Ikke bare utseende men driftsikkerhet
Printed From: MJF Forum
Category: Modelljernbane i alminnelighet
Forum Name: H0 2-skinne
Forum Description: For spørsmål relatert til H0/1:87 DC
URL: http://forum.mjf.no/forum_posts.asp?TID=7168
Printed Date: 27 november 2024 at 00:16
Software Version: Web Wiz Forums 12.05 - http://www.webwizforums.com
Topic: Ikke bare utseende men driftsikkerhet
Posted By: Sven Ole
Subject: Ikke bare utseende men driftsikkerhet
Date Posted: 30 september 2012 at 12:53
|
Enten har jeg ikke fått det med meg, eller så har det vært skrevet altfor lite om det. Det gjelder de forskjellige leverandørers materiell, og hvordan det det oppfører seg på sporet, og hvordan det går, ikke bare en runde, men over tid. Det er ikke moro å kjøpe materiell som egentlig ikke er egnet til annet enn oppbevaring i en monter for fremvisning. Jeg regner med att alt motorisert i dag har eller kan få ettermontert en dekoder. Og for den type materiell gjelder kjøring med dekoder. Ellers er stikkord: Strømopptak, gange i spor, kjøring begge retninger/bakking, gange i spor, trekk -kraft, vekt, bruk i lange togstammer, mm. Jeg ønsker på ingen måte noen uthengning av noen produsenter/leverandører, kun deres erfaringer med de modeller jeg jeg lister opp nedenfor (og om noen ønsker å tilføye flere er det mulighet til det). NMJ`s superline EL 1 EL 2 EL 5 EL 8 EL 9 EL 11 EL 14 EL 17 DI 3 SKD 220c BM 64 BM 67 BM 87 BM 91 NMJ\s toppline EL 10 EL 13 EL 17 DI 2 DI 8 SKD 224 BM 71/73 Vognserie B 3 Vognserie B 7 Vognserie G4 Vognserie His Vognserie RPS Vognserie Gbs/Gr5 Roco DI 3 DI 5 El 16 EL 18 CE 119 Type 61 mellomtysker vogn Hbikks Vogn Nsb Tankvogn Heljan DI 3 Acme CN 119 Hobbytrade DI 4 DI 6 MPW dobbeltvogner Trix EL 10 CE 119 Type 63 stortysker ------------- SOHo |
Replies:
Posted By: MJ
Date Posted: 30 september 2012 at 13:52
|
Kjenner ikke til at Superline-serien har hatt El 10, El 16, Di 2, Di 8, BM 89, men dette kan selvsagt ha gått meg hus forbi... For øvrig er det vanskelig å sammenlikne tredve år gamle modeller med dagens. Teknologien har utviklet seg med stormskritt. Selv synes jeg Topline El 17 - som du ikke nevner - var et høydepunkt i NMJ's karriere. Med dobbelt så mange drivdeler som El 13 hadde noen av oss håpet at NMJ skulle ha satt en ny kvalitetsagenda med den. Den var jo dessuten nesten bedre i detaljene enn Superlineversjonen. Desverre var ikke El 13 av samme kvalitet, selv om etterjusteringene rettet opp endel. NMJ har gjort en kjempeinnsats for oss som samler norsk. Desverre har det til tider gått litt raskt i svingene. Også den siste El 2 må jo nå inn til NMJ for å bytte en vital del. Og slik har det også vært med et par andre modeller - som f.eks. BM 87. Når det gjelder kjøreegenskaper - skinnestabilitet og saktekjøring - er desverre ikke kvaliteten det aller beste. Det er dessuten pussig at ikke NMJ selger sine Superline med ferdig innmonterte dekodere. Trolig tør ikke Moe & co presse prisene høyere i dette segmentet, selv om de slang på en tusenlapp på El 2'ern. Av eldre modeller har noen av modellene også hatt behov for utbedringer. Mange husker El 8 som sporet av med løpehjulene for et godt ord. Tor Augbo har hatt mange modifiseringer av disse - med lengre innfestinger bakover. Superline skal være det ypperste av norsk materiell hva det filigrane angår. Men det er ikke bare å nedjustere målene fra 1:1 til 1:87 direkte. Dette har ført til kompromisser hva angår hjuldimensjoner etc. Selv Brimalm innrømmer at deres 31 B trenger andre hjul for å klare ned mot 600 mm skinneradier. Mitt inntrykk er at produsentene på kontinentet satser mere på kjøreegenskapene enn de ytre,visuelle kvalitetene. Her er nok NMJ mere opptatt av det kobbelet av guruer som hiver seg over den minste detaljfeil ytre sett, fordi han lager materiell til nordmenn og svensker - og disse kjenner ofte godt til de eksteriørmessige detaljene. Men nå snakker vi selv sagt om marginale løsninger. Og skal du slippe å ha lokene - som i virkeligheten - inn på jevnlige verkstedsbesøk for vedlikehold, så er Märklin og 3-skinnesystemet deres det beste.Märklin svikter sjelden bare de ikke står for lenge stille. Og liker du ikke tre skinner på engang, så er det bare å ta på solbrillene...
