Spørsmål om vogner...
Printed From: MJF Forum
Category: Modelljernbane i alminnelighet
Forum Name: H0 3-skinne
Forum Description: For spørsmål relatert til 3-skinne systemet/Märklin
URL: http://forum.mjf.no/forum_posts.asp?TID=6676
Printed Date: 29 april 2024 at 12:23
Software Version: Web Wiz Forums 12.05 - http://www.webwizforums.com
Topic: Spørsmål om vogner...
Posted By: Dovregubben
Subject: Spørsmål om vogner...
Date Posted: 29 november 2011 at 17:51
|
Hallo! Noen som kan fortelle meg hvordan denne vogna vil oppføre seg på mine gamle Marklinskinner: http://www.qxl.no/pris/hobby/modelljernbane/vogner-oevrig/pasesjervogn-nsb-co3g-19923/v/an662401542/ - http://www.qxl.no/pris/hobby/modelljernbane/vogner-oevrig/pasesjervogn-nsb-co3g-19923/v/an662401542/ Vil den holde seg på skinnene, eller vil den spore av i veksler og kurver? Vil det evt. hjelpe å vekte den litt???
|
Replies:
Posted By: Dovregubben
Date Posted: 05 desember 2011 at 18:59
Får vel svare selv da . Vogna kjører helt supert. Den er skikkelig tung, så den ligger svært stabilt på banen.Så over til neste spørsmål: vogna er en 3kl-vogn. Hvor mange av dem var det i de gamle togsettene? Og hvor mange 2kl., og 1kl?
|
Posted By: ses
Date Posted: 05 desember 2011 at 23:07
Co3g var en vogntype NSB overtok etter krigen fordi tyskerne etterlot seg 8 slike vogner. Alle ble stasjonert i Oslo distrikt, hvilket vil si at de ble brukt i alle tog med utgangspunkt i Oslo Østbanestasjon (og mer lokalt innen distriktet også). De ble nok brukt spredt her og der, men ble på slutten brukt i rushtidstog fra Østbanen, og da kunne flere gå sammen. Blant annet husker jeg de fra "Ormen Lange", et langt rushtidstog mellom Oslo og Moss som gjerne gikk med El 14 elelr El 16, en rekke trevogner, og 1-2 slik vogner, så på den tiden (1970/80-tallet) var blitt ti litra B1. Se bilde av "Ormen Lange" og B1-vogn nærmest loket. Muligens er bakerst vogn også en B1. Vognene ble bygget i 1939/40 og fikk numrene 19922-19929 hos NSB. I 1956 ble de i tråd med den generelle oppgraderingen av 3.klasse til 2.klasse: Bo3g type 1, og i 1970 til B1.  ------------- Svein S |
Dovregubben wrote:Posted By: Asgeir
Date Posted: 06 desember 2011 at 09:33
3 kl. fantes frem til 1956, hvor alle ble 2 kl.
Fordeling av klassene i et tog er svært forskjellig før og etter 1956 og hvilket type tog det er (hovedtog til utlandet/innlandet, vanlig tog osv.), men enkelt sagt kan det fordeles med:
Før 1956: Mange 3 kl, noen/en 2 kl og en/ingen 1 kl + konduktørvogn med reisegods, eventuelt post- og restaurantvogn
Etter 1956: 3 kl eksisterer ikke, mange/alle 2 kl og en/ingen 1 kl + konduktørvogn med reisegods, eventuelt post- og restaurantvogn
Det kan skrives bokverk om emnet! ------------- Asgeir Bygger NSB og litt SJ 50-tallet |
Posted By: ses
Date Posted: 06 desember 2011 at 09:48
|
1. 1.klasse-vogner før 1956 begrenset seg til noen få salongvogner som kun svært sjelden ble kjørt i ordinære tog. Ao 100 og 118 var f.eks. Hovedstyrets vogn / Terbovens vogn (100). 950 var kjent som Dronning Mauds vogn og stod visstnok lagret på Garnes når den ikke var i bruk til royale formål og lignende med høy VIP-faktor. Derimot var en del sovevogner gitt litra Ao eller ACo og det henviste til at kupeen kunne res opp som singelkupé. Så i nattog kunne man nok se et par Ao1 / ACo1-vogner. (1 var indeksen for sovevogner i systemet som ble brukt mellom 1936 og 1970). 2. Det skrives bokverk om emnet. Vent og se.... ------------- Svein S |
Posted By: Dovregubben
Date Posted: 19 desember 2011 at 16:35
|
Har kjøpt en Lima-konduktørvogn nå, men lurer litt på hva som ligger i begrepene "gammel" og "ny" design. Det er en stortysker og en Di3 som skal trekke disse, så de kan ikke være for nye. Vognene kalles også B1, B2, B3, BF 11 osv. Hva ligger i disse begrepene, og hvor kan jeg finne en oversikt over dette???
