Litt hjelp, info om skinne tegninger og mål.
Printed From: MJF Forum
Category: Modelljernbane i alminnelighet
Forum Name: H0 2-skinne
Forum Description: For spørsmål relatert til H0/1:87 DC
URL: http://forum.mjf.no/forum_posts.asp?TID=6955
Printed Date: 22 november 2024 at 17:05
Software Version: Web Wiz Forums 12.05 - http://www.webwizforums.com
Topic: Litt hjelp, info om skinne tegninger og mål.
Posted By: martinth
Subject: Litt hjelp, info om skinne tegninger og mål.
Date Posted: 03 juni 2012 at 18:56
|
Jeg kunne tenke meg og bygge Fredrikstad Jernbane stasjon i Fremo moduler fra brannstasjonen til Fredrikstad broen. Altså fra det går fra et spor til et spor igjen. Har ikke helt bestemt meg om jeg skal bygge etter dagens epoke eller en tidligere epoke. Problemet mitt er at jeg ikke finner noe historisk informasjon om hvordan det så ut eller noen målsatte tegninger over området. Ønsker skinne gangen så eksakt Fra 1:1 til H0 som mulig. Har klart og få fatt på ufullstendige tegninger av stasjons byggningen som kan få meg på god vei, men det er det? Så vis noen kunne henvist meg til hvor det er mulig og finne slik informasjon hadde jeg blitt glad :-) ------------- Ole Martin Thorvaldsen. |
Replies:
Posted By: ses
Date Posted: 03 juni 2012 at 19:53
|
Prøv Jernbanemuseet og Jernbaneverket. Kommunens 1:1000-kart kan også vise sporplanen. Men til selve prosjektet med en så stor stasjon i nøyaktig skala, så må du avklare hva du vil bruke dette til. Dersom hensikten er å lage en historisk dokumentasjon av hvordan Fredrikstad stasjon så ut på et gitt tidspunkt, er dette selvsagt prisverdig. Hvis du også/eller tenker deg denne som en operativ stasjon i en Fremo-trafikkspillsammenheng, er vel erfaringene fra de som har bygget store stasjoner i korrekt skala på lengdene, at de ikke fungerer helt optimalt i et trafikkspill, rett og slett fordi det tar veldig lang tid å kjøre fra den ene enden til den andre i korrekt hastighet, så man vil bruke omtrent 1:1 i tidsbruk innen stasjonen, mens man ellers i et trafikkspill kjører med hurtigklokke på omtrent 1:6. Men de som har bygget og driftet Sandnes og Nelaug stasjoner i Fremo kan sikkert si mer om dette. ------------- Svein S |
Posted By: martinth
Date Posted: 03 juni 2012 at 20:29
Ønske med hele stasjons komplekset er og bygge og ha noe mer komplekst( Tro til virkeligheten) en tidligere og kjøre med hjemme. Ideen med fremo moduler er fordi det er greit og følge en standard særlig vis jeg vil ta det med meg noe sted. stasjonen i seg selv har jo ikke noen betydelig størrelse. Problem stillingen er at stasjonen ligger i en kurve og for og få dette til og se troverdig ut føler jeg at det er veldig viktig og få denne kurven så tro til orginalen som mulig. en vurdering er og bygge det i den epoken før lok stallen ble gjort om til sykkel verksted, men da snakker man jo brått om et litt mer komplisert stasjons område. Planen uten for stasjons området og jernbane kaia er og forkorte lang strekkene for og få slippe og bygge uttalige mengder med hus og mange unødvendige moduler. Prøvde og laste opp kart fra 1881 med skinner men nettleseren min viste seg ikke helt villig akuratt nå. ------------- Ole Martin Thorvaldsen. |
ses wrote:Posted By: ses
Date Posted: 03 juni 2012 at 20:41
Kanskje disse bildene jeg tok fra Fredrikstadbroa i 1983 kan være til hjelp:   ------------- Svein S |
Posted By: Bo11
Date Posted: 03 juni 2012 at 20:51
|
Struket, då det inte gav intresse i stationsfrågan
/Bo
|
Posted By: martinth
Date Posted: 03 juni 2012 at 20:53
|
Takk For bildene Svein. Kommunens kart går helt ned til 1:200 genialt takk igjen. ------------- Ole Martin Thorvaldsen. |
Posted By: ses
Date Posted: 03 juni 2012 at 23:29
Et oppblåst utsnitt av det ene bilder kunne kanskje være av interesse også. ------------- Svein S |
Posted By: martinth
Date Posted: 03 juni 2012 at 23:41
|
Takk der fant jeg ut problemet med de resterende pensene og skinne gangen som er borte i dag.