 |
Posted By: MJ
Date Posted: 30 september 2012 at 17:27
|
Når du nevner Heljan er vel det den beste Di3-modellen som er laget etter Superline hva det eksteriøre angår. Både NMJ og Bergen Modelljernbane hadde sine godt detaljerte varianter som - dersom du for eksempel ettermonterte Superline vindusgitter - var noe av det bedre som har vært på markedet. Strømopptaket bedret seg også vesentlig dersom du byttet de brunerte hjulene ut med ordinære stålhjul. Rocos Di3 hadde feilkonstruerte sidevinduer. Märklins Di3'ere har helt gale mål og er altfor kort og lav. Vindusrutene vitner om 70-80-tallets hobbyplastikk. At Bratz til det siste og Amundsen fortsatt selger disse konstruksjonene viser vel egentlig bare at mange ikke bryr seg så mye om detaljrikdommen og forbildelikhet bare det hele ruller og går. Og det gjør det jo. Som du ser - noe plukk er det med alle. Selv foretrekker jeg modeller som det går an å gjøre noe med. Stortyskeren fra Trix viste seg å ha problemer med tenderen. Noe galt er det med de fleste modellene som kommer - uansett fabrikanter. Og den som har forsøkt å bygge selv vet godt at man da har en lang periode med innkjøringsproblematrikk etter at loket står ferdigbygd på skinnene for første gang. Men i bunn og grunn er vel det å løse slike utfordringer nettopp endel av hobbyen vår.
|
Posted By: Sven Ole
Date Posted: 01 oktober 2012 at 21:32
|
Takker signatur MJ for svar. Har også etter dine bemerkninger endret EL 10 og DI2 fra Superline til Toppline. Endret EL 16 til EL 17 og tatt bort DI 8 og BM 89 fra superline - gruppen Etterlyser samtidig erfaringer fra flere brukere. Det er de enkeltes erfaring jeg trenger. ------------- SOHo |
Posted By: b e pedersen
Date Posted: 01 oktober 2012 at 23:04
|
Du har kanskje fått med deg erfaringen vår fra http://gleng.org/lions/" rel="nofollow - http://gleng.org/lions/ , Sven Ole? Kort sagt er vi imponert over Roco lokene. Den eneste servicen vi har gjort, er å bytte slepesko. Den var nesten delt i to av punktkontaktene; etter utallige driftstimer! (Bank i bordet!  )------------- Bjørn Egil |
Posted By: Stian
Date Posted: 02 oktober 2012 at 07:20
|
Roco har da mere enn som så, Glava tankvogn, statoil tankvogn, b1, teakvogner, bunntømmingsvogner, biltransport vogner, diverse G vogner, Og det heter gammeltysker, ikke mellomtysker. Har kjørt alle modellene ovenfor, og jeg har kun hat trøbbel med teakvognene av serie 1, da disse er alt for porøse i plasten, og knekker for et godt ord dessverre... Lilliput har og en stortysker, samme med guzold. Sistnevnte går etter mine erfaringer dårligst. Men vi hadde konstant trøbbel med en lilliput stortysker på mj messen og, ------------- Norsk matriell en gang på 60-70tallet Mvh stian |
Posted By: ses
Date Posted: 02 oktober 2012 at 08:24
|
Foreslår at man til slike ting bruker og oppdaterer MJ-wikiens oversikt over norske MJ-modeller. Da er det lettere å finne fram senere og man samler slik informasjon, både over hva som finnes og erfaringer med de. Vognkatalogen finnes her: http://mjwiki.no/wiki/Kategori:Vognkatalogen" rel="nofollow - http://mjwiki.no/wiki/Kategori:Vognkatalogen , og Lokomotivkatalogen her: http://mjwiki.no/wiki/Kategori:Lokomotivkatalogen" rel="nofollow - http://mjwiki.no/wiki/Kategori:Lokomotivkatalogen
