Superline type 18
Printed From: MJF Forum
Category: Modelljernbane i alminnelighet
Forum Name: H0 2-skinne
Forum Description: For spørsmål relatert til H0/1:87 DC
URL: http://forum.mjf.no/forum_posts.asp?TID=6709
Printed Date: 18 juli 2025 at 23:10
Software Version: Web Wiz Forums 12.05 - http://www.webwizforums.com
Topic: Superline type 18
Posted By: Mini
Subject: Superline type 18
Date Posted: 19 desember 2011 at 23:50
|
Hvilken utsøkt godbit som kom over disk idag! Noen kjappe hjemmefotos i første omgang. Damperen Type 18 var vel den første virkelige arbeidshesten som var med på å gjøre Norge til ett jernbanerike. Før Type 21 overtok stafettpinnen. NMJ's modell er etter mitt skjønn et nytt mesterverk fra Strømmen i samarbeide med LIK i Sør-Korea. Selv valgte jeg litra 255 fordi den er vår alles felles museumsmodell. Med i esken fulgte ekstra løpehjulpar for de som ønsker å ha den kun som vitrinemodell. Med de aller mest virkelighetstro vitrine-løpehjulene blir det desverre nemlig kun mulig å kjøre skinneradiuser på opp imot 1,5 meter. Men dette har Moe & co eliminert med de ekstra "kjøre"-løpehjulene som følger med montert på modellen. For de som ikke kan leve med dette er det bare å bytte de ut med de medfølgende eksakt forbilledlige løpehjulene. Ja denne modellen gjør at MJ-tennene løper i vann bare ved synet! Håper flere kan kommentere mere rundt detaljer og kjøreferdighetene. Og til folket på Strømmen (og i Åmål): Nå håper vi på Type 21 neste gang. Og om mulig type 25e/ 43a... For ikke å snakke om El 11 og 14 i Topline. Jamen er vi bortskjemte her hjemme på oljebjerget!
     |
Replies:
Posted By: Svein_H
Date Posted: 20 desember 2011 at 07:22
Alldeles nydelig, gratulerer! Jeg så på hjemmesidene deres at de hadde fått de inn i går, men dessverre ikke den versjonen jeg har bestilt, så jeg får prøve å holde ut litt til.
Svein ------------- H0, norsk på 50-tallet en gang Min hjemmeside http://www.hjemstad.no" rel="nofollow - www.hjemstad.no ble dessverre drept av Pro ISP da one.com overtok. |
Posted By: tgreen
Date Posted: 20 desember 2011 at 11:18
En skikkelig nydelig modell ja .Det er nesten slik at man må ha en selv  . Selv om det er gal epoke da .Ja vi har blitt ganske så bortskjemt med Norske modeller her på berget de siste årene. ------------- HO. Peco code 75. Tre og betong sviller. Mye norsk matriell, men noe utenlandsk. Fan av lange malmtog på Ofotbanen |
Posted By: Stian
Date Posted: 20 desember 2011 at 11:18
|
denner var utrolig flott! nå hadde det vert fint med litt ekstra penger :P ------------- Norsk matriell en gang på 60-70tallet Mvh stian |
Posted By: Mini
Date Posted: 21 desember 2011 at 22:04
|
Hele 35 lokomotiver av Type 18 har trafikkert norske spor. De første 8 ble bestilt fra tyske Hartmann allerede i 1899. (18a) Det første ble levert i år 1900. De resterende 27, hvorav litra 255, ble bygget på Hamar. Litra 255 - museumsversjonen - ble bestilt i 1912 og levert og satt i drift fra 1913. For 255's vedkommende stanset driften hos NSB så sent som 25. august 1969 - helt på tampen av dampepoken. 255 var i drift over hele landet - i Hamar distrikt, Drammen, Trondhjem m.fl. Etterkommeren Type 21 ble om mulig enda mere populær med et antall på 42 stykker. Med sin relativt lette akseltrykkvekt var 18-variantene og 21-variantene naturlig nok populære på norske spor som ikke tålte all verden av akseltrykk. Mere interessant om Type 18 kan du finne her http://no.wikipedia.org/wiki/NSB_type_18 - http://no.wikipedia.org/wiki/NSB_type_18 Det er alltid artig å få litt input om sin nyervervede tilegnelse udi det ferroviale.