Et spørmål til. Finnes det noe arkiv på nett hvor jeg kan finne ut hvilken type tog og eventuelt tog nr som gikk på sporet i Fredrikstad Anno 1950 til i dag ? På Forhånd Takk ------------- Ole Martin Thorvaldsen. |
Posted By: jhv
Date Posted: 04 juni 2012 at 00:17
|
Dagens tog og andre opplysninger finner du her:
Se Grafiske ruter og Network statement. http://www.jernbaneverket.no/no/Marked/Informasjon-for-togselskapa/ - http://www.jernbaneverket.no/no/Marked/Informasjon-for-togselskapa/ |
Posted By: ses
Date Posted: 04 juni 2012 at 08:26
Nei. Men noen etterrettelige forfattere er i ferd med å skrive en bok om slikt som forhåpentligvis kommer ut om ikke alt for mange år. Togdata, skal den visst hete. I 2012 skjer det nok dessverre ikke, for en ny utgave av Banedata er visst prioritert foran. Togdata skal visst inneholde data om vognsammensetninger i togene, men hvis du bare er ute etter tognummer og klokkeslett for tog ved Fredrikstad stasjon, kan jeg kanskje hjelpe deg for noen spesifikke år. Men vær snill å velg ut bare et par, for å sette opp en komplett liste kan jeg ikke bruke tid på. ------------- Svein S |
Posted By: martinth
Date Posted: 04 juni 2012 at 10:49
Noen som vet hva denne heter?? Kilde. Bilde er funnet pågoogle så noen kilde fant jeg ikke. Bilde tilhører jo tydelig Norsk jernbane museum, Lette der og kunne ikke finne noen annen info en at dette er et post kort. Sannsyneligvis sarpsborg. Men hvordan motorvogn stamme er dette???? ------------- Ole Martin Thorvaldsen. |
Posted By: ses
Date Posted: 04 juni 2012 at 11:00
|
Bildet er helt sikkert fra Fredrikstad, for det er kurve, og det har ikke Moss eller Sarpsborg som har omtrent samme stasjonstype. Motorvognsettet er av det som senere ble hetende type 66, men på bildet er det nok type 106 for det var bare de første årene etter anskaffelsen ca 1945 at disse vognene gikk på Østfoldbanen. Motorovogna går først, og er da en litra CFmeo 106, fra 1956 BFmeo 66 og fra 1970 BFM 66. ------------- Svein S |
Posted By: martinth
Date Posted: 04 juni 2012 at 11:21
Jeg tenkte også at dette bilde må være Fredrikstad, et lite problem bare. I høyere på bilde kan det ses hint av et tredje spor. Noe jeg ikke tror det har vært i Fredrikstad ? Vet noen om disse settene hav vært i salg i H0? ------------- Ole Martin Thorvaldsen. |
Posted By: ses
Date Posted: 04 juni 2012 at 11:51
|
Joda, visst har det vært tre spor gjennom Fredrikstad stasjon. Det ble fjernet for en 10-15 år siden tror jeg. På et av bildene min kan du så vidt skimte vekselen der spor 3. grenet av fra spor 2. 66-settene har vel vært i salg i H0 en gang, enten som en småserie eller som byggesett. ------------- Svein S |
Posted By: Asgeir
Date Posted: 04 juni 2012 at 15:02
Jeg venter i åndeløs spenning på dette byggesettet: http://www.messingmodeller.no/temaer/motorvogner/type-66/ - http://www.messingmodeller.no/temaer/motorvogner/type-66/ ------------- Asgeir Bygger NSB og litt SJ 50-tallet |
Posted By: ses
Date Posted: 04 juni 2012 at 15:20
Betyr det at jeg blander sammen, og det aldri har vært noe 66-sett i salg på noen måte? ------------- Svein S |
Posted By: Stian
Date Posted: 04 juni 2012 at 15:21
|
laget ikke NMJ begge 2 da?
------------- Norsk matriell en gang på 60-70tallet Mvh stian |
Posted By: Asgeir
Date Posted: 04 juni 2012 at 15:33
|
BM 66 har vært lagd som ferdigmodell i en liten serie fra Gereide.
NMJ har kun lagd BM 88, ikke BM 66.
Venter med stor spenning på byggesettet fra Scandinavian Models, som ser ut til å bli visuelt bra.
Det store spørsmålet er når det kommer (time vil shov - som de sier i Flåklypa).
Vet ikke hva som skjer med bildet: det vises i preview helt til jeg oppdaterer innlegget.
De som vil se det får trykke på Egenskaper og kopiere web adressen, å søke opp bildet direkte. ------------- Asgeir Bygger NSB og litt SJ 50-tallet |
Posted By: Kleindorf
Date Posted: 04 juni 2012 at 15:42
Gereide laget en liten ekslusiv serie med 66-sett på nittitallet. Så eksklusiv at jeg falt ut av interesselista når de til slutt ble ferdige ... 
Så i likhet med Asgeir venter jeg i (høy)spenning på kommende byggesett, men jeg orker ikke å være åndeløs sååå lenge ... 
