Jeg kom over dette bildet fra 1971 i skrapkassa mi, hvor det er mange bilder som lar seg redde med digitalteknikk. Bildet viser vedskuret på Hamar stasjon. Dampdriften var nettopp nedlagt og det meste av infrastrukturen stod igjen, slik som dette ganske enorme vedskuret. Man brukte ved til å fyre opp lokotivene med inntil det var blitt så pass varmt i fyrkassa at man kunne begynne med kull. Hamar var en stor stasjon i damploktida, med to lokstaller og mange lok som skulle fyres opp noen timer før arbeidsdagen for maskinene tok til.

For de som modellerer lokstall for damploktida, er altså vedskur også noe man må ha med, men den behøver selvfølgelig ikke være så stor som her.

Det er mulig at dette skuret også ble brukt til andre ting, men det er i hvert fall opptenningsved vi ser stablet opp nærmest. Kullbinger var også oftest overbygget for at kullene ikke skulle bli alt for oppbløtt av regn.

Dessverre tok jeg ikke så mye infrastrukturbilder den gang. Jeg var mest opptatt av det rullende materiellet. Hamar hadde vanntårn som forsvant omtrent i 1970. Kullene lå i en stor åpen grop, og de ble fraktet derfra via små vagger opp på en rampe, for derfra å bli tippet ned i lokets kullforråd. Disse bildene viser mer eller mindre godt denne anordningen. Man hengte en wire rundt lokets ene buffer, og så dro loket selv opp vaggene på kullrampa.

Svein, spørsmål litt på siden... Hva er det som henger på rørene på lok 362?  Ser ut som presenning el. lign.? Og hva er hensikten/funksjonen?

Aktiviteten tror jeg var at NJK sikret seg reservedeler til damplok.