium veksler ut til stallen og de to sidesporene, mens du må bruke Pecos lange veksler ellers på stasjonen din.

Thobbe wrote: [...] Finnes skd 206 son ferdigmodell? [...]

Nei, kun som byggesett. Av ferdigmodeller av norske skiftetraktorer finnes såvidt jeg vet bare Skd 224 (fra NMJ), når vi holder dyre Superline-modeller og modeller av skiftelok som El 10, Di 2 og Di 5 utenfor.

"Klesskapet" fra Breuer, som NSB hadde et par av, og som Rivarossi hadde som modell, er også å regne som en liten skiftetraktor, men de tror jeg helst ble brukt på de store verkstedene, og er neppe særlig relevant på en liten stasjon i "dalstroka innafor".

Thobbe wrote: Jo mindre jo bedre skiftetraktor vil jeg si. Hva med køf? Finnes kanskje ikke i norsk design uten at man lakkerer og ordner dekaler selv?

Collector Modell v/ Bjørn Bratz omproduserte Køf'en til norsk variant. Men den finnes bare sporadisk til salgs på nett som bruktmodell. Men jeg tror ikke at den ble benyttet andre steder enn Heimdal og Oppdal. Noen hevder det skal ha eksistert en Køf nummer 2 i Norge, men dette har jeg ikke fått bekreftet. Spør eventuelt på NJK-forum.

Skd 214 er en adskillig mere utbredt skiftetraktor i Norge. Den er temmelig lik den svenske Z43 og er også til salgs på Tradera.com eller QXL.no fra tid til annen. Den svenske må du selvsagt omlakkere/omlitterere med norske dekaler. Gutta på Romerike Modell Verksted har en del dekalsett om de ikke er utsolgte.

Da fikk jeg negativt svar fra togbutikken. Da står alt og faller å ha din garasje skjuler Stian! Ikke snøring på hva fremoendestykker koster... Noen som kan hinte litt?