einjen wrote: Hva er sammenhengen? Hvorfor er tilbudet av norske/svenske materiell større enn noensinne mens (tilsynelatende?) stadig færre kjøper modelltog?

Jeg tror det handler om at det har skjedd en ganske stor endring i hvem som driver med MJ.

Før var dette en breddehobby først og fremst for barn og unge. Dette var ikke en spesiellt kjøpesterk gruppe, og de fleste var vel heller ikke så opptatt av kvaliteten på modellene.

Jeg tror det er mye færre folk som driver med MJ i dag.
Men til gjengjeld tror jeg de er eldre, mer kjøpesterke, mer kresne, og mer interessert i korrekte modeller.

Dessuten tror jeg MJere er jevnt over flinkere til å bygge og at nivået aldri har vært høyere.

Alt i alt tror jeg at denne krisen først og fremst rammer de største produsentene som har solgt standardmodeller i enorme kvanta.

"Samtliga" sa väl inte 70-talet?? Utbudet har aldrig varit större än nu...

einjen wrote: Nei. Det var en som nevnte 60-tallet spesifikt. De resterende ser ut til å enes om 70-tallet som gullalderen for modelljernbane. Men TILBUDET av norsk/svensk materiell har ikke vært så stort som i dag. Det var det som var poenget mitt her, at det er et misforhold mellom hva anses som modelljernbanehobbyens gullalder og tilgjengelighet på norske/svenske modeller.

Hva er det egentlig som tilsier at 60/70 tallet var en gullalder for MJ i Skandinavia?

Det ser ut til at mange med gullalder mener de årene Fleischmann og Märklin hadde størst omsetning.

I tillegg kan man vel tenke seg at flertallet av de som sukker over Tingenes Tilstand var unger/unge på den tiden, og derfor ikke riktig ser helt godt, lenger ... Mange har nok har blitt langsynte med åra, men jeg tror nå de mer har blitt kortsynte og tilbakesynte ... Fins det briller mot tilbakesynthet?

Alt var vistnok bedre før? Jeg har lagt merke til at det sitter en del og mumler om det, rundt omkring.

Det er sikkert riktig at 60 tallet og begynnelsen på 70 tallet var en MJ gullalder basert på hvor mange som var interessert og antall butikker som solgte MJ.

 

Noen vil kanskje si at det er en annen kjøpegruppe for MJ nå enn den gang. Men realiteten er vel at det er mye de samme menneskene som kjøper MJ i dag som i 60 og 70 åra. Bare at nå er de 30 – 40 år eldre og har mye mer penger å bruke på hobbyen.

 

Men hvis vi ser på utvalg og spesielt kvalitet mot pris er vi uten tvil midt i en gullalder akkurat nå.

Og det skyldes delvis tekniske nyvinninger som DCC /l yd og bedre produksjonsmetoder, men fremfor alt at vi har en enorm tilgang på nesten gratis arbeidskraft i Kina.

Dagens plastmodeller har kjøreegenskaper som vi for 30 år siden bare kunne drømme om og detaljer som utvilsom ville bli kalt superdetaljert for kortere tid siden.

Dette skyldes kun at det er noen som er villige til å sitte og montere smådeler for noen få kroner i timen. En jobb som ville kostet en formue hvis det skulle gjøres her i vesten, eller tatt oss timevis for ikke å si dager hvis vi skal gjøre det selv.

 

Messingmodeller har faktisk en enda større fordel av billig arbeidskraft (riktignok produseres fremdeles mye i Korea) ettersom det manuelle arbeidet utgjør en større del av kostnaden. Korrigert for inflasjon er messingmodeller billigere i dag enn noen sinne.

Kombinert med at kjøpegruppen for slike modeller er eldre og mer kjøpesterke enn tidligere, blir utvalget av småserie spesial og messingmodeller naturlig nok større enn før.

 

Men denne tilstanden kan ikke vare evig. Allerede nå begynner det å bli press på lønnsnivået i Kina, og om ikke så mange år vil MJ produsert der se en etter hvert kraft prisstigning.

 

Så jeg er ikke i tvil om at det er nå vi er i MJ’ens gullalder.

 

Øivind