vogn nummer
Printed From: MJF Forum
Category: Modelljernbane i alminnelighet
Forum Name: H0 2-skinne
Forum Description: For spørsmål relatert til H0/1:87 DC
URL: http://forum.mjf.no/forum_posts.asp?TID=6213
Printed Date: 23 november 2024 at 02:51
Software Version: Web Wiz Forums 12.05 - http://www.webwizforums.com
Topic: vogn nummer
Posted By: kokken
Subject: vogn nummer
Date Posted: 20 april 2011 at 01:37
|
Jeg lurer på om noen vet hvor jeg kan finne liste over de ulike vogn nummerne på teakvognene, hvilke nummer var sovevogn, 2kl og 3kl. Noen som kan hjelpe meg??
------------- Mvh Tom-Andrè Engebretsen http://www.kokken.mj-blogger.no" rel="nofollow - http://www.kokken.mj-blogger.no |
Replies:
Posted By: TXP Skåra
Date Posted: 20 april 2011 at 02:45
|
Tror jeg kan hjelpe deg. Jeg har en gammel førkrigs (lenge før krigene i Afghanistan og Libya, altså) NSB-oversikt over vogner hjemme i hylla. Den inneholder litra og nummer og div. andre opplysninger som er snadder for en MJ'er. Fant den i en søplehaug på gulvet i en gammel ubrukt (ubrukt , som i "ikke brukt siden nedleggelsen") stasjonsbygning engang sammen med et utvalg morsomme skjemaer om alt mulig man kunne transportere med tog før i tiden.
Skal se om det lar seg gjøre å scanne sidene uten at heftet går i oppløsning (knekker i ryggen). Hvis ikke, kan det hende jeg kan avfotografere dem såpass at du får de nødvendige opplysninger.
Åsmund. ------------- Skåralinjen og FFK. Med bluesmusikk til. |
Posted By: kokken
Date Posted: 20 april 2011 at 08:00
Sier tusen takk til det :-) ------------- Mvh Tom-Andrè Engebretsen http://www.kokken.mj-blogger.no" rel="nofollow - http://www.kokken.mj-blogger.no |
TXP Skåra wrote:Posted By: ses
Date Posted: 20 april 2011 at 08:33
JA, NJKs materielldatabase gir svar på dette. Gå inn på personvogner, så ser du hvilke vogntyper der som er teakvogner, og også hva slags vogntyper det er snakk om. http://forsk.njk.no/mdb/mdbp.php?aid=7&aut=&eng= - http://forsk.njk.no/mdb/mdbp.php?aid=7&aut=&eng= Oversikten er ikke komplett for disse eldre vognene, og jeg ser at sovevogner i tre ikke er dekt i det hele tatt. Det kan det bli en forandring på etterhvert. ------------- Svein S |
Posted By: ses
Date Posted: 20 april 2011 at 09:26
|
Joda, de eldre trevognen var i NJKs materielldatabase. For å få fram typer som forsvat før 1970 må man velge riktig tidsspenn helt øverst i lista. Her er direktelenka til litrasystemet som ble brukt mellom 1956 og 1970: http://forsk.njk.no/mdb/mdbp.php?aut=&aid=7&eng=&sys=56 - http://forsk.njk.no/mdb/mdbp.php?aut=&aid=7&eng=&sys=56 ------------- Svein S |
Posted By: Bhal
Date Posted: 20 april 2011 at 11:14
|
Hvis du kommer over de gamle "Illustrerte fortegnelsene" sto det alltid en liste over litra/ vognnummer i disse. Det var også et par artikler i PS på den tiden Rocovognene kom, mener det var endel nummeropplysninger der.Tar med en nummerliste fra 1965 på torsdag, og skal se om jeg har noe annet liggende.
