Skipsmodeller.com har nettopp annonsert en laserskåret modell av VIkersund stasjon:  http://www.skipsmodeller.com/nettbutikk/img/p/95-241-thickbox.jpg - http://www.skipsmodeller.com/nettbutikk/img/p/95-241-thickbox.jpg Modellen ser fin ut, og vil sikkert bli solgt til mange - kanskje.

Det jeg imidlertid lurer litt på, er valget av forbilde for en slik modell. Det står i annonsen: "Dette byggesettet er utviklet på forespørsel fra norske modelljernbaneentusiaster." Hvem er disse norske modelljernbaneentusiastene (er egl. ikke ute etter hvem de faktisk er), hvor mange er de og hvordan har man tenkt når man har påvirket skipsmodeller.com til å velge akkurat dette forbildet?

Hvis jeg skal tippe, så er denne valgt, eller etterspurt, fordi mange har sett denne bygningen i forbindelse med en tur på Krøderbanen. Vel og bra, men er man klar over at dette er en ganske sær bygning som det finnes én av i hele landet? Derimot finnes, eller fantes, det mange stasjonsbygninger som er nesten like denne, f.eks. Krøderen, Åmot og Tyristrand, for å nevne et par som fortsatt finnes. Dette er den såkalte Asker-typen (der stod den altså også), men som pga større trafikk ble forlenget på Vikersund, til å bli nesten dobbelt så lang som standard-typen var. 

Hadde man i stedet for den enslige Vikersund, valgt en standard Asker-type, ville vi fått modell av noe som var lagt mer representativt og mer "vanlig". Nå er det selvsagt mulig for den fingernemme å forkorte denne til å bli en vanlig Asker-type, men da må man altså betale for mer enn man strengt tatt trengte. Nesten 1000 kroner er faktisk litt for et slikt byggesett. Jeg tror Skipsmodeller.com også hadde fått solgt flere byggesett dersom man hadde satset på noe mer ordinært, enn denne. 

Nå er det sikkert mange som ergrer seg over at jeg kommer med slike kritiske bemerkninger. Er det ikke flott at det lages modeller av norske stasjoner? Jo, selvsagt. Men jeg vil tro at både produsenter og MJ-ere jevnt over er bedre tjent med modeller av det mest utbredte og dagligdagse, framfor av forbilder det finnes kun få eller ett eksemplar av. Så spørsmålet går mer på hva slags råd produsentene får, og hva slags informasjon de innhenter ved valg av forbilde å lage modell etter. 

I det store og hele fungere dette imidlertid godt. De stasjonsmodellene som jeg i farten husker er tilbudt, er bra representative bygninger som det finnes flere av rundt om kring: Hvalstad-typen (pappmodellen som kom nylig), Flikkeid-typen, Skreia-typen, Svenkerud-typen og Veggli-typen (hvis jeg husker rett).

Et par bilder av Asker-typen:

Jeg forstår veldig bra jeg. Og jeg sutrer ikke over norske bygg fra små produsenter. Men jeg blir inderlig .... når jeg leser først og fremst misnøye rett etter at det er presentert en modell vi ikke har sett tidligere. Snarum, Nittedal og Eina har jo vært tilgjengelig over tid, og det er på tide at vi fikk noe annet også. Jeg er takknemlig for det.

Her er det vel bare "Overkonduktøren" som har sutrer. Jeg har ikke sutret og slett ikke kommet med edder og galle. Jeg har tvert i mot skrevet at "modellen ser fin ut" og at den sikkert også kan forkortes av de fingernemme dersom man ønsker en modell etter forbilde av Asker-typen. Jeg har altså ikke uttalt meg noen som helst negativ om selve modellen som byggesett. Den er sikkert fin som modell av Vikersund stasjonsbygning. 

