Selv takk, for de fine artiklene. Har studert de nøye, og lest det jeg kommer over på njk og andre kilder.

Jeg har et spørsmål jeg ikke har funnet klart beskrevet. Bryteren for "Kontr. lys av", virker den på absplutt alle lys på panelet, eller er det noen som vil lyse uavhengig av den?

Takk for det, Morten.

Ja, her er det bare å gå i gang. Sånn sett er det ikke så mye arbeid å lage til, bare mye mer enn man tror.

Men med Svein sine artikler, diverse tråder på NJK-forumet og jbv sitt tekniske regelverk som utgangspunkt, så slipper man jo å bruke mye tid på å etablere forbildegrunnlaget.

Om maksimalt strømtrekk overstiger hva amperemeteret kan vise, kan det løses med en passende motstand i parallell med instrumentet. Da vil riktignok ikke skalaen stemme lenger. Men kanskje du uansett burde vurdere å merke om skalaen til å gå til 25 A, slik som på forbildet, jfr. Sveins siste innlegg.

Utviklingen følger agile metoder, og det er etablert et prosjekt med brukerrepresentant, logistikkansvarlig, systemingeniør, elektronikkingeniør og prosjektleder. En programmerer vil også inngå, men han har ikke vist seg ennå. Utover det prosjektet selv produserer, gir de diverse arbeidsoppdrag til det de finner av tilgjengelig arbeidskraft.

Brukerrepresentanten er ikke lett å holde styr på. Han har en tendens til å rotte seg sammen med elektronikkingeniøren og finne på nye behov underveis. Til prosjektleders store fortvilelse. Milepeler skyves på stadig, og da til høyre på tidslinjen.

Men nå er det nå avholdt en System Design Review og diverse elektronikk er under produksjon. Designavgjørelsene om hvilken funksjonalitet som skal løses med elektronikk, og hvilken som skal løses med programvare, er fattet.

Her ser vi egenproduserte moduler for oppkopling av panellysene til dverger og signaler. Og en modul for pulsbreddemodulert strømforsyning til de hvite diodene som ellers vil bli altfor lyssterke. Strømforsyningen er basert på innkjøpte kretskort for 9V og 5V, mens komponentene setter jeg på selv. En modul for kopling av stillere og trykknapper er også laget.

Plassmessig har jeg måttet pakke panelet og elektronikken inn i en kasse. Det var ikke tatt høyde for et såpass stort panel da stasjonen det skal brukes på, ble planlagt og skrudd sammen. 

Detektorer er ikke klare ennå, men simuleres. Og noen av oppkoplingene er av heller midlertidig karakter. 

Mye av programvaren er klar. Togveier kan legges, stoppes og oppheves. Sikkerhetsregler er implementerte. Ekspansjonskort med seriell kommunikasjon er koplet opp for å ha flere IO'er enn det som er tilgjengelig på Arduinoen.

En liten utfordring å ta bilde uten å bli for mye blendet av diodene nå om kvelden, men det ble nå sånn noenlunde brukbart.

 

Hvis jeg har oppfattet det riktig, så betyr det at alle sporveksler i togveien i utgangspunktet legges over samtidig. Unntaket er altså sporveksler som ligger slik at begge må ligge i riktig stilling for at togvei/skiftevei skal kunne sikres gjennom dem ("sløyfespor"), da legges først den ene, og deretter den andre etter at det er kontroll på den første. Jeg går ut fra at du med "motstilte veksler" inne på stasjoner mener det samme som "sløyfespor" - at to sporveksler danner et kort overkjøringsspor mellom to parallelle spor?

 

Et annet spørsmål i denne sammenhengen:

Når to slike (motstilte) sporveksler legges over med lokalomstiller, så er det så vidt jeg vet slik at det er tilstrekkelig å betjene den ene lokalomstilleren for å legge begge sporvekslene (siden jo begge må ligge riktig). Legges også da først den ene og så den andre, eller vil de da legges over samtidig (når man bruker lokalomstiller)?

 

Så fint at du stiller med kompetanse på området! For da har jeg et spørsmål:

Når togvei legges, er det noen forsinkelse fra når betingelsene for sikret togvei er oppfylt og tilhørende lampe tennes, til signalene settes?

Jeg er usikker på om jeg skal legge inn en liten forsinkelse. Visuelt er det nå mye lys som tennes samtidig på panelet ....

Har koplet opp vekselmotorer med tilbakemelding på deres posisjon, og laget et testoppsett med deteksjon av fri eller besatt sporfelt. Linjeblokk er ikke laget til ennå. En lampetest kjøres ved oppstart av stillverket.

Demoen viser legging av togvei inn mot spor 1, at innkjør foretas, at signalene rives når de passeres og at togveien løses ut. 

Deretter legges en gjennomgående togvei. Siden spor 1 nå er besatt, settes alternativ togvei via spor 2, veksel legges om og togveien låses når veksel er kommet i posisjon og betingelser forøvrig er oppfylte.

Kjører gjennom denne togveien også. Man ser hvordan sporfelt blir besatte og at de blir frigitte igjen med en innlagt forsinkelse etter at materiellet har forlatt feltet. Til slutt løses togveien ut.