Forbedring Trix/Mä. Stortysker
Printed From: MJF Forum
Category: Modelljernbane i alminnelighet
Forum Name: Selvbyggeren
Forum Description: For presentasjon av selvbyggerprosjekter og byggeteknikker
URL: http://forum.mjf.no/forum_posts.asp?TID=8286
Printed Date: 21 februar 2025 at 12:10
Software Version: Web Wiz Forums 12.05 - http://www.webwizforums.com
Topic: Forbedring Trix/Mä. Stortysker
Posted By: Bjørn R Larsen
Subject: Forbedring Trix/Mä. Stortysker
Date Posted: 22 desember 2013 at 21:44
|
Mitt "juleprosjekt" for i år ser ut til å bli forbedringer på en Trix Stortysker. Loket ble innkjøpt for et drøyt år siden, og etter noen korte prøvekjøringer ble loket plukket delvis fra hverandre og ble liggende "på vent". Som de fleste MJ-ere har jeg til enhver tid et større antall prosjekter påbegynt eller "på vent". Jeg hadde sett meg ut å gjøre flere ting med dette loket, som f.eks. bytte driftsnummer, lage ny hovedlyskaster samt nye markeringslykter foran. Jeg er nemlig svært misfornøyd med lyktene foran på dette loket. Markeringslyktene er gigantiske, mens hovedlyskasteren er feil og altfor liten. Modellen har faktisk samme størrelse på markeringslykter som hovedlyskaster... Dessuten var det nesten ikke noe lys i det hele tatt ut av hovedlyskasteren, men det lyste ut av skorsteinen Trix/Märklin-modellen er utstyrt med "Dreilicht-Spitzensignal", som ble innført i Vest-Tyskland først i 1957, så disse lyktene har lite å gjøre på modeller av en stortysker. Det ble startet med markeringslyktene, og brukt bl.a. dette 1:1 bildet som inspirasjon: http://pix.njk.no/17/o17574-rmdb_632570.jpg" rel="nofollow - http://pix.njk.no/17/o17574-rmdb_632570.jpg Disse ble laget av messingrør:
De ser kanskje store ut, men de består av en 1, 25 mm rørbit montert i en 2,5 mm rørbit. Den største rørbiten er filt innvendig for å gjøre veggene tynnere. Så satte jeg inn 0.5 mm lysledere og fylte innvendig med epoksylim:
Her er originallyktene lagt ved siden av de nye lyktene. De nye lyktene blir her testet ved å belyse enden av lyslederen med en lysdiode. Hullene i bufferbjelken (etter de gamle lyktene) er tettet med tynne messingplater, og det er boret 0,5 mm hull til lyslederene:
Så ble lyslederne tredd gjennom hullene. Jeg forsøkte først å bøye lyslederne med oppvarming, men det viste seg å være vanskelig å få ordentlig til. De ble derfor kuttet rett på undersiden, og to bittesmå varmhvite LED (SMD 0603) ble påloddet ledninger og festet på undersiden av hver av lyslederne med en liten dråpe epoksylim. Så ble delen montert på loket:
Neste trinn blir å male lykter og lysledere, samt koble ledningene til det lille kretskortet som huser dagens frontbelysning. ------------- Med vennlig hilsen, Bjørn Runar Larsen http://bjornrl.wordpress.com" rel="nofollow - http://bjornrl.wordpress.com |
Replies:
Posted By: Tog
Date Posted: 22 desember 2013 at 22:19
|
Interessant prosjekt! Da jeg så innlegget ditt gikk jeg straks bort for å se lykte-målene på min Gützold stortysker. Denne er adskillig mere korrekt en den jeg finner på Trix'en min. Faktisk veldig bra. Dessverre har Gützold en GIGA-svakhet og det er at den er utstyrt med sleidestenger i plast(!). Men jeg trenger en av hver, idet Trix'en har badekar-tender, mens Gützolds har stivramme-tender. Varianten fra Liliput er for grov i detaljene etter min smak, så den har jeg hoppet kvikt bukk over. Mine dager har akkurat nå gått med til å innmontere sveitsiske Maxxon-motorer og CNC-freste chassis på en NSB-rød "Padde" samt ditto på en SKD 214. Disse ble i sin tid levert av Perl og er karrosserimessig OK, mens de medfølgende strikk-motorene ikke akkurat er up-to-date. Og WOW hvilket resultat. Nå går de to modellene som en drøm og må bare kjøres inn. Og da gjenstår bare belysning og dekoder. Men det har jeg fagfolk til å hjelpe meg med. |
