Föregångare till G2/G3-vognene?
Printed From: MJF Forum
Category: Modelljernbane i alminnelighet
Forum Name: Forbildet til mj: Ekte jernbane
Forum Description: Alt om jernbane i 1:1, forbildet for modelljernbane kan leses og postes her
URL: http://forum.mjf.no/forum_posts.asp?TID=7057
Printed Date: 22 november 2024 at 22:53
Software Version: Web Wiz Forums 12.05 - http://www.webwizforums.com
Topic: Föregångare till G2/G3-vognene?
Posted By: Ola Ahlström
Subject: Föregångare till G2/G3-vognene?
Date Posted: 31 juli 2012 at 22:27
|
Sporrad av svaret jag fick angående Smaalensbanens bremsevogn litra F nr 3005 vill jag ta chancen att försöka få svar på en fråga jag länge haft. Det handlar om de första norska täckta godsvagnarna, alltså de som levererades i samband med att järnvägstrafiken startades.
I sverige anskaffades ursprungligen täckta godsvagnar, littera G, från Tyskland (Lauenstein Hamburg) och dessa var av modellår 1856 (m/56) till SJ. Svensktillverkade "kopior" (med något högre höjd) kom i och med m/1863 följt av de stora leveranserna av, först m/66, och sedan m/75. Gemensamt med alla dessa vagnar var att de samtliga hade stående panel och, oftast, två ventilgaller på var sida om dörren. Senare fick m/56 och m/63 nytt littera G4 och m/66 och m/75 littera G2.
Det anskaffades liknande vagnar till de flesta privatbanorna men här förekom ofta influence från de Brittiska öarna (t.ex. leveranser till BJ och SWB). Extriört har jag svårt att se skillnad på de tysk- respektive brittiskinfluerade förutom bromssystem och buffertar.
1884 tillverkades nästa generation täckta godsvagnar, littera G1 m/86 följt av G3 m/98 men nu talar vi om godsvagnar med liggande panel och betydligt större vagnar.
När jag studerar den norska vagnsparken finner jag det som senare blev G3 respektive G4 men dessa vagnar tillverkades uppenbarligen först 1897 för de Norges Statsbanor, varför frågan uppstår över vilka täckta godsvagnar som föregick dessa? Var kan jag finna uppgifter om äldre leveranser? I tidskriften På Sporet (som jag har en komplett samling av) hittar jag flera artiklar och listor på kareter, som i nr 77 om leveranser 1861, men inte mycket om godsvagnar.
Tacksam om hjälp
Ola Ahlström
Malmö
|
Replies:
Posted By: Ola Ahlström
Date Posted: 01 august 2012 at 09:07
|
Botaniserade på nätet och hittade fotodatabasen hos Jerbanemuseum/Hammar. Där finns en bild på en bevarad G-vagn "NHJ litra G 1097" som uppenbarligen byggts av Skabo 1889". Vidare framgår; "Typen ble levert fra 1876 av og var de første norskproduserte godsvogner med jernrammer." http://www.digitaltmuseum.no/search?classification_system=RU&classification=4452 Uppenbarligen den direkta föregångaren till G2/G3 vagnarna, hur många av denna vagnstyp tillverkades och vilket litera fick de? Ola Ahlström Malmö |
Posted By: Steinar J
Date Posted: 05 august 2012 at 00:16
|
Forgjengere til G2/G3-vognene.
NSB-vognene G type 1 ble levert fra Atlas i Stockholm 1874. Av den typen var det i 1916 24 vogner. Akselavstand var 3660mm. Designmessig var det nokså lik vogn 1097 til NHJ og samtidige svenske G-vogner. Lengde og bredde av vognkasse var 5640 mm og 2440 mm.
Lukket godsvogn G type 2 ble bygget i årene 1877 til 1885. Designmessig var også de lik vogn nr. 1097 og G type 1. Akselavstanden var 3048 mm. Av den typen ble det levert 211 vogner.
I 1890 ble det levert 10 vogner, G type 3, med akselavstand 3048 mm. Designmessig lignet de G2/G3 vognene, men var litt mindre. Vognkassen hadde en lengde 5640 mm og en bredde på 2440 mm. I årene 1892 og 1895 ble det levert 100 vogner, G type 4. Den vogntypen hadde samme lengde som G type 3, men bredden var 2650 mm. En slik vogn eksisterer hos NJK på Krøderbanen.
I 1897 kom G type 5 som senere ble G2/G3. Forskjellen på en G2 og G3 er akseltrykket, 9 tonn for en G2 og 12 tonn for en G3. G type 3 fikk senere betegnelsen G1 type 2.
