MODELLJERNBANEFORENINGEN I NORGE (MJF) - forum

  New Posts New Posts RSS Feed - Programmeringssporet
  FAQ FAQ  Forum Search   Events   Register Register  Login Login

Programmeringssporet

 Post Reply Post Reply Page  <1 23456 7>
Author
programmeringssporet View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 12 desember 2013
Status: Offline
Points: 405
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote programmeringssporet Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 07 september 2015 at 02:15
Testmodulen er klar for prøvekjøring.

I dag limte jeg sammen modulen.  Litt usikker på om dette er interessant for andre.  Legger derfor kun ut bilder av modulbyggingen.














Edited by programmeringssporet - 07 september 2015 at 02:23
Back to Top
programmeringssporet View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 12 desember 2013
Status: Offline
Points: 405
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote programmeringssporet Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 01 oktober 2015 at 00:54
Testsporet  -  Test 001, måling av Strømforbruk.


Jeg har gjort en enkel test av strømforbruket.  Jeg benytter en Laboratoriestrømforsyning, Velleman PS 3005D (0 - 30 V, 5A), og to lokomotiver Fleishmann DB BR 64 og Roco NSB Di5.  BR64 har en Zimo dekoder innebygget, Di 5 har ikke dekoder.

Forsøket går ut på å måle strømforbruket, og se om jeg kan se forskjell på når loket kjører i krappe kurver.  Ingen av lokene har vært kjørt tidligere.  Jeg stilte strømforsyningen på 5 Volt. På de første rundene med BR 64, målte jeg strømforbruket til ca 105 mA på rettstrekningen og ca 128 mA i R1 kurven (R=25mm).  Etter ca 20 minutter innkjøring målte jeg forbruket til 84 mA på rettstrekningen og 111 mA i kurven.  Jeg vet ikke om årsaken til endringen er innkjøringen eller at motoren er varm – det finner jeg ut neste gang jeg tester.  For Di5 98 mA og 105 (uten innkjøring / oppvarming).

Konklusjonen på forsøket er at det er fullt mulig å se på strømforbruket om loket sliter i kurvene. – Kanskje dette også kan brukes til å måle hvor lang innkjøring nye lok bør ha – Stoppe innkjøringen når strømforbruket blir konstant ?

Neste skritt er å lage et system for å logge strømforbruket.  Her har jeg to alternativer:
  1. Velleman strømforsyningen har RS-232 for tilkopling til PC.  Denne protokollen er relativt godt kjent så det er et reelt alternativ å lage et program for å lese strømforbruket fra  strømforsyningen.
  2. Kople opp en strømmåler til en Arduino og logge derifra.


Edited by programmeringssporet - 01 oktober 2015 at 00:57
Back to Top
programmeringssporet View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 12 desember 2013
Status: Offline
Points: 405
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote programmeringssporet Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 06 oktober 2015 at 00:47
Arduino  - strømmåling


Allegro ACS712 kan benyttes til dette.  Dette er en Halleffekt basert strømmåler, slik at Arduinoen kan være elektrisk isolert fra kretsen som måles..  Jeg benytter en 5 Ampere version av ACS712.  Den skal strømforsynes med 5 Volt og sender ut et Analogt signal, 1.5 Volt når det går -5 Ampere gjennom kretsen . 2.5 Volt når det ikke går strøm, og 3.5 Volt når det går 5 A gjennom kretsen.  Ved å kople denne til Arduino Analog 0, kan jeg måle strømforbruket med denne Sketchen :

 

int sensorValue;void setup(){

 Serial.begin(9600);  // sets the serial port to 9600

}

 

void loop(){

sensorValue = analogRead(0);       // read analog input pin 0

Serial.println (sensorValue, DEC);  // prints the value read

delay(100);                        // wait 100ms for next reading

}

 

Her får jeg direkte verdien fra Arduino Analog les.  Denne varierer mellom 0 og 1023 (10  bits oppløsning).  Jeg får derfor verdien 512 for 0 A. (2.5 Volt).  Jeg ser at verdien øker når loket kjører – men det ser ut som om oppløsningen er for liten  til å måle små endringer i strømforbruket, som når loket kjører inn i en skarp kurve.



Edited by programmeringssporet - 06 oktober 2015 at 00:52
Back to Top
programmeringssporet View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 12 desember 2013
Status: Offline
Points: 405
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote programmeringssporet Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 11 oktober 2015 at 22:55
Rundbane med en Raspberry Pi, to Arduinoer,et relekort, et MBED kort, en IR detektor, en strømmåler og 1350 nye programlinjer



Fra venstre : midlertidig batteri 9 Volt, Raspberry Pi 2 model B, Arduino UNO med relekort for styring av kjørestrøm, Arduino Leonardo som er koplet til IR-Sensor, MBED FRDM-KL46Z (kr  156 hos Digikey), og strømmåler.

Dette er resultatet etter 1 og en halv måneds bygging.  Jeg kan nå kjøre toget rundt med 5 Volt, og kan stoppe toget hvorsomhelst i sirkelen.  Dette fungerer ved at IR-Sensoren registrerer hver gang toget paserer.  Ut i fra dette regnes hastigheten ut, og derved kan toget automatisk stoppes hvorsomhelst i sirkelen.  Ganske lite funksjonalitet, men grunnlaget er lagt.  Neste skritt er rele for reversering.  Deretter kommer servostyring av sporveksler, og relestyring av strøm for parkering av lok på sidesporene.  En annen ting som står høyt på listen, er en ordentlig strømforsyning.   I dag må modulen forsynes med 5 volt og  9 volt.  Planen er en strømforsyning på 19 Volt (Gammel laptop strømforsyning ?).  Og spenningsstabilisatorer : 78S15, 78S12, 78S09 og flere 78S05 kretser for å justere spenningsforsyningene til 15,12,9, og 5 Volt.  (standardversjonen 7812 gir 1 Ampere, S versjonen 78S12 gir 2 Ampere)

Ir detektoren kjøpte jeg i dette tilfellet hos conrad.de ca 18 euro, istedenfor å bygge den selv.


