Ser at ofte så kommer forskjellige leverandører med forskjellige koplinger på vognene. Noen med bøyle, noen med krok etc. Er dette en utfordring å skifte. Har vært på nettet hos flere leverandører i Norge og finner ikke noen som forhandler løse koplinger. Har nettopp startet opp med H0 og har fått mitt første Roco lok som har bøylekopling (tror det heter det). Hva må jeg etter fremover for ikke å kræsje her. Eller kan som nevnt disse enkelt skiftes.

Ta en titt på lenkene her:

Takk for tilbakemelding. Vedr søking på forum så har jeg forsøkt dette. Det er sikkert bare meg som ikke er dreven nok i faget, men de resultater jeg fikk opp der følte jeg ikke ga meg særlig svar på mitt spørsmål. Så takk til Svein A som gav meg svar. Går ut fra at Togbutikken selger disse løse så man ikke må kjøpe 200 stk.

Hei.

Det kan være vanskelig å orientere seg om både det ene og det annet i nåtidens modelljernbaneverden. Det var mye enklere for 40 år siden da det bare var Märklin og "de andre". Enten hadde man Märklin, eller så hadde man 2-skinnesystem (som den gangen stort sett var Fleischmann og Lima, etter hvert kom Roco til i Norge. Noen hadde vært ute i verden og hørt om eksotiske fabrikater som Pocher, Rivarossi og Liliput).

Når det gjelder koblinger er det som Svein_A sier slik at de aller fleste fabrikanter i dag har "NEM-lomme" (NEM 362) for koblingene på så og si alle vogner, og på de fleste lokomotiver. Det er dessverre noen få fabrikanter som henger igjen (blant annet Kleinbahn, som tydeligvis ennå ikke har oppdaget at NEM 362 begynte å bli vanlig for nesten 30 år siden.

NEM står for "Normen Europäischer Modellbahnen" (normer for europeiske modellbaner) og bestyres av MOROP, som er en sammenslutning av modelljernbanevenner og -produsenter i Europa. MOROP har utgitt en haug med normer for modelljernbaner for at det skal være mulig å kombinere forskjellige fabrikater, men dessverre er har det gått alt for langsomt å få produsentene til å følge normene. Det standardiserte koblingsfestet etter NEM 362 kom vel på 70-tallet, men det tok nærmere 20 år før det ble vanlig hor de fleste produsenter. Roco var tildig ute, Fleischmann fulgte etter når det hadde gått noen år, men Märklin hang igjen lenge. Som allerede nevnt er det ennå noen fabrikanter som ikke har forstått at det er fryktelig dumt å ikke følge normene.

NEM 362 er en norm for feste av koblinger på lokomotiver og vogner. Det betyr at på alle lok og vogner som har dette koblingsfestet, så kan man bytte fritt mellom forskjellige koblinger. NEM 362 er utformet slik at koblingen bare kan nappes (forsiktig) ut, og så kan man skyve inn en annen type kobling som "snapper" på plass.
Dette sees tydelig på koblingen som Svein_A har lenket til.
Datablad for koblingsfeste etter NEM 362 finner du her
Oversikt over alle NEM-normene finner du her

Bøylekoblingen som Svein_A lenket til (Fleischmann 6511) er en veldig enkel og god standardkobling som fungerer fint på det aller meste.
Den er etter norm NEM 360 og virker sammen med tilsvarende bøylekoblinger fra de fleste andre fabrikater. Dog er Fleischmann 6511 en veldig presis og velfungerende kobling, det er ikke alle andre fabrikanter som er like nøyaktig produsert. Da kobler de ikke like lett og fint sammen, selv om de prinsipielt skal være like.

Fordelen med koblingsfester etter NEM 362 er som nevnt at man kan bytte koblinger fritt. Da kan man også kjøpe noen koblinger av forskjellige typer, prøve seg frem og de hva man foretrekker.

