Å koble til AC når det er angitt DC går sjelden bra. Omvendt kan det av og til funke. Jeg vil også tro at å bruke DCC-strømmen også er hasardiøst, men det kan sikkert andre si noe mer sikkert om.

Menhvis du har et AC-uttak på 16 volt, så er det ikke så veldig vanskelig å likerette det til DC. Det finnes ferdige likerettere, eller man kan benytte fire dioder av passende størrelse (som tåler spenningen (og 16V tåler vel så godt som alle) og strømmen du har tenkt å sende igjennom. 1N4002 vil kanskje være god nok for ditt formål).

Her er koblingsskjemaet for brolikeretter, hentet fra min favorittbok i elektronikk: Horowitz & Hill: "The Art of Electronics".




Edited by ses - 31 januar 2010 at 14:18

helgeb wrote: OBS! Hvis du likeretter 16V AC vil du havne ut med borti 24V DC. ... mvh helgeb

Javel? Tror du er laaangt ut på jordet med denne påstanden. Tvert i mot faller spenningen litt.

For å være helt sikker foretok jeg et praktisk forsøk. Her har jeg tatt ut 24 volt AC fra en god gammeldags transformator, og likerettet den gjennom en brolikeretterpakke, og lagt på en liten belasting i form av en lysdiode og en 1000 ohms motstand i serie. Med denne oppkoblingen viser voltmeteret 24,6 volt vekselspenning inn:

Når jeg så flytter målepunktene til DC-utgaven fra likeretteren viser den 21,1 volt DC:

Det som aner meg at ligger bak påstanden om at spenningen stiger ved likeretting, er at man har sett på en krets som har en glattekondensator over DC-utgangen. Den vil nemlig få spenningen til å stige opp til toppspenningen på AC-en, siden den er en sinuskurve. Verdien som måles er såkalt RMS spenning (root mean square), dvs. at toppspenning ligger på det nominelle ganger kvadratroten av 2. Men dette er spenningen som oppnås dersom det ikke er belastning i kretsen. Straks den belastes faller spenningen, avhengig hvor stor lasten er og hvilken kapasitet transformatoren og glattekondensatoren har.

Jeg testet dette på min prøvekrets. 24volt x 1,4 = 33,6 volt. Jeg satt en 330 mikroF elektrolyttkondensator mellom pluss og minus-utgangen, men fjernet lysdioden, dvs. slik at kretsen ikke hadde belastning. Spenningen steg da som forventet, og til 33,5 V DC. Så satt jeg inn lysdioden igjen, og spenningen sank til 32,0 volt. Så satt jeg inn en 470 ohms motsand for å gi den tyterlig litt belastning, og da sank spenningen til 29,0 volt DC.:

Motstandene ble fort varme, og vi kan beregne strømmen med U=RI. JEg beregnet for hver av belastningene, og tok for enkelthets skyld bare med 1k-motstanden i LED-kretsen siden det nok er der mesteparten av energien forsvinner (den var form varm til å ta på mer enn ett sekund). I=32/1000, dvs. 0,032 A. TIlsvarende for den andre motstanden, men nå er spenningen litt mindre: I=29/470=0,062 A. Summert er dette temmelig nære 0,1 A, eller uttrykt i effekt: ca 3W. Det er en liten belastning. Dvs. at spenningen faller ganske fort ned fra dette toppnivået ned mot nominelt nivå.

Men det er også på grunn av slike effekter ved lav belastning at man gjerne regulerer spenningen i tillegg til å likerette den. For nettopp å ha noe å regulere på, som man sier, er det vanlig at man ønsker en del volt ekstra i input i forhold til hva DC-nivået skal være på. 16 volt AC inn kan være passe til å få regulert 12 V DC ut. Med regulert menes da en spenning som ligger konstant på 12 volt uansett belastning som er innenfor strømforskyningens kapastitet (oppgis gjerne i Ampere).

ses wrote: helgeb wrote: OBS! Hvis du likeretter 16V AC vil du havne ut med borti 24V DC. ... mvh helgeb Javel? Tror du er laaangt ut på jordet med denne påstanden.

Jeg skal korrige meg selv litt. Ut fra de nyansene Halvor nevner og som jeg selv fant ut av ved litt ettertanke, blir karakteristikken over selvsagt alt for grov. Så langt på jordet var du ikke, siden fenomenet faktisk kan forekomme under visse omstendigheter. Beklager!

Hahaha,