MODELLJERNBANEFORENINGEN I NORGE (MJF) - forum

  FAQ FAQ  Søk i forum   Arrangement   Registrer ny bruker Registrer ny bruker  Logg inn Logg inn

Stortysker

 Svar Svar Side  <12
Forfatter
  Tråd Søk Tråd Søk  Innstillinger for tråd Innstillinger for tråd
H. Lindholm Se rullemeny
Veteran
Veteran


Medlem siden: 17 november 2006
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 1016
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér H. Lindholm Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 14 mars 2019 kl. 17:57
Sitat: Kjell H. Kjell H. skrev:

Som jeg sa, er bildet tatt tidlig i mai 45. Det er gjenkomst fra Grini-fanger som ble møtt med stor velkomst på Kristiansand Stasjon. Derfor kan det ikke være mange dagene etter den tyske kapitulasjonen?
 
Jeg har tidligere ikke sett Type 63 som er arrangert for vedfyring!? Dette ser ut som det er et permanent opplegg, da støtter og stålavstivning er montert. Det kan ikke være "tilfeldig"?
Jeg ser at veden ligger på plass - da loket kom østfra? - Derfor kom tanken på lange tuneller vestfra.
Dersom man ser på bildet, er det forskjellig tykkelse på veden.
Jeg er kjent med at det var dårlig kull - men kanskje etter krigen? Det var "spesielle fyrbøtere" som hadde en teknikk for å fyre lok med dårlig kull opp Drangsdalen. - Ofte måtte man vente til kjeletrykket var høyt på Moi.
 
 
Ja, at det var tatt i mai 1945 leste jeg jo, det ble bare borte fra minnet da jeg skrev forrige innlegg Wink
 
At veden tilsynelatende ligger på plass er nok fordi den ligger bakerst, man bruker naturlig nok den forreste veden først. Hele kullkassen på dette loket kan være tom uten at vi ser det. Ved vanlig kjøring bruker man så og si aldri opp hele brennstoffbeholdningen før man fyller opp. Det er veldig upraktisk å gå tom, for å si det mildt.


Endret av H. Lindholm - 14 mars 2019 kl. 21:52
Til toppen
Kjell H. Se rullemeny
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Medlem siden: 02 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 2271
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér Kjell H. Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 15 mars 2019 kl. 11:23
Interessant å diskutere dette!
Jeg vet ikke hvor lang strekning loket har gått? - Antakeligvis fra Neslandsvatn? Der ble elektrisk drift ferdigstilt 18. april 1943 men stasjonen var ikke ferdig elektrifisert før den 5. januar 1946 (etter mine kilder). Nesten 3 år synes å være lang tid? (- kanskje elektrifiseringen stoppet der og man fortsatte på strekningen KRS - Marnardal for å unngå lok-bytte)?
 
Du skriver at lok med vedfyring brukte volumer av ved i forhold til kull (som var en mer konsentrert energiform). Da er det rart at den siste stabelen med ved synes å være intakt? (Jeg er klar over at det var mer ved i volum lenger fremme i tenderen.) - Dessuten må det være en formidabel jobb å fyre et slikt stort lok med ved!? - I og med de har øket "lastekapasiteten" for ved, er det sikkert ikke uten årsak? Jeg ville tro at veden rakk til strekningen loket kjørte på, slik at man ikke behøvde fylle mer ved underveis? Slikt tar tid! - Rakk volumet av ved den strekning der loket skulle kjøre, behøvde man ikke utvide kapasiteten.
Du nevnte at effekt også ble lavere med vedfyring. Jeg ville også tro at tysk transportoppdrag hadde man kull til fyring? (Tereboven ville sikkert ikke satt pris på forsinkelse av årsak "vedfyring"). Dette var en "prominent-transport" der NSB burde fremskaffe det beste materiell som var tilgjengelig.  Da var det viktig at toget ikke ble forsinket av vedfyring?
 
- Mange spørsmål som åpner seg ved at man finner et gammelt bilde!
 
Til toppen
lokomotiv2770 Se rullemeny
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Medlem siden: 26 januar 2011
Land: NO
Status: Utlogget
Points: 39
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér lokomotiv2770 Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 15 mars 2019 kl. 13:05
Mener elektrifiseringen ble stoppet ved Neslandsvatn og utstyret flyttet til strekningen Marnardal-Sira. Strekningen med de lange tunellene ble prioritert for å unngå damplok der. Er derfor ikke så sikker på om stortyskere i driften kom lengre vest enn Marnardal. Men på jernbanen er det ingen regel uten unntak....
Til toppen
Kjell H. Se rullemeny
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Medlem siden: 02 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 2271
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér Kjell H. Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 15 mars 2019 kl. 13:17
Jeg har kikket videre gjennom bilder fra http://agderbilder.vaf.no/fotoweb/
Dette toget av Grini-fanger virket som å være en stor begivenhet! Det var lok nr. 5664 som trakk toget - og hadde vedfyring! - Kun 3 mann synlige på kjøkkenet (lite til å være vedfyring?).
Det ser ut til at dette loket er også vinterisolert og hadde ikke Witte-røykskjermer?
 
