Ja takk, begge deler?

Jeg for min del holder meg til H0 likestrøm til jeg får styr på alt det nye. Men plass kan nok føre til en skala til kanskje. Bare så synd at jeg er så gira på Bergensbanen....

Terje Storjord wrote: Å begynne å selge ut blir heller ikke riktig, antar jeg blir kvitt halvparten og sitter tilbake med røkla og en ekkel følelse av å gjort noen dårlige dealer. Hvilket jeg ikke fordrar. Hva f... gjør man? Kan noen bidra med historier om egne skalabytter som virkelig har involvert STORE anlegg og tapte investeringer, sånn at jeg ikke behøver å føle meg så ille om jeg gjør noen radikale grep snart.. Så lenge man anskaffer seg stadig nye ting i feil skala, blir det jo bare verre og verre å bytte.. Mvh Terje S

Jeg kan ikke bidra med sagaer om store anlegg, men feilinvesteringer har det vært, ja...

jeg har alltid hatt en drøm om MJ, men vi hadde ikke råd i min barndom. Senere kom det til familie, hus, perioder med dårlig økonomi, unger og et mer eller mindre nomadisk liv fra by til by inntil det hele begynte å falle på plass i 1994. Nå er ungene vel etablert, økonomien på plass og hvis jeg skal flytte herfra må jeg bæres ut.

Så jeg begynte å tenke MJ. I starten var det snakk om N-skala (US østkyst), men det ble ikke lett å få til da jeg tenkte PRR og GG 1 med overledning og masse spor - laaange tog. Men det var vanskelig å få til , så da ble det PRR og GG 1 - i H0. Innkjøp av spor og penser fra "over there", vogner og lok. Noe bra og brukbart, mye skrot, fant jeg ut.

Så ble det temaveksel igjen, skandinavisk MJ fristet og jeg kjøpte endel lok og vognmateriell fra Lima, Roco, Märklin osv. Skinnemateriell fra Atlas og Walthers var fullt brukbart. Men det ble ikke jeg hadde tenkt meg, tanken på amerikansk jernbane lå og fristet og her i vinter pakket jeg vekk alt H0 og gikk tilbake til N (men nå amerikansk vestkyst, som absolutt gir mulighet for laaange tog).

Så nå er elendigheten i gang igjen. Min fordel er at jeg ikke hadde bygd noe anlegg (det begynner nå), men jeg har ikke tort å regne på hva alt dette har kostet, men det tapet får jeg ta. Hvis noen vil kjøpe Atlas/Walthers code 83, send meg en E-post.

Ellers er å si at Atlas har laget noe aldeles nydelig skinnemateriell i N-skala (code 55) som man også får kjøpt her til lands, så jeg er faktisk glad at jeg ventet. Det har også vært en stor utvikling hva angår koplinger og annet, og tilbudsspekteret er mye større i N nå enn på 1990-tallet.

Så, Terje, hopp i det!

Multippel Skalaforstyrrelse

Med bakgrunn fra fagfeltet som sysler med sjelens irrganger, går det an å modifisere et uttrykk tilpasset mj. Helt uhøytidelig selvsagt.

Det går fint an å leve et lykkelig og fullverdig liv uten å velge bare en skala å forholde seg til. Man kan rett og slett forholde seg til en ad gangen, et slags seriemonogami? I likhet med Terje har jeg noen esker fulle av H0, både likestrøm og treleder vekselstrøm, ispedd noen prosjekter som aldri ble ferdige. Dermed kan man godt også trekke inn "prosjektene man aldri kom i mål med" som et tema...

En forutsetning er at man er så heldig å ha et sted å lagre herlighetene, naturligvis.

Et dilemma med en hobby kan være at den kan bli så "seriøs" og ambisiøs at noe av moroa forvinner. En drøm kan være krevende å få virkeliggjort, og kreve masse tålmodighet - da kan moroa lett forsvinne, og det var jo ikke meningen. I tilfellet med innkjøpet av Z-skala, ble det gjort i abstinens etter å ha det gøy umiddelbart, uten at det først skulle gjøres all verdens forberedelser før drømmeanlegget er på plass. Instant moro.

Dermed kan jeg få begge deler, et ambisiøst prosjekt jeg slett ikke har lyst til å gi opp, og ett uhøytidelig ett. Ja, gjerne litt Ole Brum.

mvh

Lars Gjertsen

Hei!

Med tanke på å bytte skala, er jeg nok (foreløpig) ganske lojal mot den skalaen jeg driver med; H0 (DC). Men det går jo an å prøve noe nytt i den skalaen man driver i også. Akkurat som Lars, fikk jeg også lyst til å prøve noe nytt i sommer, og mitt valg falt på H0e.

