MODELLJERNBANEFORENINGEN I NORGE (MJF) - forum

  FAQ FAQ  Søk i forum   Arrangement   Registrer ny bruker Registrer ny bruker  Logg inn Logg inn

Stortysker

 Svar Svar Side  12>
Forfatter
  Tråd Søk Tråd Søk  Innstillinger for tråd Innstillinger for tråd
Rune_N Se rullemeny
Viderekommen
Viderekommen
Avatar

Medlem siden: 23 august 2005
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 58
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér Rune_N Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Tråd: Stortysker
    Sendt: 18 april 2006 kl. 17:33

Lurer på om det ennå selges Stortyskere?
Vet Roco har en modell, men denne trenger ombygging.
Har forstått det slik at liliput sine stortyskere ikke lenger er i produksjon.
Er det kun på brukt markedet slike er å få tak i?

Hilsen
Rune

Til toppen
Roger Se rullemeny
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem
Avatar

Medlem siden: 02 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 1464
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér Roger Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 18 april 2006 kl. 23:53

Hei!

Det som er laget av modeller av NSB type 63 "Stortysker", baserer seg på modeller av BR. 52 (slik som i virkeligheten). Hvorhvidt meg bekjent har ikke Roco noen BR. 52 i sitt sortiment, men en BR. 50.

BR. 52 er en krigs- og sparevariant av BR. 50, og de er derfor ulike på en rekke punkter. I siste nr. av Modell og Elektronikk stod det riktig nok en ombyggingsartikkel om å bygge om en Roco BR. 50 til en NSB type 63, men jeg mener at det allikevell de blir for ulike, og at det er enklere å forsøke å finne en allerede produsert modell av NSB type 63.

Märklin, Liliput og Gützold har alle BR. 52 i sitt modell-program, og har ved tidligere anledninger brukt disse som basis for å lage Stortyskeren. Hvorhvidt meg bekjent er det ikke lenger noen Stortysker i produksjon fra disse lenger, selv om BR. 52 stadig finnes i sortimentet. Noen Stortyskere fra disse produsentene finnes kanskje igjen på lager hos norske mj-forhandlere, men det er relativt stor sjanse for å finne (pent) brukte eksemplarer til salgs på mj-messer og andre salgssteder på internett.

 

Med vennlig hilsen

RGER
“Det finnes ett forbilde for alt”
Til toppen
TomL Se rullemeny
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Medlem siden: 02 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 505
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér TomL Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 19 april 2006 kl. 08:26

Hei !

Prøv NMJ på Strømmen ! Det kan være de har !

http://shop.nmj.no/ 

MJ-hilsen Tom Lynga

Det enkle er ofte det beste...
Til toppen
Rune_N Se rullemeny
Viderekommen
Viderekommen
Avatar

Medlem siden: 23 august 2005
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 58
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér Rune_N Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 19 april 2006 kl. 16:22

Takker for svar.

Har ringt NMJ, de hadde heller ingen på lager.
Må nok finne noe på bruktmarkedet.

Vet liliput har flere produksjoner av Stortyskeren.
Er det store forskjeller på utseende og kjøreegenskaper på disse?

Hilsen

Rune

Til toppen
PR Se rullemeny
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Medlem siden: 04 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 372
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér PR Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 19 april 2006 kl. 21:24
Et av problemene er at den tyske utgaven har røde hjul. Man det finnes østteriske utgaver som har sorte hjul..
Det er vanskelig å male røde hjul sorte pent. Men ikke umulig.

Tyskerene malte understellet rødt, slik at det lettere skulle synes hvis det ble sprekker i metallet. Samme grunn som NSB malte sine brune, og innsiden av endel vogner fikk en lys grå farge.

PR
Til toppen
Rune_N Se rullemeny
Viderekommen
Viderekommen
Avatar

Medlem siden: 23 august 2005
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 58
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér Rune_N Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 19 april 2006 kl. 21:28

Er det slik at den siste/nyeste utgaven av Liliput sin Stortysker også har motoren montert i tenderen, eller er motoren her montert i loket?

 

Til toppen
steinbp Se rullemeny
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Medlem siden: 02 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 146
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér steinbp Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 20 april 2006 kl. 15:05

Hei Rune

Jeg var nettopp på hjemmesiden til LOXX i Berlin og oppdaget at de hadde en link til http://eurolokshop.com/ , og der hadde de under tilbud Liliput

LIL105203 DR BR52 7535 1-5-0 freight loco

For 185 dollar, og det bør være rimelig(ca 1200,- kr). Den ble vist med sorte hjul.