Posted By: Bjørn R Larsen
Date Posted: 22 desember 2013 at 22:27
|
Gützold-lyktene er adskillig bedre ja. Og jeg tenker akkurat som deg, må ha en av hver (badekar/stivramme-tender). ------------- Med vennlig hilsen, Bjørn Runar Larsen http://bjornrl.wordpress.com" rel="nofollow - http://bjornrl.wordpress.com |
Tog wrote:
Posted By: Tog
Date Posted: 22 desember 2013 at 22:44
Apropos "fagfolk", utbrøt min hulde viv og la til: -Du vet vel at amatører bygde Noahs ark, mens Titanic ble tegnet og bygget av fagfolk.... |
Posted By: Bjørn R Larsen
Date Posted: 22 desember 2013 at 22:56
|
Originallysdioden til frontlysene er fjernet og ledninger fra de nye lysdiodene er loddet på plass. Lyslederne er malt med hvitt, overmales med sort når hvitfargen er ordentlig tørket:
------------- Med vennlig hilsen, Bjørn Runar Larsen http://bjornrl.wordpress.com" rel="nofollow - http://bjornrl.wordpress.com |
Posted By: Tog
Date Posted: 22 desember 2013 at 23:04
Kjempetips om først å lakke lyslederne hvite. Øker jo helt sikkert lysgjennomgangen. Før de så igjen lakkes svarte oppå det hvite for å illudere lyktebraketter/-stolper, samt hindrer mulig "avfallslys". Standardløsning for MJ-Wiki.
|
Posted By: Stig80
Date Posted: 22 desember 2013 at 23:52
| Er det slik å forstå at det ikke skal være gule lys i stortyskeren? Jeg har trix stortysker 63a/br 53, er det noe en kan gjøre for å gjøre det mindre gult? Eller må en bytte dioder? |
Posted By: Bjørn R Larsen
Date Posted: 23 desember 2013 at 15:47
|
Det var hvite lyspærer i lyktene, og disse ga et gulhvitt lys. Det er dessverre ikke mulig å gjøre lyset fra en gul lysdiode hvitere. ------------- Med vennlig hilsen, Bjørn Runar Larsen http://bjornrl.wordpress.com" rel="nofollow - http://bjornrl.wordpress.com |
Posted By: Bjørn R Larsen
Date Posted: 23 desember 2013 at 15:54
|
Neste trinn, hovedlyskaster. Jeg kommer til å lage en lyskaster på samme måte som beskrevet her: Først måtte den gamle lyskasteren slipes vekk. Samme vei gikk nummerskiltet, jeg har ennå til gode å se bilde av en stortysker med skiltplate foran. Samtlige har nummeret (dersom det er påmalt) malt direkte på røykskapsdøren. Slik ser det ut etter en omgang med Dremel:
------------- Med vennlig hilsen, Bjørn Runar Larsen http://bjornrl.wordpress.com" rel="nofollow - http://bjornrl.wordpress.com |
Posted By: Bjørn R Larsen
Date Posted: 24 desember 2013 at 15:48
|
Og så langt kom jeg før julefreden senket seg over heimen:
Lykten er laget av en endehylse med en mikro glødpære inni, innstøpt i epoksylim. God jul! ------------- Med vennlig hilsen, Bjørn Runar Larsen http://bjornrl.wordpress.com" rel="nofollow - http://bjornrl.wordpress.com |
Posted By: Bjørn R Larsen
Date Posted: 26 desember 2013 at 18:04
|
Jeg bruker funksjonsutgangen for røykaggregatet til topplyskasteren. Det måtte litt research til for å finne ut hvordan Trix bruker denne utgangen. Det viser seg at funksjonsutgangen ut fra den medfølgende lyddekoderen styrer en optokobler som forsyner spenning til røykaggregatet via en multifuse rett fra strømopptaket. Ledninger ble derfor koblet iht. dette og deretter testet:
Sammensatt ble det slik:
Lyset er ikke så kraftig som bildet viser, men jeg har oppnådd det jeg ville: Minske størrelsen på de nedre lykter, øke størrelsen på hovedlyskasteren samt få denne til å lyse sterkest. Nå er loket snart klart for prøvekjøring, på DMJKs rom(h)julskjørekveld, må bare få satt på noen TB-koblinger først ------------- Med vennlig hilsen, Bjørn Runar Larsen http://bjornrl.wordpress.com" rel="nofollow - http://bjornrl.wordpress.com |
Posted By: Per Einar Orebe
Date Posted: 26 desember 2013 at 18:41
|
God Jul Bjørn Runar! Sitter og følger denne "byggebloggen" med interesse. Har du planer om å gjøre noe med den høye foten på de nedre lyktene? Ser av bilder av 2770 at det er en X-formet (Ser det ut som) brakett ned mot buffert bjelken. Hva er grunnen til denne tilsynelatende modifikasjonen i forhold til en "standard" Br 52 fra DRG? |
Posted By: Bjørn R Larsen
Date Posted: 26 desember 2013 at 20:17
|
God jul, Per Einar! Jeg har ikke gransket så mange bilder av 2770 (nok den mest fotograferte stortysker), fordi den har andre typer lyktefester og lykter (større?) enn de jeg er ute etter å modellere. Dette bildet: http://www.jernbane.net/uploadh/11-22-2009_umulig_gaate2.jpg" rel="nofollow - http://www.jernbane.net/uploadh/11-22-2009_umulig_gaate2.jpg viser ganske tydelig markeringslys på tynne stenger, som jeg har prøvd å etterligne. ------------- Med vennlig hilsen, Bjørn Runar Larsen http://bjornrl.wordpress.com" rel="nofollow - http://bjornrl.wordpress.com |
Posted By: Tog
Date Posted: 26 desember 2013 at 21:54
| Kan det være at den avbildede 63'n er i huggemodus? Den mangler jo hovedlykt oppe. Dessuten lurer jeg på om bilene også er slakteferdige. Du har i alle fall ditt på det tørre hva markeringslysenes stolpefester angår. |
Posted By: Bjørn R Larsen
Date Posted: 26 desember 2013 at 22:02
|
Ihvertfall nær hugging, den fikk leve og står i dag på Bressingham Steam Museum i England - med hovedlyskaster oppe igjen. ------------- Med vennlig hilsen, Bjørn Runar Larsen http://bjornrl.wordpress.com" rel="nofollow - http://bjornrl.wordpress.com |
Posted By: Tog
Date Posted: 26 desember 2013 at 22:09
|
Ved nærmere undersøkelse sier Materielldatabasen at 5865 ble bestilt i 1942, Levert i 1944, satt i drift i april 1945, hensatt i 1958 og utrangert i 1970. Det interessante er som du skriver at 5865 i følge den samme materielldatabasen i mai 2002 befant seg som "Peer Gynt" på Bressingham Steam Museum i England. Når og hvordan hentet engelskmennene dette gigaloket i Norge? http://forsk.njk.no/mdb/visbilde.php?id=20038&aut=&eng=" rel="nofollow - 63.5865 i England Og her sitter jo hovedlykten midt på kjeleskapdøren... |
Posted By: Per Einar Orebe
Date Posted: 26 desember 2013 at 22:40
Har ikke bildene her men på et av dem jeg så på Jernbane.net så var det et kryss struktur under, mens andre viser tilsynelatende tynne stenger. Noen har stor hovedlykt på røykkammerdøra, mens andre ikke har det. Mener et av bildene tatt i Motala kort etter krigen viser et blankt lok men uten hovelykt på døra. Kan det være at disse kom etter krigen. Krigen satte vel krav til blending av frontlykter. |
Posted By: Bjørn R Larsen
Date Posted: 26 desember 2013 at 23:58
|
Alle de tyske lokene som kom under krigen hadde kun lys nede. Den tredje lyskasteren (oppe) ble innført i på tyske lok (i Vest-Tyskland) først i 1957, så vidt jeg vet. ------------- Med vennlig hilsen, Bjørn Runar Larsen http://bjornrl.wordpress.com" rel="nofollow - http://bjornrl.wordpress.com |
Posted By: Kjell H.