MBED kortet er et forsøk på å få høyere oppløsning på strømforbruket (16 bits ADC istedenfor 10 bits)


Det som er litt morsomt med MBED er at de har en on-line compiler, slik at det ikke er nødvendig å installere et utviklingsmiljø på PC, en.  Istedenfor bruker man webbrowser til å skrive koden, sende den til kompilering, og deretter er det bare å laste ned eksekverbar kode, og dra denne inn på kortet, som emulerer et USB minne. Jeg fant en video på youtube som iliustrer dette godt.



Edited by programmeringssporet - 12 oktober 2015 at 01:16
Back to Top
programmeringssporet View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 12 desember 2013
Status: Offline
Points: 405
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote programmeringssporet Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 18 oktober 2015 at 21:58
Et sidespor med Arduino, Servo og 3D Printer.

Jeg har en pens, Peco Setrack som må styres.  For første gang har jeg forsøkt å gjøre dette med en servo :


I og med at jeg ikke har en modulkasse til å montere servoen i (kun en to cm dyp ramme)  har jeg montert servoen ved siden av pensen.  Det er ok i dette tilfellet fordi alt blir inne i en tunell.

Jeg har laget et lite Arduino program som starter med å stille servo på midtstilling, 90 grader.  Deretter har jeg koplet Servoen mekanisk til pensen.  Selve servoen er montert i et 3D printet feste.  Ved å gi kommandoer til Arduino programmet kan jeg styre servoen til endepunktene som i utgangspunktet er 80 og 100 grader.  I hver av posisjonene kan jeg fininstille endepunktene ved å sende kommandoer fra PC'en til Arduinoen.   Til slutt sender jeg en kommando for Å lagre endepunktene i Flash minnet (EEPROM) i Arduinoen - slik at den husker dem til neste gang.  Jeg kan også styre hastigheten.  Dagens versjon av programmet støtter kun en servo - neste versjon vil støtte 10 servoer.  Jeg må også legge inn funksjonalitet for å kunne styre servoen fra JMRI

Kjell & co, har tilbud på 3D-printere så da var det bare å gå å kjøpe en, for å se hva den kan brukes til.  (Dette 3D festet er ikke designet  av meg).  På bildet ser man hvordan servoarmen driver en utenpåliggende arm som gjør at servoen kan bevege seg mere.  I dette tilfellet endte jeg opp med at servoen flytter seg mellom 72  og  120 grader.

Jeg har laget en vinkel på pianotråden for å få en fjærende virkning på tungene.  Dette fungerer bra, men på neste pens skal jeg forsøke med tynnere pianotråd.  De første forsøkene ble gjort med fjæren i pensen, men jeg fikk mye bedre saktebevegelse da jeg fjernet denne.

Servofestet har også slisser for montering av mikrobrytere, men i og med at det ikke finnes elektrofrog versjoner av settrack vekselen, som er den eneste jeg har plass til her, er dette ikke montert.

Servofestet er laget for å kunne monteres både under, og ved siden av vekselen.

Kostnad for denne løsningen ble kr 15 for servofestet, kr 50 for servo, og kr 150 (delt på 10 penser) for Arduinoen

------------------------------------------------------------------------------------
Her er en liten logg fra kjøringen :
--------------------------------------
Servo controller ready>
NewPos :180
NewPos :120
NewPos :120
72,73,74,75,76,77,78,79,80,81,82,83,84,85,86,87,88,89,90,91,92,93,94,95,96,97,98,99,100,101,102,103,104,105,106,107,108,109,110,111,112,113,114,115,116,117,118,119,
new pos:120
Servo controller ready>
NewPos :0
NewPos :0
NewPos :72
120,119,118,117,116,115,114,113,112,111,110,109,108,107,106,105,104,103,102,101,100,99,98,97,96,95,94,93,92,91,90,89,88,87,86,85,84,83,82,81,80,79,78,77,76,75,74,73,
new pos:72
Servo controller ready>
M:90:0:72:1:120:ms:25:pos:72
Servo controller ready>

Nederst ser vi innstillingene som er lagret i EEPROM :
M:90:0:72:1:120:ms:25:pos:72

M:90  -  midtposisjon
0:72 - "ikke avvik" er 72 grader
1:120 - avvik er 120 grader
ms:25 - Servo skal flytte seg 1 grad hvert 25 millisekund
pos:72 - startposisjon når strømmen kobles til - "ikke avvik".

Øverst på loggen ser vi at kommandoen gå til posisjon 180 grader (avvik)  programvaren endrer denne til 120 grader som er konfigurert som maks utslag.  deretter ser vi hvordan posisjonen endrer seg for hvert 25 ms inntil den kommer til 120 grader.

tilsvarende, kommando 0 grader blir endret til 72 grader, før kommandoen blir styrt til denne posisjonen




Edited by programmeringssporet - 18 oktober 2015 at 22:45
Back to Top
jhh61no View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Joined: 05 november 2004
Location: Norway
Status: Offline
Points: 686
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote jhh61no Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 18 oktober 2015 at 22:38
Veldig spennende det du holder på med !

Vet ikke hvilken tykkelse du bruker på pianotråden men jeg bruker 0,8mm for da ivaretar du en del fleksibilitet samtidig som den er stiv nok.
Jarle H Hansen

Bergen



Digitrax SuperChief/Empire Builder. TrainController Gold/TrainProgrammer 8.0B5,LDT, LocoIO, Zimo++
Back to Top
GETEL57 View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 29 juli 2010
Location: Norge
Status: Offline
Points: 275
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote GETEL57 Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 20 oktober 2015 at 00:12
Jeg har ikke tilstrekkelig kompetanse til å følge alt du skriver, men interessant. I stedet for IR-sensor, kan du bruke RFID (JMRI støtter dette)? Da kan du også koble RFID informasjonen mot sporveksler for en hensetting av loket i sidespor?
Terje
Back to Top
programmeringssporet View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 12 desember 2013
Status: Offline
Points: 405
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote programmeringssporet Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 23 oktober 2015 at 16:04
Originally posted by jhh61no jhh61no wrote:

Veldig spennende det du holder på med !