Stein Johannessen

NJK Kråkstad
Til toppen
Rune_N Se rullemeny
Viderekommen
Viderekommen
Avatar

Medlem siden: 23 august 2005
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 58
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér Rune_N Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 20 april 2006 kl. 16:54

Hei og takk for tipset!

Er dette loket som gikk i norge? http://eurolokshop.com/lil105203.html
Ser det leveres uten "skylapper". Er dette mulig å få tak i eller?
Fargen på loket, er den rett iforhold til norske utgaver?

I så fall hadde jo dette vært et godt kjøp, med tanke på at det både er DCC klart og 5pol motor.

 

Hilsen
Rune

 

Til toppen
PR Se rullemeny
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Medlem siden: 04 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 372
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér PR Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 21 april 2006 kl. 00:10
Weinert har løse røykskjermer eller "skylapper".
Så manglen på slike er intet problem.
Den norske utgaven var også DCC klar, med plass til dekoder i tenderen.
Med litt smussing kan dette bli en bra utgave av type 63.

PR
Til toppen
Simpel Se rullemeny
Viderekommen
Viderekommen


Medlem siden: 15 mars 2015
Land: Norge
Status: Utlogget
Points: 26
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér Simpel Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 18 mars 2015 kl. 16:10
Litt off-topic - men er det noen som vet hvorfor røykskjermer er montert på DRB 52 og sikkert mange andre tog, hva er misjonen med disse?
Til toppen
H. Lindholm Se rullemeny
Veteran
Veteran


Medlem siden: 17 november 2006
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 1016
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér H. Lindholm Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 18 mars 2015 kl. 17:19
Røykskjermenes oppgave er å skape oppadgående luftstrømmer under og på sidene av skorsteinen for å løfte røyken opp over vognene under kjøring.
Når maskinen arbeider hardt blir det sterke dampslag i skorsteinen, da løftes røyken høyt opp. Når maskinen enten ruller ledig (går på "tomgang") eller arbeider lett vil røyken ikke løftes opp, og luftstrømmene vil ofte kunne trekke røyken ned langs sidene på førerhuset og vognene og inn i disse.
Problemet forsterkes av at det har lett for å bli tykk, svart røyk straks lokomoivføreren stenger pådraget etter at lokomotivet har arbeidet hardt (eksempelvis oppover en stigning).

Det finnes mange forskjellige typer røykskjermer, men alle har som oppgave å fange inn luft foran lokomotivet og presse denne luften sammen under skorsteinen. Røykskjermer er naturlig nok bare virksomme når hastigheten blir stor nok til å fange inn tilstrekkelige luftmengder, derfor brukes røykskjermer vanligvis bare på lokomotiver som kan gå i 60 km/t eller fortere.
Hvor effektive de forskjellige typene røykskjermer er i praksis har blitt diskutert til alle tider. I Tyskland mente man at de såkalte "Witte-skjermene" (den hovedtypen som er på BR 52/type 63, men som finnes i mange varianter) er de mest effektive, og nesten alle tyske damplok som har hatt røykskjermer på 50- og 60-tallet har hatt denne typen. I mellomkrigstiden ble det mye brukt såkalte "Wagnerskjermer", disse er mye større og går helt ned til fotbrettet (kalles også "elefantører"), men de er visstnok mindre effektive enn Witteskjermene.
I Norge har en type skjermer som står oppe på røykskapet nokså nær skorsteinen vært mye brukt.
I Tyskland benevnes forøvrig røykskjermer som "Windleitbleche", som faktisk beskriver akkurat hva de egentlig gjør - de leder luft.