Lengde og bredde på type G2/G3 er 6400 mm og 2800 mm. Akselavstand er 3660 mm.
Steinar Jeppestøl ------------- SJ |
Posted By: Ola Ahlström
Date Posted: 05 august 2012 at 14:06
|
Tack Steinar för ett intressant svar. Får jag föra frågan ytterligare längre tillbaka?
Ur min begränsade kunskap om Norsk Jernbane förstår jag att den första normalspårsbanan kom till 1851 mellan Oslo (Christiania) och Eidsvold men då i form av en privatbana. I boken "Jernbanen i Norge" (1980) framgår att den ursprungliga vagnsparken levererades från Storbrittanien (sid 17) och på sidan 21 visas en intressant bild från cirka 1860 som visar sex täckta godsvagnar vid godskontoret i Christiania; går det att identifiera vagnarna, var tillverkades dessa och blev de sedermera överförda till staten?
På sidan 22 finns en annan intressant bild av en normalspårig (?) täckt godsvagn från omkring 1875; kan någon identifiera vagnen eller vagnstypen?
Ola Ahlström
Malmö
|
Posted By: Traveller
Date Posted: 05 august 2012 at 21:52
|
Hovedbanens første lukkede godsvogner har jeg ikke opplysninger om, men Kongsvingerbanen fikk sine første fem lukkede godsvogner i 1862 fra J. Wright & Sons i England. I løpet av 1860-årene ble disse supplert med fem til fra The Ashbury Ry. Carriage & Iron Co. Disse var formodentlig av vanlig engelsk konstruksjon. Vognene på bildene s. 21/t ser ut til å være fra Hovedbanens serie 1031-1100, 70 vogner som ble levert 1877-89 (dateringen av bildene i boken er sannsynligvis feil). Vogn 1097 er bevart. Dette var de første "moderne" godsvogner med jernramme, hvilket er tydelig på bildet. Alle tidligere vogner var bygget helt i tre (unntatt hjul og beslag). Fra begynnelsen var lukkede vogner spesialvogner for spesielt ømtålig gods. Vanlig stykkgods ble - som i Storbritannia - fraktet i kassevogner, som somregel var utstyrt med en presenningsbom. Godshusene fikk av samme grunn lastespor inn i bygningen, slik det fremgår av bildet av "Jernbanens Godskontor" (s. 21). Mvh Peder Figenbaum ------------- Det finnes to typer strøm: rød og gul. Brun er jord. Blå strøm er ikke en egen type strøm, men kan forekomme mellom gul og brun. Min Flickr sid |
Posted By: Steinar J
Date Posted: 06 august 2012 at 11:24
|
Jeg er enig med Peder Figenbaum at dateringen av bildet på side 21 er feil. Det kan være mulig at det er tatt i 1880-årene. Vognenes utseende viser at de må være bygget senere enn 1860. Det er nok meget sansynlig at de er fra siste halvdel av 1870-tallet.
Den lukkede godsvognen som vises i fotoet på side 22 er sansynlig av samme type som de vognene på side 21. Bildet kan da være tatt senere enn 1875. På samme bilde på side 22 er det 3 vogner til som ser ut til å være av samme type som den som er nærmest kameraet. Dette blir kun logiske antagelser ut fra de kunnskaper jeg har av de gamle godsvognstypene. Håper andre med mer kunnskap kan bidra med flere opplysninget.
Mvh Steinar Jeppestøl ------------- SJ |
Posted By: Ola Ahlström
Date Posted: 06 august 2012 at 20:49
|
Om jag så skall sammanfatta de svar som finns ovan, låt oss lämna G2 och G3 åt sidan, så blir det;
G typ 4, 1892-1895, 100 vagnar
G typ 3, 1890, 10 vagnar
G typ 2, 1877-1889 (ev -1885), 70 eller 211 vagnar (olika uppgifter), järnunderrede
G typ 1, 1874, okänt antal vagnar, träunderrede
Så en annan intressant uppgift, denna gång ur På Sporet nr 77 sidan 23. Här står angående G 1097; "Vognen vil bli malt i samme farge som G 1106, Hovedbanens okergule". Så blev väl inte resultatet, eller? Hur som helst - okergule G-vagnar, vem kan berätta mer om detta? Jag kände bara till grå och bruna G-vagnar i Norge, hur länge förekom okergul?
Ola Ahlström
Malmö
|
Posted By: Steinar J
Date Posted: 06 august 2012 at 23:08
|
Vogn litra G1 nr. 1106 er restaurert av Norsk Jernbaneklubb og befinner seg på Krøderen stasjon.