Vet ikke hvilken tykkelse du bruker på pianotråden men jeg bruker 0,8mm for da ivaretar du en del fleksibilitet samtidig som den er stiv nok.


Hei,
Takk for tilbakemelding og beklager sent svar - er på reise.
Jeg fikk målt pianotråden min - den er 0.8 mm.  I og med at jeg skal bruke separate kontakter for hjertestykke-strøm,  tror jeg at det ikke nødvendig med noe særlig press.  Peco har sterke fjærer på sine veksler, men alle andre fabrikater, som jeg har prøvd,  har mye svakere press.  Jeg tror at hvis jeg fjerner fjæren i Peco vekslene - vil denne fungere helt ok med svakere fjæring.  Dette skal jeg prøve på den neste.
Back to Top
programmeringssporet View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 12 desember 2013
Status: Offline
Points: 405
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote programmeringssporet Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 23 oktober 2015 at 16:15
Originally posted by GETEL57 GETEL57 wrote:

Jeg har ikke tilstrekkelig kompetanse til å følge alt du skriver, men interessant. I stedet for IR-sensor, kan du bruke RFID (JMRI støtter dette)? Da kan du også koble RFID informasjonen mot sporveksler for en hensetting av loket i sidespor?


Hei,

Takk for tilbakemelding - og beklager sent svar.

I utgangspunket skal datastyringen vite hvor hvert enkelt lok og vogn er, og vite hvem som er koblet sammen i hvert tog.  Det burde derfor ikke være nødvendig med RFID.  Unntaket er når jeg gjør manuelle forflytninger av materiell.  f.eks. sette et nytt lok eller vogn på sporet.

På leting etter gamle skinner til testmodulen, så jeg også gjennom det jeg har av N-skala.  Ved forsøk på å lage noen togsammensetninger med dem, fant jeg ut at stort sett alle passasjervognene ligger i feil esker.  Det er en stor utfordring for meg å holde orden på hvor vogner og lok er lagret, og å få de tilbake i riktig eske.  En mulighet jeg har sett på er å bruke en strekkodeleser (kjøpe den for et par år siden, men har ikke prøvd den) på eskene (som ofte har ferdige strekkoder) - og hvis jeg hadde RFID transpondere på vogner og lok kunne jeg fått en ganske automatisert prosess med å pakke ut og pakke ned vogner og lok.  Jeg har derfor bestilt noen RFID brikker - som jeg tenker å montere i noen godsvogner.  Lokomotiver kan jeg stort sett identifisere ved å lese CV'er fra dekoder.  Det optimale hadde vel vært å identifisere med bildegjenkjenning, og kanskje også lese loknummer.
Back to Top
einjen View Drop Down
Veteran
Veteran
Avatar

Joined: 17 september 2005
Location: Norway
Status: Offline
Points: 1335
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote einjen Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 24 oktober 2015 at 13:29
Hei.

Hvor har du kjøpt rfid brikker/transpondere
--

Einar Næss Jensen

Words of wisdom are easily spoken, but they are cheap talk

http://einarblog.homemade.no/einarblog
Back to Top
programmeringssporet View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 12 desember 2013
Status: Offline
Points: 405
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote programmeringssporet Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 24 oktober 2015 at 15:05
Originally posted by einjen einjen wrote:

Hei.

Hvor har du kjøpt rfid brikker/transpondere

http://www.rfidshop.com/hid-global-12mm-glass-tag-em42004102-237-p.asp


Edited by programmeringssporet - 24 oktober 2015 at 15:06
Back to Top
programmeringssporet View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 12 desember 2013
Status: Offline
Points: 405
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote programmeringssporet Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 31 oktober 2015 at 22:00
Sporveksel nr 2

Her er et bilde av servoen for neste sporveksel :

(Beklager uskarpt bilde - fotoapparatet mitt er på ferie,  måtte bruke et nettbrett istedenfor)

Her kan man se en eksperimentell overføring fra servo til sporveksel, hvor jeg har delt pianotråden i tre, og koblet dem sammen med rekkeklemmer/sukkerbiter.  Hensikten med dette er å få en enkel mulighet til justering av overføringen.  Jeg kan også eksperimentere med ulik fjærbelastning ved å bytte ut det midterste ledded, enten ved å bytte pianotråd (nå har jeg 0.8 mm), eller endre formen/lengden på tråden.

På servoen er det også prøvemontert mikrobrytere.  Den til høyre er justert, den til venstre er foreløpig ikke justert.


Edited by programmeringssporet - 31 oktober 2015 at 22:09
Back to Top
b e pedersen View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF
Avatar

Joined: 02 november 2004
Location: Norway
Status: Offline
Points: 1081
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote b e pedersen Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 05 november 2015 at 14:28
Bildeserveren er visst pt ute av funksjon ....
Bjørn Egil
Back to Top
programmeringssporet View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 12 desember 2013
Status: Offline
Points: 405
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote programmeringssporet Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 06 november 2015 at 00:33
Originally posted by b e pedersen b e pedersen wrote:

Bildeserveren er visst pt ute av funksjon ....

Takk for tilbakemelding - En DNS server hadde feilet - rettet nå
Back to Top
programmeringssporet View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 12 desember 2013
Status: Offline
Points: 405
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote programmeringssporet Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 11 november 2015 at 00:00
Koblinger og strømdistribusjon

I denne tråden er det forklart mange muligheter for strømdistribusjon.
Jeg liker ikke å ligge under anlegget for å lodde.  Jeg har derfor valgt en litt annen måte å gjøre det på.
Komponentene jeg bruker er :



De finnes med 2 - 15 ledere, max 3 Ampere, så det holder til mye i MJ, og koster ca. kr 1 pr tilkoplingspunkt ved kjøp i litt større kvanta.  Fremgangsmåten jeg benytter er at jeg benytter et printkort med 2.54 mm avstand og sammenhengende baner.  Jeg klipper opp dette i passende størrelser, lodder på kontakter (antall avhengig av behov)  og borrer hull for monteringsskruer,  her er det bilde av en nesten ferdig modul :




Deretter er det bare å skru den fast under anlegget.