Nå leveres også svært mange vogner (de fleste?) og en del lokomotiver med såkalt "kulissestyring" (eller "kortkoblingsmekanisme"). Dette er en mekanisk styring av koblingsopphenget som gjør at koblingene strekker seg litt ut fra vognenden når koblingen svinger ut til siden (i kurver), og trekker seg inn igjen når den svinger tilbake (på rettstrekninger). Dermed kan vognene gå med bufferne helt (eller nesten helt) inntil hverandre på rette strekninger, og strekke seg akkurat nok ut i kurver til at det er mulig å komme igjennom kurvene. For at dette skal virke må man ha spesielle kortkoblinger som gir en stiv forbindelse i koblingspunktet mellom vognene. Slike kortkoblinger finnes i flere typer fra flere fabrikanter, og passer i NEM 362-fester.
Vogner (og lok) med "kulissestyring" kan selvfølgelig også brukes med vanlige bøylekoblinger, man da oppnår man ikke kortkoblingsvirkningen.

Oppsummering:
- Alminnelig bøylekobling (NEM 360) som eksempelvis Fleischmann 6511 er en europeisk standardkobling.
- På vogner og lok med "NEM-lomme" (NEM 362) kan man bruke akkurat de koblingene man vil, og bytte fritt.
- Hvis man vil ha kortkoblingsvirkning (kjøre med bufferne helt inntil hverandre) må man bruke spesielle kortkoblinger, alle slike leveres med feste for NEM 362.
- På vogner og lok som ikke har koblingsfeste for NEM 362 kan man ofte kjøpe overgangskoblinger eller overgangsfester, men ikke for alle. Dette gjelder stort sett gamle modellkonstruksjoner som fortsatt er i produksjon, men de fleste slike gamle konstruksjoner er blitt endret til moderne koblingsfester.
- Hvis man kjøper gamle modeller på bruktmarkedet bør man sjekke om de har koblingsfester etter NEM 362.
- Hvis man har gamle modeller uten NEM 362-feste kan man kjøpe ombyggingssett, men det varierer mye hvor enkelt eller komplisert det er å bygge om.

Jeg har hørt at folk er veldig fornøyd med denne koblingen, Fleischmann Profi (6515)

Jeg har Fleischmann kortkobling 6515 på mesteparten av mitt materiell og er veldig fornøyd med den. Den gir et fast og stivt koblingspunkt og jeg har ikke vært plaget med selvavkobling. Den har også foravkoblingsfunksjon. Man kan også løfte enkeltvogner rett opp og da slipper koblingene, man behøver ikke løse ut koblingene først som med de fleste andre koblinger. Denne egenskapen gjør at man kan risikere selvavkobling ved store vertikale høydeforskjeller i sporet, men hvis man har så ekstremt ujevnt spor bør man nok ta en runde og rette på det.

Den eneste ulempen med Fleischmann 6515 er at den krever en del sammenkoblingskraft fordi koblingskloa er fjærbelastet. Hvis man skal kjøre inntil og koble til noen lette vogner som står alene på sporet må man derfor enten holde igjen disse vognene manuelt, eller kjøre inntil med såpass stor hastighet at det blir et støt. Hvis ikke vil vognene ikke koble til, men bare bli skjøvet bortover.
Märklins og Rocos kortkoblinger krever nesten ikke sammenkoblingskraft, men de er store og klumpete.

Problemet med at koblingene "knekker" til siden når man kjører med bøylekoblinger (NEM 360) på vogner med kortkoblingskulisse har jeg bare opplevd med svært lange og tunge tog. Da blir det riktignok kritisk. Med "vanlige" toglengder (men så kommer jo spørsmålet om hva som er "vanlig"....) har jeg ikke opplevd det som noe problem.

En helt annen sak er at bøylekoblingene gir en del slakk i hvert koblingspunkt, og med lange tog blir det mye slakk i hele toget. Hvis det oppstår kraftige rykk (eksempelvis på grunn av dårlig strømtilførsel) i en kurve med et langt, tungt tog kan dette lettere føre til heftige avsporinger når det er mye slakk i toget.

