Metoden er egentlig eldgammel, men virker å være lite i bruk. Derfor tenkte jeg noen kanskje kunne være interessert i å se på hvordan man kan bygge sporunderlag utenfor stasjoner på en alternativ måte. Se byggeblogg for TMJK for idag: http://blog.tmjk.no/?p=260

Det er spilene som det er vanskeligste punktet her. Ved de anlendingene jeg har brukt dette på egne anlegg, har jeg gått til et snekkeri eller høvleri og bestilt de oppskjært etter de og de målene. Det krever kvistfrie materialer og at de kan og evner å stille inn saga korrekt. Det siste pariet jeg fikk ble for tykke (4mm omtrent), slik at jeg kun kan bruke de til slake kurver.

Dag Cato wrote: Men når du legger dem i kurver; vil ikke du naturlig få en transisjon (i mangel av et bedre ord) slik at du ikke trenger å tenke på å legge inn en overgangskurver? Du får dem så og si gratis?

Jeg kjenner til hvordan en overgangskurve ser ut. Vanligvis vil man måtte beregne den matematisk basert på hvor lang overgangen ønskes og i hvilken radius den skal ende opp for så å plotte resultatet ut. Ved å bruke "splines" som jeg tror den kalles på nyorsk så vil en tilnærmet korrekt overgangskurve stille seg inn av seg selv.

Svein,
det er veldig interessant og lærerrikt at du deler dette med oss.
Du har vel også brukt denne metoden på dine tidligere hjemmeanlegg.
Brukte du den også på Gardemoanlegget?
Jeg har noen spørsmål om teknikken. Jeg skjønner at dette er en teknikk som kan være rask og hvor det er enkelt å justere en del ting.

Hvilken avstand er det mellom spilene?


Porøse plater knekker relativt lett.
Har du noen erfaring for hvor solid dette blir
- ikke minst med tanke på at TMJK bygger et klubbanlegg med satsingsområde trafikk.

Ut i fra bildene virker det som avstanden mellom spilene større enn lengden på svillene, vil det være med å øke faren for at den porøse plata knekker?
Vil konstruksjonen bli sterkere om avstanden mellom spilene minskes?

Nå skal dere vel neppe trene karate i dette rommet , men jeg har jo sett at andre velger minst en spile i midten,
f.eks slik Randy Pfeiffer (mannen bak 3rdPlanIt) viser her.

Joe Fugate bruker halvharde 6 mm huntonittplater som han limer sammen til noe han kaller "Easy Spline". Joe bruker snekkerlim. Andre bruker limpistol og lim med industriell kvalitet for å bygge raskere.
Allen McClellan brukte en tilsvarende teknikk hvor han limte sammen "homasote" - en sammenpresset plate basert på papir - noe tilsvarende våre porøse plater. Dette holdt i de 40 årene anlegget varte.
Dette i følge Charlie Comstock, som bruker samme metode som Joe Fugate.

Disse metodene er nok mer arbeids- og tidkrevende en Sveins metode, men jeg synes det er greit at de nevnes i en slik tråd.

Kanskje litt på siden, men har du noe erfaringer om din metode gir god lyddemping, eller fungerer den som en lang gitarkasse som forsterker lyden av togene?
Det gjør i alle fall mine egne stasjons-seksjoner. Men store tog er heller ikke lydløse .

ses wrote: I "Modelljernbane på norsk" s.57 har jeg beskrevet metoden med tynn list som naturlig inntar overgangskurvens form (som teoretisk skal være på formen y = x^3 / 6Rl der R er radien og l er overgangskurvens lengde):

Jeg bruker ofte en formel jeg har funnet i tysk MJ-litteratur: f=LxL/24R
R er radius
L er lengden på overgangskurven. .
Halvparten skal være på rettstrekk (der sirkelen slutter)
Den andre halvparten er i kurven, men settes av fra en rett linje i forlengelse av tangenten.
f blir avstanden tangenten (rett linje) skal flyttes ut.