Neste skritt er å lage distribusjonskabler og tilkopling for lokale strømforbrukere.  For dette er det anbefalt å bruke en krympetang (kr 200 - 300), men det går også med lodding.  Med krympetangen tar det noen sekunder for hvert tilkoplingspunkt - og så får man en mye sikrere tilkobling enn lodding.

Man må brekke av en kontakt fra kontakremsen, putte den inn i tangen, klemme til litt, putte inn ledningen, og klemme til helt.  Her ser dere resultatet (denne gang inne i målevognen min) :


Hvis ledningen skal gjennom trange hull - er det nå det skal gjøres før man putter kontakten inn i hylsen (Dytt den inn med en liten flat skrutrekker - den kan også taes ut igjen med en liten skrutrekker - den på bildet er alt for stor)


Til slutt er det bare å putte pluggen inn i sokkelen :



På denne måten har jeg laget en stabil buss - under anlegget som gjør det lett å ta ut, eller endre ting uten å bruke loddebolten.  Hvis behovet for flere kontakter oppstår på et bestemt punkt  - er det bare å bytte printplaten med en med flere sokler.


Fremgangen på målevognen går sakte men sikker videre.  Siste nytt er at jeg har fått tak i en 3.3 Volts utgave av Arduino Pro Micro.  Disse leveres uten påloddene "pinner".  Bildet under viser vanlige, men jeg har valgt å bruke noen andre (som egentlig er for store Arduino UNO).


Normalt bruker man en med 12 pinner, men jeg fant bare en med 10, slik at jeg mister 4 innganger - men det er ok i dette tilfellet. 


På toppen av kortet skal jeg montere Bluetooth adapteret.

En av sensorene jeg vurderer å montere i prøvevognen - er et akselerometer.  Med dette håper jeg å kunne måle ujevheter og dårlige skjøter i sporet.  Jeg tester dette ut med to vogner  -  hvor lasteprofilen  er langt over alle grenser :


Fra Vestre, Aksellerometer, måler lodrette og sideveis bevegelse, men foreløpig kun i to dimensjoner,  Deretter en arduino UNO (5 Volt) med et kort med tilkoplinger foran.  Vognen til høyre har LI-PO batteri ladeopplegg, og spenningsstabilisator inne i vognen.  Bryteren har tre stillinger : Lade, av, på.  Til høyre er tilkoplingen for lading.  Det er montert en kapaplate på vognen hvor jeg har skrudd fast en Arduino UNO32 (3.3 Volt)  med diverse komponenter for spenningsmåling av batteriet, Bluetooth adapteret på toppen, og tre ledninger fra den andre vognen, med +5 Volt, gnd, og serieinngang med måleresultat fra aksellerometeret.

Nå gjenstår bare litt på programvaren før jeg kan konkludere om dette fungerer eller ikke.  Gjør det det er det bare å lage dette med mindre komponenter.

Når det gjelder styringen av testmodulen  - har jeg koplet opp en 5 volts spenningsregulator (78S05), slik at testmodulen nå kun trenger 12 volt inn.



kretskortet har i også to kondensatorer.  Det er fem tilkoplinger :

Spenning inn (12 volt)-  røde kabler.
Jord - sorte kabler
to gule.
rød - 5 volt ut

De to gule kablene går til en "High Side" strømmåler,  INA169 Analog DC Current Sensor Breakout - 60V 5A Max .  Helt til høyre i bildet er under er denne montert - sammen med en 0,5 ohms motstand.

Andre ting som er nytt er skruetilkopling på en av arduinoene, og et nytt kort med 4 releer, som benyttes til likestrømsstyringen,  hastighetsteg og retning.



Edited by programmeringssporet - 11 november 2015 at 01:01
Back to Top
programmeringssporet View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 12 desember 2013
Status: Offline
Points: 405
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote programmeringssporet Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 26 november 2015 at 20:43
Alternativ til DCC decoder i H0 - Autonyme tog?

Ny $5 Raspberry Pi Zero (65mm x 30mm x 5mm) og en Explorer HAT med H-Bridge, samt en USB wi-fi eller Bluetooth adapter - og man har en alternativ mulighet til å styre togene - eller helt selvstyrende lokomotiver / Autonyme ?.   Må nok basere dette på ERTMS tankegangen - vanskelig å få lokomotivene til å oppfatte lyssignalene ?
Back to Top
programmeringssporet View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 12 desember 2013
Status: Offline
Points: 405
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote programmeringssporet Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 03 januar 2016 at 16:53
Aluminiumsrammen

I dag monterte jeg flere firkantrør og en keystone ramme med 12 posisjoner til rammen


Rammen veier nå 2.7 Kilo.  Hovedhensikten med å utvide rammen oppover er for å kunne få en modul som står stødig når den vippes opp 90 grader for koblingsarbeid under,  og for å ha mulighet for å lagre modulen på høykant.  En annen fordel med denne byggemetoden er at alle sidekantene kan taes av for å få tilgang til modulens innmat.

Keystone festet skal benyttes for alle strømtilkoplinger.  Har ikke helt bestemt meg for hva jeg skal ha av tilkoblinger med her er et forslag jeg vurderer (fra toppen) :

1 - LocoNet

2 - USB

3  - USB

4 - XpressNet

5 - HDMI

6 - xpressNet

7 - CanBuss

8 – xPressNet  Master

9  - Fremo DCC Red

10 – Fremo DCC Black

11 – Ethernet

12  - Power 18Volt




Edited by programmeringssporet - 03 januar 2016 at 17:05
Back to Top
programmeringssporet View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 12 desember 2013
Status: Offline
Points: 405
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote programmeringssporet Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 07 januar 2016 at 20:22
Kurver med flexiskinner

Min erfaring med flexiskinner er at det er vanskelig å få til gode skjøter på skarpe radier som R1, R2 og R3.  Jeg bruker derfor sjelden flexiskinner til dette.  Til testmodulen trenger jeg 7 og en halv Roco R1 (250 mm) skinner.  Jeg har kun 5 av dem, og de gikk ut av produksjon for ca 15 år siden, og jeg tror ikke at noen andre produsenter har tilsvarende.  Alternativet mitt blir da å forsøke med flexiskinner.