Jeg synes ikke spørsmålet er på sidelinjen, men helt relevant i denne sammenhengen.
I den grad jeg har erfaringer med forskjellige typer fjernstyrte/automatiske avkoblere, så er det nokså forskjellig hvordan de løfter og hvor mye de løfter.
De fleste koblinger, også kortkoblinger, har en tapp eller bøyle på undersiden som trykkes opp av avkobleren, men det finnes også noen koblinger som åpnes på andre måter (blant annet Rocos eldste kortkoblingshode fra 70-tallet som ble "splittet" til sidene for å åpnes, men det er det vel neppe noen som bruker lenger?)
På grunn av midtlederen har Märklins avkoblere en langsgående spalte i midten. Jeg antar at Fleischmanns hortkoblingshode 6515 virker dårlig sammen med denne siden Fleishmanns kortkobling åpnes med en tapp som ligger omtrent i sporets midtlinje.
Ellers er det her som med så mye annet. Det beste er å anskaffe noen få eksemplarer av forskjellige typer koblinger og avkoblere og prøve seg frem så man får egne erfaringer og man finner det man selv foretrekker. De egenskapene som en person synes er fine og viktige kan være uinteressante for en annen.

TorsteinS wrote: H. Lindholm wrote: [...] det finnes også noen koblinger som åpnes på andre måter (blant annet Rocos eldste kortkoblingshode fra 70-tallet som ble "splittet" til sidene for å åpnes, men det er det vel neppe noen som bruker lenger?)[...] Uten å ha testet ut dette selv, tror jeg akkurat den koblingen kan være et greit alternativ i faste vognstammer, i stedet for faste koblinger eller slike: http://vmji.no/Default.aspx?tabid=113&CategoryID=610&Category2ID=626&List=0&SortField=ProductNumber%2cProductNumber&Level=2&ProductID=21975 På sistnevnte må vognene løftes på plass, mens de med Rocos eldste kortkoblingshode kan skyves sammen. Begge er relativt tolerante for ulik høyde mellom koblingshodene, i motsetning til de fleste andre kortkobliger.

Rocos eldste kortkobling kom også i en oppgradert versjon med avkoblingsmulighet nedenfra - uansett led begge typene av at med tiden mistet låshakene på hver side "spennet" i plasten så de ble ubrukbare.

Jeg mener at det finnes minst 3 typer Roco kortkobling:

Den første versjonen som ikke lenger produseres, har en tapp på hver kobling som må beveges horisontalt i hver sin retning for å få avkobling. Den hadde et trekantet stykke som måtte treffe nøyaktig for å få avkobling. Koblingen var lengre enn Fleischmann og derved temmelig "ruvende" for ikke-tilkoblede vogner. - Mener den kun ble produsert rundt 1985? Den er på de første teakvognene fra Roco.

Den første koblingen ble raskt erstattet av en nyere form som i stedet for tapper, hadde "halvmåner" som presset ut koblingen ved frakobling. Den er like dominerende som den første - men frakoblingsproblematikken var løst.

Den siste kortkoblingen fra Roco, baserer seg på et helt annet prinsipp nemlig bøylekobling. Den likner litt på Märklins kortkobling men bøylene danner ikke en sluttet sirkel men en hake som er hengslet kun på ene siden av koblingen. (sikkert copyright hos Märklin?)
En "fordel" med denne koblingen, er at lok med magnetisk avkoblingsfunksjon kan brukes da koblingen er helt i plast - ellers blir vognen hengende fast i loket ved vanlige bøylekoblinger. Dessuten kobler den mot vanlige bøylekoblinger.

