Kobling av tortoise vekselmotorer
Printed From: MJF Forum
Category: Modelljernbane i alminnelighet
Forum Name: Modelljernbane og elektronikken
Forum Description: For spørsmål om elektriske komponenter, analoge styringer og koblinger
URL: http://forum.mjf.no/forum_posts.asp?TID=6307
Printed Date: 16 februar 2025 at 20:45
Software Version: Web Wiz Forums 12.05 - http://www.webwizforums.com
Topic: Kobling av tortoise vekselmotorer
Posted By: Andreas
Subject: Kobling av tortoise vekselmotorer
Date Posted: 13 juni 2011 at 18:16
|
Hei. Noen som kunne hjulpet meg med en enkel forklaring om hvordan en tortoise vekselmotor skal kobles? Bruker Peco code 75 veksler om det noe interessant... ------------- Hilsen Andreas. |
Replies:
Posted By: eika
Date Posted: 13 juni 2011 at 18:26
|
Enkleste måten å koble dem er ved å bruke vekselstrømsutgangen på en trafo. Koble ene polen direkte til pinne 1 på tortoisemotoren.
Den andre polen fra trafoen deler du i to med to dioder som står hver sin vei. Det andre benet på hver av diodene kobler du til hvert sitt ytterpunkt på en bryter type til-til eller (til)-fra-(til). (parantesen betyr at funksjonen i bryteren er fjærende slik at bryteren returnerer til midtstilling)
Det midterste beinet fra bryteren kobler du så til pinne 8 på tortoisemotoren.
Går motoren etter denne koblingen motsatt veg av hva den skal i forhold til bryteren så bytter du enten om ledningene på pinne en og 8, eller du bytter om de to ytterpunktene på bryteren fra diodene. ------------- Når går toget fra Skråvika? |
Posted By: øystein lb
Date Posted: 13 juni 2011 at 23:49
|
Og hvilken motstand på dioden? Eller formelen til og regne ut det. ------------- Blogg: http://nesttunrailway.wordpress.com/%20" rel="nofollow - http://nesttunrailway.wordpress.com/ Epost: oysteinlb(krøllalfa)gmail.com Tron |
Posted By: eika
Date Posted: 14 juni 2011 at 00:04
Dioder har normalt bare et spenningsfall på 0,6-0,7V.
to små dioder gjør jobben uten problem. Tortoisen trekker bare 10-15mA så finner du f.eks. en 1A diode har du overkapasitet så det holder... ------------- Når går toget fra Skråvika? |
øystein lb wrote:Posted By: GETEL57
Date Posted: 14 juni 2011 at 00:18
|
Ut fra et MIBA Praxis hefte jeg bruker på elektronikk så er strømuttaket så lite (15-16mA) at det ikke behøves formotstand på diodene. Koblingen blir som beskrevet over (diodene paralelt, men motsatt av hverandre og til pinne 1 alt. pinne 8 avhengig av hvilken vei den går og hvilken vei du har satt de to fargediodene) ------------- Terje |
Posted By: eika
Date Posted: 14 juni 2011 at 00:23
Jeg tok kun utgangspunkt i normale dioder for styring av strømmen jeg uten å bry meg med tilbakemeldingskretsen.
Men jeg er ellers helt enig med deg i at om man bruker lysdioder i stedet for bryter (noe som gjør at man ikke kan bruke fjærende brytere med midtstilling) så er strømforbruket i motoren så lavt at formotstander bør være unødvendige. ------------- Når går toget fra Skråvika? |
Posted By: ses
Date Posted: 14 juni 2011 at 00:32
|
Metoden til Eirik er snedig fordi man får både en pluss og minus-spenning i forhold til en 0-spenning (jord-plan), med bare én spenningskilde. Dermed kan man legge om Tortoisen med en énpolet bryter. JEg går ut fra at noen har brukt dette i praksis også. Hva slags spenning er det da på vekselstrømmen, for med én diode bare, er det man får ut en halvbølge likerettet likespenning som har halv effekt i forhold til en brolikerettet likespenning. Det er hva man må "betale" for denne metoden. Men med så lavt strømforbruk som er Tortoise har, er det sikkert nok, i hvert fall så lenge man benytter seg av (på)-av-(på)-brytere og ikke på-av-på-brytere. Det siste trengs med Terjes forslag der man skal bruke lysdioder for å markere posisjon. Da vil det alltid gå strøm, og trafoens evne til å levere nok er da avhengig av antall Tortoiser med LED-markering. Men igjen, hva slags spenning på vekselstrømmen fungerer dette på? 16 V?12 V? ------------- Svein S |
Posted By: GETEL57
Date Posted: 14 juni 2011 at 00:33
|
På vanlig diode kan ikke mitt tyske hefte hjelpe og jeg har ikke komt til vanlige dioder og beregning enda i min personlige utvikling. Det er slike ting som gjør MJ fasinerende. Føger med på hva som kommer ------------- Terje |
Posted By: eika
Date Posted: 14 juni 2011 at 02:44
Har da brukt 14 og 16VAC batterielliminatorer som spenningskilde.
Om jeg skal ha tilbakemelding fra vekslene pleier jeg gjøre det samme motsatt vei med den andre polen.
DVS. at den polen som går som felles til vekselmotorene på modulen/anlegget får et par dioder koblet mot pinne 7 og 6 på motoren og utgangen fra bryteren på pinne 5 kobles så tilbake til panelet hvor to lysdioder koblet i omvendt paralell, med passende formotstand indikerer vekselstilling.