Men jeg har stillet noen spørsmål med hvordan man velger et forbilde for en modell, og anbefalt at man fokuserer mer på det utbredte enn det spesielle. Hvis det regnes som upassende å komme med et slikt forslag på Norges viktigste MJ-forum, så har vi nok forskjellig syn på hva et slikt forum kan brukes til. Det er vel nettopp her at en slik debatt bør føres, for jeg hadde ikke bare Skipsmodeller i tankene. Det finnes andre produsenter også. Vi har jo også hatt en lang tråd om hvilken modell man helst ønsker seg. 

skipsmodeller wrote: Om noen har tegninger og gode bilder av de overnevnte stasjonene er det ingen problem og lage de.   Vikersund stasjon ble laget for vi fikk gode tegninger og bilder Har alt for stor respekt for denne hobbyen til att vi setter i gang med bygninger som vi ikke har tilstrekkeli innformasjon om.     Målet er og lage de meste som fins av norske bygninger.

Det høres ut som et prisverdig mål! At man heller ikke vil sette i gang med produksjon uten tilstrekkelig dokumentasjon, er jeg selvsagt enig i, og støtter på det sterkeste.

Det høres jo også ut som at terskelen for igangsette en produksjon er ganske lav bare man har god nok dokumentasjon. Det kan nok skaffes tegninger av det meste av jernbanebygninger, så da er kanskje ballen kastet tilbake med tanke å finne fram til bygninger som det kan være stor interesse for å få i modell?

Overkonduktøren wrote: ses wrote:  "Dette byggesettet er utviklet på forespørsel fra norske modelljernbaneentusiaster." Hvem er disse norske modelljernbaneentusiastene (er egl. ikke ute etter hvem de faktisk er), hvor mange er de og hvordan har man tenkt når man har påvirket skipsmodeller.com til å velge akkurat dette forbildet? Hvis jeg skal tippe, så er denne valgt, eller etterspurt, fordi mange har sett denne bygningen i forbindelse med en tur på Krøderbanen. Vel og bra, men er man klar over at dette er en ganske sær bygning som det finnes én av i hele landet? Sutring og antagelser kaller jeg dette. Men sånn er det vel, -gamlegutta kan komme med velmenende råd i etterkant, og vi andre vet ikke hva vi snakker om, har jeg inntrykk av. Da er det plutselig vi som sutrer. Slutt opp'a karer!

Så vidt jeg kan se er det bare du som har tilført denne debatten noe negativt med å klage over oss andre, mens resultatet av at jeg tok opp dette er faktisk at Skipsmodeller har invitert til å komme med forslag og stoff til flere bygninger. Det vil alle være tjent med. Vi er selvsagt også tjent med Vikersund stasjon. Jeg har aldri vært mot den modellen som sådan, men prøvde å få i gang i konstruktiv debatt om hvordan modeller velges ut med tanke på framtiden.  

Her legger trådstarter opp til en saklig og konstruktiv debatt rundt tilbudet av stasjonsmodeller med et velgjort forslag til forbedring. Hvordan i alle dager klarer du å tolke det på negativ måte er svært forunderlig.

Den første sutringen i denne diskusjonen kom fra deg, "Overkonduktøren", og absolutt ingen andre. Når andre brukere påpeker dette, så går du rett i forsvar og lirer av deg beskyldninger.

Trådstarter har ikke klaget på produktet som forhandler tilbyr, men heller etterlyst begrunnelse for valget av modell og ytret et ønske om større variasjon. Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan trådstarters ønske kan tolkes på noen annen måte enn en saklig forespørsel i et åpent forum.

Dette er en observasjon basert på en nykommer på dette forumet, uten noen tilknytning til eventuelle "parter".

Ble Eina, Snarum eller Nittedal utsatt for slik veldokumentert kritikk og forslag til forbedringer når de kom på markedet? Vel gikk jeg hardt ut her, men mener det er betimelig i forhold til den grundige analysen Vikersund stasjon ble utsatt for.

Overkonduktøren wrote: Ble Eina, Snarum eller Nittedal utsatt for slik veldokumentert kritikk og forslag til forbedringer når de kom på markedet?

Hva slags kritikk de ble gjenstand for da de kom vet jeg ingen til om. Men poenget med disse, som jeg også skrev i startinnlegget, var at de nevnte modellene nettopp var gode representanter for bygninger som var utbredt. Det var hele poenget mitt og er etter mitt syn et godt prinsipp for å velge  forbilder. Jeg kritiserte på ingen måte Vikersund som modell som sådan. Jeg stilte spørsmålstegn med valget av forbilde, og henviste nettopp til de tre andre som jeg mener var bedre valg som forbilde.