Røykskjermer monteres forøvrig på lokomotiver, ikke på tog. Et lokomotiv er en gjenstand, et tog er en handling. "Tog" er den handlingen som utføres når rullende materiell (et lokomotiv med eller uten vogner, motorvogn/-sett eller annet materiell) kjøres fra en stasjon til en annen.
Et annet eksempel: Når en mengde personer i Norge går i prosesjon den 17/5 hvert år er ikke hver enkelt person et tog. Det er den handlingen de utfører som er et tog - et 17. mai-tog.
Til toppen
ses Se rullemeny
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem
Avatar

Medlem siden: 09 november 2006
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 3844
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér ses Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 19 mars 2015 kl. 07:39
Helge skriver: "Et lokomotiv er en gjenstand, et tog er en handling. "Tog" er den handlingen som utføres når rullende materiell (et lokomotiv med eller uten vogner, motorvogn/-sett eller annet materiell) kjøres fra en stasjon til en annen. "

Jeg regner med at du hjemler dette i Togframføringsforskriften § 1-8 definisjon av "tog": trekkraftkjøretøy, med eller uten vogner, som er gitt et tognummer i en rute og som skal kjøres fra et bestemt utgangssted til et bestemt ankomststed,

Men det blir feil å kalle tog en hendelse ut fra denne forskriften, for det står ikke at toget er hendelsen, men at toget er trekkraftkjøretøyet, med eller uten vogner, som er gitt et tognummer osv. Dvs. toget er fortsatt gjenstandene (og dermed ikke en hendelse), men det brukes til å muliggjøre en hendelse. 
For folk flest er tog, og vil nok fortsette å være, dette rullende jernbanemateriellet som utgjør et tog i togforskriftens forstand, enten de faktisk er gitt et tognummer i en rute eller ikke. 


Svein S
Til toppen
jærtoget Se rullemeny
Viderekommen
Viderekommen
Avatar

Medlem siden: 25 november 2012
Land: Norge
Status: Utlogget
Points: 1
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér jærtoget Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 19 mars 2015 kl. 08:07
Hei .

Gudmestad Leker & Modeller (GLM) har målsetning om å være ledende leverandør i norge av landbruksleketøy og -modeller og tilhørende kategorier.
GLM skal samtidig være en av de ledende leverandørene av et bredt spekter av modelljernbane og tilbehør innenfor flere skalaer, men med hovedfokus på H0.
Vi skal til enhver tid lagerføre et bredt utvalg innenfor alle våre kategorier (leker, modeller, uteleker) innenfor det som er rimelig å forvente.

http://www.alvalia.no/products/nsb-type-63a-stortysker-lavprisSmileSmileSmileSmile
Til toppen
H. Lindholm Se rullemeny
Veteran
Veteran


Medlem siden: 17 november 2006
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 1016
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér H. Lindholm Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 19 mars 2015 kl. 09:19
Nå er vi vel nok en gang på vei langt ut på viddene i forhold til det som var spørsmålet, men sånn har det lett for å bli. Min kommentar om hva som er tog var rettet mot at røykskjermer ikke monteres på "tog", men på "lokomotiv".

Vi kan sikkert diskutere dette med hva som er tog eller ikke tog i det uendelige, men det som i formell sammenheng er udiskutabelt er at betegnelsen tog er knyttet til at det foregår (eller skal foregå) en handling. Denne handlingen er at rullende materiell (som i dagens forskrifter benevnes "kjøretøy") skal kjøres fra en stasjon, ut på linjen, og enten videre til neste stasjon eller tilbake til utgangsstasjonen.
Uten denne direkte tilknytningen til handlingen er ikke materiellet noe tog. En menneskemengde er heller ikke noe 17de maitog før de samler seg og setter seg i bevegelse i prosesjon på datoen 17/5. Eller et 1. maitog hvis en menneskemengde gjør det samme den 1. mai.

Til toppen
ses Se rullemeny
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem
Avatar

Medlem siden: 09 november 2006
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 3844
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér ses Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 19 mars 2015 kl. 09:53
Sammenligningen med 17. maitog er besnærende, men saklig ikke helt treffende. Menneskene som går i 17. mai har nemlig utrolig mange andre "oppdrag" enn å gå i 17.maitog, mens jernbanemateriell har INGEN annen intendert funksjon utover å gå i tog. 
Svein S
Til toppen
H. Lindholm Se rullemeny
Veteran
Veteran


Medlem siden: 17 november 2006
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 1016
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér H. Lindholm Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 19 mars 2015 kl. 10:54
Om man også har andre oppgaver er vel lite relevant? Det er fortsatt handlingen som er å gå i tog eller å kjøre tog, ikke personene eller gjenstanden.