(Hmmm .... Der rakk visst Asgeir i mellomtiden å legge inn kommentar om Gereide før jeg skrev ferdig min.)------------- Your mind is like a parachute - it doesn"t work before it is open : Frank Zappa (norsk HO, Fremo, US O skala) |
Posted By: ses
Date Posted: 04 juni 2012 at 16:02
|
For å være helt presis: BFM 66 + B 66 + BS 66 = elektrisk lyntogsett av type 66, brukt på Østfoldbanen, Sørlandsbanen og Vestfoldbanen (i den tidsrekkefølgen) BM 88 + B 88 + BFM 88 = dieseldrevet lyntogsett av type 88, brukt på Bergensbanen, Dovrebanen, og til sist Rørosbanen. Ikke planmessig brukt etter 1.11.1970, så de beholdt vel sine 1956-litraer: BEmdo 88 + Bo3e 88 + BFmdo 88 ------------- Svein S |
Posted By: hilljens
Date Posted: 04 juni 2012 at 17:00
Var det dette vognsettet vi som guttunger i Sarpsborg kalte "Skandiapilen"? ------------- Mvh Arne Hill-Jensen Skreiabanens materiell epoke II og III 
|
Posted By: MJ
Date Posted: 04 juni 2012 at 17:20
|
Posted By: Traveller
Date Posted: 04 juni 2012 at 21:29
|
"Var det dette vognsettet vi som guttunger i Sarpsborg kalte "Skandiapilen"?" Kan ha vært, men toget ble fra 1949 kjørt med tilsvarende svensk ekspresstog type Xoa5, som var orange med grønn stripe. Mvh P. ------------- Det finnes to typer strøm: rød og gul. Brun er jord. Blå strøm er ikke en egen type strøm, men kan forekomme mellom gul og brun. Min Flickr sid |
Posted By: martinth
Date Posted: 04 juni 2012 at 22:04
|
Etter en lang dag Fant jeg ut at og ta seg en tur ned på stasjons området med kameraet kunne være en god ide. Jeg bestemte meg for at jeg ønsker og bygge det med forbilde 1950- 1970 ut i fra hva jeg fikk høre på museet er det ikke så mye materiel og finne før det og ut i fra hva jeg har lest var det da det var mest aktivitet der dessuten er det mye skinne materiell og finne i den epoken. Det ser også ut som det er mest slingringsmon i denne perioden. Noe som gjør det litt lettere og få det til og virke troverdig. SÅ JEG TAR I MOT ALL INFO DERE HAR MED ÅPNE ARMER :-) Noen Bilder fra i dag og mange spørsmål. Beklager at noen av bildene er litt dårlige, men solen var ikke helt venn med meg i dag.  Inn mot stasjonen fra jernbane kaia.  Det gamle gods området.  Perongen.  Lok stallen som nå er gjort om til sykkel verksted.  Noen som vet hva denne byggningen ble brukt til. ( lite verksted fin verksted/ formans bu )  Dette må vel være en av orginal vinduene. Regner med at disse bygningene hadde vinduer med stål sprosser? ------------- Ole Martin Thorvaldsen. |
Posted By: martinth
Date Posted: 04 juni 2012 at 22:16
|
Lurer også på hvilken type kjøre tråder og signaler det ble brukt anno 1950- 1970 hva som er tilsvarende i salg nå eller tegninger går altids an og bygge scratch ? ------------- Ole Martin Thorvaldsen. |
Posted By: Stian
Date Posted: 04 juni 2012 at 23:01
|
Det ser ut til at Trønderfrim har signalene fremdeles. http://g0592343.flexiweb.no/page/products/141064/ - http://g0592343.flexiweb.no/page/products/141064/ De er vel kansje de siste i landet som faktisk har signalene? ------------- Norsk matriell en gang på 60-70tallet Mvh stian |
Posted By: ses
Date Posted: 04 juni 2012 at 23:33
Ja,for meg som hadde alle mine sommerferier ++ i området gjennom nesten 20 år, var det disse oransje-settene som gikk under navnet "Skandiapilen" så lenge de gikk. Men det var på folkemunne. ------------- Svein S |
Posted By: martinth
Date Posted: 05 juni 2012 at 12:56
|
Litt glede på tirsdags formidagen må til. Fikk Sporplanene fra 1929 fra museet i dag, med radiuser lengder og lignende. Nå mangler jeg bare tegninger på godshuset, lokkstallen, den lille byggningen bak og ende veggene på stasjonsbyggningen.
Også et lite spørsmål hva betyr det igjen når man har 1:9 og 1:8 sporveksel husker aldri hva det er, vet det har med grade utslage og gjøre, men hvor mange grader ------------- Ole Martin Thorvaldsen. |
Posted By: jhv
Date Posted: 05 juni 2012 at 16:03
|
Hyggelig at JBM er behjelpelig med materiale for MJ-bygging.
For nysgjerighets skyld: Hva var lengden på kryssingsporene på denne tida ? |
Posted By: martinth
Date Posted: 05 juni 2012 at 17:34
|
Hva mener du med kryssningspor, mener du en pens som krysser over en annen skinne for så og gå ut til et nytt spor? ------------- Ole Martin Thorvaldsen. |
Posted By: ses
Date Posted: 05 juni 2012 at 17:48
|
Et kryssingspor er et spor på en stasjon som togene bruker for å møte hverandre (eller forbikjøres). De er på fjernstyrte stasjoner (dvs. de fleste i dag) beskyttet med utkjørsignal i begge ender. Et kryssingspor tilhører også togsporene på en stasjon, som da er spor som brukes av tog på stasjonen. Et togspor er et gjennomgående spor beregnet for tog som skal kjøre gjennom stasjonen og/eller stoppe på stasjonen, for så å kjøre videre igjen. Alle stasjoner har i dag minst to togspor, siden det er det som skal til forat kryssing skal kunne skje, enten det er på enkeltsporet eller dobbeltsporet bane. Andre spor på stasjonen er for hensetting av materiell, som da ikke regnes som tog. Slike spor kan være spor for godsopplasting eller parkering av persontogmateriell når de ikke er i bruk (som tog), eller spor i forbindelse med lokomotivstaller og annet for å vedlikeholde det rullende materiellet.
------------- Svein S |
Posted By: martinth
Date Posted: 05 juni 2012 at 18:36
|
Ok tror jeg forstod helheten. Sporet forgrener seg ut til to. Der fredrikstad broen er nå og så forgrener den seg ut i fire rett før lokstallen og og samler seg til en skinne igjen etter stasjons byggningen ved brannstasjonen/bensinstasjonen. Kom fram til at fra det går fra en skinne til en skinne alså verende hvor skinnen forgrener seg er det ca en km. Dette var i 1929 hvor to av sporene går helle denne strekningen, mens de to siste er ca en halv km. klarte og måle ca mål med en curve linjal, men blir ikke så nøyaktig når tengingen er i 1:1000.
