mvh totenmann

Det ser derimot ikke særlig pent ut!

 

Det er stor forskjell på individene fra levering om hva de klarer uten å spore av.

Jeg har ellers skrevet masse om denne utgaven på forum.

Interessant. Jeg har nylig anskaffet et eksemplar (69076), og den er svært kresen hva radie angår, R4 ble for krapt. Jeg har lett etter innleggene dine, Kjell - men søkefunksjonen var ikke god nok til å spore dem opp. (Utelukker ikke feil bruk/søkeord).

Blant annet ønsket jeg å finne ut:

 om /hvordan det kan justeres, og:

Er det lys i modellen? Det var ikke lys ved analog drift, men instruksjon for installasjon av dekoder antyder at lys er innstallert,men ikke tilkoplet analog drift.

Nils´Småservice later til å ha funnet løsninger og å ha bygget om minst ett eksemplar, og jeg lurer på å ta kontakt for om mulig få vite om jobben kan gjøres der.

 

Det jeg gjør, er å bygge lysfunksjonen om til 6 VDC konstantspenning. 3V hadde vært å foretrekke men det blir mye mer omfattende og strømtrekket blir det dobbelte. "Kravet" fra DHP var at ved analogdrift skulle lysene tennes så tidlig som mulig og lyse med konstant styrke. Videre "krav" var at alle frontlys skulle lyse ved analogdrift og topplysene skulle være styrbare med kun en F-funksjon - uansett retning, slik at man kunne bruke "vanlige" dekodere med 4 F-utganger til å styre lysskift + innvendig lys.

For ikke å lage en helt ny printplate, valgte jeg å sette inn 2 transistorer for å kunne styre topplysene i begge ender. Disse en normalt deaktivert med F1 aktivert og legger begge baser til jord slik at lysene slukkes om dekoder med F1-funksjon settes inn og denne aktiveres. - Egentlig er dette omvendt av logisk men en invertering ville krevd flere transistorer - og nytt print. Emitter til disse transistorer ligger til F0f og F0r og man vil derved få rettningsavhengig lysskift - også på topplysene. For å få plass på eksisterende print og ikke bruke for mange komponenter, er det gjort et kompromis mht. at det er en liten lekkasjestrøm som holder litt lys i topplyktene, selv når de er slått av.

En liknende funksjonsløsning ser jeg faktisk at NMJ har "kopiert" på BM73.

 

Innvendig belysning er seksjonert i kretser på 2 og 2 lysdioder i serie for å tilpasses til 6V drift.

Det er også montert små seriemotstander for å fintilpasse spenninger og hindre at dekoderutgang ryker ved feil på en diode. Diodene har dessverre meget variabel kvalitet - og jeg har skiftet utallige. Her må man bruke spesialbolt eller håndtere 2 loddebolter samtidig.

Kan også tilføye at samtlige SMD-motstander må skiftes ut og i tillegg til transistorer også må monteres en del dioder. En ganske omfattende jobb!

 

Topplysene sitter i en gjennomsiktig plastboks og lyser opp hele førerhuset. Denne har jeg avskjermet med aluminiumstape. Likeledes er lykteglass fraværende. jeg har montert små biter av tykk fiskeséne som lysleder fra diodene og som utgjør lykteglass.

 

Dersom man ser på blindpluggen som sitter i NEM 652-grensesnittet, ser man at den ikke har noen interne forbindelser. Der skulle det ha vært 2 dioder mellom strømopptak i skinnene og Pin 7 (+). Dette er sannsynlig årsak til at det ikke lyser analogt?

 

På drivverket må det skiftes hoveddrev for å øke hastigheten til skalafart. Dette krever en fullstendig demontering av drivverket. Strømopptaket er ofte dårlig og må justeres/loddes.

For å få settet til å gå i krappe kurver, kan det være nødvendig å bytte ledninger mellom boggi og ramme til tynnere/mykere ledning. Ledningen kan også være i beknip mellom dobbeltgulvet og innredningen. Videre kan opplagring av boggi være treg.

Til slutt må drivakslinger og kardandrev justeres. Her må det være "passe slakk".

 

Jeg glemte å si at mange sett kortslutter der motorledningene er loddet i printplaten. Dette kan ofte ødelegge printplaten. Særlig utsatt er den etter hver åpning som beveger ledningene!

Jeg setter her inn en pluggforbindelse for å lette demontering av underdel og å unngå "problemer" i fremtiden.

Et annet tips jeg kom på i ettertid mht. avsporing, er å sjekke at boggiene har pendelbevegelse.

Det er 2 skruer som utgjør opplagringen. Disse må være "passe løse" for at boggien skal pendle fritt. Strammes skruene (som man gjerne gjør) blir pendelbevegelsen hemmet - og settet sporer lett av. Det skal ikke være noe problem å løsne disse små skruene med fare for at de ramler ut. De holdes nemlig på plass av boggirammen.

 

Dette skulle i hovedtrekk være en oppsummering av det jeg har gjort med BM69 for å få en brukbar modell.

 

Jeg har ikke noe imot å benytte en helaften på mj, men med en erfaringsbakgrunn som ikke når helt opp til fagterminologien som du benytter, regner jeg det nok å bli langt mer enn en kveld for mitt vedkommende. 

Hva kjøreegenskapene angår, virker det som om det er forbindelsen mellom vognene som er første hinder mer enn boggienes evne til å svinge. Settet går forøvrig meget pent, selv om topphastigheten virker mye lavere enn forbildets makshastighet på 130 km/t - om man vil ta seg bry med å bygge om drev får bli en smakssak - jeg lar det være.

Jeg ble ellers ganske overrasket av den omfattende jobben som synes å være nødvendig for å få det til å gå pent.

Det tok hele vinteren med liten tid til annen modellbygging.

Nå jeg sier "en dags arbeide", så mener jeg en god arbeidsdag og ikke noen kveldstimer!

Siden har gode venner også kommet med sine modeller, slik at totalen nå har passert 35 modeller.

 

Nå er jeg imidlertid så lei av BM69 at jeg orker ikke flere - foreløpig. Da jeg heller ikke tar meg betalt for en slik jobb (som er hobby og ikke levebrød for meg), baseres det hele på goodwill og gjenytelser.