For ordens skyld, Eina og Nittedal var det jeg kalte Skreia-typen, Snarum er Hvalstad-typen. Det siste typen fantes det hele 17 av i Norge. Jeg må også tilføye at modellen av Ørgenvika som Truls Slevigen kom med for en tid tilbake, også tilhører kategorien rimelig utbredte stasjonstyper. Det er et stort framskritt for hobbyen at det nå viser seg mulig med ny teknikk å frambringe småseriemodeller til en overkommelig pris. Modellen av Vikersund inngår selvsagt i denne hyldesten til framskrittet, dersom neon skulle være i tvil.

Det er ikke Eina, Snarum eller Nittedal som trådstarter legger opp til i sitt innledende innlegg. Er du snurt fordi de ikke fikk samme oppmerksomhet eller kvalitet på diskusjonen når temaet eventuelt ble tatt opp?

Mine påstander langt i fra "fullstendig feil". Hvorfor bruker du beskrivelsen "fullstendig" når begrunnelsen din gir inntrykk av delvis uenighet i tolkningen?

Jeg har skjønt at du er uenig i trådstarters mening, men din måte å delta i diskusjonen er svært ødeleggende og avvikende i forhold til den opprinnelige tone og saksframlegg.

Ok. Jeg skal se om jeg kan lære av dette. Motstand er tross alt en utmerket læremester dersom motstanden er relevant og i passende porsjoner, og det er den vel i dette tilfellet.

Samtidig har jeg et budskap til mine kritikere (og generelt). Kommunikasjon er en tosidig sak, så å legge all skylda på avsender av et budskap er for billig. Den som leser har også et ansvar for å få med seg nyanser og helheter, og ikke bare fokusere ensidig på enkeltheter i det som skrives, før man ytrer seg selv. Dette gjelder selvfølgelig generelt og alle og enhver, ikke bare for denne saken. Men en rekke har tydeligvis oppfattet mitt førsteinnlegg helt annerledes enn noen andre, så da spørs det hva det beror på. Det kan være tvetydigheter i tekster som gjør at det oppfattes ulikt, men det kan også ligge hos den som leser det, for eksempel at man har gjort seg opp en mening på forhånd om skribenten. Hvis den er negativ (og noen har forklart meg i klartekst at jeg har et dårlig omdømme i hvert fall i ett MJ-miljø, og siden mange er ukjente for meg eller anonyme aner jeg ikke om det finnes en slik kobling her), er det veldig lett å ville se etter ting i en tekst som bestyrker denne fordommen.  Det vil si at man leser inn andre ting enn det teksten faktisk sier, eller at man overser ting som man burde tatt med for å yte teksten rettferdighet. Dette kan generelt være en krevende øvelse særlig ved lange tekster, men ikke desto mindre viktig for å unngå unødige misforståelser. Jeg skal heller ikke si at jeg klarer å etterleve dette idealet til enhver tid.

Hvalstad-typen er det som vel markedsføres som Snarum stasjon. Men det navnet som brukes i 1:1-sammenheng om disse 17 like stasjonsbygningen er Hvalstad-typen; merkelig nok, siden Hvalstad faktisk avviker litt fra alle de andre. Stai er en av samme type som fortsatt finnes, ellers er mange av disse små stasjonene borte nå. Hvem som har produsert det vet jeg ikke, og det står ikke noe om det på Togbutikkens nettside heller, og byggesettet er utsolgt:

http://www.togbutikken.no/webshop/shop1/product2.asp?stockNo=snarum - http://www.togbutikken.no/webshop/shop1/product2.asp?stockNo=snarum

Jeg stusser også litt over brunfargen og det som virker som liggende panel på midtbygningen på Snarum. Antagelig er forbildet dette:

Og slik stod alle disse laftede bygningene noen år etter at laftet var satt opp, men så ble de panelt med loddrett panel. Snarum brant jo og ble gjenoppbygget etter gamle tegninger. Her slik den var før brannen:

Fotos fra NJKs Stasjonsdatabase, foto Bjørn Næss og Ulf Berntsen.