------------- Ole Martin Thorvaldsen. |
Posted By: ses
Date Posted: 05 juni 2012 at 18:58
Det er stigningsforholdet i skinnekrysset (hjertestykket). For de som kan litt geometri er stigningsforholdet det samme som tangens til vinkelen i skinnekrysset. For 1:9-vekselen blir det 6,35 grader. Men dette er stigningen akkurat i krysset. For litt eldre norske jernbaneanlegg benyttet man sporveksler med rett kryss (og det gjelder sikkert den planen du har fått tak i), dvs. at avvikskurven slutter litt før krysset. Men vanlige europeiske MJ-sporveksler (og moderne 1:1-anlegg) har gjerne krumt kryss, dvs. at avvikskurven fortsetter også gjennom krysset. Så "oversettelsen" fra veksler med rett skinnekryss til krumt er ikke helt enkel. Men med litt prøving og feiling kommer man langt. Amerikanske modell-veksler virker i større grad å benytte seg av rett kryss. De av oss som gjerne bygger sporveksler selv, bruker også gjerne rette kryss fordi det er enklest å bygge (samt at det også samsvarer med det litt alderdommelige forbildet slike selvbyggere gjerne bygger etter). http://sando.co/index.php?aut=&vis=258&nid=3&engelsk=0 - En nettside om 1:7-veksler, og selvbygging av slike. ------------- Svein S |
Posted By: Filledukke
Date Posted: 06 august 2012 at 02:08
|
Hei Ole Martin,Jeg har et par kommentarer / opplysninger i fall du ikke allerede har dem: Jeg er ganske sikker på at det en gang var fire spor på stasjonen. Det fjerde sporet lå imidlertid brakk allerede for 50 år siden (avlåst) og det var ikke perong til det sporet. Akkurat når det ble fjernet husker jeg ikke, men jeg tror det var i forbindelse med byggingen av den underjordiske adkomsten til sporene og gaten på den andre siden av stasjonen (rundt 1963?). Legg forøvrig merke til opphøyelsen av perrongen i Oslo enden av perongen. Her var pakkhuset for reisegods og ilgods som kom i godsvogna som tidligere nesten alltid hang i den ene enden av passasjertogene og styrte togets plassering på stasjonen. Dette pakkhuset ble revet for lenge siden (ca 1970?). Lastebiler hadde rampe på den motsattside av bygningen. Like før jernbanebrua i Oslo enden av stasjonen, omtrent der hvor utkjør signalet står, var det en liten "vaktbu". Jeg vet ikke hvilken funksjon som ble styrt derfra, men rett som det var gikk en uniformert stasjonsbetjent mellom denne bua og stasjonen. Den nåværende jernbanebrua og den parallelle gangbrua i Osloenden av stasjonen ble bygget på 1990 tallet (2000 ?). Tidligere var det ikke noe gangbru her og jernbanebrua var en klinket stål platebærer bru med integrert gangbane på vestsiden (for banepersonell). Tverrbjelker var festet til undergurten for å vinne høyde under brua. Begge ender av brua var opplagret på brukar av grovhuggen granitt. Høyden under undergangen var mindre enn 4m inntil den nye brua ble bygget. Den gamle brua var kortere enn den nye. lengden var ca. 15m antar jeg (to kjørebaner med fortau på begge sider og skrå kryssing). Den gamle brua ble imidølertid forlenget og åpningen under den ble gravd dyperet på slutten av 1960 tallet (omtrent?) Da kom det også fire søyler under brua. Det som ingen av bildene fra 1983 viser, er jernbaneovergangen, over alle sporene, omtrent midt på det "oppblåste" bildet fra SES (03/6). Det kan skimtes en vei på høyre side som gjør en 90 graders sving der den er som nærmest sporene. Fra der og horisontalt på bildet til veien på venstre av bildet side gikk overgangen. Den var for biler og gående. Det var selvsagt ikke særlig praktisk å ha denne midt inne på skifteområdet. Bommene var manuelt drevne med sveiv inne i en bu på nordøstsiden av overgangen (høyre side). Hadde bommene vært automatiserte måtte de antakelig ha vært nede fra kl 07:00 til 16:00 da skifteloket var i aktivitet over overgangen omtren kontinuerlig. Overgangen ble fjernet rundt 1965 tror jeg. Bua var antakelig også sted for en kaffekopp for skiftepersonalet. Hele godsområdet mistet mye av sin betydning da den nye Linjegodsterminalen ble bygget på Valle (ca 1986), og spor etter spor og bygning etter bygning forsvant etter hvert, inntil det hele ble parkeringsplass og ny fløy for Cicignon skole samt at lokstallen ble en sykkelstall med sykkelreparatør. Det ene teglstenshuset tror jeg ble benyttet til garderobe etc. for stasjonens personale (godsseksjonen). Normalt var den type tegl "industribygg" i området utstyrt med vindussprosser i malt svartstål. På 1960 og 1970 tallet var vel Scandiapilen navnet på hutrtigtoget mellom Oslo og Gøteborg. Det var vel ikke knyttet til noe spesielt lok eller togsett? På 1960 tallet var togsettet ofte trukket av SJ Rapid - gult med grønn stripe. Toget passerte Fredrikstad ved 0900 tiden mot Oslo om jeg ikke husker feil. Selv er jeg også interessert i denne Stasjonen. Har du mulighete til å dele med meg den informasjonen du fikk fra museet? ------------- Med vennlig hilsen Jon |