|
Posted By: Stian
Date Posted: 22 desember 2011 at 00:38
|
255 ble byttet med 30a 281 som ble fyrt opp og gikk rett ut på huggesporet! ------------- Norsk matriell en gang på 60-70tallet Mvh stian |
Posted By: Mini
Date Posted: 22 desember 2011 at 09:06
Som en av 45 produksjoner av Type 30 ble 30a 281 satt i drift i 1915. Den ble hensatt 26/2 - 1969 og helt utrangert 15. oktober samme år. Den levde lenge på norske spor ettersom mange av 30-maskinene ble utrangert allerede 11 år tidligere - i 1958. I dag finner vi museumsversjonen 30a 271 plassert på Hønefoss. Denne "hyperraske" høyfjellstraveren gjorde med sine store hjul hele 90 km/t, noe som gjorde den velegnet for persontog. For tyngre godstog var nok Type 31 bedre egnet, etter som den med sine mindre hjul hadde større trekk-kraft. Type 31 var en videreutvikling av forgjengeren Type 26a. Både Brimalm og NMJ har gitt oss flotte modeller av Type 31. Det er derimot lenge siden NMJ kom med Type 30 som både byggesett og ferdigmodell. Tror nok derfor at Type 30 kanskje kan komme igjen fra den kanten. Byggesettet var veldig komplisert å få til å gå godt, mens ferdigmodellen gikk greit. Det er derimot ikke så lenge siden vi fikk Type 32 fra NMJ. Type 32 er som kjent en mindre tanklokvariant av Type 30. 32'ern var vanlig å se som forspannslok på høyfjellsbanene med sine store stigninger, men også flittig benyttet i lokaltogtrafikk "mellom slagene". Flere detaljer leser du her: http://no.wikipedia.org/wiki/NSB_type_30 - http://no.wikipedia.org/wiki/NSB_type_30 |
Stian wrote:Posted By: ses
Date Posted: 22 desember 2011 at 11:38
Jeg antar at du med "forspannslok" mener "ekstra forspannslok", altså et hjelpelok i tillegg til det ordinære forspannsloket som toget allerede var satt opp med. "Forspannslok" betyr nemlig ikke noe annet enn at loket er satt foran i toget, og ikke bak eller midt i. Så alle loktrukne tog har minst ett forspannslok. Hjelpelok kunne likegodt og kanskje vel så ofte bli satt på som skyvelok bakerst, for da slapp man å koble loket til. I Lieråsen og opp til Tistedal var skyvelok det vanlige. Når toget var kommet vel opp, kunne loket bak bare senke farten og la toget gå fra uten at man brukte tid på å koble hjelpeloket fra. Fra Brynsbakken finnes det bilde med 6-7 lok i samme tog, der noen går som forspannslok, noen midt i toget, og noen bakerst. Det er riktig at man på Dovrebanen planla med type 32 som hjelpelok. Lokstallen på Drivstua skal være bygget for dette formålet, men antagelig ble den brukt for det formålet kun i noen år, så flyttet man hjelpeloktjenesten til Oppdal når det gjaldt nordsiden av fjellet. Antagelig brukte man mer og mer type 30 som hjelpelok. I begrunnelsen for å ansakffe type 49 ("dovregubbene") ble det anført at man ønsket å erstatte to lok av type 30 i togene, med ett nytt kraftigere lok. Det er nytt for meg at type 32 er blitt brukt som hjelpelok på Bergensbanens høyfjellsstrekning. Har du noe dokumentasjon som viser det, for det ville vært ny og artig kunnskap. Derimot vet vi at type 32 ble flittig benyttet i lokaltogene på Vossebanen. Ja, det er vel først og fremst i lokaltog at type 32 ble både anskaffet for å benyttet i, og da særlig ved Bergen, Trondheim og Oslo. Drammenbanens lokaltog har vi bilde av med type 32 de få årene mellom 1917 og 1922 at den var normalsporete og dampdrevet. På Gjøvikbanen må de ha blitt benyttet, men der ble den noe kraftigere og klatrevillige type 34 også anskaffet (1'D1') på grunn av banens kurvatur (mye opp og ned). Antagelig gikk de i Hovedbanens lokaltog også, men kun fram til 1926 da den ble elektrifisert fram til Lillestrøm. De aller fleste 32-lokene gikk nok derfor ikke som hjelpelok, men som lokaltogslok fra starten, og i mindre godstog og arbeidstog mot slutten av driftstiden. 288 endte vel sine dager som snøryddingslok i Oslo. Alle jernbanedistrikter har en eller annen gang hatt lok av type 32, også Ofotbanen (Narvik distrikt). Dette har derfor vært en svært utbredt loktype som for MJ-sammenhenger slik sett kan passe inn i nesten ethvert miljø. Bruksområdene har var allsidige, men store drivhjul og begrenset kjelkapasitet i forhold til typer som 26 og 31, gjorde at de neppe ble benyttet i særlig tunge godstog. Til skifting ble de også benyttet. Selv husker jeg at 32-maskin var stasjonert på Moss stasjon på tidlig 1960-tallet. ------------- Svein S |