Som jeg i mange sammenhenger har gjentatt til kjedsommelighet er jeg selvfølgelig helt enig i at "allmennheten" ikke skal behøve å forholde seg strengt til de formelle betegnelsene på verken "tog" eller andre ting, men det bør være mulig å påpeke språklige nyanser i et fagforum (som jo dette er).
Det blir uansett nokså merkelig hvis man skal omtale et lokomotiv som står inne i lokomotivstallen eller en godsvogn som står alene på et buttspor som "et tog". Jeg har i alle fall aldri møtt noen som er uenige når jeg i slike tilfeller har opplyst om at disse gjenstandene er henholdvis "et lokomotiv" eller "en vogn", ikke "et tog".
Til toppen
ses Se rullemeny
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem
Avatar

Medlem siden: 09 november 2006
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 3844
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér ses Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 19 mars 2015 kl. 11:43
"men det bør være mulig å påpeke språklige nyanser i et fagforum (som jo dette er)."

Absolutt. Og derfor må du også regne med motstand dersom man ikke er enig. Mitt poeng er at du gjør denne nyansen mellom tog slik profesjonen bruker ordet, og tog slik folk flest gjør det, særere enn den behøver være når du fastholder at et tog er en hendelse. I togframføringsforskriften som jeg siterte fra, er ikke tog en hendelse, men "kjøretøy" når de brukes til å kjøre et tog (og man kjører gjenstander, ikke hendelser).

Her avslutter jeg denne debatten fra min side.
Svein S
Til toppen
Dag Cato Se rullemeny
FREMO-forummedlem
FREMO-forummedlem
Avatar

Medlem siden: 01 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 831
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér Dag Cato Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 19 mars 2015 kl. 13:12
I togframføringsforskriften som Svein siterer fra er "tog" en hendelse.
For at det skal kalles et tog må følgende forutsetninger være tilstede:
Det må være trekkraftkjøretøy, en eller flere vogner, et tognummer, en rute.
Kombinasjonen av disse forutsetningene er det som defineres som tog.
Hendelsen er at fysiske lokomotiv(er) og vogn(er) skal flyttes fra stasjon A til stasjon B.

MVH

DC



Nå har jeg gitt opp sporvekselen på Steinsnes
Til toppen
Finsøgaard Se rullemeny
Viderekommen
Viderekommen
Avatar

Medlem siden: 07 september 2008
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 16
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér Finsøgaard Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 19 mars 2015 kl. 13:29
Leste tilfeldig innleggene om stortysker og den trøstesløse diskusjonen om "tog". Vil bare si at det ikke akkurat øker lysten til å bruke forumet for de av oss som ikke er 110% detaljorientert eller jernbaneutdannet når et "feil" ord nesten fører til en større diskusjon enn selve saken.
Husk at en god del av oss synes modelljernbane er gøy med alle sine utfordringer og aspekter uten å bli/være opphengt i "de riktige" ord og uttrykk. Vi bruker forumet for å få hjelp til ting vi ikke helt mestrer selv men trenger råd og hjelp for å komme i mål. Vitsen må vel være å gjøre seg forstått og få et enkelt svar man forstår.

Ellers må alle modelljernbaneentusiaster ha en fin påske og fin vår.     
OJ
Til toppen
H. Lindholm Se rullemeny
Veteran
Veteran


Medlem siden: 17 november 2006
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 1016
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér H. Lindholm Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 19 mars 2015 kl. 13:49
Sitat: ses ses skrev:

I togframføringsforskriften som jeg siterte fra, er ikke tog en hendelse, men "kjøretøy" når de brukes til å kjøre et tog (og man kjører gjenstander, ikke hendelser

Vi behøver ikke diskutere dette mye lenger, men jeg må påpeke at togfamføringsforskriften faktisk ikke bygger definisjonen "kjøretøy" på den handlingen det er å kjøre tog, men omvendt.
Togframføringsforskriften definerer "kjøretøy" som det samme som tidligere ble definert som "rullende materiell" - med andre ord alle lokomotiver, vogner og alt annet som kan rulle på egne hjul på sporet. Kjøretøyene er kjøretøyer hele tiden, uansett om de for øyeblikket skal brukes til å kjøre tog eller ikke.
Definisjonen "tog" bygger på at den handlingen det er å kjøre tog utføres med en eller flere gjenstander som er definert som kjøretøy.