Posted By: Filledukke
Date Posted: 09 august 2012 at 01:39
|
Hei igjen, Siden vi først er på Fredrikstad stasjon: Hvilket skiftelok ble benyttet der? Som relativt ung gutt rundt 1960 "bodde" jeg på stasjonen og fikk ofte være med på skifteloket. Jeg husker at jeg var litt indignert over loket på stasjonen da det kun hadde nese på den ene siden av førerhytta. Jeg husker at trappa opp var ganske bratt og at den begynte ikke så langt fra bakken. mesteparten av trappa var innendørs. Jeg husker også at jeg fikk meg et skikkelig skrubbsår på låret av en svær svart stang som beveget seg parallelt på begge sider (håndbrems?). Jeg mener også at loket var rødt rundt 1960, men er litt usikker på det. ------------- Med vennlig hilsen Jon |
Posted By: ses
Date Posted: 09 august 2012 at 01:59
Jeg er ganske sikker på at Fredrikstad hadde en 215-traktor, slik som Halden: ------------- Svein S |
Posted By: Filledukke
Date Posted: 09 august 2012 at 02:34
|
Du har sikkert rett og jeg er ikke uenig. Årsaken til at jeg ikke var så sikker på dette var at etter at det hadde ankommet en SKD220 som overtaker, hendte det at det kom en 215 på besøk, men den var jo grønn. Kan det være at det var 215-105 som var i Fr.Stad og at den alltid har vært rød?
------------- Med vennlig hilsen Jon |
Posted By: ses
Date Posted: 09 august 2012 at 08:10
|
NSB hadde kun to 215-traktorer. De var nok begge røde opprinnelig, da grønn ble skiftetraktorfargen nokså sent (1960-tallet). Jeg mener også å ha sett bilde(r) av 215-traktor i Fredrikstad. Driftsmessig ville det også være smart om disse to særingene var i nærheten av hverandre med tanke på kompetanse på dem. Jeg mener også at de var stasjonert i Oslo distrikt hele "livet", inntil de begge vel ble solgt til Mesna kartongfabrikk en gang tidlig på 1970-tallet.
------------- Svein S |
Posted By: krsven
Date Posted: 09 august 2012 at 09:43
|
Begge 215 - traktorene ble levert til Narvik distrikt, men her ville de av en eller annen grunn bli kvitt dem så fort som mulig, trekkraften stod ikke i stil med oppgavene de var tiltenkt. I Oslo distrikt ble de brukt / stasjonert på bystasjonene fra og med Moss og sydover - og var der ganske godt likt, alternativene var dårligere. Jeg vil tro at de ble levert i en noe annen rødfarge enn standard NSB - rød, gamle jernbanefolk har fortalt meg at de hadde en annen rødfarge enn samtidig levert materiell (Cmeo 105) - men her har andre kanskje utfyllende opplysninger? ------------- krsven |
Posted By: Filledukke
Date Posted: 09 august 2012 at 12:44
Jeg tror fargen var veldig lik dette? ------------- Med vennlig hilsen Jon |
Posted By: pkonc
Date Posted: 09 august 2012 at 13:48
| Vedr Rapid og Scandiapilen/Østfoldbanen........... det må vel heller ha vært unntaksvis om i det hele tatt at Rapid lokene har gått på Østfoldbanen, de gikk fast i Stockholmstogene på Kongsvingerbanen i mange år ja, men på Østfoldbanen må de ha vært sjeldne da lokene var stasjonert slik at intet naturlig lokomløp vil passet. EL-5, El-8, EL-10, EL-11 og EL-13 samt svenske F lok var vanlig på Østfoldbanen inntil Rc lokene overtok, det forekom et og annet D lok samt Hg også, men hovedsakelig i godstog ofte i tospann. Det var vel bare EL-11 og EL-13 som gikk over grensen. Hg ble benyttet i lokaltog på Østfoldbanen og har også vært observert i "Ormen lange" altså Mossetoget. Grenseoverskridende godstog kunne være trukket av svensk Mg til Kornsjø og EL-5 videre til Oslo på 60 tallet, Mg gikk til Kornsjø til godt oppå 70 tallet. Både EL-5 og EL-10 var vanlige i lokalgodstog. EL-10 gikk både på østre og vestre linje i slik trafikk og EL-5 var dagelidags i Halden og ble der også brukt som skyvelok opp Tistedalen. |
Posted By: Filledukke
Date Posted: 09 august 2012 at 13:58
|
Hg var vanlig, det er riktig. Men jeg har selv observert den gule Rapiden flere ganger på 60 tallet. Hva skulle det ellers ha vært som var gult og stort på den tiden? ------------- Med vennlig hilsen Jon |
Posted By: pkonc
Date Posted: 09 august 2012 at 14:05
| Det eneste som skurrer med din observasjon er at de 10 Rapid lokene var stasjonert utenfor Stockholm og gikk ikke i trafikk for Gøteborg distrikt. Jeg har aldri sett et bilde av Rapid på Østfoldbanen, men hvis du kan vise meg et ville det være høyst intresannt. Kan legge til at jeg selv så Rapid på Østbanen på midten av 60 tallet i Stockhomstoget og sjokolade lok og oransje motorvognsett i Gøteborg togene. |
Posted By: Asgeir
Date Posted: 09 august 2012 at 14:11
SJ Ra - Rapid - ble etter det jeg har blitt opplyst satt inn i skandiapilen når dette toget ble endret fra motorvognsett Xo5 (eller var det Xo7?) til lokomotiv og vogner på 50-tallet.