På denne måten bruker jeg kun en ledning fra panel til veksel for styring, og en ledning fra hver veksel til panel for tilbakemelding og jeg får en sikker tilbakemelding på at motoren faktisk har beveget seg, noe man ikke får om man bruker til-til brytere med direkte forbindelse til lysdioder for å indikere vekselstilling..
Om man heller vil bruke ledning enn mange dioder så er det ikke noe problem å bare ha to dioder inne i panelet som går til alle vekselbryterene. Det blir da litt mer kabling inne i panelet siden det da må strekes to ledninger fra de felles diodene til hver bryter, men det er jo som regel korte lengder... Så inne i et panel pleier jeg gjøre det på den måten mens jeg ute på anlegget spanderer to dioder direkte på hver vekselmotor for å produsere tilbakemeldingssignalet.
På en stasjon som Steinsnes i FREMO hvor vekslene ligger fordelt over flere seksjoner og bryterene står innfelt i modulsiden lag jeg bare 16VAC gå i en DIN-plugg sammen med kjørestrømmen fra seksjon til seksjon og så spanderer jeg to små dioder på hver bryter. Diodene koster jo egentlig ikke mange øre... Ved å bruke fjærende brytere muliggjør det også styring av vekselen fra flere paneler, noe som ikke fungerer ved å bruke til-til brytere (f.eks. bryter på hver sin side av en modul).
Eirik ------------- Når går toget fra Skråvika? |
Posted By: ses
Date Posted: 14 juni 2011 at 09:46
|
Har man god erfaring med at Tortoisen legger seg godt nok over ved bare å gi strøm under omleggingen? Vi har noen midlertidig paneler for veksler på TMJK-anlegget hvor vi også bruker moment-brytere (på)-av-(på), men jeg mener at når jeg slipper bryteren, så slipper også den bevegelige sorte dingsen der man setter inn pianotråden på Tortoisen seg også litt tilbake, men langt fra å gå mot midtstilling. På grunn av denne lille tilbakegangen har jeg vært litt skeptisk til momentbrytere for styring av Tortoise. Men det er kanskje en ubegrunnet skepsis? ------------- Svein S |
Posted By: Stian
Date Posted: 14 juni 2011 at 11:31
|
Hvilke veksler bruker dere i tmjk? Peco sine har jo en liten fær som holder tungene på plass til den ene siden, om man ikke fjerne de så er det vel ikke noe problem?
------------- Norsk matriell en gang på 60-70tallet Mvh stian |
Posted By: eika
Date Posted: 14 juni 2011 at 11:33
|
Det er korrekt som du sier at akkurat i det en slipper bryteren så kan motoren gå en milimeter tilbake fra den absolutte endestillingen, men jeg har aldri opp gjennom årene opplevd et eneste problem med dette. Om motoren er riktig justert og satt opp slik at det er spenn i styrewiren i begge endeposisjoner skal det mye mer enn den lille bevegelsen til for å få vekseltungen ut av posisjon ------------- Når går toget fra Skråvika? |
Posted By: ses
Date Posted: 14 juni 2011 at 14:18
|
Den fjæra pelles ut, for et av poengene med Tortoise sin løsning er nettopp at tungen skal legges seg forbilledriktig over, dvs. langsomt. ------------- Svein S |
Posted By: Andreas
Date Posted: 19 juni 2011 at 09:13
|
Takk for innspill! Kom over denne metoden http://www.handlaidtrack.com/kb_results.asp?ID=63 Noen synspunkter på denne måten å koble på? ------------- Hilsen Andreas. |
Posted By: halvors
Date Posted: 19 juni 2011 at 13:36
|
http://www.handlaidtrack.com/kb_results.asp?ID=63 How To Wire A Standard Turnout With A Tortoise Switch Machine
Dette er vel den vanligste måten å kople en Tortise motor på, og samsvarer med det som står i koplingsanvisningen som følger med motoren.
I stedet for en AC-spenningsforsyning som nevnt ovenfor brukes en DC (likespenning), og en dobbeltpolet vender brukes til å "pole om" spenningen. Fordelen er at slike DC-forsyninger ofte er enklere å få tak i, og at spenningen ofte kan varieres slik at man får den ønskede hastigheten på motoren. Bakdelen er den noe dyrere venderen.
Det er også enkelt å kople to mot-koplede lysdioder i serie med motoren (på ene ledningen mellom motoren og venderen) for visuell indikasjon av motorens posisjon (riktignok ikke en sikker indikasjon på at motoren faktisk har lagt over, men godt nok).
Hilsen Halvor
|
Posted By: halvors
Date Posted: 19 juni 2011 at 13:40
Hilsen Halvor
|
Posted By: ses
Date Posted: 19 juni 2011 at 14:50
Jeg er enig i at noen vekselmotorer i MJ legger svært langsomt over, bl.a. de servoen vi prøver ut i TMJK. Men at 1:1 veksler som har motoromlegging ikke legger over momentant, er helt sikkert. På Alnabru skfitestasjon finnes det imidlertid trykkluftdrevne omleggingsmaskiner, og de legger raskt over slik som dobbelt-spolereleene på MJ gjør det. På en skiftestasjon med skifterygg er det viktig med rask omlegging da vognene kommer i rask rekkefølge og skal sorteres hit og dit. Fordi standard omleggingsmaskin bruker litt tid (1-2 sek. tipper jeg), var det altså for langsomt på Alnabru. ------------- Svein S |