Sånn, nå er det i orden.
Saken var altså at to lokomotiver raste avgårde på skinnene, selv når det var tilkoplet en Mobile Station II (MS2). Kanskje litt nybegynnertro da jeg antok at Märklinlok med Märklins dekoder ville stå helt i ro inntil lokomotivets dekoder mottok et "telegram" ment for nettopp det lokomotivet.
Å programmere syntes å bli noe vanskelig, ettersom lokene oppførte seg som om de handlet på egenhånd, og ikke ventet på "ordre" fra MS2eren. Jeg har akkurat begynt å "snuse" litt på Märklins digitalsystem, og har ikke mange måneders erfaring med det systemet.
Jeg har hatt nytte av Nils´Småservice før, og ettersom innehaveren sjøl er godt kjent for å ha god greie på Märklin, både bygging av anlegg og ikke minst togstyring - tok jeg kontakt for å høre om problemet var kjent fra før. Det var det. Han mente dekoderne helt sikkert var i orden.
Nils forklarte at det er bare MFX-dekodere som melder seg automatisk. MS2 sender ut digitalprotokollene for MFX (Märklin/Motorola) , MM2, (også Märklin/Motorola) og DCC. ("2-leder"-digitalformatet, for å si det litt kronglete)
Typisk husker dekoderen hva den drev med før strømmen ble brutt. Det kunne tyde på at lokene hadde blitt tatt av sporet mens de hadde fart i analogt modus, og dekoderen husket dette. Selv om de nå mottok strøm med digitale signaler, holdt de på moduset de hadde da strømmen sist ble brutt; altså analogformatet.
Få lokene til å stoppe Med MS2eren jeg har, hadde jeg først kjørt et lok med MFX, så med DCC. Jeg fikk råd om å legge inn et nytt lok i minnet på MS2-eren, et helt fiktivt lok - det viktige var at jeg la inn dette fiktive loket med en MM2-adresse. Etter å ha gjort dette, simulerte jeg kjøring med dette fiktive loket ved å vri på hastighetsregulator, slå lys av og på, etc. Digitalstyringen ville nå sende ut MM2-protokoll.
Ettersom de løpske lokene sannsynligvis også hadde MM2-dekodere ville de oppfatte at det nå var MM2-protokoll i skinnene, og dermed gå bort fra å være i analogmodus.
Det stemte. Men først ved 2. forsøk. I første forsøk spant de som før, men andre gang jeg satte dem på skinnene sto de helt stille.
Finne riktig adresse Lokene sto nå stille og "hørte etter". Søket etter rett dekoderadresse kunne begynne. I teorien kunne adressen være alt fra 1 - 80. Det er imidlertid slik at noen adresser brukes oftere (Det gamle Deltasystemet hadde forkjærlighet for 4 spesifikke) og det kunne være lurt å begynne med disse; 24, 72 og 78.
Jeg forsøkte nå å legge inn enda et nytt lok i databanken på MS2-eren, men nå var det "Steppehesten", BR24 fra Deutsche Bundesbahn jeg ville legge inn. Først forsøkte jeg med adresse 72. Intet resultat. Loket sto dønn stille. Forsøk med adresse 78 ga full klaff. Nå lystret det alle kommandoer.
Med Henschel-loket fra startsettet valgte jeg en annen tilnærming; MS2 tillater at du søker i en databank basert på artikkelnummeret for loket. Ettersom jeg hadde artikkelnummeret til startsettet, scrollet jeg nedover i databanken til jeg fant riktig artikkelnummer. Bingo! Jeg behøvde ikke bry meg med å finne riktig adresse, ettersom jeg nå søkte i databanken. Adressen kan helt sikkert sjekkes, men dette har jeg ikke gjort. Databanken kaller lokomotivet for "Baustelle" (Byggeplass), men dette kunne jeg endre til eget forgodtbefinnende. Jeg omdøpte loket til "Henschel" ved å velge redigeringsfunksjonen på MS2-eren.
Sluttnote Alt i alt synes jeg Märklin har lyktes godt med brukervennlighet på MS2. Det blir ikke bare tall på adresser og cv-verdier, men navn og menyer som gjør det hele litt mer brukervennlig, også når besøkende skal prøve seg som lokførere. Selv om fenomenet med "løpske lok" synes å være litt merkelig at ikke er løst på en annen måte når det sendes ut strøm med digitale signaler.
|