Date Posted: 27 desember 2013 at 10:28
|
Type 63 nr. 5865 hadde en mellomrevisjon(MR)i desember 1957 i Trondheim. Det hadde trolig ingen hovedrevisjon (HR)før det ble utrangert? Jeg har dette revisjonsskiltet som sannsynligvis "forsvant" da loket ble hensatt i Drangsdalen? Det har et blankt felt for HR, så trolig er dette loket ikke revidert siden? - Fikk skiltet for mange år siden av en eldre NSB-ansatt. Det skulle derfor ikke forbause om andre deler som frontlykt ble demontert sammen med skiltet? |
Posted By: ses
Date Posted: 27 desember 2013 at 17:27
Alle bilder av type 63 i Norge tyder på at de fikk påmontert hovedlykt på røykskapdøra i hvert fall straks etter freden, da man igjen kunne kjøre med ublendede hovedlykter. Nedenstående bilde viser lok 5849 i 1946 på Neslandsvatn stasjon. Det var lokbytte mellom elektrisk og damp der fra 1943 til 1948. Lykta er på plass, som man ser. 5865 var det nest siste loket av BR 52 som kom til Norge, nemlig så sent som i april 1945! Kjelen var ny (første trykkprøve kjel 4136) 30.4.1944. Det fikk mellomrevisjoner (MR) 28.2.47 (kjelprøvedato), juli 1948 (ikke kjelen, Krossen), 17.8.53 (kjeltrykkdato Grorud), 20.11.57 (trykkprøve på Marienborg). Hovedrevisjoner (HR) 22.50.1950 (kjelprøve etter kjelbytte til 11581, Sundland, men resten av revisjonen på Grorud), nov.1955 (Grorud, byttekjel 15641 satt inn). Loket ble hensatt 25.1.1958 i Stavanger distrikt, dvs. høyst sannsynlig i Drangsdalstunnelen med en gang. Loket fikk altså bare en måneds driftstid etter siste MR. ------------- Svein S |
Posted By: Tog
Date Posted: 27 desember 2013 at 17:58
|
Og her har den den første brakett-typen til de nedre lyktene. Men det ser ut til at den senere fikk stolpebraketter. Imidlertid ser det ut til at den hele tiden har hatt midtstilt øvre hovedlykt sentrert på røykskapsdøren. Der skiller den ellers så eminente modell-fornorskningen seg fra forbildet. For øvrig takk til SES og hans utmerkede kunnskapsbase - både oppe på skuldrene og i MDB. |
Posted By: ses
Date Posted: 27 desember 2013 at 20:02
Ikke helt. Plasseringen av frontlykta varierte fra lok til lok. Den laveste plasseringen var midtstilt, men flertallet synes også å ha fått lykta plassert hevet i forhold til midten, f.eks. slik som på 1104:  Se http://forsk.njk.no/mdb/mdb.php?allefoto=1&jernb=&art=&type=158" rel="nofollow - http://forsk.njk.no/mdb/mdb.php?allefoto=1&jernb=&art=&type=158 ------------- Svein S |
Posted By: Tog
Date Posted: 27 desember 2013 at 21:04
| Takk for nytt, flott foto. Nå tenkte jeg spesifikt på 5865 når det gjaldt hovedlyktplassering på røykskapdøren. Men selvsagt behøver ikke alle detaljer på modellen å stemme med dette spesifikke loket. Man må finne kompromisser. Det gjør jeg selv på et skiftelok jeg holder på med. |
Posted By: Per Einar Orebe
Date Posted: 27 desember 2013 at 23:37
| Hva var grunnen til stolpebrakettene? Bedre belysningslengde foran loket? |
Posted By: Thobbe
Date Posted: 28 desember 2013 at 00:00
| Jeg foreslår at de står så høyt for å ikke snø ned. Null fakta i dette innlegge, bare synsing. |
Posted By: Bjørn R Larsen
Date Posted: 28 desember 2013 at 00:27
|
For at lyktene skulle kunne lyse over stor snøplog, http://forum.mjf.no/forum_posts.asp?TID=4292&KW=sn%F8plog&PID=17024755&title=stortysker#17024755" rel="nofollow - http://forum.mjf.no/forum_posts.asp?TID=4292&KW=sn%F8plog&PID=17024755&title=stortysker#17024755
------------- Med vennlig hilsen, Bjørn Runar Larsen http://bjornrl.wordpress.com" rel="nofollow - http://bjornrl.wordpress.com |
Posted By: Bjørn R Larsen
Date Posted: 28 desember 2013 at 00:31
|
