Her er så langt drømmene til nå har materialisert seg. 

Brytere mm er på plass, og hullene til lysdioder er klare. Nå mangler bare resten!

 

Og vi som ikke har hatt, kan ta av oss støvet.

Selv takk, for de fine artiklene. Har studert de nøye, og lest det jeg kommer over på njk og andre kilder.

Jeg har et spørsmål jeg ikke har funnet klart beskrevet. Bryteren for "Kontr. lys av", virker den på absplutt alle lys på panelet, eller er det noen som vil lyse uavhengig av den?

Bøy benene litt fra hverandre og den ligger låst i sporet mens ledninger loddes på. Så klipper jeg overskytende lengde av benene, tar på krympeslange og tester at dioden virker før den settes på plass.

Takk for det, Morten.

Ja, her er det bare å gå i gang. Sånn sett er det ikke så mye arbeid å lage til, bare mye mer enn man tror.

Men med Svein sine artikler, diverse tråder på NJK-forumet og jbv sitt tekniske regelverk som utgangspunkt, så slipper man jo å bruke mye tid på å etablere forbildegrunnlaget.

Det er akkurat det jeg har tenkt å bruke amperemeteret til. Har tre stk Tortoise som skal styres via H-broer fra Arduino'en. Felles strømforsyning mot de tre, og med amperemeteret koplet mellom strømfosyningen og H-broene.

Jeg har ikke prøvd konseptet ennå, men delene er kommet i hus så jeg skal gjøre en test av oppkoplingen snart. Var litt usikker på hvilket strømforbruk Tortoisen vil ha og således hvilket område amperemeteret skulle dekke. Men siden jeg fant noen på ebay til ca kr 22 pr stk, så har jeg anledning til å eksperimentere noe og eventuelt bytte ut med et annet om den informasjonen Tortoise oppgir ikke skulle stemme med min virkelighet.

Ellers er størrelsen på panelet A4. Det er fremdeles plass til 2-3 ekstra stillere på hver side av amperemeteret, men da begynner det å bli trangt.

Om maksimalt strømtrekk overstiger hva amperemeteret kan vise, kan det løses med en passende motstand i parallell med instrumentet. Da vil riktignok ikke skalaen stemme lenger. Men kanskje du uansett burde vurdere å merke om skalaen til å gå til 25 A, slik som på forbildet, jfr. Sveins siste innlegg.

Det er ikke den enden av skalaen jeg er "bekymret" over, men om det å legge om en veksel gir så lite utslag at det blir lite synlig fra det motorene trekker når de står i ro.

Prøvde med varierende spenning på logikksignal og forsyning til modulene, men endte opp med at det var best å ha samme spenning, altså 5V i mitt tilfelle.

Ta tallene med en liten klype salt. Jeg leste av strømforbruket på det avbildete amperemeteret uten at det er blitt kalibrert på noen måte.

En Tortoise koplet direkte opp mot 5V trekker 9 mA når den står i ro med fullt utslag, mens den trekker noe mindre mens den beveger seg, 6 mA.

En ubelastet H-bro modul trekker 26 mA uten tilkoplet Tortoise. Med tilkoplet Tortoise og alle styringssignaler satt til "lav" trekker den 6 mA. Settes ett av styringssignalene til "høy" trekker den 41 mA med Tortoise i bevegelse og 44 mA med Tortoise i ro på fullt utslag.

Så da har jeg flere mulige tilnærminger på hvordan styringen av Tortoisene skal gjøres for at amperemeteret skal gi noe fornuftig informasjon. I alle tilfeller vil jeg slå av strømmen til de ved å sette styringssignaler til "lav" etter at en veksel har kommet til riktig posisjon. Om jeg vil legge om vekslene sekvensielt, eventuelt maks to samtidig, eller om jeg vil vil legge inn en parallellmotstand slik TorsteinS foreslår, kan jeg vente med å avgjøre til senere.

Utviklingen følger agile metoder, og det er etablert et prosjekt med brukerrepresentant, logistikkansvarlig, systemingeniør, elektronikkingeniør og prosjektleder. En programmerer vil også inngå, men han har ikke vist seg ennå. Utover det prosjektet selv produserer, gir de diverse arbeidsoppdrag til det de finner av tilgjengelig arbeidskraft.

Brukerrepresentanten er ikke lett å holde styr på. Han har en tendens til å rotte seg sammen med elektronikkingeniøren og finne på nye behov underveis. Til prosjektleders store fortvilelse. Milepeler skyves på stadig, og da til høyre på tidslinjen.

Men nå er det nå avholdt en System Design Review og diverse elektronikk er under produksjon. Designavgjørelsene om hvilken funksjonalitet som skal løses med elektronikk, og hvilken som skal løses med programvare, er fattet.

Her ser vi egenproduserte moduler for oppkopling av panellysene til dverger og signaler. Og en modul for pulsbreddemodulert strømforsyning til de hvite diodene som ellers vil bli altfor lyssterke. Strømforsyningen er basert på innkjøpte kretskort for 9V og 5V, mens komponentene setter jeg på selv. En modul for kopling av stillere og trykknapper er også laget.

Plassmessig har jeg måttet pakke panelet og elektronikken inn i en kasse. Det var ikke tatt høyde for et såpass stort panel da stasjonen det skal brukes på, ble planlagt og skrudd sammen. 

Detektorer er ikke klare ennå, men simuleres. Og noen av oppkoplingene er av heller midlertidig karakter. 

