MODELLJERNBANEFORENINGEN I NORGE (MJF) - forum

  New Posts New Posts RSS Feed - Dekoderens saktekjøringsegenskaper
  FAQ FAQ  Forum Search   Events   Register Register  Login Login

Dekoderens saktekjøringsegenskaper

 Post Reply Post Reply
Author
esg View Drop Down
Viderekommen
Viderekommen


Joined: 19 mai 2014
Status: Offline
Points: 65
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote esg Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Topic: Dekoderens saktekjøringsegenskaper
    Posted: 24 mars 2015 at 08:48
Jeg ser de ulike produsentene/dekoderne averterer med ulike setninger i forhold til dette med saktekjøringsegenskaper. Det jeg lurer på er hva som egentlig er avgjørende for en dekoders saktekjøringsegenskaper? Dette med saktekjøring er viktig for meg ift måten jeg liker å utøve hobbyen på.

Jeg skal for øvrig digitalisere en Roco Gammeltysker, en Märklin/Hamo Di3a og en Skd206 fra Skala design, så om noen har erfaringer eller formeninger om hvilke dekodere de ville benyttet så er dere velkomne til å dele det også Smile
Back to Top
Kjell H. View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Joined: 02 november 2004
Location: Norway
Status: Offline
Points: 2479
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote Kjell H. Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 24 mars 2015 at 14:31
Dette kan sikkert være emne for mange tråder og artikler?!

I utgangspunkt er slike regulatorer en kombinasjon av proposjonal- (P), integral- (I) og derivat-regulatorer. Dette er også kalt PID-regulatorer.
Enklere dekodere kan mangle derivatfunksjonen (PI-reulatorer) og andre kan være PID men uten mulighet til å stille parameterene individuelt (f.eks. Lenz).

Kort om de forskjellige reguleringsfunksjoner:
Proposjonalvirkninen (P) er "forsterkningen" på regulatoren som avgjør hvor mye regulatoren skal øke/minke pådraget dersom det plutselig oppstår et avvik fra ønsket fart. Stilles forsterkning for høyt, vil loket jage i hastighet - er den for lavt stillet, oppstår det et avvik.
Som regel vil slike avvik kompenseres med integralvirkningen (I) som langsomt vil prøve å få null avvik. Jo bedre P stilles inn, desto bedre, for da får I "mindre å gjøre".
Derivatvirkningen (D) er til for at regulatoren skal gi "ekstra gass" eller redusere denne for at avviket fra setpunkt skal gå raskere. Uten D-virkning vil regulatoren redusere eller øke pådraget til det som trenges for den nye farten eller avviket.

Dette er en "kort populærversjon" av hva slike regulatorer gjør.

I tillegg til selve regulatoren er det en krets som indirekte måler hastighet på likestrømsmotorer. Dette fordi en likestrømsmotor i prinsippet også er en generator. Ved å lage korte avbrudd i strømtilførselen på likestrømsmotorer, får man oftest ut en spenning som er proposjonal med turtallet. Denne kalles ofte EMF (electric motoric force)og brukes av regulatoren til å måle hastighet/turtall.
Denne EMFen er på mange regulatorer justerbar mht. forsterkning. En høy forsterkning vil ofte gi mulighet for å detektere små avvik - men den kan også bli for høy slik at dette forstyrrer regulatoren. Alle motorer med "tydelige jernpoler" vil ikke gå helt jamnt - og skulle regulatoren kompensere for dette, blir resultatet dårlig.
Dersom loket har dårlig toppfart, vil også "målepausene" redusere denne ytterligere. Derfor har mange avanserte dekodere mulighet til å slå av EMFen over en viss hastighet for at dekoderen kan gi ut spenning hele tiden.

Alt dette spiller inn for saktekjøringsegenskaper. Det finnes en del oppskrifter på hvordan innjustering kan gjøres men det blir for langt å ta her. Dette star ofte i manualen som også hører med dekoderen.

Edited by Kjell H. - 24 mars 2015 at 17:28
Back to Top
Skiftetraktor View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 07 februar 2014
Location: Norge
Status: Offline
Points: 155
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote Skiftetraktor Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 24 mars 2015 at 17:30
P- er direkte forsterkning, I- legger til og til og til.... det gjeldende avik mellom erverdi og skalverdi, D- vil kompensere for plutselige belastnings endringer.
Slik er det i hvertfall i prosessteknisk og elektroteknisk sammenheng


Edited by Skiftetraktor - 24 mars 2015 at 17:31
Back to Top
esg View Drop Down
Viderekommen
Viderekommen


Joined: 19 mai 2014
Status: Offline
Points: 65
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote esg Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 26 mars 2015 at 13:52
Takk for meget god og utfyllende informasjon! Da ble jeg litt klokere og mer bevisst herSmile
Mvh. Espen
Back to Top
 Post Reply Post Reply

Forum Jump Forum Permissions View Drop Down

Forum Software by Web Wiz Forums® version 12.05
Copyright ©2001-2022 Web Wiz Ltd.

This page was generated in 0,078 seconds.