Posted By: Mini
Date Posted: 22 desember 2011 at 12:08
| Flott at du retter opp i detaljene Sando! Vet ikke om det er du som har redigert Wikipediasidene, men der står det: "Type 32 var et tanklok med akselrekkefølge 1'C1' og var spesielt utviklet for oppgaven med å gå i forspann foran tunge tog. På Dovrebanen var derfor denne lokomotivtypen fast stasjonert i http://forum.mjf.no/wiki/Trondheim_sentralstasjon - - Støren , http://forum.mjf.no/wiki/Drivstua_stasjon - - Dombås som alle lå i tilknytning til store stigninger http://forum.mjf.no/RTE_textarea.asp?mode=reply&ID=1153#cite_note-0 - Bergensbanen er tydeligvis ikke nevnt her selv om altså Type 32 også var stasjonert i Bergen. Fin oppklaring. Så tross sine store hjul og mindre kjele og mindre kull-tilgjengelighet benyttet man altså 32'ern som forspann alene til tunge tog i områder med store stigninger? |
Posted By: ses
Date Posted: 22 desember 2011 at 12:29
|
Nei, jeg har ikke hatt noe med den artikkelen på Wikipedia å gjøre. Hvis man sjekker historikken på Wikipedia, så ser man akkurat hva den enkelte skribent har bidratt med. Jeg opptrer med signaturen Ses der (som her). Jeg synes nok at endel av jernbaneartiklene på norsk Wikipedia er så som så når det gjelder kvalitet. Jeg prøver for min del å bidra så godt jeg kan, men tiden setter begrensing, og p.t. er det baneartiklene jeg har forsøkt å fikse litt på. ------------- Svein S |
Posted By: ses
Date Posted: 22 desember 2011 at 12:39
|
Jeg er litt usikker på hva du mener her, særlig med ordet "alene". Som hjelpelok gikk den ikke alene, men sammen med ett eller flere andre lok. Og den ble heller ikke brukt som eneste (alene=eneste) lok til tunge tog, og slett ikke i store stigninger. Da ville den ikke ha kommet seg opp. Den ble heller ikke brukt utelukkende (alene=utelukkende) til tunge tog osv, men primært til lokaltog. Jeg nevnte tidligere Oslo, Trondheim og Bergen. Vi har også bilde fra Eidanger, så de ble nok brukt i lokaltogene mellom Brevik og Skien også. Mener også å ha sett bilde fra Kristiansand og den har vært stasjonert i Stavanger, så at den gikk i lokaltog mellom Stavanger og Sandnes/Egersund mellom 1944 (normalt spor) og 1956 (elektrifisert) er nok ganske sikkert. ------------- Svein S |
Posted By: Mini
Date Posted: 22 desember 2011 at 13:12
|
Jeg tenkte på at du sier: "Jeg antar at du med "forspannslok" mener "ekstra forspannslok", altså et hjelpelok i tillegg til det ordinære forspannsloket som toget allerede var satt opp med. "Forspannslok" betyr nemlig ikke noe annet enn at loket er satt foran i toget, og ikke bak eller midt i." Wikipedia-artikkelen sier bare at 32 gikk som "forspannslok foran tunge tog". Og så vidt jeg skjønner din utlegning av terminologien gikk den da alene fordi den ellers ville ha blitt omtalt som "ekstra forspannslok". Men her har jeg kanskje misforstått?
|
Posted By: ses
Date Posted: 22 desember 2011 at 16:59
|
Det er vel Wiki-artikkelen som er litt uklar. Skribenten(e) tror vel også at forspannslok betyr et ekstralok. Samtidig er setningen skrevet slik at den vel kan oppfattes som at det er et lok forspendt et tungt tog. Hvis vi regner med at et godstog alltid må ha minst ett lok for å være et tog (ellers kommer det jo ingen vei), så blir et lok foran et tog et ekstra lok i det toget, altså (minst) to lok. Språk er finurlige greier... ------------- Svein S |
Posted By: Mini
Date Posted: 22 desember 2011 at 17:22
| Oppklart! Flott! Case closed. |
Posted By: VA
Date Posted: 22 desember 2011 at 19:43
| Er det noen som har forhåndsbestillt en type 18 og som ikke kommer til å kjøpe den, så er jeg interessert i å overta bestilling på en eller annen måte. |