Jeg bygger ikke modell av 5865. Har ikke helt bestemt hvilket nummer modellen får ennå, men 5865 har aldri vært vurdert. ------------- Med vennlig hilsen, Bjørn Runar Larsen http://bjornrl.wordpress.com" rel="nofollow - http://bjornrl.wordpress.com |
Posted By: Tog
Date Posted: 28 desember 2013 at 12:59
| Spennende prosjekt du har. Og interessant med poenget om at de høye stolpebrakettene løftet markeringslysene over den store snøplogen. Kjenner du til flere Type 63 enn 5865 med denne løsningen? |
Posted By: Bjørn R Larsen
Date Posted: 28 desember 2013 at 13:24
|
Det ser ut til å være ganske mange. Ta en titt på alle bildene som ligger tilgjengelig på internett, jeg har ihvertfall funnet disse: (Edit: et nytt søk i bildearkiv gjorde at jeg fant bilder av hele 32 stk. med markeringslys på tynne stolper. Det må sies å være temmelig utbredt mao.) 1101 ------------- Med vennlig hilsen, Bjørn Runar Larsen http://bjornrl.wordpress.com" rel="nofollow - http://bjornrl.wordpress.com |
Posted By: Tog
Date Posted: 28 desember 2013 at 16:26
| Dessverre er mine litra 4837 (Gützold) og 2843 (Trix). Med Pünthers høyfjellsplog stikker markeringslysene så vidt over toppkanten av plogen på Trix'en. Mens Gützold'ens markeringslys skjules bak en lavere, ordinær stor snøplog. Irriterende. Hmmm... |
Posted By: Bjørn R Larsen
Date Posted: 28 desember 2013 at 16:59
|
Her er et bilde som viser stortysker med stor plog og forhøyede lykter: http://www.digitaltmuseum.no/things/stor-frontplog-montert-p-damplokomotiv-type/NJB/JMF017065/gallery?query=type+63&js=1&search_context=1&page=2&count=103657&pos=44" rel="nofollow - http://www.digitaltmuseum.no/things/stor-frontplog-montert-p-damplokomotiv-type/NJB/JMF017065/gallery?query=type+63&js=1&search_context=1&page=2&count=103657&pos=44 ------------- Med vennlig hilsen, Bjørn Runar Larsen http://bjornrl.wordpress.com" rel="nofollow - http://bjornrl.wordpress.com |
Posted By: Bjørn R Larsen
Date Posted: 28 desember 2013 at 18:45
|
Og her er 2843 (Trix-modellen) med markeringslyktene på stolper: http://www.digitaltmuseum.no/things/godstog-trukket-av-damplokomotiv-type-63a-i/NJB/JMF017738/gallery?query=type+63&js=1&search_context=1&page=2&count=103658&pos=33" rel="nofollow - http://www.digitaltmuseum.no/things/godstog-trukket-av-damplokomotiv-type-63a-i/NJB/JMF017738/gallery?query=type+63&js=1&search_context=1&page=2&count=103658&pos=33 ------------- Med vennlig hilsen, Bjørn Runar Larsen http://bjornrl.wordpress.com" rel="nofollow - http://bjornrl.wordpress.com |
Posted By: Tog
Date Posted: 28 desember 2013 at 20:51
| Endelig slapp Digitalt Museum PC'en min inn til fotoet. Veldig bra! Nytt prosjekt med andre ord. Liker nemlig korrekte forbilder, ellers går man der og ergrer seg. Takker for servicen. |
Posted By: Claes Lislerud
Date Posted: 29 desember 2013 at 11:35
|
Meget interessant tråd. Her var det mange detaljer jeg aldri har tenkt på. Har du tenkt å gjøre noe med drivverket i Trix modellen? Vi har en slik i klubben og den er rene treskeverket i forhold til Roco og Lilliput sine. ------------- Modellhilsen Claes |
Posted By: Bjørn R Larsen
Date Posted: 29 desember 2013 at 11:48
|
Jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg vil prøve å gjøre noe med drivverket. Loket fikk "luftet seg" på en kjørekveld hos DMJK nå i romjulen, og drivverksstøyen synes jeg ikke var så fremtredende da:
Men, jeg kommer ganske så sikkert til å bytte ut den innebygde lyddekoderen (Zimo?) med en ESU Loksound. Jeg synes lyden er litt primitiv, og ønsker mulighet til å finjustere lydnivåer og fjerne noen lyder. ------------- Med vennlig hilsen, Bjørn Runar Larsen http://bjornrl.wordpress.com" rel="nofollow - http://bjornrl.wordpress.com |
Posted By: Kjell H.