Fargen på vognen er nærmest en beige variant. Gå inn på http://www.njk.no - www.njk.no og slå opp på Køderbanen, Rullende materiell og Godsvogner. Der vil du finne et godt fargebilde av vognen, samt litt historikk.
Den vanlige godsvognsfargen hos NSB var før 2. verdenskrig en gråblå farge med svarte beslag og geider. Rammen var malt samme farge som vognkassen. Den røde fargen kom med leveransen av de første G4-vognene i 1932. Den "godsvognsrøde" fargen ble standardfarge for godsvogner. Eldre vogner av type G2/G3 ble malt røde ved hovedrevisjon. Men jeg tror at ganske mange av de vognene beholdt den gråblå fargen til langt inn på 1950-tallet. Jeg husker vognene som ganske møkkete og svarte. På 1950 og første del av 1960-tallet var det fremdeles mange damplok i drift.
Mvh
Steinar Jeppestøl ------------- SJ |
Posted By: ses
Date Posted: 07 august 2012 at 21:02
Siden det var jeg som er ansvarlig for den delen av "Jernbanen i Norge" får jeg vel bidra litt. Jeg er enig i at datering 1860 er for tidlig. En kopi jeg har selv har påskriften "1870", men dersom disse "moderne" G-vognene først ble levert fra 1878 og utover, så må bildet dateres til senest ca 1880. "Jernbanens Godskontor" ble nemlig revet i forbindelse med byggingen av Østbanestasjonen som ble bygget mellom 1879 og 1882, slik dette bildet viser:  ------------- Svein S |
Steinar J wrote:Posted By: Steinar J
Date Posted: 07 august 2012 at 22:36
|
Takk for opplysningene, Svein! Spørsmål: Hvilken farge hadde Hovedbanens godsvogneR?
Mvh
Steinar Jeppestøl ------------- SJ |
Posted By: ses
Date Posted: 07 august 2012 at 22:54
Det vet jeg ikke. ------------- Svein S |
Posted By: Ola Ahlström
Date Posted: 12 august 2012 at 12:06
Kan möjligen det vara som skrevs i På Sporet nr 77 sidan 23; "Vognen vil bli malt i samme farge som G 1106, Hovedbanens okergule"?
Så en annan sak. Studerade en Kockumsritning av en äldre täckt godsvagn avsedd för SJ. Ritningen, från augisti 1869 har en anteckning "Norsk" i övre vänster hörn - kan det varit så att Kockums i Malmö redan runt 1870 levererat täckta G-vagnar till Norge?
Ola Ahlström
Malmö
|
Posted By: Steinar J
Date Posted: 15 august 2012 at 06:50
|
Jeg kan ikke finne noen opplysninger om at Kockums leverte godsvogner til de norske jernbaner rundt 1870. Mvh Steinar J------------- SJ |
Posted By: Asgeir
Date Posted: 15 august 2012 at 20:39
I følge "De norske jernbaner og deres personale" fra 1957, ble det levert: - Til Kongsvingerbanen ved midten av 1870-årene fra Vognfabrikken Atlas 50 stakevogner (litra N) og 25 lukkete godsvogner (litra G). Alle var 2-akslet og hadde en lasteevne på 8,5 / 7 tonn, og 5 av de lukkete var innrettet for hestetransport. - Smålensbanen fikk til sin åpning levert fra Atlas 6 godsbremsevogner (F), 130 lukkete vogner (G) og 130 stakevogner (N). De lukkete vogner hadde en akselavstand på vel 3 m (10'), stakevognene alle 3,75 m. Lastevnen var for de fleste av G-vognene 7 tonn, for en del av G-vognene 10 tonn. For åpne vogner var lastevnen 11 tonn. - Til Meråkerbanen åpning ble de første godsvogner - 50 N-vogner - levert fra Atlas. Dimensjoner og lastevne var de samme for tilsvarende vogner anskaffet for Smålensbanen i samm periode. De lukkete godsvogner ble i den første tid bygget med utvendig stenderverk med bordkledning på innersiden, men fra begynnelsen av 1870-årene blir de dog utført med utvendig paneling. Fra denne tid ble også dørene utført som skyvedører, alminneligst i denne tid platedører. ------------- Asgeir Bygger NSB og litt SJ 50-tallet |
Posted By: Steinar J
Date Posted: 15 september 2012 at 23:36
|
Atlasfabrikken lå i Stockholm, og Kockums i Malmø.
Mvh
Steinar Jeppestøl ------------- SJ |