Tror jeg kan hjelpe deg. Jeg har en gammel førkrigs (lenge før krigene i Afghanistan og Libya, altså) NSB-oversikt over vogner hjemme i hylla. Den inneholder litra og nummer og div. andre opplysninger som er snadder for en MJ'er. Fant den i en søplehaug på gulvet i en gammel ubrukt (ubrukt , som i "ikke brukt siden nedleggelsen") stasjonsbygning engang sammen med et utvalg morsomme skjemaer om alt mulig man kunne transportere med tog før i tiden.

kokken wrote: Jeg lurer på om noen vet hvor jeg kan finne liste over de ulike vogn nummerne på teakvognene, hvilke nummer var sovevogn, 2kl og 3kl. Noen som kan hjelpe meg??

JA, NJKs materielldatabase gir svar på dette. Gå inn på personvogner, så ser du hvilke vogntyper der som er teakvogner, og også hva slags vogntyper det er snakk om.

http://forsk.njk.no/mdb/mdbp.php?aid=7&aut=&eng=

Oversikten er ikke komplett for disse eldre vognene, og jeg ser at sovevogner i tre ikke er dekt i det hele tatt. Det kan det bli en forandring på etterhvert.


Edited by ses - 20 april 2011 at 08:36

Hvis du kommer over de gamle "Illustrerte fortegnelsene" sto det alltid en liste over litra/ vognnummer i disse.

Det var også et par artikler i PS på den tiden Rocovognene kom, mener det var endel nummeropplysninger der.

 

Tar med en nummerliste fra 1965 på torsdag, og skal se om jeg har noe annet liggende.

 

mvh

Bjørn

o er boggivogn-litramerket fram til 1970. (I ekstra gamledager var Q betegnelsen på boggivogner, men bare brukt på godsvogner. )

For øvrig så finnes altså som sagt disse opplysningene på Materielldatabase, som jeg vil påstå er langt lettere tilgjengelig enn å finne fram gamle PS, hvis man ikke besitter disse numrene selv, da.

Tok en tur i mine MJ-mapper, og i tillegg til de artiklene fra PS som TorsteinS har nevnt ovenfor har jeg notert meg følgende:

Som jeg sa til han. Kvaliteten på PS har sunket drastiskt nå når han ikke er redaktør...

Den artikkelen om kassevognene skal benyttes til høsten

Vi er forskjellige. Alle trenger jo ikke like mye kvalitet for å være fornøyde. Og godt er det. Ellers hadde jo ikke for eksempel 3-skinnetog-fabrikantene solgt særlig mye. Men heldigvis kan alle ha glede av teknikk som rører seg. Fra Lego og Brio via Märklin og til Superline. Eller fra PS og til MJ-bladet. Moro er det uansett for den enkelte.  Mvh. Mikael.

Bhal wrote:   Angående Litrabetegnelser så må man vel passe seg litt. Så langt jeg husker kom WL i litrabetegnelsen for sovevogner først i 1956. Før dette var det kun Ao, ABo etc også for sovevogner. Kan du bekrefte eller avkrefte dette Svein?   mvh Bjørn Hall God Påske forresten Bjørn

Sovevognslitra var litt spesielt, ja. Litt kort litrahistorie:

Fram til 1936, opererte man kun med hovedlitra, slik som Ao, Bo. BFo, CF o.l. Det var dette som var påført vognas ramme. En rekke ulike vogner hadde dermed samme litra, så en Co kunne være enhver 3.klasse-vogn med boggier, også sovevogner. I de illustrerte fortegnelsene skjelnet man derimot mellom variantene ved å gi de en undertype i tillegg. For visse litra kunne man komme opp i betydelig antall typer. Jeg mener å huske at Co type 50 finnes.

I 1936 kom et mer nyansert system der man med en tallindeks mellom 1 og 4 angav hva slags vogntype det dreide seg om:
1 - sovevogner
2 - sidegangsvogner, dvs. kupévogner
3 - midtgangsvogner, altså uten kupeer
4 - lokaltogsvogner (både med og uten kupeer, men de aller fleste av disse var midtgangsvogner)
I tillegg la de til en bokstav som grupperte sammen vogner som driftsmessig var ombyttbare, dvs. at de f.eks. hadde (nesten) samme sitteplassantall.
Tall og bokstav ble i tillegg til hovedlitraet ført på vognen. Co1a var derfor en 3.klasse sovevogn, gruppe a.
Slik som tidligere, skjelnet man så igjen internt mellom ulike typer innen gruppen, men dette framgikk bare av de illustrete fortegnelsene.
Når det gjelder sovevogner i denne perioden mener jeg de bare var av følgende litra: Ao1, ACo1 og  Co1. Det henger sammen med at 1.klasse inntil 1956 ble benyttet til særskilte salongvogner (kongevonger bl.a.) og sovevogner. Beste klasse for vanlig trafikk på dagtid var 2.klasse, altså litra B.
De første sovevognene var kombinerte dag og nattvogner, slik at det man satt på dagen, kunne slås om og bli køyer om natten, ikke helt ulikt slik det er på WLAB-2 vognene idag. RUndt 1. verdenskrig naskaffet man imidlertid rene sovevogner for 3.klasse med 3 køyer fast i høyden. Dermed ble ikke alle sovevognene litra A lenger, men denne uklarheten ble løst fra 1936 altså, ved å innføre indeks 1 for sovevogner.

