Først: Det du ønsker å redusere, heter spenning. Spenning måles i volt.

Jeg går ut fra at du har en last, kanskje en lampe eller en hvit lysdiode, som trekker ca. 20 mA ved 3 V. (For lydioder er det riktigere å si at den har et spenningsfall på ca. 3V ved 20 mA, da spenningen endrer seg relativt lite som funksjon av strømmen.)

Om det er tilfelle, kobler du en passende motstand i serie med lasten. Med 3 V over lasten, blir det 19 V igjen over motstanden. Passende resistans blir da 19 V / 20 mA = 950 ohm. 1 k (kohm) er da en passende standardverdi.

Vær imidlertid oppmerksom på at motstanden må tåle effekten. Ved 19 V og 20 mA blir det 19 V * 20 mA = 0,38 W effekttap i  motstanden. Mange "standard" motstander tåler bare 0,25 W.

Om det er en lysdiode, må du være nøye med retningen. Anoden, som vanligvis er det lange benet, skal til pluss, mens katoden skal til minus. Ved seriekobling med motstand kobler du f.eks. sammen anoden og det ene benet på motstanden, mens det andre benet på motstanden kobles til pluss, og katoden til minus. Om du kobler lysdioden feil vei, kan den ødelegges, da den vil få nesten hele spenningen på 22 V over seg, og lysdioder tåler ofte ikke så høy reversspenning.

Metoden med seriemotstand forutsetter at du vet omtrent hvor mye strøm lasten trekker ved ønsket spenning. Om lasten trekker mindre strøm enn forventet, blir spenningen høyere. Om lasten varierer, vil spenningen variere.

Hvis motstanden på 1 k bare er 1/4 W, kommer den antagelig til å brenne opp. Med 1k3 kommer den forhåpentligvis til å berge, men det er på grensen. Om motstanden tåler 1/2 eller 0,6 W, er det greit.

Uansett tipper jeg at lyset blir i kraftigste laget med så mye strøm. Det kan du løse ved å dimme utgangen, om dekoderen klarer det, eller bruke en enda større motstandsverdi. Større motstandsverdi kan du få ved å seriekoble noen av de du har - resistansen blir da summen av verdiene.

Se også:

http://no.wikipedia.org/wiki/Seriekobling" rel="nofollow - http://no.wikipedia.org/wiki/Seriekobling

http://no.wikipedia.org/wiki/Lysdiode" rel="nofollow - http://no.wikipedia.org/wiki/Lysdiode

http://no.wikipedia.org/wiki/Motstand_%28resistor%29" rel="nofollow - http://no.wikipedia.org/wiki/Motstand_(resistor)

http://no.wikipedia.org/wiki/Motstand_%28resistans%29" rel="nofollow - http://no.wikipedia.org/wiki/Motstand_(resistans)

TorsteinS wrote: Uansett tipper jeg at lyset blir i kraftigste laget med så mye strøm. Det kan du løse ved å dimme utgangen, om dekoderen klarer det, eller bruke en enda større motstandsverdi. Større motstandsverdi kan du få ved å seriekoble noen av de du har - resistansen blir da summen av verdiene.

Blir det så kraftig lys? Det opplyses jo at lasten (som vi senere fikk vite var en LED) var på 20 mA og spenningsfallet 3 volt. Med 22 volt input skulle det bli et spenningsfall over motstanden på 19 volt. Med 1,3 k motstand, blir strømmen etter I=U/R lik 19/1300 = 0,015 = 15 mA, som altså er mindre enn oppgitt. Det bør vel gå bra?

ses wrote: Blir det så kraftig lys? [...]

Min erfaring med de hvite lysdiodene jeg har prøvd, er at de lyser svært intenst ved så mye som 20 mA, og det tror jeg blir i meste laget i førerhuset i et H0-lok. Det er vel ikke meningen at det skal lyse kraftigere fra førerhuset enn fra hovedlyskasteren? 20 mA er maksimum for enkelte lysdioder, og de lyser ofte godt selv ved 5 - 10 mA. Men det er forskjell på hvor effektive de er, så man får prøve seg frem. Er man nede i 10 mA, kan man dessuten klare seg med en motstand på 1/4 W.

Hvite lysdioder har omtrent dobbelt så stort spenningsfall som røde og grønne, slik at de ved samme strøm bruker omtrent dobbelt så mye effekt. De røde avgir dessuten lys i en del av spekteret der øyet ikke er så følsomt. Det skulle tilsi at de hvite oppleves som langt mer intense enn de røde ved samme strøm.