------------- Svein S |
Posted By: MJ
Date Posted: 02 oktober 2012 at 10:13
Gützold's stortysker har desverre gangtøy/sleidestenger i relativt myk plast. Av den grunn tåler de ikke mye ytre påkjenninger. Så vidt jeg vet er dessuten produksjonen nedlagt og da er det ikke lett å få tak i reservedeler. Modellen er imidlertid - etter mitt skjønn - mere detaljrik og filigran enn Liliputs versjon. Selv om Trix har kommet med sin stortysker - konvertert fra Märklin - kan det være greit å ha en Gützold i samlingen, da sistnevnte har stivramme-tender, mens Trix har holdt seg til wannentender ("badekar-tenderen"). Av de over sytti stortysker-tenderne, var det et betydelig mindretall som gikk med stivramme-tender, noe en debatt på NJK-forum nylig opplyste oss i detalj om. Liliputs versjon er litt grovere i utførelsen, og har - i motsetning til førstnevnte - gangtøy i metall. Den ble derfor regnet som mere driftsikker enn Gützold's versjon. Men som Stian forteller kan også den - som ethvert modell-individ - få problemer. La meg legge til at Gützold hadde en badekar-tender til salgs i "løs vekt", men den må utbedres noe for å bli "norsk". Teakvognene til Roco ble en kjempesuksess. Uttallige er de variantene som er blitt til med disse som utgangspunkt. Og mange er de som har forsøkt seg som "teak-forbedrere" på disse vognene. Også undertegnede, som i øyeblikket holder på med å modifisere en slik til den gamle NSB's styrevogn - eller "kongevognen" - som den ble hetende på folkemunne fordi kongehuset lånte vognen etter behov. Originalen står etter det jeg vet fortsatt på Hønefoss og er etter sigende blitt restaurert de siste årene. Også de tyske vognene som ble til B1 etter norsk litrering var i sin tid et kjærkomment tilskudd til de tiders norskfattige vognpark hva MJ-modeller angår. Sammen med F1 - reisegods/postvognen - danner de en fin 40-50-talls vognstamme, selv om særlig F1 kunne sies å være rik på feil og fattig på detaljer og ofte ble "pusset opp litt" av flere enn "superdetaljistene". Bjørn Bratz forsøkte seg også med å forbedre F1-vognene. Ikke bare Roco, men også andre MJ-produsenter på kontinentet prøvde seg på B1 eller F1. Så vidt jeg husker blant andre Prefo/Piko og Märklin. |
Stian wrote:Posted By: ses
Date Posted: 02 oktober 2012 at 10:52
|
Jeg har en Lilliput type 63 som ble mye forsøkt brukt den gang jeg hadde kjørbart anlegg selv (dvs. for 20 år siden). Den går stort sett greit, men krever godt justert spor og har den konstruksjonsmessige ulempen at hele driften sitter i tenderen. For å få nok trekkraft er flere av tenderhjulene derfor utstyrt med hefteringer. Boggiene er heller ikke dreibare, så akselrekkefølgen på hele modellen er ikke 1'E-2'2' som forbildet, men 1'5-D. Drivhjulene dras derfor rundt av adhesjonen mellom skinne og hjul, og med fem koblede aksler hender det hjulene stopper opp når det er mer bend fra stengene mot hjulene enn hjulene klarer å dras rundt av den reduserte adhesjonsvekten for selve maskinen er egentlig ikke særlig tung siden driften sitter i tenderen.
------------- Svein S |
Posted By: MY1201
Date Posted: 02 oktober 2012 at 11:02
Har du glemt at Skd 220c kommer med ferdig innmontert dekoder?