Forøvrig har DC oppsummert veldig klart forutsetningene for at noe skal være "tog". Men det er vel bedre å si at tog er en "handling", ikke en "hendelse"?
("Hendelser" er noe vi helst vil unngå i jernbanesammenheng....)
Til toppen
VA Se rullemeny
Veteran
Veteran


Medlem siden: 09 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 231
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér VA Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 19 mars 2015 kl. 14:55
Tror det er noe Stortyskere til salgs på Finn.no. Både Gützold og Liliput.

MVH

VA
Til toppen
H. Lindholm Se rullemeny
Veteran
Veteran


Medlem siden: 17 november 2006
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 1016
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér H. Lindholm Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 19 mars 2015 kl. 17:02
Ved søk på "stortysker" på finn.no kommer det frem flere lok som har lite eller intet å gjøre med det vi i Norge kjenner som stortysker.
Av de 13 treffene man får i dette øyeblikk er det bare 7 som er tysk BR52 eller norsk type 63. De øvrige 6 lokene er andre typer.

12 lok selges av samme person. Av disse er det bare de lokene som ikke ar Roco-lok som er BR52 eller type 63.
Ett av lokene er en tysk 012 (Roco 43340) som presenteres som "nært beslektet med vår egen stortysker". DBs 012 (opprinnelig 01.10) er et ekspresstoglok som ikke har noe mer til felles med en stortysker enn at det er et stort damplok.
De øvrige Rocolokene er forskjellige varianter av BR50. Som det er påpekt lenger opp i tråden var BR52 et forenklet krigslok som i prinsippet var basert på BR50, men det er bare hovedmål og ytelse som er noenlunde tilsvarende. Det aller meste ellers er til dels svært forskjellig, og nær sagt alt avviker utseendemessig. I forhold til BR50 er BR52 faktisk en helt ny konstruksjon hvor det ble lagt vekt på enkelhet, fjerning av alle kompliserte og vedlikeholdskrevende deler, ekstremt kort produksjonstid, og lavest mulig forbruk av krigsviktige metaller som kobber, messing tinn, sink m.v. I en BR52 som den kom ut fra fabrikkene på 40-tallet var forbruket av slike metaller under 100 kg pr lok, mot nesten et tonn por en BR50.
Å si at en BR50 er "omtrent lik" en BR52 vil være det samme som å sette en Mercedes-stjerne på en Opel og fortelle at den er "så og si lik" en Mercedes. Hvis man prøvde seg på noe sånt overfor en bilsamler ville man øyeblikkelig blitt ledd ut.

Ett av lokene (Roco 43294) presenteres som "litra BR 52", "kalt stortysker her hjemme", men det er en 052, ikke en BR52.
En misforståelse som ofte dukker opp er at BR 52 og 052 er samme loktype, men det er det ikke.
Da Deutsche Bundesbahn i 1968 gikk over til EDB-nummerering på damplokene fikk alle loktyper i utgangspunktet en 0 foran typenummeret. Løpenummeret for alle lok skulle bare være tresifret, de som hadde firesifret nummer fra før fikk i de fleste tilfeller bare fjernet det første sifferet. Av forskjellige årsaker ble det gjort en god del unntak fra dette systemet.
BR50 var den eneste typen hvor det i 1968 fortsatt var mer enn 1000 lok i drift, derfor måtte man ta i bruk en typenummerserie i tillegg til 050. Siden det ikke lenger var noen driftslok igjen av BR 52 og 53 ga man BR50-lokene betegnelsene 050, 051, 052 og 053. De lokene som hadde hatt løpenummer mellom 001 og 999 fikk beholde dette, og ble 050. For lokene med firesifret løpenummer ble det første sifferet i løpenummeret "flyttet" til sistesifferet i typenummeret, slik at lok med løpenummer fra 1000 til 1999 ble 051, løpenummer fra 2000 til 2999 ble 052, og løpenummer fra 3000 ble 053.
Rocolok art. 43294 hadde opprinnelig typebetegnelse BR50 2440. Fra 1968 fikk det dermed betegnelsen 052 440-5 - men det ble ikke noen BR52 av den grunn.