|
Posted By: Lars Gjertsen
Date Posted: 19 desember 2011 at 17:41
|
I korte trekk: Mellomdesign: Tilnærmet samme rødfarve som gammeldesignet har, men uten gul stripe. Gule påskrifter. Nydesign: Skarpere rødfarve nå, sorte dører og sorte felt rundt vinduer på enkelte vogntyper. Nytt NSB-emblem i hvitt, mer stilrent enn det gamle "vingehjulet". Stortyskeren trakk nok mest trevogner, altså vogner FØR noen av de nevnte designene - det forekom nok imidlertid at stålvogner også var med - de var i så fall i gammeldesign. (B1) Di3 trakk nok alle designvarianter, såfremt det ikke er grønnfarvede di3-ere vi snakker om. B1 er et litra i det litrasystemet som benyttes i dag, og "B" betyr her passasjeravdeling klasse 2 (A blir klasse 1). Tallet indikerer hvilken passasjervogntype det gjelder. B5 er f.eks. den nest nyeste vogntypen vi har, B7 den nyeste, etc. For å forvirre mer; det kan forekommer underlitra også, så som B3 type 2, B3 type 3, osv - helt opp til B3 type 6. F = konduktør/reisegodsavdeling. BF12 indikerer at det er en passasjeravdeling, samt en konduktør/reisegodsavdeling. At det er tosifret tall indikerer at det er en kupévogn for passasjerene, mens ensifret betyr åpen vogn, ikke kupéer. R = restaurantavdeling WLAB = sovevogn (Wagon Lits, AB=første og annenklasse) www.njk.no vil være en svært nyttig side for deg å lese på, spesielt "materielldatabasen". PÅ njks forum; medlem.njk.no/forum vil du også kunne stille spørsmål til de mest kunnskapsrike om disse emnene.
|
Posted By: Dovregubben
Date Posted: 19 desember 2011 at 20:55
| Nå ble det en aning klarere, takk... |
Posted By: Øyvind Erik
Date Posted: 24 desember 2011 at 16:34
Jeg er på juleferie og finner ikke linken, men jeg mener å ha lest at stortyskeren også trakk B3-vogner (selvsagt i gammeldesign) på Nordlandsbanen. De var vel i bruk til godt ut på sekstitallet. ------------- Øyvind Erik Planlegger H0 - AC, men med en liten DC-bane i tillegg. NSB diesel/damp. Driftsår 1960 og 2000. |
Posted By: ses
Date Posted: 24 desember 2011 at 19:19
Det må tilfelle ha vært unntaksvis og i forbindelse med defekt Di 3, da Nordlandsbanen var den første som ble dieselisert, dvs. i 1958. De første B3-vognene kom først i 1962. ------------- Svein S |
Posted By: Dovregubben
Date Posted: 06 januar 2012 at 10:08
|
Nok et spørsmål: jeg kjøpte noen limavogner på QXL her forleden og de var utstyrt med det selger kalte "nem-holder for kortkobling". Da jeg fikk dem ser jeg jo at jeg trenger selve koblingen for å kunne kjøre med disse. Kan noen fortelle meg hva jeg må skaffe for å få dem i orden, og hvordan jeg monterer dette? |
Posted By: erakt
Date Posted: 06 januar 2012 at 10:31
|
NEM holder gjør det enekelt å skifte mellom forskjellige koblingstyper. Normalt sitter en standar bøylebobling i når du kjøper, men manger ønsker å bytte til en annen variant som får vognene til å komme næremere verandre eller er lettere å koble sammen. De fleste forhandlere har koblinger av forskjellige varianter. Her er link til NMJs oversikt over koblinger de fører. http://shop.nmj.no/index.php?cPath=326_303_299&osCsid=3dec7c8b316ffd6746b83dbc381f7db5 - http://shop.nmj.no/index.php?cPath=326_303_299&osCsid=3dec7c8b316ffd6746b83dbc381f7db5 ------------- http://home.online.no/~taerak/index.cfm%20 - T A Eråk "Det er bedre å være nesten forsinket enn nesten i rute" 
|
Posted By: Lars Gjertsen
Date Posted: 06 januar 2012 at 10:36
|
Det er ryddig å inkludere koblinger til vognene, hvis ikke annet er spesifisert i annonsen.  Men problemet er lett å løse.De fleste mj-forretninger har koblinger til salgs som passer i NEM-sjakten. De aller fleste begynner med materiell med vanlige bøylekoblinger, og PREFO-vogna som du har nevnt før har jo slike fra fabrikken - jeg vil anta at det er slike bøylekoblinger du skal spørre etter. Det finnes ulike fabrikata av slike bøylekoblinger, (Roco, Märklin, etc.) og noen variasjoner mellom fabrikata er det jo, men som regel passer de greit sammen til tross for variasjonene. Fleischmann har kommet med en type kobbel som har fått svært god mottakelse - hør med forhandler om disse passer sammen med andre typer bøylekoblinger. Andre typer koblinger er: Kortkoblinger (kobler vognene helt tett som på forbildet, ulike fabrikata og løsninger - ikke alltid innbyrdes kompatible, kan være plundrete å koble av/på. "Kadee"-koblinger: Koblinger av amerikansk forbilde Perma-koblinger: Modellmessig forbildetro koblinger med NEM-grensesnitt i begge ender - kobler vognene sammen med forbildetro kobbel, ment for togstammer som går sammen permanent. Fler typer finnes.
|