mvh
Bjørn ------------- mvh Bjørn |
Posted By: TorsteinS
Date Posted: 20 april 2011 at 14:05
|
En del info finnes i gamle nummer av På sporet. De artiklene jeg vet om er: PS 34, s. 28-29: "De første "trevognene": Norske sovevogner i H0" . Om sovevogner av samme type som Rocos modeller, inkl. vognnummer og opprinnelig bane og distrikt. PS 47, s. 27-30: "NSBs vanligste trevogntyper". Typetegninger og vognnummer for normalsporede B-vogner (C-vogner før 1956) bygget etter ca. 1910. PS 48, s. 33-35: "NSBs vanligste trevogntyper (II), litra Ao og ABo". Typetegninger og vognnummer. PS 51, s. 38-40: "NSBs vanligste trevogntyper (III), litra Ao og WL". Typetegninger og vognnummer. Alle er skrevet av Thor Bjerke. Bortsett fra nr. 48, ser de fortsatt ut til å være tilgjengelig fra NJKs salgstjeneste. Det kan også hende at de finnes på ditt lokale bibliotek. Klasse og om det var sovevogn fremgår av litraen: A: 1. klasse B: 2. klasse C: 3. klasse (til 1956) WL: Sovevogn Så WLABo1b var en kombinert 1.- og 2.-klasses sovevogn. Jeg er ikke sikker på hva o-en betyr, men mistenker at det innebærer boggivogn. Med nytt litrasystem fra ca. 1970 forsvant denne, og to-akslede passasjervogner fikk en ekstra V i litraen (f.eks. BFV1). |
Posted By: ses
Date Posted: 20 april 2011 at 14:10
|
o er boggivogn-litramerket fram til 1970. (I ekstra gamledager var Q betegnelsen på boggivogner, men bare brukt på godsvogner. ) For øvrig så finnes altså som sagt disse opplysningene på Materielldatabase, som jeg vil påstå er langt lettere tilgjengelig enn å finne fram gamle PS, hvis man ikke besitter disse numrene selv, da. ------------- Svein S |
Posted By: TorsteinS
Date Posted: 20 april 2011 at 14:28
|
Takk for kjapp bekreftelse, Svein! Når det gjelder MDB, så mangler det en god del (de fleste?) vognnummer for de gamle trevognene. F.eks. er det bare listet 8 vogner totalt for Bo2b. I artikkelen i PS 47 er det listet 8 av Bo2b type 1, 66 av type 2 og 18 av type 3. |
Posted By: Bhal
Date Posted: 20 april 2011 at 16:49
|
Tok en tur i mine MJ-mapper, og i tillegg til de artiklene fra PS som TorsteinS har nevnt ovenfor har jeg notert meg følgende:
PS 36 s 28-33: Mer om Roco-vognene - og om norske sovevogner (Ole Mjelva)
PS 45 s 34,35: Flere Roco-trevogner (Ole Mjelva)
PS 122 s 32-35: Rocos trevogner - Forbildene (Kjetil Næss)
PS 123 s 55-59: Rocos trevogner del2-modellene (Kjetil Næss)
Det er sikkert mer tilgjengelig, hva med MJ-bladet? Er det ikke skrevet en eneste liten artikkel om trevogner her?
I tillegg vet jeg det er enkelte beskrivelser i PS om ombyggninger av trevogner, hvem har oversikt?
Angående Litrabetegnelser så må man vel passe seg litt. Så langt jeg husker kom WL i litrabetegnelsen for sovevogner først i 1956. Før dette var det kun Ao, ABo etc også for sovevogner. Kan du bekrefte eller avkrefte dette Svein?
mvh
Bjørn Hall
God Påske forresten
Bjørn ------------- mvh Bjørn |
Posted By: Mikael Järn
Date Posted: 20 april 2011 at 18:28
| Trist at På Sporet fra NJK er blitt et ikke-blad for MJ'ere. Ikke mye å hente der lenger. Tenk på alle de fantastiske MJ-artiklene som var der før. Vi behøver ikke lenger tilbake enn til redaktør Bergundhaugens tid med hyperinteressante tester av nye modeller på markedet og sammenlikninger med tilsvarende modeller. Det er slike artikler som gir kjøtt på beinet. Ikke bare "alle var enige om at det hadde vært en hyggelig tur"-artikler uten substans. MJ-bladet derimot har hevet seg flere hakk og gjør det lett å velge bort NJK-medlemskap og satse på MJF. |
Posted By: Stian
Date Posted: 20 april 2011 at 21:01
|
Som jeg sa til han. Kvaliteten på PS har sunket drastiskt nå når han ikke er redaktør...