Jeg tok en 3mm kapa plate og laget en mal med tre av skinnene jeg hadde.  Jeg kunne da legge en flexiskinne rundt denne malen og sette dem fast med noen klemmer (litt vanskelig å se at det ligger en kapaplate inne i halvsirkelen). 

Papirlappen ligger under printplaten fordi den er litt tynnere enn svillematten.

Jeg ønsket å lage en skinne tilsvarende to skinner (60 + 60 grader).  Jeg fjernet tre sviller i hver ende og loddet på en lite printplate i hver ende.  Etter på tok jeg av klemmene - og flexiskinnen beholdt formen mellom loddingene. 

Etter litt kutting skinnen og printplatene, er skinnen klar til bruk





Edited by programmeringssporet - 07 januar 2016 at 20:26
Back to Top
programmeringssporet View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 12 desember 2013
Status: Offline
Points: 405
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote programmeringssporet Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 20 januar 2016 at 23:10
Erfaringer med 250mm Radius.

På så krapp radie blir overhengene ganske ekstreme.  NEM 103 har ikke data for så krappe kurver, men jeg forsøkte å utvide tabellen i NEM 103 til å dekke inn dette.  Resultatet jeg kom til var at avstanden fra innsiden av ytre skinne til maks utslag blir 27,75mm (jeg har brukt 12 mm ekstra utslag (E) i tillegg til rettstrekning hvor overhenget er 15,75 mm).  Mine tester har vist at de fleste lokomotivene og testvognen min klarer seg med 20 mm, slik at jeg sparer 7 millimeter i forhold til normen.

Med 350mm radius sier normen at utslaget blir opp til 36,7 milimeter for de lengste vognene.  Mine tester viser at B5, B7, IORE og BM 69 har størst utslag.  Jeg klarer meg med 20 millimeter.

Jeg har testet flere lokomotiver på 250mm Radius - Her er status :
(OK=Lokomotivet sporer ikke av,  -- = Lokomotivet sporer av,  blank = ikke testet enda)


El 10 Trix
ok
El 11 NMJ
ok
El 12


El 13 Hobbytrade
ok
El 13 Lima
ok
El 13 NMJ
--
El 14 Lima
ok
El 16 Roco
ok
El 17


El 18 Roco
--
EL 19 Acme
--
EL 19 Piko
--
EL 19 Roco
--
EL 19 Trix
--




DB BR 218 Roco
ok
DB BR 218 Piko
ok
Di 5 Fleischmann
ok
Di 5 Roco
ok
Di 3 NMJ
ok
Di 3 Roco
--
Di 3 Heljan
ok?
Di 8 NMJ
ok
SJ Da Roco
ok
SJ Rc Fleischmann
--
Sj Rc Roco
ok
Sj Rc Lima
ok




KPEV T12 Trix
ok
DB BR 64 Fleischmann
ok
Type 25 Lilliput
ok
Gammel Tysker Roco
--
Stor Tysker Roco
--
Stor Tysker Trix
ok?








Edited by programmeringssporet - 22 januar 2016 at 23:05
Back to Top
einjen View Drop Down
Veteran
Veteran
Avatar

Joined: 17 september 2005
Location: Norway
Status: Offline
Points: 1335
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote einjen Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 21 januar 2016 at 10:21
hvis du erstatter "no" med to streker "--" så blir det lettere å se.
--

Einar Næss Jensen

Words of wisdom are easily spoken, but they are cheap talk

http://einarblog.homemade.no/einarblog
Back to Top
programmeringssporet View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 12 desember 2013
Status: Offline
Points: 405
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote programmeringssporet Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 22 januar 2016 at 23:03
Einar,

Enig med deg.  Har endret dette nå.
Oversikten kommer fra lokomotivkonfigurasjonsprogrammet mitt.
Skal endre dette til å gi lettere lesbare oversikter
Back to Top
programmeringssporet View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 12 desember 2013
Status: Offline
Points: 405
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote programmeringssporet Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 24 januar 2016 at 19:34
Flere innganger og utganger på Arduinoen

På side 1 i bloggen, 18 Februar 2014 startet jeg uttesting av I2C for sensorer.  Det fungerer greit, men nå vil jeg lage en ny IO expander,  denne gang med fokus på å styre mange releer fra en Arduino.  En vanlig Arduino har i underkant av 20 inn/utganger.  Arduino Mega og noen andre har flere, men nå er det Januar og det er tid for ”nesten gratis” prosjekter. 

Arduinoen har en annen utfordring også i forhold til modeljernbane.  Man ønsker ofte 12 volts utganger  som kan levere noen hundre milliampere.  Arduino har 5 (eller 3,3) Volt og 7 – 50 milliampere på utgangene.  For å få høyere spenning og strøm kan man koble opp en ULN2803.  Denne kan levere inntil 500 milliampere og ved å koble den opp til 16 Volt, kan den levere ca 14 Volt ut.  En annen fin ting med ULN2803 er at den kan brukes med 5 Volt logikk, som er vanlig på Arduino, men også 3.3 Volt som er det en Raspberry Pi har, og som noen Arduinoer også bruker. Her er en beskrivelse av kretsen :

https://www.adafruit.com/products/970

Jeg har tidligere brukt en MCP23008 for å få 8 ut/innganger ekstra på Arduinoen.  MCP23017 er dobbelt så stor da den har 16 ut/innganger.  Også denne kretsen kan brukes med 3.3 eller 5 volt.  Da jeg så på dette oppdaget jeg at pinnene på MCP23017 passer nesten perfekt sammen med ULN2803.  Det er ganske lett å bruke et eksperimentkort med rette baner (2.54mm pinneavstand).  Her er noen tegninger som viser hvordan de kan kobles opp. 

Både ULN2803 og MCP23017 kan bestilles fra www.elfa.no eller www.digikey.no

som man ser av bildet passer dette bra sammen. Her en tegning som viser hvor man må kutte banene:



og her hvordan signalene går i banene (blå linjer- skal være rette men feil størrelse på kretsene)


Og her hvordan 0 Volt (brune) og 5 Volt (røde) skal kobles.