Date Posted: 29 desember 2013 at 12:25
|
Pent bilde! Trix har nok originalt en Märklin mSD-dekoder som standard på den siste utgaven. Den ligger nok dessverre omtrent 10 år etter i utvikling til ESU og Zimo - etter min mening. I det siste, har jeg vært storlig imponert over lyden til de siste dekoderne til spesielt Zimo (som nå er standard i Fleischmann og Roco). Her klarer man nærmest å få til vinkelsynkrone dampstøt - uten bruk av giver! - Ellers leverer Märklin/Trix dette loket med "brukket ramme" for å kunne klare krappe kurver. - Er det dette du vil gjøre noe med? |
Posted By: Bjørn R Larsen
Date Posted: 29 desember 2013 at 12:58
Jeg har ikke sett nok på rammen til å slå fast om det er mulig å gjøre noe der uten at det blir for komplisert. Kanskje noen andre har gjort noen vurderinger her? ------------- Med vennlig hilsen, Bjørn Runar Larsen http://bjornrl.wordpress.com" rel="nofollow - http://bjornrl.wordpress.com |
Posted By: hev
Date Posted: 29 desember 2013 at 13:57
Takker for interessant tråd! På bildet, etter loket, ser det ut som om vognen er en BFo2a type 7 (BF 30), samme type som f eks vogn 18080. Er denne vognen selvbygget eller er det et messing byggesett? Kan du i så fall informere om hvem som har produsert den? ------------- Hans Egil Norsk damp og diesel |
Posted By: Bjørn R Larsen
Date Posted: 29 desember 2013 at 14:16
Det er et gammelt Scandinavian Miniature-byggesett. Jeg fikk det i 2004 som takk for en tjeneste og bygget det sammen et par år senere. ------------- Med vennlig hilsen, Bjørn Runar Larsen http://bjornrl.wordpress.com" rel="nofollow - http://bjornrl.wordpress.com |
Posted By: hev
Date Posted: 29 desember 2013 at 16:10
|
Takker for info. Ser ut til å være meget bra bygget og lakkert! Vi får håpe SM eller SS kan komme med nye opplag.  ------------- Hans Egil Norsk damp og diesel |
Posted By: Tog
Date Posted: 29 desember 2013 at 17:02
|
Hr.Korsmo i SM har etter det jeg har sett i den senere tid vært interessert i detaljer rundt teakvogner. Blant annet på NJK forum. Dette kan kanskje tyde på at SM prosjekterer nye teakvogn-varianter. Jeg tror allikevel at SM bør fokusere på mindre antall ulike modeller og heller konsentrere seg om noen færre av gangen - med tanke på gjennomføringen. Det har de for det jeg vet kanskje allerede begynt med, slik at alle delene er tilgjengelige i forbindelse med lanseringen. Som for eksempel komplette dekalsett. Imidlertid er det ikke lenge siden Steinar og Steinar lanserte sine teak-utgaver solgt gjennom Togbutikken. Disse er jo regnet som de aller beste. Uansett bør du sikre deg et visst utvalg av Rocos teakvogner med tanke på eventuelle ombygginger. |
Posted By: H. Lindholm
Date Posted: 04 januar 2014 at 00:03
|
De to nedre lampene på norske damplok er signallamper. Så lenge damplokene var i alminnelig bruk i Norge skulle det ikke vises lys foran i kjøreretningen om dagen, det var først senere regelen kom med å ha lys foran tent hele døgnet (en stor og/eller to mindre lamper med hvitt lys), og noe etter det igjen kom regelen med som påbyr lys i tre lamper hele tiden ("trekantlys"). Signallampene har ikke noen reflektor. De er hvitmalt i "reflektorskålen" og gir derfor ikke noe lys å snakke om utover lysvidden til selve lyspæren, som normalt er en helt alminnelig matt pære på beskjedne 25 watt. Den hvite bakflaten er i hovedsak for at det skal bli en større lys flate og dermed bedre synbarhet. Når lokomotiv går alene eller bakerst i tog settes det skjermer med rødt glass inn i holdere foran signallampene slik at det vises rødt lys bakover. Den store