Mye av programvaren er klar. Togveier kan legges, stoppes og oppheves. Sikkerhetsregler er implementerte. Ekspansjonskort med seriell kommunikasjon er koplet opp for å ha flere IO'er enn det som er tilgjengelig på Arduinoen.

En liten utfordring å ta bilde uten å bli for mye blendet av diodene nå om kvelden, men det ble nå sånn noenlunde brukbart.

Som signalmontør så kan jeg kanskje hjelpe til med å svare på noen spørsmål 

 

Amperemeteret brukes for å se om motorene i drivmaskinene drar strøm, det er ikke så nøye hvor mye de drar, blir ofte sjekket i feil situasjoner.

Når det gjelder omlegging når vi legger togveier så går de som regel samtidig bortsett fra "sløyfe veksler" da går ikke den andre vekselen før den første har fått kontroll.

 

Hvis jeg har oppfattet det riktig, så betyr det at alle sporveksler i togveien i utgangspunktet legges over samtidig. Unntaket er altså sporveksler som ligger slik at begge må ligge i riktig stilling for at togvei/skiftevei skal kunne sikres gjennom dem ("sløyfespor"), da legges først den ene, og deretter den andre etter at det er kontroll på den første. Jeg går ut fra at du med "motstilte veksler" inne på stasjoner mener det samme som "sløyfespor" - at to sporveksler danner et kort overkjøringsspor mellom to parallelle spor?

 

Et annet spørsmål i denne sammenhengen:

Når to slike (motstilte) sporveksler legges over med lokalomstiller, så er det så vidt jeg vet slik at det er tilstrekkelig å betjene den ene lokalomstilleren for å legge begge sporvekslene (siden jo begge må ligge riktig). Legges også da først den ene og så den andre, eller vil de da legges over samtidig (når man bruker lokalomstiller)?

 

Så fint at du stiller med kompetanse på området! For da har jeg et spørsmål:

Når togvei legges, er det noen forsinkelse fra når betingelsene for sikret togvei er oppfylt og tilhørende lampe tennes, til signalene settes?

Jeg er usikker på om jeg skal legge inn en liten forsinkelse. Visuelt er det nå mye lys som tennes samtidig på panelet ....

Slik ser kretskortet inne i en Tortoise ut. Man ser tydelig merke etter bevegelsene til kontaktene når en veksel legges om.

Min plan var å bruke et av kontaktsettene til å detektere hvilken posisjon vekselen ligger i, "rett" eller "avvik". Omleggingsstrøm skulle slås på inntil vekselen kom i riktig posisjon, da skulle strømmen slås av igjen.

Denne logikken fungerte fint så lenge jeg ikke hadde tilkoplet noen vekselmotorer, men bare simulerte posisjoner og omleggingsaktiviteter i programvaren. Men i går laget jeg et oppsett med tilkoplete Tortoise og tilbakemelding av posisjon. Kretskortet viser tydelig hvorfor opplegget ikke fungerte. Det er ganske mye mer vandring som må til for at vekselen kommer i ytterposisjon etter at kontaktene har skiftet fra den ene kontaktflaten til den andre.

Så da var det en liten tur i tenkeboksen. Innkoplingen av omleggingsstrøm styres nå av tid. Målt tid for omlegging fra ytterpunkt til ytterpunkt var ca 8 sekunder. Jeg har satt parameteren i programvaren til 12 sekunder for å ha noe å gå på.

Sekvensen av handlinger i hovedløkken til programvaren er:

1. Ordre om omlegging aktiveres fra vekselstiller eller indirekte fra legging av togvei. Nedtelling starter.

2. Ordren slår av lamper for visning av vekselposisjon og setter omleggingsstrøm så lenge ordren er aktiv.

3. Når nedtelling er ferdig, deaktiveres ordren og lampe for visning av gjeldende vekselposisjon slås på.

På denne måten unngår jeg at vist vekselposisjon skifter selv om veksel ikke er omlagt, at posisjonslyset blafrer mellom posisjonene når kontaktene passerer feltet uten kontaktflater og at togvei sikret lyser opp før veksler er kommet i riktig posisjon. Ved å følge med på amperemeteret vil jeg og kunne se når en veksel er kommet i posisjon; da trekker den noen mA mer enn under bevegelse.

ses wrote: HVordan slår du strøm av og på Tortoise siden du tydeligvis ikke vil la den ligge konstant på enten + eller -?

ref mitt innlegg tidligere i tråden:

Det er to styringssignal inn til hver halvdel av H-broen. Bruker to pinner pr Tortoise fra Arduinoen til dette formålet. Kan da styre dreieretning ved å ha en pinn høy og den andre lav, eller ingen strømpådrag ved å ha begge pinner lave.

Har koplet opp vekselmotorer med tilbakemelding på deres posisjon, og laget et testoppsett med deteksjon av fri eller besatt sporfelt. Linjeblokk er ikke laget til ennå. En lampetest kjøres ved oppstart av stillverket.

Demoen viser legging av togvei inn mot spor 1, at innkjør foretas, at signalene rives når de passeres og at togveien løses ut. 

Deretter legges en gjennomgående togvei. Siden spor 1 nå er besatt, settes alternativ togvei via spor 2, veksel legges om og togveien låses når veksel er kommet i posisjon og betingelser forøvrig er oppfylte.

Kjører gjennom denne togveien også. Man ser hvordan sporfelt blir besatte og at de blir frigitte igjen med en innlagt forsinkelse etter at materiellet har forlatt feltet. Til slutt løses togveien ut.