Her er noen bilder som viser hvordan kretsene (soklene er loddet fast - hvordan banene er brutt)



Det siste bildet viser status i dag - hvor I2C expanderen er ferdig koblet men driverkretsene ikke er ferdigkoblet).


Neste skritt er å test om jeg får kommunikasjon med I/O ekspanderen.  Her er et program som sjekker kommunikasjonen :

http://playground.arduino.cc/Main/I2cScanner

Og slik så det ut - første forsøk og med suksess.



https://learn.sparkfun.com/tutorials/i2c




Edited by programmeringssporet - 24 januar 2016 at 19:58
Back to Top
programmeringssporet View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 12 desember 2013
Status: Offline
Points: 405
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote programmeringssporet Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 07 februar 2016 at 09:09
Målt Spenning

Da har jeg sjekket litt, og målt litt. (https://www.elfa.se/en/multimeter-benchtop-1000-vdc-10-adc-uni-ut804/p/17610092?q=UT804&page=1&origPos=1&origPageSize=25&simi=98.9)

Først spenningen i stikkkontakten.  I Norge skal den være 230 Volt +/- 10 prosent.  
Det blir 207  -  253 Volt.  I min stikkontakt målte jeg 238 Volt.

Med en Multimaus, og den nye strømforsyningen til Roco (10850, 230VAC, 18V DC, 36VA) målte jeg 17,87 Volt likestrøm ut av strømforsyningen og 17,47 volt på skinnene.  Litt overasket over hvor lite spenningstapet er i digitalsentralen.  Med et enkelt multimeter (Voltkraft VC 130 - https://www.conrad.de/de/hand-multimeter-digital-voltcraft-vc130-1-cat-iii-250-v-anzeige-counts-2000-1090519.html) uten RMS ble spenningen i skinnene målt til  12,4 Volt.  Dette er derfor ubrukelig til DCC, jeg har derfor brukt UT804 videre)

Tidligere leverte Roco digitalsettene  (både LokMaus 2 og Multimaus ?) med en tradisjonell transformator (Roco 10725, 230 Volt, 15V AC) .  Det er en stor og tung klump med en ledning som settes i stikkontakten, og en ledning med plugg som går inn i den sorte digitalboksen.  Med denne målte jeg skinnespenningen til 22,22 Volt.  Dette var uten belastning, og dette viser
sansynligvis at denne transformatoren gir store spenningsvariasjoner i sporet.

Til slutt målte jeg spenningen i sporet med transformatoren fra mitt eldste Digitalsett (http://usuaris.tinet.cat/fmco/lokmaus_en) - med Roco 10761) .   Dette er trafoen som ikke har ledning ut, men kun to kontakter på transformatoren, som kobles til en ledning som kommer ut av den gamle svarte boksen: Roco 10718 merket 230 Volt inn, 15 Volt AC ut.  Her kommer det 17,3 Volt vekselstrøm ut av trafo.  Spenningen på skinnene målte jeg til 22,00 Volt.

Jeg prøvde også med en Fleischmann LokBoss, med originalstrømforsyning.  Denne ga 20,22 Volt på skinnene.

Jeg ville også finne ut om det var spenningsregulator i de sorte boksene til Roco.  Jeg koblet derfor til Laboratoriestrømforsyningen min  (Her er det viktig å vite hva man gjør - man bør altid bruke originalstrømforsyningen, men ved å stille inn makstrøm på strømforsyningen til 200mA er faren for brann ganske liten), Og stilte denne på 12 Volt Likestrøm.  Spenningen målte jeg til 11,982 Volt, så det er ganske nøyaktig.

Med Roco Multimaus og den svarte boksen (den med plugg), og 12 Volt likestrøm inn, målte jeg 11,51 Volt på skinnene (og et strømforbruk på 72 mA.)

Neste skritt var å teste med andre spenninger ut av strømforsyningen.  Ved 9 Volt var det ikke spenning på skinnene,  Ved 10 volt ble  skinnespenningen 9,49 Volt. 14 Volt ga 13,53 Volt,  Konklusjonen blir da at det ikke er spenningsregulator i Multimaus/Roco sort boks. Spenningen er alltid en halv volt lavere enn inngangspenningen.

Jeg testet også den hvite z21 boksen til Roco med 12, 14, 16 , og 22 Volt inn.  Spenningen på skinnene var alltid ca en halv volt lavere. Konklusjonen blir da at denne ikke har innebygget spenningregulator for skinnespenningen.

En annen konklusjon er vel også at problemene som Roco hadde med for høy skinnespenning, ble løst da Roco gikk over til den lille plug-in strømforsyningen.

Neste skritt er å måle spenningene inne i dekoderene, og finne ut om skinnespenningen varierer med belastningen, og om dette påvirker farten, og om det er ulikheter mellom de forskjellige dekoderene.


Edited by programmeringssporet - 07 februar 2016 at 09:18
Back to Top
programmeringssporet View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 12 desember 2013
Status: Offline
Points: 405
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote programmeringssporet Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 22 februar 2016 at 20:47
Servostyring og kobling av Peco og Roco veksler

Koblingskjema for Peco Electrofrog ligger overalt på internett.  For Insulfrog er det mindre informasjon.  Den første vekselen jeg koblet til Servo var en Insulfrog (Hjertestykke i plast).  I utgangspunktet er det ikke nødvendig å koble den på noen spesiell måte. Standard vil Insulfrog kun koble strøm til et av sporene - slik at den er godt egnet på likestrømsbaner/Analog, ved at den kan brukes til å isolere sidespor.  Dette er en grei funksjon, men i mitt tilfelle ønsker jeg ikke å isolere hovedsporet.  Her er en tegning av de tilkoblingene jeg har lodded under vekselen min :



Ved å koble sammen grønn 1,2,3 og 4,  får jeg kontinuerlig strøm i rettsporet / hovedsporet.  Jeg har også koblet sammen rød 2,3 og 4.  Da får jeg kun strøm i sidesporet når veksel står i avvik.  Slik har jeg gjort det foreløpig, og jeg er litt usikker på hvordan det fungerer uten fjær i vekselen.  Det er kun Servoen som holder tungen i kontakt med skinnen rød 1.  Uansett er dette en midlertidig kobling,  senere skal jeg sette opp et rele for sidesporet.