------------- Norsk matriell en gang på 60-70tallet Mvh stian |
Posted By: KjellAn
Date Posted: 20 april 2011 at 21:08
|
 Det står da litt om MJ i siste nummer av På Sporet nr 146 - blant annet om bygging av Fremo-moduler, og en artikkel om de tyske kassevogner. Artikkelen om de tyske kassevogn er jo ypperlig bakgrunnsstoff for dem som vil fornorske eller scratchbygge godsvogner til MJ-anlegget. På Sporet og MJ-bladet blir bare så bra som artiklene med bilder og tekst som redaksjonen får inn. Jeg tror de fleste som er jernbaneinteressert og spesielt interessert i modelljernbaner har nytte av å være medlem begge steder og dermed kunne lese begge bladene. Det ene bør ikke utelukke det andre og vice versa. De som bygger MJ liker jo å følge med på hvordan forbildene har sett ut eller hvordan de ser ut i dag. Alt for at det vi bygger i modell skal bli så likt forbildet som mulig. ------------- hilsen KjellAn Livesteam - Member of the Assosiation of 16mm Narrow Gauge Modellers |
Posted By: Stian
Date Posted: 20 april 2011 at 21:30
|
Den artikkelen om kassevognene skal benyttes til høsten
------------- Norsk matriell en gang på 60-70tallet Mvh stian |
Posted By: KjellAn
Date Posted: 20 april 2011 at 21:38
Bra at noen får mer ut av norske jernbaneblader enn en viss Mikael Järn. 
------------- hilsen KjellAn Livesteam - Member of the Assosiation of 16mm Narrow Gauge Modellers |
Posted By: Mikael Järn
Date Posted: 21 april 2011 at 07:30
| Vi er forskjellige. Alle trenger jo ikke like mye kvalitet for å være fornøyde. Og godt er det. Ellers hadde jo ikke for eksempel 3-skinnetog-fabrikantene solgt særlig mye. Men heldigvis kan alle ha glede av teknikk som rører seg. Fra Lego og Brio via Märklin og til Superline. Eller fra PS og til MJ-bladet. Moro er det uansett for den enkelte. Mvh. Mikael. |
Posted By: ses
Date Posted: 21 april 2011 at 14:14
Hmm. Det ante meg at det var "noe" som ikke var helt i orden, men jeg hadde ikke tid til å sjekke opp før jeg skrev innlegget. Jeg får sjekke datagrunnlaget, for databasen for personvogner ble fylt opp fra en excel-fil jeg fikk fra en jeg betrakter som en meget pålitelig kilde. Men det er mulig den ikke gikk langt nok tilbake i tid. ------------- Svein S |
Posted By: ses
Date Posted: 21 april 2011 at 15:07
Sovevognslitra var litt spesielt, ja. Litt kort litrahistorie: Fram til 1936, opererte man kun med hovedlitra, slik som Ao, Bo. BFo, CF o.l. Det var dette som var påført vognas ramme. En rekke ulike vogner hadde dermed samme litra, så en Co kunne være enhver 3.klasse-vogn med boggier, også sovevogner. I de illustrerte fortegnelsene skjelnet man derimot mellom variantene ved å gi de en undertype i tillegg. For visse litra kunne man komme opp i betydelig antall typer. Jeg mener å huske at Co type 50 finnes. I 1936 kom et mer nyansert system der man med en tallindeks mellom 1 og 4 angav hva slags vogntype det dreide seg om: 1 - sovevogner 2 - sidegangsvogner, dvs. kupévogner 3 - midtgangsvogner, altså uten kupeer 4 - lokaltogsvogner (både med og uten kupeer, men de aller fleste av disse var midtgangsvogner) I tillegg la de til en bokstav som grupperte sammen vogner som driftsmessig var ombyttbare, dvs. at de f.eks. hadde (nesten) samme sitteplassantall. Tall og bokstav ble i tillegg til hovedlitraet ført på vognen. Co1a var derfor en 3.klasse sovevogn, gruppe a. Slik som tidligere, skjelnet man så igjen internt mellom ulike typer innen gruppen, men dette framgikk bare av de illustrete fortegnelsene. Når det gjelder sovevogner i denne perioden mener jeg de bare var av følgende litra: Ao1, ACo1 og Co1. Det henger sammen med at 1.klasse inntil 1956 ble benyttet til særskilte salongvogner (kongevonger bl.a.) og sovevogner. Beste klasse for vanlig