Hei! Det er et stort prosjekt du beskriver...
Skulle jeg foreslå noe, ville det være å dele opp hele saken, i adskilte "anlegg". ØyvindS skriver om å adskille med vegger, men for et publikum vil det nesten være bedre med "tittekasser". Og jeg tenker på adskilte rundbaner, en for hver linje (se tegning). Det vil jo ikke være aktuelt å kjøre Rovos-togene i Sveits, eller andre slike ombyttinger!
Imidlertid bør du unngå inntrykket av "rundbane". Letteste måten å få til dette på, er å legge den bakerste halvdelen "i tunnel", eller skjerme den fra innsyn på andre måter. Altså adskilte anlegg, gjerne i hver sin "boks", der togene kan "kjøre og kjøre" uten tilsyn (jeg låner nok noen synspunkter fra Gardermobane-anlegget, her...). Noen anlegg kunne lages med vendesløyfer i endene, slik at toget kan kjøre både fram og tilbake på det synlige sporet (bruker du Märklin-skinner på disse anleggene, kan togene kjøre uten tilsyn, uten ekstra automatikk). På rundbaner vil togene selvsagt alltid kjøre i samme retning, enten medsols eller motsols (hvis du ikke griper inn og vender dem manuelt, da).
I likhet med ØyvindS mener jeg at N-skala lett blir for smått, iallfall hvis det er snakk om å vise "tog i et landskap". Er det derimot snakk om å vise et storslått landskap "med et tog", kan de mindre skalaene være aktuelle! Og skal du vise detaljer fra et stasjonsområde, f.eks., kan det tilmed være aktuelt å gå opp til en større skala (0 eller 1). Imidlertid tror jeg det vil virke minst forstyrrende på publikum dersom alle anleggene er i samme skala.
Sporveksler er knapt nødvendig på sjøle anleggene (unntaket er vendesløyfer, som nevnt). Du kan illudere sporveksler ved å kappe til skinnestykker og legge inn mellom vanlige, rette skinner - sparer masse penger på den løsningen... En annen fordel er at togene sjeldnere sporer av, når de ikke har sporveksler å passere. Verst blir det å få til endestasjoner, der togene normalt skal stoppe opp og lokene skiftes rundt til motsatt ende før returen. Dette krever en automatisering som knapt vil fungere på et utstillingsanlegg. Jeg kan foreslå at du i slike tilfeller modellerer sjøle stasjonen "i bakgrunnen", så publikum bare ser at togene kjøre gjennom et gjenkjennbart landskap (i forgrunnen) og "forsvinner" dit (man ser ikke selve stasjonsområdet). Her kan det kanskje brukes vendesløyfer, slik at toget "kommer ut igjen" fra stasjonen. Eller, hvis du modellerer en stasjon "i bakgrunnen", kan du animere denne med et togsett i mindre skala...gjerne en Z-skala-modell av det H0-toget som har kjørt forbi i forgrunnen! Men da blir det igjen snakk om automatikk som kan svikte. Eller det kan gjøres enkelt, med rundbaner både for "det store" og "det lille" togsettet - men faren for tekniske problemer blir allikevel større (de to togsettene skal jo helst ikke vise seg samtidig - da vil du miste hele illusjonen).
Høydeforskjeller kan brukes som et scenisk element, men byr vanligvis mest på kjøretekniske problemer på et utstillingsanlegg. Lite kjekt å modellere en bratt stigning på banen, hvis modellene ikke klarer å kjøre der...
Angående håpet om å kunne "gjenbruke" anlegget etter byggingen, må jeg innrømme at jeg tror valget vil stå mellom "byggevennlighet" og "kjørevennlighet". Enkle rundbaner (eller vendesløyfebaner) er raske å bygge (mer tid til å modellere landskapet) og krever lite vedlikehold, men gir ikke så veldig spennende togkjøring, dessverre. Kompliserte sporplaner med gode muligheter for "kjørespill" vil til gjengjeld koste langt mer, pluss gi flere muligheter for tekniske problemer. Ellers beskriver du jo et opplegg der de forskjellige banestrekningene ikke har noe særlig felles! Så etter at "bruksperioden" er over, vil det uansett være unaturlig å "blande sammen" alt rullende materiell på et enkelt anlegg. Bygninger og landskap vil også være såpass forskjelligartede at de knapt kan danne noen "helhet", men du risikerer at de vil fortsette å være "adskilte anlegg". Slik sett ser jeg ingen grunn til noen "felles stasjon" for alle anleggene, eller noen forbindelse overhodet. For å kunne bruke anleggene til togkjøring, derimot, vil det være kjekt med noen sidespor og valgmuligheter. Det vil øke kostnadene under byggingen, men slik vil det også være om du velger å føye til nye spor etter at anleggene har vært brukt. Så du kan utnytte muligheten til å legge inn sporveksler under den første byggingen - eller gjøre det etter at anleggene er "ferdig brukt". Ikke for å knuse håpet om å kunne bruke anleggene til "privatbruk" når de har gjort sin tjeneste, men jeg tror et "publikumsanlegg" vil funke best om det bygges for å være nettopp dette. Når anlegget så har gjort sin tjeneste, er muligheten heller at du kan se på hva du står med, og prøve å finne ut hva sakene da kan brukes til. Men dette forhindrer sjølsagt ikke at du alt nå kan planlegge byggingen slik at du står igjen med et godt utgangspunkt for "privat modelljernbane"!
Forøvrig mener jeg at flere burde begynne med mikroanlegg.
Best wishes! http://home.c2i.net/jsmikro/ - Jon S. En gammel Märklinbok sier: "I nedanstående länder gäller vänstertrafik för tågen: Belgien, England, Frankrike, Italien, Indien, Portugal, Sverige, Schweiz, Spanien, Sydafrikanska Unionen."
|