Har trukket frem en del bilder:
 
 
 
 
 
 
 


Endret av Kjell H. - 15 mars 2019 kl. 16:00
Til toppen
lokomotiv2770 Se rullemeny
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Medlem siden: 26 januar 2011
Land: NO
Status: Utlogget
Points: 39
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér lokomotiv2770 Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 15 mars 2019 kl. 18:42
Interessante bilder. Ser at det er reist åk, men ikke strukket kontaktråd. Det ble tydeligvis sett gjennom fingrene med mennesker på lok og vogn tak, til og med på åkene!
Til toppen
Kjell H. Se rullemeny
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Medlem siden: 02 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 2271
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér Kjell H. Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 15 mars 2019 kl. 23:59
Ja, det var ellevill jubel på stasjonen og folk tok sjanser!
- Ellers ser jeg av andre bilder der militært personell og politi ikke brydde seg særlig om at folk klatret i høyspentmaster eller sto på vogntakene. - Kanskje det er arbeidere på åket som ikke hadde tatt fri?
Det virker som at kjøreledningen var på plass kun en uke seinere? Den 16. mai 1945 var strekningen Marnardal - Kristiansand på plass og driftsatt!? (Det hevder statistikk fra NSB i 1945.)
- Kan jo være selve stasjonen ikke var ferdig, som Neslandsvatn?
 
5664 virker som den ikke hadde Witte-skjermer i begynnelsen - men fikk avvikende skjermer etter hvert (da den var utrangert). Disse var flatt stål med en bøy i overkant og ikke de "runde" som de fleste av lokene var utstyrt med. Den ble også kvitt kassene for frostsikring.
 
Til toppen
H. Lindholm Se rullemeny
Veteran
Veteran


Medlem siden: 17 november 2006
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 1016
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér H. Lindholm Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 16 mars 2019 kl. 15:36
Veldig interessante bilder. Ikke bare loket, men også vognmateriellet med detaljer som er sjeldne i dag.
 
At den veden som sees på bildet er intakt synes ikke jeg er merkelig i det hele tatt. De har ganske enkelt ikke hatt behov for å bruke opp alt, man fyrer jo ikke mer enn nødvendig. 
Kull ble lastet fra en silo, binge eller vagger og rant ned i kullkassen av seg selv, mens ved vanligvis ble stablet manuelt. Til det behøvdes mange mann, og for å få plass til mest mulig ble den stablet relativt pent. Den bakerste delen av veden vil dermed bli liggende like pent selv om alt lenger frem er brukt opp. Kullkassen på et slikt lok er ganske stor (plass til 10 tonn kull), så utbyggingen bak økte nok ikke forrådet med mer enn kanskje 30-40%.
Hvor mye brennstoff som går med på en strekning, enten det er kull eller ved, bestemmes av mange forskjellige faktorer. Ved kjøring av tog som går fast på en strekning med samme loktype og togstørrelse og som fyres med kull av noenlunde jevn kvalitet, vet man etter hvert omtrent hvor mye som går med men også det kan variere på grunn av lokenes noe forskjellige tilstand, kjørestil m.v.
Med vedfyring vil utnyttelsen av veden variere mye mer etter bl.a. vedens beskaffenhet, tresort, størrelse og fuktighetsinnhold, det siste er jo noe man ikke behøver bekymre seg om ved kullfyring. Når man også visste at det går med større brennstoffvolum med ved, så bygget man selvfølgelig ut for å få med mest mulig, men det betyr jo ikke at man alltid brukte opp hele beholdningen på hver tur, selv om det faktisk forekom.
Hvordan de disponerte de vedfyrte lokene vet jeg ikke. Tyske transportoppdrag hadde nok forrang, så lokdisponeringen bar nok preg av dét, men hvis man ikke hadde kull, så hadde man ikke kull.
Det avbildede toget var nok på en måte en "prominent-transport", men ikke i tyske øyne. Hjemtransport av fanger skjedde jo etter kapitulasjonen. Sannsynligvis brydde ingen i NSB seg om hvorvidt lokomotivet var kull- eller vedfyrt eller om toget ble forsinket, våren 1945 var det eneste som betydde noe at fangene kom hjem igjen.
 
At det sees tre personer i førerhuset på det ene bildet betyr jo ikke at det bare var disse tre der, bare at man ikke ser flere enn dem. Mer enn to til å hive innpå i fyren trengs imidlertid ikke, men man hadde gjerne noen baki tenderen til å hive ved fremover til de som fyrte. Det må ha vært en lite takknemlig oppgave, særlig i tunneler.
Frostsikring var det mange av disse lokene som ble levert med. At den ble fjernet tyder på at man fant den uhensiktsmessig og unødvendig.
En del BR52-lok ble levert uten røykskjermer, og det har vært flere typer skjermer på de lokene som fikk det. Det du beskriver som "av flatt stål med en bøy i overkant" antar jeg er slike som på Märklins modell av fantasiloket BR53. Flere lok av type 63/BR52 hadde slike. I Polen var det vanlig med helt flate røykskjermer.
 


Endret av H. Lindholm - 16 mars 2019 kl. 15:37
Til toppen
 Svar Svar Side  <12
  Del innlegg   

Forum: Forumtillatelser Se rullemeny

Forum Software by Web Wiz Forums® version 11.06
Copyright ©2001-2016 Web Wiz Ltd.

Denne siden ble generert på 0,063 sekunder.