trafikk på dagtid var 2.klasse, altså litra B. De første sovevognene var kombinerte dag og nattvogner, slik at det man satt på dagen, kunne slås om og bli køyer om natten, ikke helt ulikt slik det er på WLAB-2 vognene idag. RUndt 1. verdenskrig naskaffet man imidlertid rene sovevogner for 3.klasse med 3 køyer fast i høyden. Dermed ble ikke alle sovevognene litra A lenger, men denne uklarheten ble løst fra 1936 altså, ved å innføre indeks 1 for sovevogner. I 1956 ble det bestemt i den europeiske jernbaneunionen (UIC) at man skulle slå sammen litra A og B til en ny 1.klasse, og litra C bli litra B, 2.klasse. Ved NSB beholdt man indeks- og gruppesystemet fra 1936. Bare i de tilfeller der det ble en kollisjon mellom en gammel litra A og en litra B på vei opp til A, var det behov for justering i typeangivelsen også. Men i de aller fleste tilfellene var det snakk om en ren "oversettelse" fra B til A og C til B. Co3f type 1 ble til Bo3f type 1 - den første serien med såkalte turistvogner og flyseter, forløperen for B3, eller Bo3l som den het i 1956-systemet. En ting var imidlertid nytt i 1956: Sovevogner fikk av internasjonale grunner tilleggslitraet WL lagt til foran det opprinnelige litra. Dersom oppstod de lange litraene for sovevogner som WLBo1a, en type som før 1956 hadde hatt litra Co1a. WL = Waggon Lit. I 1970 kom så dagens system. o for boggi ble avviklet siden de fleste personvogner var boggivogner, og man innførte litra V for å markere ikke-boggi-vogn i stedet. BF ble dermed BVF og BFo ble BF. Indeksene ble avviklet, antagelig fordi man innen 1970 hadde utfaset en stor del av trevognene som hadde så utrolig mange varianter. Man innførte et nytt tallsystem for å gruppere samme vogner som var omtrent like. Tallsystemet var ikke helt likt det tidligere bokstav-gruppesystemet, fordi man under samme litra med tall kunne ha ulike vogntyper som driftsmessig var ulike, men som teknisk var beslektet. En B7 finnes for eksempel i dag i en rekke varianter. Man begrenset seg også til 9-10 tall i hver av fire hovedgrupper: 1-9 stål- og alu-vogner midtgang 10-19 stål- og aluvogner sidegang 20-29 trevogner midtgang 30-39 trevogner sidegang ------------- Svein S |
Posted By: Lars Gjertsen
Date Posted: 21 april 2011 at 20:18
Takk til Svein Sando for redegjørelsen om litrasystemet. Jeg har antatt at "lanseringsår" for den aktuelle typen alene har vært avgjørende, men nå er det bl.a. logisk hvorfor BF1 og BF11/12 er såpass like utvendig som de er, og hvorfor BF10, som er langt eldre enn BF1 fikk "10". Takk igjen. 
|
Posted By: TorsteinS
Date Posted: 24 april 2011 at 18:55
|
Apropos BF1: Er dette vogner som er bygget om fra en annen vogntype? Jeg finner bare bilder av BF1 i nydesign og Ofotbane-farger i MDB og på jernbane.net, selv om byggeår er oppgitt til 1973. |
Posted By: limatog
Date Posted: 24 april 2011 at 19:48
|
Vognene ble nok bygget slik i 1973. Svært mye brukt bl a på Raumabanen, særlig i nattogene. ------------- trondle |
Posted By: ses
Date Posted: 24 april 2011 at 19:54
Nei. Disse fem vognene, 21601-605 ble levert i 1973 og har ikke endret seg. De gikk lenge i IC-togene på Vestfold, mens de gikk med lok og materiell. NSB faset de ut i 2001/02 og to av de gikk da til OBAS. ------------- Svein S |
Posted By: Pelle
Date Posted: 25 april 2011 at 09:40
|
Hvorfor ikke legge opp disse vognnumrene på mjwiki.no? Det er et sted hvor alle kan bidra og supplimere! ------------- Kjører hagejernbane i G-skala, N-skala og bygger H0 i messing. |
Posted By: Bhal
Date Posted: 25 april 2011 at 13:53
Kan det være BF2 (tror jeg det var) som du tenker på?
Med fare for feilhusk: Mener det var 2-3 tidligere AB0/AB som fikk en relativt enkel ombygging innvendig, og gikk som BF2 på Gjøvikbanen i noen år.
