Planlegger overgangskurve i hver ende og en krenging i hver del av S'en.

 

Er litt i tvil om hva som må til for å få til en god overgang i midten av S'en. Må det legges inn et kort rett stykke så det ikke blir seendes ut som om toget "kastes" rundt fra en retning til en annen?

Går det an å lage to svært korte overgangskurver som møtes i midten av S'en?

 

Lengde på S'en vil bli lengre med økende sideveis forskyving. Har lengde tilgjengelig, men ønsker ikke så mye mer enn 30 cm sideveis forskyving.

Radius skal være så det går å få et B7 vognsett gjennom på en fin måte.

 

Noen erfaringer der ute?

 

mvh

Terje S

 

 

 

Litt usikker på radius i slike kurver. Lurte på å bruke 90cm, men får prøve på ei plate hvordan det tar seg ut.

Med sideveis forskyvning så mente jeg hvor langt ut fra feks. veggen s-kurva skal ta banen før den kommer tilbake inn mot veggen igjen. Det kan være ei slynge i et dalføre eller langs ei elv eller sjøkant med bratte sider. Jo mindre ut i rommet jeg tar banen med s'en jo større kurveradius kan jeg bruke. Planen er å bruke overhøyde.

 

Terje S

Det som skjer er at noen vogner med kulissestyring ikke klarer det.

B7 vogner vil være typisk med ett sånt problem. Spesielt ved dosering i tilegg.

Hilsen Nils

 

En lang togstamme gjennom en slak kurve med overhøyde slik bildet fra Svein Sandro viser synes jeg gir et modellanlegg et utrolig flott inntrykk av størrelse og rom. Men det tar jo litt plass... Også andre steder her på forumet har det vært vist flotte eksempler på store kurveradier, så takk for avklaring og inspirasjon

 

mvh

Terje Skram

 

Nærmeste kurven er 100 cm og motkurven bak er 150 cm. Så er det rimeligvis ikke noe problem med teakvogner. Vi kjørte med B3-vogner også, og det gikk bra. Hvordan B7-vogner vil se ut i denne overgangen har vi ikke testet .

 

NEM 113 og 114 normene sier noe om overgangskurver og overhøyde. Generelt indikerer de at for H0 og radius over 99 cm er det ikke "nødvendig" med overgangskurve. Skal man ha overhøyde må den selvsagt trappes ned mot enden av kurven uansett. Dette gir også kanskje en indikasjon på at man ved radius over dette ikke "trenger" en rettstrekning mellom kurvene. Det rent visuelle inntrykket er selvsagt noe annet .

 

Hilsen Halvor

Damplokomotiver med mange drivhjul etterhverandre i en ramme er som regel det stiveste man kjører.

 

Lange toakslede vogner har som regel høyest avsporingsrisiko i overgangen mellom flatt og spor i overhøyde, hvis overgangen er for kort eller bratt, ved at et hjul (ikke hele akslingen) mister kontakt med skinnene. Boggivogner og -lok takler som regel dette bedre, siden det som regel er individuel sideveis / pendel bevegelse mellom boggiene. Godt konstruerte vogner har 3-punkts-lagring av hjulene som eliminerer dette problemet.

 

Boggievogner med stor avstand fra boggisentrum og enden av vogna / kobblingen får stort overheng i kurver, som øker med krappere radius på kurven, som kan gjøre at to vogner "bryter" mot hverandre. Et lite rettspor vil redusere eller fjerne dette.

Lima/NMJ B5 vogner har f.eks 2 fester for boggiene hvor det ytterste er korrekt. Det innerste gjør at boggien går klar av stigetrinnene og kan dermed gå i skarpere kurver, men samtidig blir overhenget større og avstanden mellom vognene må gjøres større ("vinningen går opp i spinningen").

 

Går et testtog med et langt damplok, en lang to akslet vogn og to lange boggievogn gjennom S-kurven; bør alt gå!

 

Har også sett at kombinasjonen kulissestyring på vogner og diverse kortkobblinger forhindrer vridningsmulighetene mellom vognene i et tog, noe som kan være et problem ved bruk av overhøyder. Bøyle- og TB-kobblinger f.eks tillater til gjengjeld en større individuell vridning.

 

 

Det har vel så vidt jeg vet gått bra: ved bruk av store kurver og ingen bruk av overhøyde?

S-kurven på bildet over ser i hvertfall meget flat ut!

 

 

Forøvrig indikerer NEM-normen en maks overhøyde for H0 på ca. 1 mm. Om det blir problemer vil da også avhenge av lengden på overgangs-strekningen og typen hjul dersom vogna blir vippende på 3 hjul over en del av strekningen.

 

Hilsen Halvor

 

 

Hei,

 

Mulig det ikke skal brukes på FREMOduler, men det forekommer. Her er et eksempel hvor det er brukt i en S-kurve på FREMO. 

 

 

En ting er med to "overhøydemoduler" satt i en S, eller med en enkelt kurvemodul med overhøyde, da vil det være riktig å gå til flat kurve ut mot endene av kurven. Men dersom det kommer to eller flere slike kurvemoduler etter hverandre vil det bli en litt underlig bølgebevegelse på sporet. Hvor merkbart det vil bli er vel et spørsmål, men rent prisipielt er jeg litt tvilende...

 

Noe annet er større moduler som Vatnamot hvor modulen er så lang at det er naturlig å ha overhøyden gjennom hele kurven.

 

Hilsen Halvor