En annen detalj man bør være klar over er at vi i Norge ikke har enerett på betegnelsen "stortysker. Eksempelvis har det ved flere privatbaner i Sverige forekommet at banens største tyskproduserte damplok ble kalt "stortysk" eller "stortyskare", men disse lokene kunne være forskjellige fra bane til bane, og hadde ikke noen likhet med våre "stortyskere"
Til toppen
Kjell H. Se rullemeny
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Medlem siden: 02 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 2271
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér Kjell H. Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 14 mars 2019 kl. 11:56
Lenge siden det var skrevet noe i denne tråden...
Det jeg har et spørsmål om, er det noen som vet at stortyskeren  tilsynelatende gikk med ved/kullfyring hvor veden lå lengst bak på tenderen? Var veden kun for opptenning - eller var det så dårlig kull tilgjengelig  at man måtte legge ved inn i fyrkassen for i det hele tatt få noe effekt?
 
Jeg har funnet et bilde som er fra hjemkomsten av Grini-fanger i begynnelsen av mai 1945 som er interessant. Det tilhører Vest-Agder Museet. https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/qnMqVo/Redder-historien--Han-der-virker-jo-sabla-kjent-#&gid=1&pid=98 (Det er bilde nr. 93 i den sammenhengende rekken fra oven fra FVN. Det er også ikke sikkert at alle uten abonnement får åpnet den?)
 
 


Endret av Kjell H. - 14 mars 2019 kl. 12:07
Til toppen
Torbjørn Se rullemeny
Viderekommen
Viderekommen


Medlem siden: 16 juli 2008
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 76
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér Torbjørn Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 14 mars 2019 kl. 14:23
Spennende tråd. Interessant lesning, selv om mye er flere år gammelt. 
Kunne svært gjerne fått tak i en Stortysker for toleder DCC med lyd. Jeg har de to versjonene Märklin har gitt ut, men etter jeg begynte å samle på likstrøm digital har det åpnet seg opp et nytt behov for trekkraft til alle teakvognene. Er det en Gützold-modell som er beste alternativ?


Til toppen
Torbjørn Se rullemeny
Viderekommen
Viderekommen


Medlem siden: 16 juli 2008
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 76
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér Torbjørn Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 14 mars 2019 kl. 14:50
For å følge opp min egen post over - Roco lager fine modeller som går pent. Kunne det være en idé at alle som ønsker seg en Stortysker sender e-poster til Roco og foreslår at de lager en norsk versjon av denne?
Til toppen
Kjell H. Se rullemeny
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Medlem siden: 02 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 2271
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér Kjell H. Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 14 mars 2019 kl. 15:10
Kan bildet av vedfyring for Type 63 være fra den tiden Stortyskere ennå trakk tog gjennom Kvineshei- og Hegebostad-tunellene? Var det mindre røyk på denne måten?
Strekningen Marnardal - Sira ble åpnet for elektrisk drift et drøyt år tidligere (18/2-44) og det manglet kanskje trekkraft?
Dette var kanskje spesielt for de Type 63 som gikk tidlig vest for Kristiansand?
 
Glemte å nevne for Torbjørn...
Liliput laget en nylig utgave av Type 63 som har nummer L131520. Dette er de den siste utgaven (det er 2 tidligere utgaver av "Norsk Stortysker"). Den kommer med 652-plugg og kan lett digitaliseres.


Endret av Kjell H. - 14 mars 2019 kl. 15:18
Til toppen
hev Se rullemeny
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Medlem siden: 07 april 2005
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 60
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér hev Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 14 mars 2019 kl. 15:15
Roco har lagd/lager BR52, både i tysk og Østerisk utgaver. Her er 2 stk tyske Roco modeller ombygget til norske NSB type 63.
Hans Egil

Norsk damp og diesel
Til toppen
H. Lindholm Se rullemeny
Veteran
Veteran


Medlem siden: 17 november 2006
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 1016
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér H. Lindholm Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 14 mars 2019 kl. 15:53
Sitat: Kjell H. Kjell H. skrev:

Lenge siden det var skrevet noe i denne tråden...
Det jeg har et spørsmål om, er det noen som vet at stortyskeren  tilsynelatende gikk med ved/kullfyring hvor veden lå lengst bak på tenderen? Var veden kun for opptenning - eller var det så dårlig kull tilgjengelig  at man måtte legge ved inn i fyrkassen for i det hele tatt få noe effekt?
 