SJ Dk, Du og Ds lok har også vært i faste ruter på Østfoldbanenn på 50-tallet, men var upopulære hos NSB siden de slet skinnene mye. ------------- Asgeir Bygger NSB og litt SJ 50-tallet |
Posted By: pkonc
Date Posted: 09 august 2012 at 14:28
| VEl..... no1 så var jeg ikke født på 50 tallet og jeg trodde det var snakk om observasjoner gjort på 60 tallet og da gikk det F lok i de loktrukne togene på Østfoldbanen. No2 så ble vel ikke de svenske motorvognsettene erstattet av lokomotiv trukkne tog før i 1962 ? og da var det i all hovedsak EL11 som overtok passasjertogene og svenskene tok over et ekstra godstogpar for utligning av km. Når skal Rapid ha vært stasjonert i Gøteborg ?, det fremkommer i allefall ikke av stasjoneringssteder for Rapid lok fra 1961 -, på 50 tallet står det ikke noe om andre stasjoneringssteder, da var jo de 2 prototype Rapidene som eksisterte helt nye (leverte i 1955) og de var stasjonerte i Hagalund. |
Posted By: pkonc
Date Posted: 09 august 2012 at 14:35
| En annen ting er at de 2 Rapidene på 50 - 60 tall var hel lakkerte knall oransje og de ble omlakkert med hvite striper først etter at "hovedserien" på de andre 8 lokene ble levert i 1961. Men det finnes bilder av hel oransje RA med Stockhomstog på Oslo Ø så sent som i 1965. Vedr D lok på Østfoldbanen så gikk de der i godstog til langt opp på 70 tallet. |
Posted By: Asgeir
Date Posted: 09 august 2012 at 14:36
Link til diskusjon på NJK-forumet med fler fakta:
http://medlem.njk.no/forum75/forum.php?aut=1&modul=innlegg&innl=68258&rom=24 - http://medlem.njk.no/forum75/forum.php?aut=1&modul=innlegg&innl=68258&rom=24
Interresant med observasjon av oransje motorvognsett i Gøteborg togene så sent.
De er ikke satt opp i fast rute iflg. NSB hovedtog sammensetting etter 1955. ------------- Asgeir Bygger NSB og litt SJ 50-tallet |
Posted By: ses
Date Posted: 09 august 2012 at 14:39
|
Jeg har alltid tenkt at dette bildet viser Rapid på Østfoldbanen siden toget står så langt ut mot sjøsiden av stasjonen, men det er mulig at det sporet også nås av Hovedbanen. Uansett er det et bilde med innhold som forlengst er forgangent, så kanskje noen mimres litt av dette.
------------- Svein S |
Posted By: pkonc
Date Posted: 09 august 2012 at 14:41
|
Ingen tilgang på linken din uten passord......... veldig passende Men går utifra at du ikke vil hevde at lokene gikk i trafikk eller tok over trafikk på til/fra Norge FØR de ble bygd/levert fra fabrikken ?
|
Posted By: pkonc
Date Posted: 09 august 2012 at 14:49
| Herlig bilde, men man kan jo si at så lenge ellveren på bildet med stor sannsynlighet har ankommet med tog fra Bergen så kan man nok nå Hovedbanen fra de sporene. Men nå er vi over på 70 tallet og da er det andre bøker som må sees i gjennom vedr stasjoneringssteder for Ra. Men det blir i flere svenske bøker hevdet at Ra lokene var stasjonert hovedsakelig i Hagalund hele livet. Men selvfølgelig kan det ha eksistert et lokomløp f.eks Stockholm - Gøteborg - Oslo med retur enten via Kongsvingerbanen eller retur over Østfoldbanen, det jeg søker er og få det bekreftet/bevist siden de ikke foreligger noen info om dette hverken via bilder eller i bøkene jeg har tiljengelig. Man skal aldri si aldri vedr jernbaner og derfor er det enda mer spennende og finne ut av det. |
Posted By: Asgeir
Date Posted: 09 august 2012 at 14:50
Hmm, var det passord dill på den linken.
