- Ordre om signalstopp gis ved å legge togveiens stillere mot hverandre

- Ordre om utløsing av togvei gis ved å legge togveiens stillere fra hverandre

Hva er forskjellen på disse to, og hvilken praktisk betydning har det med tanke på signalbilder og vekslenes posisjoner?. M.a.o. hva betyr begrepene "Signalstopp" og "Utløsing av togvei"?

En togvei består av spor, veksler og signaler, definert dor det som er mellom stillerne fra A til B (men ikke fra B til A samtidig). Når man legger en togveistiller fra A til ved ved å legge de to stillerne i samme retning, settes sporveksler i riktig posisjon, det sjekkes at sporet ikke er belagt og til slutt stilles signalet inn i togveien i "kjør". Da er denne togveien låst og sikrer at det ikke er mulig å legge konfliktende togveier, f.eks. fra B til A.

Ved å gi ordren signalstopp, ved å stille stillerne A og B mot hverandre, da oppnår man kun å "rive" signalet, dvs. sette det i "stopp". Togveien er fortsatt låst.

Skal man også oppheve togveien, drar man altså stillerne A og B i fra hverandre. Først da kan nye togveier som involverer de samme sporavsnittene legges.

På bilder av stillverk har jeg sett at det også finnes en egen trykknapp merket Sign.stp. Vil denne knappen sette alle signaler på stasjonen til Stopp da, uavhengig av hvilken togvei som ev. er satt, mens ordre om signalstopp via togveistillerne kun gjelder den aktuelle togveien?

Sitter og leser om forriglingsutrustning og utløsing av togvei og sikkerhetssone, og tolker det dithen at utløsning kun skjer manuelt og etter at visse krav er oppfylt, stemmer det? Det er ingen automatisk utløsning av togveien etter at toget har kjørt?

Er interessert i å vite om dere som har bygget stillverk etter NSI-63 også har implementert denne sikringen, og hvordan dette er gjort. Har også flere andre spørsmål når det gjelder koblinger og bruk av releer og diodematriser for et slikt stillverk, bl.a. forslag til passende releer å bruke, men har av tidligere tråder forstått at det kanskje skal komme en artikkel i MJ-Bladet om dette. Får håpe den artikkelen kommer snart da, for dette begynner å bli veldig aktuelt for min del...

Det stillverket jeg bygget til Ørskosen G tidligere i år for TMJK-anlegget fungerer nesten etter prototypen, men jeg har surra litt med forskjellen på å dra stillerne motsatt eller mot hverandre, så der river jeg togvei og signal ved å dra de mot hverandre. Men er det lagt en togvei, så kan det ikke legges konfliktende togveier før togveien er opphevet. Jeg har tenkt å skrive noe om det i MJ-bladet, men stillverket er ikke helt fullført, så derfor har jeg ikke begynt på den artikkelen.

Men der bruker vi en kombinasjon av diodematrise og releer. Du kan lese mer om det på bloggen til TMJK: http://blog.tmjk.no/byggeblogg/" rel="nofollow - blog.tmjk.no/byggeblogg/  Her er bilde rakleverket:

Her har vi brukt gamle industrireleer, noen er ca 50 år gamle, kjøpt i kilovis hos skraphandler Brødrene London på Økern da de hugget første generasjons datamaskiner der på 1970-tallet.

Si ikke det.  Det er mange måter å være nagleteller på i MJ. Hvorfor bare superdetaljere rullende materiell. Sikringsanelgg og drift er også et område for gjenskaping, og her slipper man utfordringen med skala.

Og apropos det går jeg tilbake til det ene spørsmålet i det første innlegget mitt; hva skjer med vekselposisjonene når togveien blir utløst, går de tilbake til standardposisjonen (den som er markert med + på stillverket)? Eller vil de forbli i samme stilling inntil en ny togvei blir lagt?

En annen ting som jeg også lurer på, litt off-topic men det kom mens jeg prøvde å finne ut litt mer om NSI-63. Dette ble vel utviklet og tatt i bruk på begynnelsen av 60-tallet etter hva jeg har lest, men hvordan var forgjengeren som dette systemet er basert på?

Det er endel unntak fra reglene ja, faktisk så mye at det er litt artig å finne ulike særløsningene på MJ-anlegg som kan ha et eller annet konkret forbilde. Som de sier på Model Railroader-forumet: There's a prototype for everything!