Jeg har funnet et bilde som er fra hjemkomsten av Grini-fanger i begynnelsen av mai 1945 som er interessant. Det tilhører Vest-Agder Museet. https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/qnMqVo/Redder-historien--Han-der-virker-jo-sabla-kjent-#&gid=1&pid=98 (Det er bilde nr. 93 i den sammenhengende rekken fra oven fra FVN. Det er også ikke sikkert at alle uten abonnement får åpnet den?)
Veldig interessant bilde!! Og litt ironisk at fangene ble brakt hjem med et tysk lokomotiv som ble bygget nettopp for innsats under krigen.
Veden er ikke for opptenning, den er erstatning for kull. Problemet var å overhode få kull, ikke kullkvaliteten i seg selv. Selv dårlig kull er vanligvis bedre på fyre med enn ved.
Veden lå nok i hele kullkassen, ikke bare bakerst. Jeg har hørt noen historier av gamle lokførere som kjørte som fyrbøtere på lok med vedfyring under krigen. De fortalte at de hadde folk oppi tenderen som lempet fremover ved etter hvert som de kjørte. Veden rauser jo ikke ned og fremover slik kull vanligvis gjør. For å få med mest mulig ved ble kullkassene på enkelte lok midlertidig bygget ut, enten i høyden eller bakover.
Energiinnholdet i ved er betydelig lavere enn i kull. så det trengs et betydelig større volum ved. Det er vanskelig å få forbrent tilstrekkelig mengde ved i en fyrkasse beregnet for kull når lokomotivet anstrenges hardt. Derfor var det ikke uvanlig å måtte stoppe for å få opp trykket igjen, og togene kunne bli mange timer forsinket på grunn av vedfyringen. En fører som hadde kjørt i Trondheim distrikt fortalte at en tur som normalt skulle tatt 6-7 timer tok nesten et helt døgn.
Blandingsfyring med kull og ved samtidig har jeg aldri hørt om. For å få god forbrenning uten mye unødvendig luftgjennomgang er det avgjørende at brennstoffet er noenlunde homogent i størrelse slik at fyrskiktet blir så jevnt som mulig. Det blir umulig med kull og ved i blanding, og ville nok gjøre det enda vanskeligere å holde trykket oppe enn med bare ved.
Til toppen
H. Lindholm Se rullemeny
Veteran
Veteran


Medlem siden: 17 november 2006
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 1016
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér H. Lindholm Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 14 mars 2019 kl. 15:58
Sitat: Kjell H. Kjell H. skrev:

Kan bildet av vedfyring for Type 63 være fra den tiden Stortyskere ennå trakk tog gjennom Kvineshei- og Hegebostad-tunellene? Var det mindre røyk på denne måten?
Det kan bli mye røyk også med vedfyring, det kommer an på temperatur og lufttilførsel i fyren. Generelt vil det nok ryke noe mindre med vedfyring, men jeg tror neppe at man kjørte med vedfyring for å unngå røyk i de lange tunnelene. Bildet er nok uansett tatt etter at krigen var slutt.
Til toppen
Kjell H. Se rullemeny
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Medlem siden: 02 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 2271
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér Kjell H. Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 14 mars 2019 kl. 16:40
Sitat: H. Lindholm H. Lindholm skrev:

.... Bildet er nok uansett tatt etter at krigen var slutt.
 
Som jeg sa, er bildet tatt tidlig i mai 45. Det er gjenkomst fra Grini-fanger som ble møtt med stor velkomst på Kristiansand Stasjon. Derfor kan det ikke være mange dagene etter den tyske kapitulasjonen?
 
Jeg har tidligere ikke sett Type 63 som er arrangert for vedfyring!? Dette ser ut som det er et permanent opplegg, da støtter og stålavstivning er montert. Det kan ikke være "tilfeldig"?
Jeg ser at veden ligger på plass - da loket kom østfra? - Derfor kom tanken på lange tuneller vestfra.
Dersom man ser på bildet, er det forskjellig tykkelse på veden.
Jeg er kjent med at det var dårlig kull - men kanskje etter krigen? Det var "spesielle fyrbøtere" som hadde en teknikk for å fyre lok med dårlig kull opp Drangsdalen. - Ofte måtte man vente til kjeletrykket var høyt på Moi.
Til toppen
 Svar Svar Side  12>
  Del innlegg   

Forum: Forumtillatelser Se rullemeny

Forum Software by Web Wiz Forums® version 11.06
Copyright ©2001-2016 Web Wiz Ltd.

Denne siden ble generert på 0,094 sekunder.