I 1956 ble det bestemt i den europeiske jernbaneunionen (UIC) at man skulle slå sammen litra A og B til en ny 1.klasse, og litra C bli litra B, 2.klasse. Ved NSB beholdt man indeks- og gruppesystemet fra 1936. Bare i de tilfeller der det ble en kollisjon mellom en gammel litra A og en litra B på vei opp til A, var det behov for justering i typeangivelsen også. Men i de aller fleste tilfellene var det snakk om en ren "oversettelse" fra B til A og C til B. Co3f type 1 ble til Bo3f type 1 - den første serien med såkalte turistvogner og flyseter, forløperen for B3, eller Bo3l som den het i 1956-systemet.
En ting var imidlertid nytt i 1956: Sovevogner fikk av internasjonale grunner tilleggslitraet WL lagt til foran det opprinnelige litra. Dersom oppstod de lange litraene for sovevogner som WLBo1a, en type som før 1956 hadde hatt litra Co1a. WL = Waggon Lit.

I 1970 kom så dagens system. o for boggi ble avviklet siden de fleste personvogner var boggivogner, og man innførte litra V for å markere ikke-boggi-vogn i stedet. BF ble dermed BVF og BFo ble BF. Indeksene ble avviklet, antagelig fordi man innen 1970 hadde utfaset en stor del av trevognene som hadde så utrolig mange varianter. Man innførte et nytt tallsystem for å gruppere samme vogner som var omtrent like. Tallsystemet var ikke helt likt det tidligere bokstav-gruppesystemet, fordi man under samme litra med tall kunne ha ulike vogntyper som driftsmessig var ulike, men som teknisk var beslektet. En B7 finnes for eksempel i dag i en rekke varianter. Man begrenset seg også til 9-10 tall i hver av fire hovedgrupper:
1-9 stål- og alu-vogner midtgang
10-19 stål- og aluvogner sidegang
20-29 trevogner midtgang
30-39 trevogner sidegang

 

Lars Gjertsen wrote: [...] men nå er det bl.a. logisk hvorfor BF1 og BF11/12 er såpass like utvendig som de er, [...]

Apropos BF1: Er dette vogner som er bygget om fra en annen vogntype? Jeg finner bare bilder av BF1 i nydesign og Ofotbane-farger i MDB og på jernbane.net, selv om byggeår er oppgitt til 1973.

TorsteinS wrote:   Lars Gjertsen wrote: [...] men nå er det bl.a. logisk hvorfor BF1 og BF11/12 er såpass like utvendig som de er, [...] Apropos BF1: Er dette vogner som er bygget om fra en annen vogntype? Jeg finner bare bilder av BF1 i nydesign og Ofotbane-farger i MDB og på jernbane.net, selv om byggeår er oppgitt til 1973.

Nei. Disse fem vognene, 21601-605 ble levert i 1973 og har ikke endret seg. De gikk lenge i IC-togene på Vestfold, mens de gikk med lok og materiell. NSB faset de ut i 2001/02 og to av de gikk da til OBAS.

TorsteinS wrote: Apropos BF1: Er dette vogner som er bygget om fra en annen vogntype? Jeg finner bare bilder av BF1 i nydesign og Ofotbane-farger i MDB og på jernbane.net, selv om byggeår er oppgitt til 1973.

Takker og bukker

HVa mener du med gammeldesign her? Er det fargesettingen, eller noe mer?

TorsteinS wrote: Bhal wrote: Kan det være BF2 (tror jeg det var) som du tenker på? Nei, men siden både BF2, BF3 og de første BF13 var ombygget fra andre vogntyper, lurte jeg på om det samme kunne vært tilfelle for BF1. I følge MDB er de tre første BF13 (type 1) bygget om fra BF10, noe jeg finner litt pussig, siden B5-serien, inkl. BF13 og BF14, skal være 25,3 m lange, mens de eldre stålvognene bare er 23,5 m. Eller er BF13 type 1 faktisk 1,8 m kortere enn type 2? Ellers takk til limatog og ses for oppklaringen om BF1. Siden NMJ nå har mye bedre modeller av BF11 og BF12, tenkte jeg at min gamle Lima BF12 kanskje en gang i fremtiden kunne bygges om til BF1, men da skulle jeg helst hatt noen bilder av den i gammeldesign. (Jeg fant ett ved søk i NJKs fotosamling, men da som en del av et helt tog, og i en skarp vinkel, som gjør at en ikke ser så mye detaljer.)

BF13 type 1 er bygget om fra BF10 type 2 i 77-78 av vst Grorud i et antall av 3 vogner. BF10 ble bygget i 1955. Lengden over buffer er 23.9m mens de øverige BF13 som ble bygget i 1978-79 av Strømmen(ny vogner) og er 25.3m lange, og ble bygget i et antall av 7 stk. BF10 er kortere og man beholdte lengden på vogna når den ble bygget om til BF13 type 1. Derfor er det forskjellige lengder på BF13 type 1 og type 2. 

Edited by Wickerman - 28 april 2011 at 20:24