Min Di8 fra Skala Design trengte ikke lang innkjøring, er det unntaket som bekrefter regelen? ------------- Magne H.L. Norsk, dansk og det som er artig. |
Posted By: Kait
Date Posted: 02 oktober 2012 at 11:56
|
Jeg synes det blir litt rotete med det antall modeller det er snakk om her og samle alle erfaringene i en tråd. Vil det ikke være bedre at alle som komme med erfaringer, eller en 'review' av en modell å gjøre det i en egen tråd per modell? Da kan andre komme med erfaringer, tips eller spørsmål til den. Når tråden på en modell har stabilisert seg kan vurdere om man kan trekke ut essensen og legge det til MJ-wikien. Viser det seg at det slår an med slike erfaringstråder, kan man senere vurdere om det er formålstjenlig å legge de i et eget underforum. Kai
|
Posted By: Sven Ole
Date Posted: 02 oktober 2012 at 20:21
|
Hei igjen. Etter ca. 10 innlegg har jeg, og jeg mener jeg, følgende fasit: Skal du kjøre tog, bruk Mârklin (jeg tolker både materiell og system). I 2 R er Roco materiell bra. Det er få som har erfaring med det materiellet jeg har nevnt i 2 R. Jeg blir henvist til å bruke MJ- Wikien, men fant lite om det da jeg kikket innom der. Moderator synes det er rotete med så mange modeller. Enig, men det var de jeg ønsket å vite noe om, og mente det var bedre å samle de i en tråd, isted for å ha en tråd for hver. I forhold til de få innleggene som har vært når det gjelder " alle" disse modellene, vil det nok bli svært få svar under hver tråd. ------------- SOHo |
Posted By: Asgeir
Date Posted: 02 oktober 2012 at 20:45
|
Det kan skrives bokverk om det du spør om, og meningene vil selvfølgelig bli mange og forskjellige / brede. Det finnes nok av folk av folk som har erfaring med materiellet du nevner, men få orker å svare på et så stort innlegg. Emnet er rett og slett for stort til å skrive i en tråd, og sannsynligheten at trådn sklir ut er veldig høy. Tror det er lettere å få svar / innlegg hvis det konsentreres om en model / forbilde. ------------- Asgeir Bygger NSB og litt SJ 50-tallet |
Posted By: KjellAn
Date Posted: 02 oktober 2012 at 23:19
|
--- ------------- hilsen KjellAn Livesteam - Member of the Assosiation of 16mm Narrow Gauge Modellers |
Posted By: ses
Date Posted: 03 oktober 2012 at 00:22
Når du trekker konklusjon etter 10 innlegg på en forespørsel som gjelder nesten 50 modeller, så synes jeg nok at du konkluderer på et tynt grunnlag. Jeg tror heller ikke at du får særlig støtte for konklusjonen i et delforum for H0 2-skinne at "skal du kjøre tog, bruk Märklin". Jeg har bygget og driftet et av Norges største permanente utstillingsanlegg, med 2-skinne-drift, og det fungerte utmerket. Märklin har godt rykte som driftsikkert, men det betyr ikke at andre systemer er ubrukelig hvis man "skal kjøre tog". Roco, Fleischmann osv. hadde aldri overlevd særlig lenge hvis systemet deres ikke var kjørbart. Og går du til den engelsktalende MJ-verdenen, finner du at Märklin aldri har slått gjennom. Henvisningen til MJ-wiki var først og fremst for å SKRIVE tekst der om sine erfaringer med ulike modeller. Jeg er enig i at det p.t. står lite der om erfaringer med materiellet, men det kan altså hvem som helst legge til tekst om, og at det er gunstig om slikt stoff kan samles på et sted der detgår an å finne tilbake til om 1 år eller 5 år, når de fleste har glemt at det var en tråd i oktober 2012 om erfaringer med ulike modeller. ------------- Svein S |
Posted By: TorsteinS
Date Posted: 03 oktober 2012 at 02:22
|
Jeg formoder at du her sikter til en vogn som ble brukt av NSBs styre? I så fall bør den kalles noe annet enn "styrevogn", som brukes om umotoriserte passasjervogner med førerrom, for bruk sammen med motorvogner.
Det eneste masseproduserte forsøket på en modell av F1 jeg kjenner til, er den fra Märklin. Denne var imidlertid basert på en modell av feil vogntype (typisk Märklin...), som bl.a. medførte at vinduenes antall og plassering var riv ruskende gal. Collector Model (Bjørn Bratz) lagde noen utgaver av Fo type 6 og/eller type 7 (tidligere litra for F1) basert på modeller av de riktige tyske vognene, visstnok fra Jouef, Roco og muligens senere Piko.
|
Posted By: Pelle
Date Posted: 03 oktober 2012 at 16:21
|
Nevnes bør vel også Agder Modelljernbanes type 69d. En flott modell å se på, men allikevel med flere feil på mål og detaljer i forhold til forbildet. Min modell mangler lys i den ene kupeen og går for sakte selv etter lang innkjøring. Prisen var kanskje litt i overkant, men det er jo uansett veldig stas å ha et slikt sett på hylla da :-) ------------- Kjører hagejernbane i G-skala, N-skala og bygger H0 i messing. |
Posted By: Kjell H.