hovedlampen som ble satt på type 63 var en norsk type lik den som var på de fleste andre norske damplok. Dette er en ordentlig lyskaster med stor reflektor. Lampestyrke vanligvis 150 watt. Bildematerialet for type 63 dekker dessverre ikke alle lok. En del lok beholdt sine opprinnelige tyske signallamper, blant dem var 2770. Disse lampene var fastmontert på braketter av noe varierende høyder, det ser ut til at disse brakettene etter hvert ble skiftet ut i Norge. De opprinnelige tyske brakettene sees på bildet av lok 5849 på Neslandsvatn. Mange lok fikk erstattet de tyske signallampene med standardiserte norske signallamper lik de som finnes på nesten alle bevarte norske damplok i dag. Siden en del lok beholdt de tyske lampene antar jeg utskiftingen skyldtes at slike lamper er utsatt for skader, og at man (naturlig nok) ikke hadde flere slike enn de som kom med lokene. De norske signallampene ser ut til alltid å ha blitt plassert på en ca 30-40 cm høy stang. De norske signallampene er en del mindre enn de tyske, de er løse og satt ned i en firkantet, konisk holder på toppen av stangen. Strømtilslutningen er i alminnelighet med stikkontakt, slik at lampen lett kan skiftes. Hvorfor disse ble plassert så mye høyere enn de originale signallampene vet jeg ikke, muligens kan det ha vært for å unngå at man skulle sparke borti dem ved arbeid i røykskapet? Jeg har liten tro på at de ble flyttet opp for å lyse over store frontploger. Det var ikke noe regelkrav om "trekantlys" da disse lokene var i bruk, det var tilstrekkelig at hovedlampen /(lyskasteren) var synlig under kjøring. Når forholdene er slik at det er nødvendig å kjøre med stor frontplog vil dessuten området rundt signallampene lett fylles med snø, slik at lampene blir dekket. Med disse lampenes svake lys skal det ikke mye til før de blir usynlige. Forøvrig er det bare en relativt liten del av året det er behov for stor frontplog. |
Posted By: Tog
Date Posted: 04 januar 2014 at 07:46
| Takk for svært interessante opplysninger. Slike som denne tråden løfter forumet til et høyt kvalitetsnivå. På samme måte som de elektrotekniske innleggene, og forslagene til ulike sporplaner. NJK's og MJF's forum er sammen virkelig nyttig for en tog-nostalgiker. |
Posted By: kokken
Date Posted: 04 januar 2014 at 10:46
Etter hva jeg har hørt fra flere butikker så er Roco tomme for teakvogner, men det kan hende at de produserer flere opplag hvis etterspørselen blir stor nok. Snakket med Morten på Hobbytrain i forrige uke, og han nevnte at en kunde allerede har lagt inn en ordre på 2 hele kartonger. Så hvis flere da også bestiller vogner så kanskje det kan speede opp prosessen  ------------- Mvh Tom-Andrè Engebretsen http://www.kokken.mj-blogger.no" rel="nofollow - http://www.kokken.mj-blogger.no |
Posted By: Bjørn R Larsen
Date Posted: 02 februar 2014 at 22:02
|
Neste forbedring var å bytte ut den originale lyddekoderen med en ESU LokSound 4. Dette gjøres så enkelt som bare å plukke ut den gamle og plugge inn den nye dekoderen (etter å ha loddet av ledningene til høyttaleren på den nye). Med andre ord er den originale høyttaleren beholdt. Ny dekoder plugget inn: Og originalhøyttaleren limt på toppen av den nye dekoderen: I tillegg har jeg byttet ut den gule lysdioden for de bakre lykter med en varmhvit lysdiode. Så har jeg brukt noen timer med en ESU LokProgrammer til å endre og justere på lyder, lydnivåer og funksjoner slik at jeg begynner å nærme meg fornøyd. ------------- Med vennlig hilsen, Bjørn Runar Larsen http://bjornrl.wordpress.com" rel="nofollow - http://bjornrl.wordpress.com |