Foreløpig har jeg bare satt opp en liten "testbane" på 40x60 cm, men går med planer om å bygge en som er litt større og permanent. Fordelen med dette er at dette kan kombineres eller intergreres i det H0-anlegget jeg allerede har under bygging. Jeg tror sønnen min på 2 1/2 år syntes disse små togene var like spennende som undertegnede.

En annen ting man kan prøve innenfor samme skala er jo bytte av for eksempel forbilde. Selv om jeg driver mest med norsk, har jeg også en engelsk "elskerinne". Min interesse for britisk mj i 00-skala (1:76) skyldes nok at det var det jeg begynte med i sin tid, og det lar seg kombinere med min bane med H0-spor fordi det rullende materiellet benytter samme sporvidde.

RGER

Terje Storjord wrote: Så jeg har vel egentlig to alternativer til selve anlegget: US diesel i N-skala, eller - nå som jeg snart er på kistesiden av 50 - å godta dårligere syn og forsøke seg på større tog: On30, altså smalspors O-skala på vanlige H0-skinner. Etter sigende den skalaen som vokser raskest for tiden.

Jeg var også noe betenkt med smått fommel og fanteri i N-skala, men det viser seg at det går også for sekstiåringer. Noe nedsatt ambisjonsnivå på detaljene og optiske hjelpemidler fra Biltema og liknende hjelper godt. Problemet er heller at fingrene kommer i veien (noen av dem, ihvertfall)!

Z blir imidlertid for smått, jeg vil gjerne kjøre tog som jeg ser (men herregud så imponert jeg er over hva enkelte får til i den skalaen)!

Etter hvert som årene siger på, så synes små tog å bli enda mindre - eller er det bare øynene som ikke er like spreke som før?

Jeg vil i hvert fall styre unna de små skalaene  (< H0) dersom jeg skulle satse på nytt. Da får jeg heller gi avkall på store anlegg med forbildeaktige togstammer og layout.

Det jeg har kommet frem til de siste år er at noe runt skala II er fint å satse på mht. kjøring. Da kan du ta med deg togene ut i det fri om sommeren uten at driftsproblemene blir en alt for stor utfordring.

Jeg har funnet ut at det jeg kjører aller mest med er i skala 1:20 og deromkring - og selvfølgelig live steam. Har ikke villet satse på 32mm sporvidde da denne blir for smal for utendørsbruk uten alt for store krav til underlag og oppretting. Kompromis blir da 45mm.sporvidde. Her er utvalget stort og priser overkommelig, spesielt om forbildet er amerikansk?  

Amerikansk forbilde gir også andre muligheter:

• "Alt er lov." Det finnes sikkert noe tilsvarende i skala 1:1 som har gått der borte.
• Boggivogner går meget fint i krappe kurver.
• Med små ombygginger vil mye amerikansk smalspor gå som norsk om forbildet skulle være Rørosbanen.
• Damplok kan bli skikkelig store og kraftige og derved tilsvarende driftssikre i live steam.
• Ombygging og schratchbygging er enkelt og detaljeringen begrenses ikke av skala men tålmodighet og robusthet.

Jeg synes at kjøreopplevelsen i denne skala blir noe helt annet enn i H0. - Sist men ikke minst får jeg da en variasjon etter årstid da jeg kan sitte inne og pusle med de "små togene" om vinteren.

Jeg ble 50 år her om dagen (Canon 350D i gave fra ektefelle og barn).  Min MJ historie begynner derfor å bli ganske lang.  Den handler ikke bare om skalaskifter, men blant annet også om endring av forbilder, om skifte av strømsystem, om eksperimentering med andre sporvidder og digitale systemer.

Det hele begynte på Ski tidlig på 60 tallet da min far kjøpte et Märklin startsett til min bror og meg (eller til seg selv?) som julegave.  Min bror gikk ganske fort lei av å kjøre et lok og tre vogner rundt og rundt (han fikk etterhvert bilbane), mens jeg kjøpte opp startsett fra alle naboguttene som kom i hans kategori.  Jeg hadde vel 5 eller 6 tanklok på det meste.  Märklin epoken ble aldri til noe stort anlegg, men jeg fikk eksperimentert litt i hobbyens ulike aspekter og kompletterte også togene med et Faller bilsystem; slotbane med kryss, penser og trafikklys.  Jeg hadde forresten en fetter i Trondheim på den tiden som hadde et flott Märklinanlegg på gutterommet a la Svein Sando.  Da bodde jeg i Fredrikstad, men familien flytter nordover senere.