Her er sitat fra Thor Bjerke:
------------- Asgeir Bygger NSB og litt SJ 50-tallet |
||||||
Posted By: pkonc
Date Posted: 09 august 2012 at 15:02
| Det kan ikke stemme med at det i 1961 kom Ra lok i tog til Norge da det kun var 2 tiljengelige lok fram til August 1961 og disse gikk fast i 2 innhemske expresstog og fra Mars 1961 frem til Feb 1962 så gikk de 8 andre helt nye Ra lokene i prøvetog rundt Stockholm. F lok var i Norge langt tidligere enn 1974. Har bildet et eller annet sted av dobble D lok i 1976 på Østfoldbanen så at de ble tatt fullstendig bort er ikke riktig. Har selv sett D lok foran persontog på Østbanen i August 1979, jeg kjørte forbi og så at det ikke var et F lok og stoppet opp og tittet og det var et stang lok..... et komplett sjokoladetog rettning Gøteborg, helt sikkert satt inn pga skade på det ordinære F loket. |
Posted By: Filledukke
Date Posted: 09 august 2012 at 15:14
|
Det eneste bildet jeg har av Rapiden er dessverre på netthinnen i det toget går over jernbanebrua fra Fr.Stad Stasjon. Jeg mener også at den var gul og ikke orange. Dette loket har jo opptrådt i begge drakter. http://commons.wikimedia.org/wiki/File:SJ_Ra_near_G%C3%A4vle.jpg">
  ------------- Med vennlig hilsen Jon |
Posted By: pkonc
Date Posted: 09 august 2012 at 16:07
Jeg er som en hissig terrier i dag  ......... grunnen til at jeg protesterer er at jeg er et petimeter.Det var lok 846 og 847 som hadde fargen som vist på det lille bildet, det første kjente bildet jeg vet om av disse i Norge er på Oslo Ø i 1964 da i et ankommet Stockholms tog, i 1965 hadde det samme loket fått en hvit stripe istedetfor den blå, etter det vet jeg ikke når den fikk den litt mørkere orangefargen........ for begge lokene er orange, bare at den tidligere er noe lysere enn den senere. Du kaller den eldre varianten for gul...... men hvis den er gul da er jeg blå  ........ ellers så er alle appelsiner gule selvom jeg trodde det var sitroner som var gule....... men greit nok.846 og 847 gikk fast i Gøteborg - Stockholmstogene og Stockholm - Oslo frem til ca 1970, da begynte Rc lokene og ta over. Jeg kan ikke finne noen andre opplysninger utover at det trengtes 9 lok + 1 i reserve for kjøringen Stockholm - Gøteborg og Stockholm - Oslo, men det betyr jo ikke at det ikke har skjedd at lokene har tatt en avstikker til Østfoldbanen, skulle bare ønske og finne ut når. Nesten rart at det ikke finnes bilder av dette mye også fordi loket fra Scandiapilen ofte ble brukt i Ormen Lange på morgenen. Jeg har en nabo som er pensjonert stasjonsmester i Vestby og han har fortalt meg mye om togene på østre/vestre linje, men jeg skal spørre ham i kveld spesifikt om Ra lok, han har fortalt mye om strykejerna (Hg) og EL 10 samt nær sagt alle lok og motorvogner ........ men ingen Ra. Han jobbet i Nsb hele sitt liv og var i Vestby, Hølen og Ås frem til 1987 og han begynte engang på slutten av 50 tallet så han burde ha fått med seg det meste.
|
Posted By: ses
Date Posted: 09 august 2012 at 16:14
|
D-lok på Østfoldbanen på 1970-tallet er oppsiktsvekkende. I tilfelle må det ha vært den ene gangen som noe høyst ekstraordinært. ------------- Svein S |
Posted By: krsven
Date Posted: 09 august 2012 at 17:31
|
D - lok av ymse slag hadde gjesteopptredener på Østfoldbanen et godt stykke ut på 70 - tallet. De gikk fast med godstog til Kornsjø, men fortsatte ved behov lengre inn i Norge. Kilde: Pensjonerte jernbanefolk....også en som var stasjonert på Vestby. ------------- krsven |
Posted By: Filledukke
Date Posted: 09 august 2012 at 18:02
|
Jeg har ikke RAL koden. Men den ene er er gulere enn den andre ikke sant? Ellers er det riktig at det kun var de fire første lokene som ble levert i denne fargen. Det er forøvrig et veldig snevert bølgebånd som enten er gult eller rødt. De fleste farger er blanding av flere. ------------- Med vennlig hilsen Jon |
Posted By: Filledukke
Date Posted: 09 august 2012 at 18:03
|
Jeg har ikke RAL koden. Men den ene er er gulere enn den andre ikke sant? Ellers er det riktig at det kun var de fire første lokene som ble levert i denne fargen. Det er forøvrig et veldig snevert bølgebånd som enten er gult eller rødt. De fleste farger er blanding av flere. Det er forøvrig veldig mye det ikke finnes bilde av, men som likevel er et faktum. ------------- Med vennlig hilsen Jon |
Posted By: pkonc
Date Posted: 09 august 2012 at 18:23
| De første 2, no 846 og 847, altså de to med strømavtagerne i enden på taket. |
Posted By: Asgeir
Date Posted: 09 august 2012 at 21:05
|
Jeg var heller ikke tilstede på 50- og 60-tallet, så jeg kan umulig vite mer enn det andre eller bøker opplyser om. Informasjon fra eldre NSB personale er alltid spennende og kilde til mange løste mysterier. Selv har jeg forsøkt å finne eller få se bilder av D-lok på Østfoldbanen, noen har sagt at de har eller har sett, men jeg har fortsatt ikke sett et eneste bilde av dette. Imidlertid er det hevet over enhver tvil at D-lok har vært benyttet i flere faste tog på banen. Samtidig er det flere som hevder at Ra lokene også har vært på Østfoldbanen, så til det motsatte er bevist, er jeg ganske sikker på at de også har vært benyttet i faste ruter på banen. At det er bilde et sted er jeg også ganske sikker på. Svenske motorvogner i fast rute på Østfoldbanen var jeg ganske sikker på, inntil i dag jfr pkonc, ikke hadde vært der siden 50-tallet. Finnes det noe bilde av det da? Den som venter får se. ------------- Asgeir Bygger NSB og litt SJ 50-tallet |