Date Posted: 20 oktober 2012 at 17:26
|
BM 69 som går for sakte, er et kjent problem.
Så vidt jeg vet, ble ingen modeller levert av Amundsen bygget om med ny utveksling?
Agder fikk etterlevert nye gearhjul og disse ble montert inn i noen sett.
|
Posted By: olaimset
Date Posted: 17 desember 2012 at 11:48
|
Hei! Jeg har kjøpt en BM69 fra Agder, og jeg får ikke den til å gå i det hele tatt med en Bachmann dekoder. Den har heller ikke lys, fikk beskjed om at det er mye jobb å rette på det, da den kommer med feil fra produsenten i Korea(?). Har noen gode tips mht å få denne modellen til å gå, eller må den stå i vitrineskapet mitt i all framtid? ------------- OlaImset Tog er topp! |
Posted By: Nils Gullhav
Date Posted: 19 desember 2012 at 08:46
Ingen 69 fra Amundsen har blitt, eller blir levert med feil utveksling. Men det er blitt solgt noen umodifiserte til ambisøse selv ombyggere og noen som bare skal skal ha den i skap. Da er de veldig billige. Og kunden vet hva han kjøper. Så blir det solgt videre, gjerne for god pris. Hilsen Nils ------------- 7/11-11 Jeg har forlatt dette forumet. Ønskes kontakt må naboforumet benyttes. Det er alt for lite av ingenting på alt for manges program. |
Posted By: MJ
Date Posted: 19 desember 2012 at 09:22
Velkommen tilbake på MJF-forumet! Mere som skjer her vet du..
|
Posted By: Kjell H.
Date Posted: 19 desember 2012 at 10:20
|
Etter det jeg kjenner til, er alle modellene av BM 69 fra Korea levert med feil utveksling og først oppdaget etter at alle modellene kom til Norge.
Jeg har vært involvert i å bygge om noen av disse i sin tid for Agder Modellteknikk. De nye gearhjulene var levert seinere.
Mener derfor at Amundsen fikk sine levert før nye gearhjul ble levert? - I så fall er disse blitt skiftet i Oslo for de modellene han har solgt.
Er det det du bekrefter, Nils?
|
Posted By: Pelle
Date Posted: 19 desember 2012 at 16:15
|
Anbefaler å prøve med en annen dekoder. Min kjører med ESU selv om den går sakte. ------------- Kjører hagejernbane i G-skala, N-skala og bygger H0 i messing. |
Posted By: Kjell H.
Date Posted: 19 desember 2012 at 16:48
|
Tror ikke det hjelper særlig å skifte dekoder?
På dekodere er en innstilling for max.fart. denne kan man selvsagt stille til max. Som regel er dette en verdi som refererer seg til en analog spenningsverdi som ofte ligger rundt 12 V. Om denne verdien blir satt til max., vil ofte effektivverdien av spenning ut av booster være det som dekoderen gir ut. dette kan være opp til 16V normalt for H0 og i meste laget for slike modeller.
Er motoren lagt ut/dimensjonert for 12 V , bør man ikke overskride dette - selv om det oftest går bra med noen volt i tilegg. Klokkeankermotorer som den som er brukt i BM69 har limt rotorvikling. Ved varmgang og særlig i overhastighet, blir kreftene enorme i en slik motor. Limingen som holder rotorviklingen sammen kan da bryte sammen med resultat at man bare må kaste den.
Derfor er det nok bedre å endre gearutveksling - om loket går for seint.
En annen ting man kan gjøre på avanserte dekodere, er å slå av EMFen over et visst kjøretrinn. Da tilføres motoren mer energi. EMFen krever at motoren er spenningsløs en viss periode ved jamne mellomrom for å kunne måle turtallet. Dersom denne målingen opphører over et visst kjøretrinn, kan dekoderen bruke denne perioden til å gi ut spenning - med det resultat at turtallet (og farten) øker.
|
Posted By: VA
Date Posted: 06 april 2013 at 01:37
 ------------- MVH VA |
Posted By: lklende
Date Posted: 06 april 2013 at 08:09
|
Dette er en av de mest rotete trådene på forumet. Jeg er enig med Ses, la oss heller fortsette på MJWiki. mvh Leif Kåre
|