Som 16 åring kom jeg i kontakt med Trondheim Modelljernbaneklubb (og NJK).  På en av kveldene jeg tilbragte i klubblokalene kom det inn en kar med en Union Pacific "Big Boy" fra Rivarossi og 40 eller 50 gule kvegvogner.  Jeg ble helt betatt og fikk etterhvert lov til å besøke et kjempestort amerikansk anlegg i et bomberom i en blokk på Blussevold, hos Jan Kvidal (?).  Jeg forsto at dette var en drøm jeg ikke selv kunne realisere, men mente at de N skala lokene jeg hadde sett hos Kåre Wintzheimer i Hobby Shop kunne danne grunnlag for en drøm i noe mindre skala.  Mange sparepenger ble brukt til kjøp av amerikanske lok og vogner hos Kåre (Rivarossi og Röva).  Mitt første N anlegg på en standard sponplate ble også bygget i denne perioden. Jeg hadde ikke bare skiftet skala, men også strømsystem og forbilde - "Great Northern". Jeg hentet mye av inspirasjonen min fra Model Railroader (MR), som jeg kjøpte for første gang i november 1973 - med en stor minneartikkel om John Allen.

Så kom Sjøkrigsskolen og internattilværelse uten mulighet til å bygge modelljernbane.  Men også den tiden tok slutt og i en stor leid leilighet (sammen med en studiekamerat) fikk kreativiteten igjen utfolde seg i mitt hittil største N anlegg.  I mellomtiden hadde jeg kjøpt alt N materiell fra en eldre kollega som oppga hobbyen.  Han hadde mest europeiske lok og vogner (Rivarossi, Roco, Fleishman og Lima) og jeg hadde plutselig skiftet forbilde.

Med kjæreste, giftemål, barn, ubåttjeneste og beordringer mellom landsdeler kom hobbyen litt i skyggen igjen.  Jeg abonnerte på MR, planla mye og startet på to små anlegg uten at de noen gang ble ferdig.  På slutten av 80 tallet kom familien tilbake til Bergen, og jeg kom i kontakt med Johan Møller-Holst og andre inspirerende MJere i NJK/Bergen.  De drev alle med H0 etter norske forbilder (noen med DC og andre med AC), og mine N drømmer ble svakere og svakere.  På en MJ messe i Bergen Tekniske Museum fikk jeg solgt unna alt mitt europeiske N materiell og jeg fikk finansiert kjøpet av mitt første H0 lok i likestrøm. en "Gammeltysker" fra Roco.  Igjen skiftet jeg skala og forbilde. 

Siden har jeg bygd tidsfordriveren (Timesaver) "Østvik" (se hjemmesiden min), jeg har kjøpt flere lok og vogner, og jeg landet på en drøm om at jeg vil være modulbygger (Bergensstandarden og FREMO) med vekt på norske forbilder fra sent 50 tall, tidlig 60 tall. 

Så kom digitalstyringen, og jeg har så vidt startet med å eksperimentere med et par lok.  I tillegg har jeg kjøpt noen H0e lok, vogner og skinner fordi jeg er så glad i Nesttun-Os banen og fordi jeg drømmer om å bygge en av stasjonene som FREMO modul. 

Status i dag:

• 4-5 Märklin skiftelok, en god del vogner og masse metallskinner
• noen flotte US N skala lok og vogner, og skinner nok til et opererbart 2x3m"s anlegg (masse ferdigbygde hus)
• et knippe lok og vogner i H0 (DC) med norsk forbilde, hovedsaklig fra 50/60 tallet, en fungerende "Timesaver", en påbegynt modul av vill Vestlandsnatur, en masse påbegynte lok, vogn og bygningsprosjekter, et Lenz digitalt styringssystem
• to lok, 4 vogner og skinner nok til Osøyri st i H0e

Konklusjonen er at alle periodene i denne lange MJ historien har gitt meg stor glede, og jeg har møtt mange inspirerende mennesker (også på MJ forane).  Jeg har ikke brukt mye penger og jeg sitter ikke på store verdier.

En utfordrende jobb, ukependling og ikke minst; arealbegrensninger i huset (3 hjemmeboende sønner), vil nok sette preg på den videre utviklingen av hobbyen.  Men drømmene lever videre, og etterhvert er jeg sikker på at jeg får både mer tid og plass til et stoooort drømmeanlegg.  Jeg har allerede kjøpt et velfungerende 3D planleggingsverktøy.

Om jeg skal skifte skala igjen, Terje - tror jeg ikke det blir til noe mindre.  Til det er synet for en 50 åring alt for skrøplig.  Men jeg er fast bestemt på at forbildet og strømsystemet ikke vil bli endret og at jeg fortsatt vil eksperimentere med digitalsystemer og sporvidder; og ikke minst at jeg vil fortsette og glede meg over all den inspirasjonen jeg får fra alle dere MJere på forumene; og fra de jeg treffer så alt for sjelden i klubblokalene i Bergen.    