Posted By: ses
Date Posted: 09 august 2012 at 21:13
Toget i spor 10 er nok et Østfoldbanetog og ikke fra Bergensbanen. Jeg vil anta at det er "Ormen Lange" eller lignende. Det er flere trevogner i toget, ser det ut som. Andre bilder jeg har viser Ra-lok med tog i spor 9 med påskriften "Tog 1034" og det er togene over Charlottenberg. Derimot fant jeg i eget arkiv dette bildet fra 1971 påskriften på papirkopen skrevet den gang: "Ra-10, B2K 25522 i forkortet "Oslopil" Halden-Oslo pga SJ-streik.". Altså har vi en dokumentasjon på Ra-lok på Østfoldbanen.  ------------- Svein S |
Posted By: Asgeir
Date Posted: 09 august 2012 at 22:24
|
Fra det svenske Järnvägshistoriske forum, bilder fra Bjørn Malmer: http://www.jvmv2.se/forum/index.php?id=103331 - http://www.jvmv2.se/forum/index.php?id=103331
http://www.jvmv2.se/forum/index.php?id=104015 - http://www.jvmv2.se/forum/index.php?id=104015 http://www.jvmv2.se/forum/index.php?id=103871 - http://www.jvmv2.se/forum/index.php?id=103871 http://www.jvmv2.se/forum/index.php?id=102857 - http://www.jvmv2.se/forum/index.php?id=102857 http://www.jvmv2.se/forum/index.php?id=102731 - http://www.jvmv2.se/forum/index.php?id=102731 I tillegg Hr. Malmer noen bilder av Ra i tog Oslo - Stockholm ------------- Asgeir Bygger NSB og litt SJ 50-tallet |
Posted By: pkonc
Date Posted: 09 august 2012 at 23:01
Hvor har jeg sagt at det ikke fantes svenske motorvogner på Østfoldbanen ????? Jeg skrev jo nettop at de i allefall gikk der frem til 1962. Jeg skrev at Ra IKKE gikk på Østfoldbanen i 1961 fordi det rett og slett ikke fantes nok Ra lok i 1961 til det. Det fantes totalt 10 Ra lok og 8 av de ble produsert nettop i løpet av 1961.
|
Posted By: pkonc
Date Posted: 09 august 2012 at 23:07
| Vedr EL-11 2087, jeg trodde dette loket var en av Bergens ellverne sommeren 1970, var derfor og det at loket hadde en G vogn nærmest loket noe som tyder på at det IKKE er Ormen Lange på bildet........ men jeg har tatt feil før og kan i motesttning til visse andre her inne innrømme at jeg med stor sannsynlighet vil gjøre det igjen. |
Posted By: Asgeir
Date Posted: 09 august 2012 at 23:25
Hmm nå tror jeg den "hissige terrieren" misforsto meg litt. Jeg prøvde å uttrykke at jeg inntil idag trodde det ikke gikk SJ motorvogner på Østfoldbanen etter 1955/-56, men etter din observasjon om dette på 60-tallet er dette tydligvis feil. Imidlertid ha jeg ikke sett eller hørt om bilder av dette, men det dukker sikkert opp At Ra ikke gikk i 1961 er jeg enig i ut fra ditt resonement, men indisier tilsier at de var der i 1962. Bjørn Malmer's bilder viser i hvertfall at lokene har vært satt opp i togene fra Göteborg til Oslo på 60-tallet. Innrømme feil har jeg lite problemer med, siden jeg er interessert i å finne historisk fakta og det som regel er et resultat av å sammenligne flere kilder. Holde på temperamentet er jeg også ganske dyktig til, siden det tilfører sjelden en diskusjon noe som helst  ------------- Asgeir Bygger NSB og litt SJ 50-tallet |
Posted By: ses
Date Posted: 10 august 2012 at 00:58
11.2087 og et par andre Bergens-elvere kom til Oslo distrikt på forsommeren 1970, og Oslo sendte samtidig et par andre El 11 til Drammen distrikt. Jeg observerte alt dette på nært hold da jeg hadde sommerjobb som lokstallbetjent i Lodalen den sommeren. Da fikk man direkte tilgang til lokturneringen og visste når denne siste grønne El 11 skulle ut på tur, som nedenfor åpenbart i et Göteborg-tog.  ------------- Svein S |
Posted By: Filledukke
Date Posted: 10 august 2012 at 02:26
|
Sitat: PKonc De første 2, no 846 og 847, altså de to med strømavtagerne i enden på taket. Ra 846: Rapid 1 Ra 847: Rapid 2 Ra 987: Rapid 3 Ra 988: Rapid 4 Ra 989: Rapid 5 Ra 990: Rapid 6 Ra 991: Rapid 7 Ra 992: Rapid 8 Ra 993: Rapid 9 Ra 994: Rapid 10 Og i følge Jãrnvãg.net's lokguide: De fyra första loken fick först en ljusorange färg, men efterföljande lok målades i mörkare orange med ett brett vitt band runt lokkorgen. Fra http://www.jvmv2.se/forum/index.php?id=103358 - http://www.jvmv2.se/forum/index.php?id=103358 : Ra 989 leverades 1961, och var då först med denna målning (orange med hvit stripe Min kommentar). Därefter fick samtliga Ra-lok samma färsättning. 989 er det femte loket=>altså de fire første i annen farge (gul-oransje - JECO omtalte dette som gult når det var for salg i modell - håper ingen blir blå av den grunn). De to første ble levert i 1955, de resterende i 1961. Den guloransje fargen er i visstnok blitt observert minst så sent som 1967. ------------- Med vennlig hilsen Jon |