Veksel nr 2 er en Elektrofrog.  Denne skal da styres med mikrobrytere på Servoen, men denne er foreløpig ikke tilkoblet :


Foran på testmodulen har jeg to Roco kurveveksler.  Her er det kun to sentimeter under skinnegangen, slik at det ikke er plass til servo.  Jeg har derfor laget en styringsarm ved at jeg har lodded en liten messingbit i hver ende av et lite messingrør og skrudd røret fast mellom vekselen og bakkanten av modulen,  hvor det er plass til servoer inne i fjellet.  Inne i messingrøret går det en tynn pianotråd (0,5 mm?), som skal overføre bevegelsene.  Jeg har felt messingbiten og rørenden inn i Woodland skinneunderlaget :


Etter at  jeg hadde montert vekselen, så jeg at jeg burde malt platen svart, eller laget en mindre spalte til overføringen.  Dette gjorde jeg på den neste vekselen :



På bildet ser man også at jeg har lodded på gul ledning for hjertestykkepolarisering.  De tynne ledningene, hvit og sort  -  tilsvarer rød og grønn nr 2 på Peco skjemaene.  De er i utgangspunktet unødvendige, men det kan tenkes at strømoverføringen til tungene blir dårlige etterhvert.  Jeg kan da koble til ledningene - men jeg bør kanskje lage en eller annen kortslutningssikring siden de er tynne.  Tilslutt et bilde som viser hvordan vekselen ser ut etterpå.  Overføringsmekanismen er nesten helt usynlig (messingrøret skal skjules i landskapet senere)



Edited by programmeringssporet - 22 februar 2016 at 21:16
Back to Top
programmeringssporet View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 12 desember 2013
Status: Offline
Points: 405
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote programmeringssporet Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 29 februar 2016 at 20:53
Raspberry P 3i, 4 års Jubileum og defekt bildeserver

I dag ble Raspberry Pi 3 tilgjengelig.  Er bl.a. på lager hos kjell.com.  Litt bedre ytelse ca 30 %,  men har ikke testet med JMRI enda.  Da jeg skulle skrive dette innlegget så jeg at bildene kom opp tregt.  Bildene i denne bloggen ligger på en av de opprinnelige først 10000 Raspberryene som ble produsert.  Den har fungert utmerket, bortsett fra et par korrupte SD kort - siste gang for ca. 1 år siden.  En omstart nå førte til at jeg ikke får kontakt med den over nettverket.  Jeg må derfor ta en tur til den, og se om jeg får logget på med skjerm og tastatur tilkoblet.  Det kan ta noen dager før jeg får gjort det.

2016 03 13
Det ser ut som om alt som skulle til for å få tilbake bildene, var en omstart av Raspberry'en


Edited by programmeringssporet - 13 mars 2016 at 21:07
Back to Top
programmeringssporet View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 12 desember 2013
Status: Offline
Points: 405
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote programmeringssporet Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 13 mars 2016 at 22:55
Litt for mange prosjekter i parallell - her er status :

RFID - Nå har jeg koblet opp en Parallax RFID leser til en Arduino, og jeg kan lese kortet.  Problemet er at Parallax leseren ikke leser de små RFID brikkene mine, men kun de store (bankkort størrelse).  Jeg må derfor finne noen andre små brikker - eller finne en annen RFID leser :



Jeg har endelig fått to Raspberry Pi Zero (Bestilte dem i desember).  Her er et bilde som viser størrelsen.  Det er plass til en Zero i en Lima EL14  -  (til høyre).  For sammenligning har jeg en Intel Edison til venstre.  Over en standard Raspberry - og en Arduino :



Reledriverkortet
mitt skal nå testes.  Jeg har derfor laget et lite kort (i midten) hvor jeg har koblet til et lite rele.  Planen for dette prøveoppsettet er å styre releet fra MCP23017, og lese statusen for releet med Arduino Pin2 : (2015 03 16 : oppdaget feilkobling i bildet under)




Edited by programmeringssporet - 16 mars 2016 at 14:02
Back to Top
programmeringssporet View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 12 desember 2013
Status: Offline
Points: 405
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote programmeringssporet Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 16 mars 2016 at 14:19
IO modulen fungerer bra.

Etter at jeg rettet en  liten feilkobling har jeg nå testet modulens 8 første releutganger.

Tilkoblingene på kortet er:

4 pins plugger fra venstre : I2C Clock, I2C Data, 5 Volt,  GND
10 pins plugg øverst (fra Høyre) : 12V, rele 1, rele 2 .... , rele 8, GND
10 pins plugg nederst : er samme som den første(sett fra kanten av kortet) men rele 9 - 16, (GND er sansynligvis ikke tilkoblet - feil?)

4. Pins pluggen kobles til I2C og power fra Arduino eller Raspberry.  Det er to plugger, som er likt koblet,  slik at neste kort kan kobles til en av pluggene

rele strømforsyning (f.eks 12 Volt likestrøm)  kobles til 10 pins pluggen pin 1 (+) og pin 10 (-).  Det kan velges forskjellige spenninger i hver plugg.  5Volt fra Arduinoen kan også benyttes.

rele (+) kobles til pin 1 og en av utgangene (-).

Nå gjenstår kun å teste utgang 9 - 16,  og programvare for Arduinoen slik at releene kan styres fra f.eks. JMRI.




Edited by programmeringssporet - 16 mars 2016 at 14:22
Back to Top
programmeringssporet View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 12 desember 2013
Status: Offline
Points: 405
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote programmeringssporet Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 29 mars 2016 at 14:36
Det har stått litt stille her i det siste, men nå er ihvertfall iomodulen montert på testmodulen.  Foreløpig driver den 5 releer som benyttes til å teste ut to Roco H0e tog,  som jeg fant hos en forhandler i Munchen og Dusseldorf.  Planen er å sette opp en liten bane hvor det ser ut som om toget kjører tomt inn i gruven, og kommer ut (det andre) fulllastet.  Har da tenkt å styre disse automatisk med en Arduino.  Ikke veldig imponert over kjøreegenskapene med likestøm,  så jeg skal vel kanskje vurdere å sette inn dekoder for å få bedre kjøreegenskaper og kanskje lys.  En annen fordel med denne lille h0e testbanen, er at jeg også kan testkjøre mine gamle n-skala.  Foreløpig har jeg testet noen Arnold og Fleischmann.  Kun to Arnold (av 7), og et Fleishmann lok (av 6) som ikke fungerte rett ut av boksen.  (men kjøreegenskapene var ganske variable, og langt dårligere enn de var på Atlas lokomotivene fra ca 1995 med originaldekoder, som kjørte helt ok på likestrøm.  Her må det mere testing og rensing til før jeg kan konkludere i om dette er noe jeg skal se mere på.





