Hvilket spor er det du mener, det øverste sporet på planen?

Det spørs jo litt hva du mener med "ganske høy" bru, men hvis du legger det ytre sporet i stigning helt fra de ytre sporvekslene nede i hjørnene og opp til brua på det høyeste punktet, samtidig som det indre sporet senkes litt vil du jo kunne få bra høydeforskjell mellom de to sporene der oppe.

Du sier ingenting om verken skala eller skinnefabrikat, er det H0 og Märklin C-skinner du har?

Svein

Det er Märklin C skinner, det eg lurer på er koleis eg kan rekne ut stigningsprosent. 

Hovedregelen er: så slake stigninger som mulig.
Hvis hovedregelen ikke lar seg gjennomføre, kan du enten prøve deg fram om lokene trekker ønsket last opp prøvestigningen, eller følge disse vurderingene:
Hvis lokene har hefteringer, trekker de kanskje dobbelt som my (eller dobbelt så bratt) som uten hefteringer. Uten hefteringer ville jeg ikke bygget stigninger brattere enn 3%. I kurve får man i tillegg motstand fra overvinningen av kurven, og jo sterkere jo krappere kurven er. Så stigning i kurve vil virke brattere enn rett linje. Maksimalstigning i Norge på hovedspor er normalt 2,5%. Det er faktisk ikke så dumt å følge prototypen her.


Edited by ses - 28 november 2010 at 22:07

Visst eg skal kjøre lenger tog då?

Jeg satte opp en stigning som er 1cm pr 22cm lengde. Jeg kom opp med DI4 + 8 vogner. Mens Di5 ikke klarte mer enn 3 B3 i radius 3 (roco geoline). Men Di5  trekker heller ikke så mange vogner som Di4 i virkligheten, så det gjør ikke noe for meg. Og skal jeg kjøre lenger tog gjør jeg som i virkligheten og hekter på et lok til

Edited by Wickerman - 14 januar 2011 at 00:16