Hei

Enig at Fleischmann Profi er det beste kompromis når det gjelder koblinger i H0-skala!

Hei

Mr Bridger wrote: Jeg sverger til Fleischmann-koblinger med nummer 6511. [...]

For ordens skyld må jeg nevne at 6511 er Fleischmanns utgave av bøylekoblingen, for NEM-lomme. Når noen ellers snakker om Fleischmann-kobling, tenker jeg på Fleischmanns gamle hakekobling, som nesten ingen (?) bruker lenger, eller PROFI-koblingen (kortkobling), som er nevnt tidligere i tråden.

En smule ironisk er det at Fleishmanns går for å ha den beste bøylekoblingen, til tross for at den aldri har vært standard på deres lok og vogner. Men kanskje nettopp fordi den er ekstrautstyr, som de selger til en relativt høy pris (for en kobling), kan de kanskje koste på seg litt bedre kvalitet.

Det Kina-rælet av noen bøylekoblinger som bl.a. følger med NMJs modeller, har gjerne en fjærende utsparing i plasten som antagelig er ment å hindre utilsiktet frakobling, men også gjør det mye tyngre å få dem til å koble. Klipper man av denne utsparingen, kobler de lettere. Mulig det kan avhjelpe Stigs problem med å få dem til å gå i hop? Det kan også være behov for å justere dem i høyden.

En stor ulempe med bøylekoblingen er at den gir en alt for stor avstand mellom bufferne og evt. vulster eller belger mellom personvogner. Persontog med bøylekobling mellom vognene ser derfor ganske unaturlig ut, så der er det god grunn til å bruke en eller annen form for kortkobling. Det er mindre behov for skifting av personvogner, så da er det ikke så farlig at kortkoblingene krever mer kraft for å koble. Koblingskulissene i lange personvogner kan dessuten får problemer med bøylekoblinger i krappe kurver.

Bøylekoblingen, unntatt Märklins Relex-kobling, tillater heller ikke foravkobling, dvs. muligheten til å dytte en vogn eller vognslærke videre etter at den er frakoblet. Rocos og Fleischmanns kortkoblinger tillater foravkobling.

Et slags kompromiss er Rocos universalkobling, som ikke må forveksles med Rocos kortkobling, og Märklins nye såkalte kortkobling. De er ikke ekte kortkoblinger, men gir betydelig mindre avstand mellom bufferne enn bøylekobliger, kobler lettere enn ekte kortkoblinger, tillater foravkobling og er delvis kompatibel med bøylekoblingen.

Bøylekoblingen (og Fleishmanns gamle hakekobling) kobler imidlertid i kurver, noe de andre ikke gjør. (Det forutsetter at koblingene treffer hverandre, noe de ikke alltid gjør i krappe kurver og S-kurver.) Dessuten er den mer tolerant for unøyaktig justering i høyden. Dessverre har mange lok og vogner slarkete kulisser, som gjør det vrient å få til pålitelig kobling med kortkoblinger og "kvasikortkoblinger".

Jeg misunner de som driver med MJ etter amerikansk forbilde. Der slipper man å forholde seg til buffere, og de kan bruke Kadee-koblinger eller tilsvarende som ligner mye på de amerikanske klokoblingene.

PS, til trådstarter og enkelte andre: "Lokk" er noe man bl.a. har oppå gryter, syltetøyglass og kloakkummer, og uttales "låkk". Lokomotiv skrives med en "k", og forkortes derfor til "lok", som uttales likedan som "lukk".

Edit: For andre tråder med diskusjon av koblinger, se disse:

http://forum.mjf.no/forum_posts.asp?TID=7371

http://forum.mjf.no/forum_posts.asp?TID=6493

Edited by TorsteinS - 25 september 2013 at 20:37

Glemte å nevne.....

Edited by Kjell H. - 26 september 2013 at 12:56

Koblingshodet kan i visse tilfeller files ned som Per Einar sier. Dersom dette gjøres, er vognene mer følsomme for fjærende kulisser, ulik høyde på slike og ujamnt spor. Derfor har jeg ikke ønsket å gjøre dette.  - Heller ikke fjerning av utløsertapp kan anbefales. Da kan likegodt hele koblingen erstattes med en tynn 1,2 mm. firkantprofil i L-form som er fjærende opphengt. Fjerner man utløsertappen konsekvent, ser jeg at 2 slike vogner vanskelig lar seg koble sammen da haken også "forsvinner".

De tre bildene ser ut til å hete
FLM_KK_001.jpg
FLM_KK_002.jpg
FLM_KK_003.jpg
..., om det skulle hjelpe

Hei!

Hei!