Edited by programmeringssporet - 03 april 2016 at 22:48
Back to Top
programmeringssporet View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 12 desember 2013
Status: Offline
Points: 405
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote programmeringssporet Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 03 april 2016 at 22:59
Lyddemping
   
Et av forsøkene med testmodulen er å teste ut forskjellige skinneunderlag i forhold til lyddemping.  Jeg har derfor kjøpt inn en liten mikrofonkomponent til å koble til Arduino.  På bildet under er den koblet opp, Det brune kretskortet. kun tre ledninger (3.3 Volt, GND, og Analog lydnivå).  Grunnen til alle ledningene, er at jeg også har startet testing av en LTC1257  Digital til Analog converter (ADC).  Denne planlegger jeg å benytte for analogtesting.  Den kan gi ca 1000 forskjellige spenningsnivåer mellom 0 - 12 Volt.  Fungerer greit, men jeg må koble til en utgangstransistor,  eller kanskje en LM317. (Litt usikker på hvordan dette bør gjøres)


De første forsøkene med et Roco H0e Lokomotiv ga litt utslag, men ikke så mye,  og det var liten forskjell mellom kjøring på skinner rett på Kapa platen og skinner som var lagt oppe på Woodland skinneunderlag.  Det var imidlertid litt mere støy når skinnene var limt fast i forhold til skinner som bare lå løst oppå skinneunderlaget, selv om de var limt med Woodlands spesiallim for dette.  Jeg må nok få redusert bakgrunnstøyen som kommer fra strømforsyningen (3.3 Volts uttaket, som regnes som det minst støyende uttaket på Arduinoen.) før jeg kan konkludere.

Jeg prøvde også å sette opp et større N-Skala tog med en Arnold BR103 og 4 TEE vogner.   Da fikk jeg ganske store utslag på lydmålingen selv ved ganske lav hastighet.  Arnold lokomotivene var som jeg husket ganske støyende, og det hjelper nok ikke at det ikke har kjørt på 20 år.  Jeg har også kjøpt to TRAX lokomotiver, et Arnold Cargo Net som støyer litt mindre enn BR103, og et Hobbytrain Hector Rail.  Hobbytrain var ganske stillegående, men hadde en høy motorlyd både ved lave og høye hastigheter.  Siste forsøket ble med en gammel velbrukt Fleischmann BR218 - og den hadde både gode kjøreegenskaper og nesten ingen støy i forhold til de andre - etter at den hadde kjørt noen runder.  Dette kan nok også ha noe med at dette lokomotivet er godt innkjørt - selv om det er 20 - 25 år siden det kjørte sist.



Edited by programmeringssporet - 03 april 2016 at 23:24
Back to Top
programmeringssporet View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 12 desember 2013
Status: Offline
Points: 405
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote programmeringssporet Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 12 april 2016 at 00:10
Status Testmodulen april 2016

En av funksjonene jeg vill ha på testmodulen, er en Inglenook.  Denne blir plassert hvor all styringselektronikken var plassert.  Derfor måtte jeg først ta bort elektrokkkortene som ikke var helt nødvendige, men i dag forsvant de siste restene av testoppsettet.



Istedenfor har jeg koblet opp dette på nytt - også denne gangen på et midlertidig sted.



Helt til venstre i bildet over, kan dere se en Arduino med et Adafruit motor shield.  Det er også tilkoblet direkte en spenningsmåler for likestrøms kjørestrøm,  to reed kontakter for togdeteksjon og en ACS712 som jeg skal teste ut som sporsensor, fordi jeg tror denne vil fungere ok både på DCC og likestrøm.

Videre er det plasser i/o kortet mitt som nå har tilkoblet 7 releer.  4 av dem gir likestrømkonstantkjørestrøm på 5,6,7,8,9 eller 12 volt.  En av releinngangene gir også tilkobling til en Analog spenningskilde (0 - 12 Volt).
Det femte releet er polvender for likstrøm.  Rele 6 benyttes til å koble modulen til ekstern styring f.eks. en DCC sentral,  Rele 7 velger mellom PWM (Pulsvidde modulasjon - fra motor shield eller ren likestrøm)  Rele 1 - 4 er de blå på kretskortet, rele 5 er tilsvarende, men ikke synlig i bildet.  Rele 6 og 7 er de store som er motert lenger ned.

Til høyre for releene er spenningsstabilisatorene 7805,7806,7807,7808,7809 og 7812.

Helt til høyre kan man skimte en INA219 high side strømmåler - som måler strøm og spenning inn på hele modulen, og tilslutt forsøkene mine med en Arduino og en DAC (Digital to Analog Converter) for å regulere kjørespenningen trinnløst med likestrøm.

Under er også et bilde av en av reed kontaktene som erstatter en sville i en skinneskjøt.  Den er inne i en bit av en rød krympestrømpe.  To av godsvognene mine har jeg montert magneter på.  Hensikten med dette er å finne ut av en feil i hastighetsmålingene (rundetidene) i forhold til hvor lang tid toget bruker foran optisk sensor.  Jeg antar at feilkilden er forskjellig hastighet på rettstrekninger og i kurver.




Edited by programmeringssporet - 12 april 2016 at 00:36
Back to Top
 Post Reply Post Reply Page  <1 23456 7>

Forum Jump Forum Permissions View Drop Down

Forum Software by Web Wiz Forums® version 12.05
Copyright ©2001-2022 Web Wiz Ltd.

This page was generated in 0,094 seconds.