Vi i NiM har hatt temaet skala på dagsordenen lenge. Verken strømsystem eller skala har vi klart å enes om, og vi er ganske sikre på at det er nettopp derfor NiM overlever. Å enes om en skala og strømsystem, er som om en maler skulle bestemme seg for å bare arbeide med en størrelse på alle lerretene sine, og med bare en type maling, og kun male ansiktsportretter.

Man må bare rett og slett tenke på hva man sier når folk spør hva hobbyen er: Svaret man gir er jo "Jeg driver med modelltog"; ikke "Jeg driver med skala"....

Skalabegrepet kan sammenliknes med ISO-begrepet i fotoverdenen. Nå som man har kommet inn i digitalfoto-verdenen, så justerer man jo ISO-en opp og ned omtrent for hvert bilde for å kunne få et optimalt resultat.

Så lenge Mullah Høybråten ikke har kommet med lovforslag om at det skal være forbudt å skifte skala så er det bare å stå på og skifte så mye man lyster! Og begynner man å se for mye på pengepungen så kan man likegodt være superrasjonell og bare kutte ut hele tog-hobbyen! Den aller dyreste måten å drive i denne hobbyen på, er å være låst til en bestemt skala og bli sittende med et halvferdig "gigantprosjekt" som man mister helt lysten til å jobbe videre med samtidig som man føler at man ikke har "lov" til å skifte skala, forbilde e.l. 

Å rive gamle anlegg for å begynne i en annen skala er omtrent som å kaste opp når man er dårlig i maven; man gruer seg til å begynne å kaste opp men all erfaring tilsier at rett ettepå så får man det MYE bedre!

Og kanskje får man bedre fordøyelse etterpå også.  I alle fall er det sikkert vanskelig å komme med både sure oppstøt og å kreve folk hevet ut av mj-rommet når man har det moro selv.

Hei alle sammen, og god sommer!

Min MJ-epoke begynte som 6-åring med et PIKO H0 batteritogsett på slutten av 50-tallet. Det ble senere oppgradert til Fleischmann og messingskinner (sukk). Etter en stille periode (den har vi vist alle vært igjennom) så begynte jeg med et fast anlegg i kjelleren i nytt hus en gang på begynnelsen av 80-tallet. Tysk "forbilde", masse spor på liten plass, i flere høyder, med en stor tysk borg på toppen av fjellet!

Når jeg så kom i kontakt med andre MJ-ere i lokalområdet så oppdaget jeg at det faktisk var mulig å bygge MJ med norsk forbilde (!). Spagettianlegget gikk ned på et par kvelder, til familiens forskrekkelse. Siden har det ikke blitt noe egentlig hjemmeanlegg, men en modell av den lokale stasjonen som jeg hang rundt som guttunge (Arendal). Og etterhvert fikk jeg tilfredstilt mitt ønske om forbilledlig anlegg og drift, og store anlegg, gjennom FREMO og modulbygging.

Nå kan jeg bygge en bit modelljernbane som faktisk blir ferdig, jeg kan få plass til den hjemme (selv om antallet slike biter begynner å bli foruroligende stort), jeg kan pusle med materiell i en skala jeg er fortrolig med (H0), og jeg kan planlegge og være med på å bygge opp anlegg som er større og mer forbildetro enn jeg noen gang hadde fantasert om. Etter hvert har jeg blitt mer fasinert av det å kjøre togene, og samspillet mellom mange tog på et stort anlegg, og det er på mange måter også en ny fokusering.

Så når du spør om hva slags kjøring jeg bedriver, Terje, så er det det som vel går under kategorien "forbilledlig drift" innen MJ, selv om det er tilpasset et MJ-hjertes ønske om kjøring av mange tog til enhver tid. Dette er rimeligvis ikke noe jeg kan gjøre hjemme, men innen FREMO-miljøet kan jeg gjøre det nesten så ofte jeg ønsker, om jeg vil. Det krever litt reising, og litt organisering, og litt velvilje på hjemmeplanet, med du verden så moro det er å kjøre tog på STORE anlegg, sammen med MANGE andre som har den samme galskapen.

Jeg synes også det er moro å sette seg ned med en liten (eller stor) skiftestasjon og fordype seg i togbevegelser og tenkte skiftescenarier.

Men togene er nok for det meste norske, og i 1:87. Og kommer nok for det meste til å være det i fremtiden også. Men smalspor....

Hilsen Halvor