Hvem kan bekrefte/ avkrefte dette?
mvh
Bjørn Hall
fremdeles i påskemodus ------------- mvh Bjørn |
Posted By: ses
Date Posted: 25 april 2011 at 14:34
Du husker korrekt, men disse tre vognene (21611-13) var ikke i bruk som BF2 i mer enn tre/fire år (1987-90). Det var AB11 24105, 24107 og 24113. Etter 1990 ble de CB1 21213, 21215, 21217. De er omtalt på NJKs materielldatbase. ------------- Svein S |
Posted By: Bhal
Date Posted: 25 april 2011 at 20:20
|
Takker og bukker
mvh
Bjørn ------------- mvh Bjørn |
Posted By: TorsteinS
Date Posted: 26 april 2011 at 00:30
|
Nei, men siden både BF2, BF3 og de første BF13 var ombygget fra andre vogntyper, lurte jeg på om det samme kunne vært tilfelle for BF1. I følge MDB er de tre første BF13 (type 1) bygget om fra BF10, noe jeg finner litt pussig, siden B5-serien, inkl. BF13 og BF14, skal være 25,3 m lange, mens de eldre stålvognene bare er 23,5 m. Eller er BF13 type 1 faktisk 1,8 m kortere enn type 2? Ellers takk til limatog og ses for oppklaringen om BF1. Siden NMJ nå har mye bedre modeller av BF11 og BF12, tenkte jeg at min gamle Lima BF12 kanskje en gang i fremtiden kunne bygges om til BF1, men da skulle jeg helst hatt noen bilder av den i gammeldesign. (Jeg fant ett ved søk i NJKs fotosamling, men da som en del av et helt tog, og i en skarp vinkel, som gjør at en ikke ser så mye detaljer.) |
Posted By: ses
Date Posted: 26 april 2011 at 00:33
|
HVa mener du med gammeldesign her? Er det fargesettingen, eller noe mer?
------------- Svein S |
Posted By: TorsteinS
Date Posted: 26 april 2011 at 00:55
|
Jeg lurte også på om det kunne vært gjort andre synlige endringer da de ble lakkert om, f.eks. av faste/nedfellbare vinduer eller takventiler. I tillegg hadde det vært kjekt å kunne sjekke plassering av påskrifter, siden reisegodsdørene står relativt nær midten av vogna. |
Posted By: Wickerman
Date Posted: 27 april 2011 at 12:38
BF14 bygget i 1979-80 av strømmen er 25.3m og ble bygget i et antall av 20 stykk.
Av 3 BF13 type 2 ble 3 bygget om til BCF13 i 1997 av Mitrans, med røykekupe og satt i Norlandsbanens tog mellom Trondheim og Bodø.
BCF13 ble tatt ut av drift etter som man stramet inn på røykeloven. Og kunne ses i trafikk men da med røykeromet stengt. Vognen hadde påskriften Røykevogn på siden. Men også dette ble borte.
Av de som er igjen er det 15 BF14. Mens Gm-Gruppen hadde en BF13 som Ofotbanen (gikk konkurs) overtok og ikke fikk satt i drift. ------------- A matter of life and death |
Posted By: Wickerman
Date Posted: 27 april 2011 at 12:59
Samensetningen var på raumabanens dagtog BF1-B3-B3-DI3. Mens Polarsirkelpendlen hadde BF1-B3-Di3 noen ruteterminer også BF1-B3-B3-Di3. Ole Tobias hadde BF1-B3-B3+Di3. Di4 overtok når Di3 ble tatt ut av trafikk i 2000 i Ole Tobias. Man kunne oppleve ekstra B3 i Ole Tobias i sommertrafikken. BF1 var første vogn i togene sett mot nord. Feks Ole Tobias 477: B3-B3-BF1-Lok Selv med et lite anlegg kan man kjøre toglengder som forbilde.
BF1 ble bygget i et antall av 5 stk i 1973 av Strømmen. ------------- A matter of life and death |
Posted By: TorsteinS
Date Posted: 27 april 2011 at 22:34
|
Takk for infoen, Wickerman! Jeg fant igjen mitt eksemplar av "Norske lok og motorvogner 1.1.1986" i dag. Der er også passasjervognene med. Om BF13 type 1 står det at den har en lengde o.b. på 23900 mm. Boggisenteravstanden er på 16000 mm, som er standard for de eldre stålvognene. Med mindre det er en trykkfeil, må altså disse vognene ha blitt forlenget med 20 cm i hver ende. |
Posted By: ses
Date Posted: 27 april 2011 at 22:48
|
Det er vel ikke utenkelig at vognene er blitt litt lenger ved ombyggingen. Den var jo temmelig omfattende med ny vognkasse og nye boggier. Det var vel bare ramma som ble beholdt, og en nyere buffertype var kanskje årsaken til forlengelsen. 99 % ombygging i stedet for nybygging var en måte gamle NSB fikk til å få nytt materiell på uten å måtte postere det som nyinvestering, og dermed gikk det på en annen budsjettpost. ------------- Svein S |
Posted By: Wickerman
Date Posted: 28 april 2011 at 20:23
------------- A matter of life and death |