Jeg tror TorsteinS har rett her. Jeg kjører selv med Rocos kortkobling med foravkobling (halvmånen du snakker om). Poenget med den er at du kan kjøre over en avkoblingsskinne, skyve denne bøylen opp og (i teorien) skyve vogna dit den skal uten at den kobler igjen. Men ved det minste rykk eller ujevnhet, har denne bøylen lett for å ramle ned igjen. Som nevnt over kan disse koblingene også miste spennet med tiden, slik at man får frakoblinger. Men ellers kobler de veldig mykt og er relativt robuste. Rocos universalkobling er ikke stiv som en kortkobling skal være (for at kulissen skal fungere riktig), men den lar seg kombinere med bøylekoblinger og fungerer derfor også med automatiske avkoblere på lok. Hvilken koblingstype man velger avhenger av hvordan man bruker togsettene. Skal man skifte mye, så ville jeg valgt en bøylekobling (som Fleischmannkoblingen over i tråden) eller en bøylekompatibel kobling som Rocos universalkobling. Tror for øvrig Märklin også har en litt lignende Rocos universalkobling, men har ingen hands on erfaring. Man kan også ha kortkoblinger på faste personvognsstammer for å slippe den sjenerende buffer-buffer avstanden. 

Kjell H. wrote: For øvrig har Fleischmann Profikupplung en "fordel" som ikke er nevnt i denne tråden. Dersom man skyver en enkelt vogn forsiktig, kobler den ikke til. Man kan derved skyve vognen på plass der det ikke er avkoblingsskinne. Plastfjæren på Profikoblinger er til en viss grad justerbar. Derved kan man justere hvilken kraft som må til før koblingen låser. Det har ingen andre koblinger.

Kjell H. wrote: En annen "problematikk" som er i forbindelse med kulisseføring og bøylekobling, er at de har lett for å forårsake avsporing. - Egentlig ganske utrolig at vogner selv i dag leveres fra fabrikk med denne kombinasjon (utenom Fleischmann)!! Årsaken til disse avsporinger, er at bøylekoblinger ikke er stive. Ved trekk kan kulissekoblingen bevege seg sideveis og derved forårsake avsporing. Mange bruker derfor å låse kulisseføringen ved bruk av bøylekobling for å øke driftsstabilitet, noe som igjen kan gi problemer med lange vogner. Derfor anbefales bruk av kortkoblinger sammen med koblingskulisser. Når FREMO fortsatt har bøylekobling men driver med trafikkspill som er avhengig av regularitet, er det "noe som skurrer for meg" - selv om man låser kulissen?

Påstanden din her stemmer ikke med min praktiske erfaring.

Jeg har deltatt på flere fremo-treff hvor det har blitt kjørt til dels lange moderne godstog og hvor en stor andel av materiellet (deriblant alle mine egne vogner) ikke har hatt låst kulisse slik det egentlig skal etter fremos norm. Det har ikke vært noen spesielle problemer med avsporinger som følge av dette så langt jeg har vært i stand til å observere.

Mulig det skurrer i teorien for deg, men det fungerer i praksisk innen FREMO.

Kjell H. wrote: Nå er jeg ikke ofte på FREMO-treff - men de 3 jeg har vært på i Kristiansand var dette et "vanlig problem" med kombinasjonen bøylekoblinger og bevegelige kulisser, da særlig på Lima-vogner (B3-serien) ved lange tog. Ved skifte til kortkoblinger, gikk det bedre. Lima-vogner har noe svak fjær da den kun er beregnet til å sentrere koblingen.

Sentrering av kobling er vel den fjærens hovedfunksjon i alle kulisser...

Kjørte du mange tog med slike B3 vogner med problemer på de Kristiansandtreffene du var med på ? Jeg må bare spørre, for jeg kan ærlig talt ikke huske å ha sett deg kjøre noe særlig på de treffene? Jeg husker du satt og programmerte dekodere mot håndkontroller på ett av treffene, og på et annet mener jeg å huske du bare var innom og avleverte noen lok som skulle brukes før du dro. Mener å huske du sa at du ikke hadde noen interesse av å delta aktivt i trafikkspill den gang ?

De av Kristiansandtreffene jeg sto for ruteplanen på var det vel også en overvekt av godstog og persontogene var delt mellom B3, B5 og motorvogner (muligens B7 og, husker ikke om de var på markedet allerede da?), så det kan ikke ha vært så mange togene der som gikk med B3.
Har noen av de hatt slike koblingsproblemer vil jeg tro det er mer relatert til modulene de kjørte på, eller mindre feil ved enkeltvogner enn en systemfeil ved kombinasjonen kulisse+bøylekobling.