Det er flott at du og dere andre i TMJK - og andre klubber - forteller om deres erfaringer og teknikker.

ses wrote: So why do it too complicated?

Er det sikkert at dette er så mye mer komplisert? Eller at det går mye saktere?
Jeg har ikke prøvd noen av dem, så jeg får bare vise til det jeg (som vanlig) har lest meg til.
Charlie forklarer i alle fall greit fordeler og ulemper med teknikken på sin side.

Joe jobber også raskt.
Han forteller I ModelRailroader 3/2000 at han pleide å bygge en 8 fots (2,44 m) lengde med easy-spline når han kom hjem fra jobb. Så gjorde han andre ting med familien mens limet tørket, og bygde nok en 8 fots lengde før han la seg. På den måten ble det 16 fot om dagen eller 80 fot i løpet av ei uke, nesten 25 meter.
Men det er kanskje ikke noe for et klubbanlegg.

Når spilene først er limt ferdig, kan sporet legges rett på. Disse gutta bruker ikke kork eller homasote.

Her må jo Svein skjære sporunderlag i passende lengder, brekke de opp for kurver og lime de til spilene og legge på vekter til det tørker.
Men da har han også ferdig profil for ballast.

Jeg  tror Charlie skjærer til foam (markplatetype) når han kommer så langt som landskapsmodelering.

Jeg håper jo en dag jeg kommer så langt på mitt anlegg at en av disse teknikkene – eller en annen – må til pers for lengre strekninger mellom stasjonene.

ses wrote: Evt. ombruk av materialene virker i hvert fall mer komplisert.

Det har du sikkert rett i.

Et spørsmål vedr. porøse plater:

Hvordan takler de fuktighet – lim, vann osv som blir brukt for å feste ballast og landskap? Noen grunner jo alt reisverk for sikkerhets skyld.

ses wrote: På tidligere egne anlegg, ja. På Gardermobanen, nei.

Hvilken teknikk brukte du der – og hvorfor?

ses wrote: Men jeg har aldri hatt problemer med at konstruksjonen er for svak eller at de porøre platene har gitt etter. Man skal jo ikke gå på dette, men faktisk tror jeg man kan det, på sokkelesten i hvert fall, dersom avstanden mellom støttene ikke er for lang.

Jeg gleder meg til å se bildene av profilerete TMJKere balanserende på sporunderlaget.....

ses wrote: Den formelen jeg nevner er hentet fra Kolbjørn Heies lærebok på NTH i Vei og jernbaneteknikk som altså har vært den formelen som har vært brukt her hjemme i årevis. Heie drøfter flere muligheter, og den kubiske parabel han kommer fram til er en tilnærming til den ideelle radioide. Kanskje er den tyske formel du henviser til en annen slik mulig tilnærming. Den du beskriver om avsetning av overgangskurven men halvparten på hver siden er den samme som for Heies formel.

Jeg har nå sjekket med min referanse MiBa 8/1984, og der er begge formlene nevnt og brukt.

Svein,

Ja, det er nok bedre for anleggsbygging å la PCen ligge.
Takk for at du likevel tar deg tid til å dele dine erfaringer med oss andre.

Som du sier, er det mange metoder for å bygge sporunderlag, og det er også mitt poeng å trekke fram noen alternativer til den metoden du har brukt på TMJK.
Jeg er uansett imponert over hvor kjapt ting går unna. Det ser jo også ut som det er overhøyde på den midlertidige delen.

Du skrev:
"Det er flere som har spurt om det de siste ukene. Men jeg har aldri opplevd noe problemer med dette, og jeg bruker mye vann når jeg fester ballast, så det er ikke at underlaget ikke er utsatt for det heller. Men dette har jo egentlig ikke noe med om udnerlaget er av spiler eller kryssfinér?"

Nei, men var vel naturlig å ta her siden platene er en del av teknikken.
Og veldig interessant å lese at du ikke har hatt problemer med dette.
Endå en ting å merke seg for framtidig bruk!

hilsen en som er svært vitebegjærlig og gjerne vil lære mer




Edited by KnuT - 17 mars 2008 at 00:50