Jeg er ikke helt stø i tysk signalgivning, men da de første norske komplette sikringsnaleggene (Roa ca 1920) var basert på tyske semaforsignaler er det vel ikke så veldig stor forskjell. Derfor har jeg også tegnet inn semaforsignaler i stedet for lyssignaler, men det spiller liten rolle siden signalbildene de viser finnes i parallelversjoner for semafor og lyssignal (semaforsignaler viser lyssignalbildet i mørke).

Ved full dekning av sporene på stasjonen, blir det noe slikt:

Innkjørsignaler er grønne, utkjørsignaler er røde. Så er det ett signale som er markert blått (E). Det er på en måte både innkjør og utkjørsignal, men sporet leder ikke til et eget kryssingsspor, så dermed er det vel egentlig et innkjørsignal.

Samtidig er dette et tegn på at sløyfen og signal E er egentlig ganske utprototyp. Banen går ut ved D og vender så straks tilbake til E. Det er slike kompromiss man må gjøre i MJ, men hva om du flyttet sporet til den røde stiplede linjen og droppet både signalene A og E. Da vil du få en lengre kjørestrekning og stasjonen blir mye mer "normal". En så liten stasjon med 5 ulike baner inn er ganske uvanlig.

Husk på at i virkeligheten går en jernbane fra et sted til et annet. Se på skissen nedenfor for en enkeltsporet bane med stasjoner der togene møtes eller kjører forbi hverandre:

Den sorte streken representerer en jernbane slik den kunne vært i virkeligheten. Den går fra A til D, og en sidelinje ut fra C til E. Dette er en bane som er fullt ut realisererbar på et MJ-anlegg (ikke de aller minste). På den kan kjøre slik tog kjører i virkeligheten. Legg til litt sidespor og stasjonsspor til bedrifter og godshus, så kan man kjøre godstog og skifte vogner ut og inn, og persontog både gjennomgående fra A til D (og tilbake), mellom A og E, og man kan ha et lite korresponderende sidesbanetog som bare tusler mellom E og C. Mulighetene er mange. Dette er en punkt til punktbane som mulliggjør at deler av anlegget ender på steder man ikke har plass til mer enn en 30-50 cm bredde.

Nå er det noen som gjerne vil ha mulighet for at togene (også) kan kjøre av seg selv, slik at man slipper å måtte vende togene på endestasjonene. Man kan fortsatt beholde historien om en bane mellom A og D, men la dette være et utsnitt av et større banesystem (fra T til M, for eksempel). Da lager man en sammenkobling mellom A og D, helst skjult (i hvert fall delvis). Disse kan møtes i en større stasjonen gjerne under resten av anlegget i det mange kaller et togmagasin (derfor navnet TM). Da kan togene forsvinne ut av den synlige delen av banen, lagres der inntil man vil ha de inn igjen. Rundbanen er etablert som en ekstra mulighet i tillegg til det jeg har beskrevet i avsnittet foran.

Hvordan man så legger ut en slik skjematisk struktur på en faktisk MJ-anlegg, kan gjøres på en mangfoldig og variert måte. Kanskje har man ikke plass til fem stasjoner, eller man har plass til flere. Kanskje flere sidebaner også - eller ingen. Uansett anbefaler jeg at man tar utgangspunkt i en slik overordnet plan for hva man vil (eller kan), og dernest ser hvordan det kan virkeliggjøres på den plassen jeg har til rådighet.